Gå til innhold

Hva er din Favoritt Dialekt,


Kiro

Anbefalte innlegg

Ekstrem-nordnorsk (á la team antonsen) er vanvittig festlig. ;)

8608347[/snapback]

Artig kan det være, men jeg lurer på hvordan de har funnet det på. Det er overdrevent, men jeg har aldri hørt noen snakke noe som kan ligne en gang, om man overdriver aldri så mye.

 

Forresten, dere som kom med dialektprøver på forrige side, vet dere at det finnes en stor norsk dialektprøve med historien om nordaviden og sola?

8618932[/snapback]

 

 

Jeg har lagret de dialektprøvene - kjekt å ha!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Digger Bømlo-dialekten jeg, den er litt kul, den er ikke en tradisjonell vestlands-dialekt, å til og med på den lille øya Bømlo, er det forskjellige snakkemåter på sørspissen og i nord.

 

Her er det samme som over, bare på Bømlo-dialekt:

 

Digge Bømla-dialekto eg, an e litt kul, an ekje ei tradisjonell vestlandsdialekt, å t å me på den litla øynå Bømlo, e da forskjellige dialekte på sørspissen å i nor.

 

:thumbup:

8248898[/snapback]

Bømlo-dialekta er, no offence, en av de verste dialektene. Blir ikke mer bonde-dialekt enn det.

 

Haugesundsdialektå derimot, den har stil. Det klinge sånn i ørene te folk når me snakke an. Og spør me ein utenbys-mann "keu då?" så har han iikje peiling. Spør du ein haugesundar derimot vil du nok få svaret "E u tje åtta da?" Ekstremt eksempel da :p

 

(Oversatt: Keu då? = Hva er klokken?, E u tje åtta da? = Er den ikke åtte da? - for de som ikke skjønte det :tease: )

Lenke til kommentar

Flere som kunne tenke seg å oversette nedenstående tekst til sin dialekt (Reven som gjeter)?

 

Noen har allerede gjort det, og det synes jeg er flott!

 

Takker så mye for flere bidrag!!

 

 

Her er teksten:

 

 

Reven som gjeter

 

Det var en gang ei kone som skulle ut og leie seg gjeter. Så møtte hun en bjørn.

 

"Hvor skal du hen?" sa bjørnen.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte bjørnen.

 

"Jo, bare du kan lokke, så," sa kona.

 

"Hø-iii!" sa bjørnen.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona da hun hørte det, og gikk sin vei.

 

Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv.

 

"Hvor skal du hen?" sa ulven.

 

"Jeg skal ut og leie meg gjeter," svarte kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte ulven.

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona.

 

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en rev.

 

"Hvor skal du hen?" sa reven.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte reven.

 

"Jo, bare du kan lokke, så -" sa kona.

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

 

"Ja, deg vil jeg ha til gjeter," sa kona og så satte hun reven til å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitene til kona. Den andre dagen gjorde han ende på alle sauene hennes. Den tredje dagen åt han opp alle kuene.

 

Da han kom hjem om kvelden, spurte kona hvor han hadde gjort av buskapen hennes.

 

"Skallen er i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Hun sto nettopp og kjernet smør, men hun syntes hun likevel måtte se etter buskapen. Mens hun var borte, smatt reven ned i kjerna og åt opp fløten. Da kona kom hjem igjen og fikk se det, ble hun så sint at hun tok den vesle fløteskvetten som var igjen, og kastet den etter reven, så han fikk en skvett på enden av halen. Derfor har reven hvit haletipp.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ræven som gjeitar

 

Det va en gong ei kone (skriv eg kjærring blir eg vel skoten.. p) som sku ut å leie seg gjeitar. Så møtte ho en bjøinn (med kort ø)

 

”Kor ska du hænn?” sa bjøønn’ (med lang ø, kanskje mer likt bjønnen?)

 

”Å, eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona/kjerringa

 

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte bjønn’

 

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa sa kona/kjerringa

 

"Hø-iii!" sa bjøønn’.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona da hun hørte det, og gikk sin vei.

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kjærringa da ho hørte det, og gjekk sinn væi.

 

Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv.

Da ho hadde gådd et stykkje, møtte ho en ulv.

 

"Hvor skal du hen?" sa ulven.

”Kor ska du hænn?” sa ulven

 

"Jeg skal ut og leie meg gjeter," svarte kona.

”Eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona/kjerringa

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte ulven.

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte ulven

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa sa kona/kjerringa

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona.

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kjærringa da ho hørte det, og gjekk sin vei/væi.

 

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en rev.

Da ho hadde gådd et stykkje tell, møtte ho en ræv.

 

"Hvor skal du hen?" sa reven.

”Kor ska du hænn?” sa ræven.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

”Å, eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona.

 

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte ræven.

 

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa kona

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så fint. (Veit liksom ikkje nøyaktig korsn dialektord eg ville brukt her, men ”vakkert” e definitivt ikkje vanlig i bruk..)

 

 

”Ja, deg vill eg ha tell gjeitar,” sa kona, og så sætte ho ræven tell å gjeite buskapen sinn.

 

 

Første dagen reven gjeitte, åt han opp alle gjæiten tell kona. Den andre dagen gjor han æinne på alle sauan hænnes. Den tredje dagen åt han opp alle kyrn.

 

Da han kom heim om kvælln, sporte kona kor han hadde gjort av buskapen hænnes.

 

”Skailln e i elva og kroppen i skogen” sa ræven.

 

Ho sto nettopp (el. nyss) og kjerna (el. kinna) smør, men ho syntes likevæl ho måtte sjå etter buskapen. Mens ho va borte smatt reven ner i kinna og åt (sku kanskje vært drakk?) opp fløten. Da kona kom heim igjen og fekk sjå det, vart ho så sint at ho tok den likkje fløteskvættn som va ijæn, og heiv den ætter ræven, så han fekk en skvett på æinn (med lang æ, omtr. som i bjønnen lenger opp) av haln. Dæffør har ræven kvit haletipp.

 

Noen som tør å gjette på dialekten? NB: å sjekke profilen min, eller på noen som helst annen måte søke seg fram til hvor jeg bor/kommer fra er juks! Ikkje at eg har noen som helst mulighet for å finne ut hvem som jukser, da.. ;)

 

Fasit følger om noen dager.

Lenke til kommentar
Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ræven som gjeitar

 

Det va en gong ei kone (skriv eg kjærring blir eg vel skoten.. p) som sku ut å leie seg gjeitar. Så møtte ho en bjøinn (med kort ø)

 

”Kor ska du hænn?” sa bjøønn’ (med lang ø, kanskje mer likt bjønnen?)

 

”Å, eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona/kjerringa

 

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte bjønn’

 

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa sa kona/kjerringa

 

"Hø-iii!" sa bjøønn’.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona da hun hørte det, og gikk sin vei.

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kjærringa da ho hørte det, og gjekk sinn væi.

 

Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv.

Da ho hadde gådd et stykkje, møtte ho en ulv.

 

"Hvor skal du hen?" sa ulven.

”Kor ska du hænn?” sa ulven

 

"Jeg skal ut og leie meg gjeter," svarte kona.

”Eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona/kjerringa

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte ulven.

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte ulven

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa sa kona/kjerringa

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona.

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kjærringa da ho hørte det, og gjekk sin vei/væi.

 

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en rev.

Da ho hadde gådd et stykkje tell, møtte ho en ræv.

 

"Hvor skal du hen?" sa reven.

”Kor ska du hænn?” sa ræven.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

”Å, eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona.

 

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte ræven.

 

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa kona

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så fint. (Veit liksom ikkje nøyaktig korsn dialektord eg ville brukt her, men ”vakkert” e definitivt ikkje vanlig i bruk..)

 

 

”Ja, deg vill eg ha tell gjeitar,” sa kona, og så sætte ho ræven tell å gjeite buskapen sinn.

 

 

Første dagen reven gjeitte, åt han opp alle gjæiten tell kona. Den andre dagen gjor han æinne på alle sauan hænnes. Den tredje dagen åt han opp alle kyrn.

 

Da han kom heim om kvælln, sporte kona kor han hadde gjort av buskapen hænnes.

 

”Skailln e i elva og kroppen i skogen” sa ræven.

 

Ho sto nettopp (el. nyss) og kjerna (el. kinna) smør, men ho syntes likevæl ho måtte sjå etter buskapen. Mens ho va borte smatt reven ner i kinna og åt (sku kanskje vært drakk?) opp fløten. Da kona kom heim igjen og fekk sjå det, vart ho så sint at ho tok den likkje fløteskvættn som va ijæn, og heiv den ætter ræven, så han fekk en skvett på æinn (med lang æ, omtr. som i bjønnen lenger opp) av haln. Dæffør har ræven kvit haletipp.

 

Noen som tør å gjette på dialekten? NB: å sjekke profilen min, eller på noen som helst annen måte søke seg fram til hvor jeg bor/kommer fra er juks! Ikkje at eg har noen som helst mulighet for å finne ut hvem som jukser, da.. ;)

 

Fasit følger om noen dager.

8753219[/snapback]

 

 

Gjettekonkurranse var ikke dumt.

 

Den der dialekten var ikke enkel... Tror det kan være i Nord-Norge, men man må godt nord for Bodø. Kan det være nord i Nordland eller i Sør-Troms? Heller mest til Troms.

Lenke til kommentar
Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ræven som gjeitar

 

Det va en gong ei kone (skriv eg kjærring blir eg vel skoten.. p) som sku ut å leie seg gjeitar. Så møtte ho en bjøinn (med kort ø)

 

”Kor ska du hænn?” sa bjøønn’ (med lang ø, kanskje mer likt bjønnen?)

 

”Å, eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona/kjerringa

 

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte bjønn’

 

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa sa kona/kjerringa

 

"Hø-iii!" sa bjøønn’.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona da hun hørte det, og gikk sin vei.

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kjærringa da ho hørte det, og gjekk sinn væi.

 

Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv.

Da ho hadde gådd et stykkje, møtte ho en ulv.

 

"Hvor skal du hen?" sa ulven.

”Kor ska du hænn?” sa ulven

 

"Jeg skal ut og leie meg gjeter," svarte kona.

”Eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona/kjerringa

 

"Vil du ikke ha meg til gjeter?" spurte ulven.

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte ulven

 

"Jo, bare du kan du lokke, så " sa kona.

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa sa kona/kjerringa

 

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

 

"Nei, deg vil jeg ikke ha," sa kona.

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kjærringa da ho hørte det, og gjekk sin vei/væi.

 

Da hun hadde gått et stykke til, møtte hun en rev.

Da ho hadde gådd et stykkje tell, møtte ho en ræv.

 

"Hvor skal du hen?" sa reven.

”Kor ska du hænn?” sa ræven.

 

"Å, jeg skal ut og leie meg gjeter," sa kona.

”Å, eg ska ut å leie meg gjeitar,” sa kona.

 

”Vil du ikkje ha meg tell gjeitar?” sporte ræven.

 

”Jo, bære du kan lokke, så,” sa kona

 

"Dill-dall-holom!" sa reven, så fint. (Veit liksom ikkje nøyaktig korsn dialektord eg ville brukt her, men ”vakkert” e definitivt ikkje vanlig i bruk..)

 

 

”Ja, deg vill eg ha tell gjeitar,” sa kona, og så sætte ho ræven tell å gjeite buskapen sinn.

 

 

Første dagen reven gjeitte, åt han opp alle gjæiten tell kona. Den andre dagen gjor han æinne på alle sauan hænnes. Den tredje dagen åt han opp alle kyrn.

 

Da han kom heim om kvælln, sporte kona kor han hadde gjort av buskapen hænnes.

 

”Skailln e i elva og kroppen i skogen” sa ræven.

 

Ho sto nettopp (el. nyss) og kjerna (el. kinna) smør, men ho syntes likevæl ho måtte sjå etter buskapen. Mens ho va borte smatt reven ner i kinna og åt (sku kanskje vært drakk?) opp fløten. Da kona kom heim igjen og fekk sjå det, vart ho så sint at ho tok den likkje fløteskvættn som va ijæn, og heiv den ætter ræven, så han fekk en skvett på æinn (med lang æ, omtr. som i bjønnen lenger opp) av haln. Dæffør har ræven kvit haletipp.

 

Noen som tør å gjette på dialekten? NB: å sjekke profilen min, eller på noen som helst annen måte søke seg fram til hvor jeg bor/kommer fra er juks! Ikkje at eg har noen som helst mulighet for å finne ut hvem som jukser, da.. ;)

 

Fasit følger om noen dager.

8753219[/snapback]

 

 

Gjettekonkurranse var ikke dumt.

 

Den der dialekten var ikke enkel... Tror det kan være i Nord-Norge, men man må godt nord for Bodø. Kan det være nord i Nordland eller i Sør-Troms? Heller mest til Troms.

8753346[/snapback]

 

Skal avvente litt flere forsøk før jeg avslører svaret. :)

Lenke til kommentar

Noen som tør å gjette på dialekten? NB: å sjekke profilen min, eller på noen som helst annen måte søke seg fram til hvor jeg bor/kommer fra er juks! Ikkje at eg har noen som helst mulighet for å finne ut hvem som jukser, da.. ;)

 

Fasit følger om noen dager.

8753219[/snapback]

 

Det er ikkeno litt sør-vest? vet ikke akkurat, men noe i den duren? :p

Lenke til kommentar

Noen som tør å gjette på dialekten? NB: å sjekke profilen min, eller på noen som helst annen måte søke seg fram til hvor jeg bor/kommer fra er juks! Ikkje at eg har noen som helst mulighet for å finne ut hvem som jukser, da.. ;)

 

Fasit følger om noen dager.

8753219[/snapback]

 

Det er ikkeno litt sør-vest? vet ikke akkurat, men noe i den duren? :p

8758352[/snapback]

 

 

Hadde egentlig trodd noen skulle gjette på Hedmark/Oppland, ettersom det er der dialekten opprinnelig stammer fra -dalstrøka på indre østlandet, men CellularDude var vel den som kom nærmest: han har rett i at det er nord-norge, nærmere bestemt Målselv i Indre Troms, som fremdeles bærer preg av en massiv innvandring fra Gudbrands- og Østerdalen for 200+ år siden. Dette gjelder selvsagt ikke bare dialekten, et annet eksempel: Bardu- og målselvbunaden er f.eks. konstruert på grunnlag av bunader fra de nevnte dalene.

Lenke til kommentar

Noen som tør å gjette på dialekten? NB: å sjekke profilen min, eller på noen som helst annen måte søke seg fram til hvor jeg bor/kommer fra er juks! Ikkje at eg har noen som helst mulighet for å finne ut hvem som jukser, da.. ;)

 

Fasit følger om noen dager.

8753219[/snapback]

 

Det er ikkeno litt sør-vest? vet ikke akkurat, men noe i den duren? :p

8758352[/snapback]

 

 

Hadde egentlig trodd noen skulle gjette på Hedmark/Oppland, ettersom det er der dialekten opprinnelig stammer fra -dalstrøka på indre østlandet, men CellularDude var vel den som kom nærmest: han har rett i at det er nord-norge, nærmere bestemt Målselv i Indre Troms, som fremdeles bærer preg av en massiv innvandring fra Gudbrands- og Østerdalen for 200+ år siden. Dette gjelder selvsagt ikke bare dialekten, et annet eksempel: Bardu- og målselvbunaden er f.eks. konstruert på grunnlag av bunader fra de nevnte dalene.

8760354[/snapback]

 

 

Tenkte på det da jeg leste teksten: Dette er en slags østlandsk. Men så fant jeg klare spor av nordnorsk. Derfor forslo jeg det jeg gjorde. Jeg forlot Østlandet, og dro i retning Troms. Akkurat som de som slo seg ned i Bardu/Målselv.

 

Jeg visste fra før om den spesielle dialekten dere har i Målselv/Bardu, og historien bak, Hadde litt om dialekter på gymnaset og lærerhøgskolen i sin tid.

 

Så da gikk det opp for meg: Østlandsk med en dash nordnorsk. Det er jo Bardu/Målselv!

 

Men da hadde jeg allerede sendt forslaget, og tenkte at svaret fikk stå sin prøve. Jeg gikk til sengs, og irriterte meg litt over at jeg ikke hadde lagt to og to sammen i tide.

 

Igjen, takk for initiativet til en real dialektprøve! :)

Lenke til kommentar
Oslo Østsk, hvis det er det det heter. Liker også Stavangersk på damer. Misliker Bergensk. Det er bare stygt. Karer ikke de skarre-r'ene.

8642159[/snapback]

Det skarres i Stavanger også. :p

 

 

Her kommer Reven som gjeter på min dialekt.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Reven som gjete

 

Det va ein gang ei kåna så sko ut og leia seg ein gjetår. Så møtte hu ein bjørn.

 

”Kor ska du hen,” sa bjørnen.

 

”Å, eg ska ut å leia meg gjetår,” sa kånå.

 

”Vil du ikkje ha meg så gjetår?” sporte bjørnen.

 

”Jo, bare du kan lokka, så, ” sa kånå.

 

”Hø-iii!” sa bjørnen.

 

”Nei, deg vil eg ikkje ha,” sa kånå då hu hørte det, og gjekk sin vei.

 

..

Då hu hadde gått et stykke te, møtte hu ein rev.

 

”Kor ska du hen?” sa reven.

 

”Å, eg ska ut å leia meg ein gjetår,” sa kånå.

 

”Vil du ikkje ha meg te gjetår?” sporte reven.

 

”Jo, bare du kan lokka, så” sa konå.

 

”Dill-da-hom” sa reven så fint.

 

”Ja, deg vil eg ha te gjetår,” sa kånå og så satt hu reven te å gjeta buskabe nas.

 

Fyste (korte vokaler) dagen reven gjeda, spiste han opp alle gjeidane te kånå. Den andre dagen gjor han enne på alle sauane ’nas. Den tredje dagen spiste han opp alle kyrå.

 

Då han kom hjem om kvellen sporte han kånå kor han hadde gjort av buskapen ’nas.

 

”Skallen e i elvå og kroppen i skogen” sa reven.

 

Hu sto nettopp og kjerna smør (lang vokal), men hu syns ligavel hu måtte se itte buskabe. Mens hu va vekke, smatt reven ned i kjernå og spiste opp fløden. Då konå kom hjem igjen, og kasta det itte reven, så han fekk ein skvett på ennen av halen. Derfår har reven kvide haletipp.

 

Noen som klarer å gjette hvor jeg er fra?

Endret av -rese
Lenke til kommentar
Flere som kunne tenke seg å oversette nedenstående tekst til sin dialekt (Reven som gjeter)?

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Reven som gjetar

Det va ein gang ei kone som sko ut og leige se gjetar. Så møtte ho ein bjønn.

"Kor ska du hen?" sa bjønnen.

"Å, e ska ut og leige me gjetar," sa kona.

"Vil du'kji ha me til gjetar?" sporde bjønnen.

"Jo, berre du kan lokke, så", sa kona.

"Hø-iii!" sa bjønnen.

"Nei, de vil e'kji ha," sa kona då ho høyrde det, og gjekk sin veg.

 

Då ho hadde gått eit stykke, møtte ho ein ulv.

"Kor ska du hen?" sa ulven.

"E ska ut og leige meg gjetar," svara kona.

"Vil du'kji ha me til gjetar?" sporde ulven.

"Jo, berre du kan lokke, så", sa kona.

"Uuuuh-uuuuuh!" sa ulven.

"Nei, de vil e'kji ha", sa kona.

 

Då ho hadde gått eit stykke te, møtte ho ein rev.

"Kor ska du hen?" sa reven.

"Å, e ska ut og leige meg gjetar," sa kona.

"Vil du'kji ha meg til gjetar?" sporde reven.

"Jo, berre du kan lokke, så", sa kona.

"Dill-dall-holom!" sa reven, så vakkert.

"Ja, de vil e ha til gjetar," sa kona og så satte ho reven til å gjete buskapen sin.

 

Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitene til kona. Den are dagen gjorde'n ende på alle sauid'n hennes. Den tredje dagen åt'n opp alle kyrne.

 

Då'n kom heim på kvelden, sporde kona kor'n hadde gjort tå buskapen hennes.

 

"Skallen e i elva og kroppen i skogen," sa reven.

 

Ho sto nett og kjerna smør, men ho syntes ho likevæl måtte sjå ette buskapen. Medan ho va borte, smatt reven ned i kjerna og åt opp fløyta. Då kona kom heim att og fikk sjå det, vart ho så sint at ho tok den vesle fløyteskvetten som var att, og kasta'n ette reven, så'n fikk ein skvett på enden av halen. Difor har reven kvit haletipp.

Gjorde et kjapt forsøk. :ermm:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...