Er du alene i ditt hus når du faktisk er alene?

[Snø]

Med unntak av at noen har brutt seg inn i huset, så er jeg alene ja.

[Ascubal]

Som jeg sa i første post, la oss holde oss litt seriøse..

 

Jeg har Hugo i skapet...Han liker mørket

 

Quoten ovenfor er ett eksempel på lite seriøs post

[Gjest Yoshi]

Om jeg er alene hjemme for lenge, friker jeg ut! Men tror ikke på spøkelser og liknende, det er rett og slett det at jeg ikke liker å være alene.

[nree]

Kan være hjemme alene (altså, uten familien) i en uke uten å freake ut..

Men, vist jeg hadde blitt innelåst i en kjeller med mat gjennom en luke og ikke sett andre folk på samme tidsperiode, hadde vært noe helt annet

[Red Frostraven]

Er du alene i ditt hus når du faktisk er alene?

 

Du har som krav, allerede som emne, at du faktisk er alene i huset ditt når ingen er der..: Ingen mennesker, ja.

 

Det er derimot noen billiarder bakterier og noen milliarder midd i sengetøyet og ellers hvor døde hudceller, mat og husstøv samles...

 

Ellers så er jeg alltid alene når det ikke er andre dyr der, selv om instinktene mine fyrer av i noen uker etter jeg har sett en god grøsser...

 

Uansett om jeg er i mitt, ditt eller "spøkelseshus" -- så er jeg alene hvis ikke det er andre der.

Endret 6. februar 2007 av Andre1983

[Cotul]

for å se det fra en litt annen vinkel, hvis du bor i et gammelt hus/leilighet så er det ofte mange natrulige lyder. Er vel en del lyder i nyere hus også. For eksempel treverk som påvirkes av været og temperaturen. Kjøleskap og sikringskap kan bråke mye.

 

på den andre siden, jeg har full tro på at det er mange ting i verden vi ikke kan se eller forklare enda.

[Deadringer]

Nei, hjemme her i mitt eget hus føler jeg meg alltid alene, da jeg er det. Men jeg har vært i andre hus, hvor det har virket som om noen andre har vært til stede, uten at det har vært det.

 

Så jeg vil ikke utelukke noe som helst, men jeg vil heller si at noe overnaturlig eksisterer.

[WarpX]

Vet ikke om jeg skal tro på det med hjelpere eller ikke... men det kan ikke være noe særlig å ha dem der når man har sex!

[Gjest Bruker-95147]

Snip!

7858767[/snapback]

 

Betyr det at du kan mane frem "hjelperen" din akkurat når det passer deg?

[Thlom]

Om du kan se og prate med din personlige usynlige "hjelper" så vil jeg anbefale å oppsøke psykolog snarest!

[person]

nei. men jeg føler derimot at det finnes skjulte kameraer, rundt i stua mi.

[[SifO]]

når jeg er aleine, så føler jeg ofte at det går noen forbi på en måte, føler at du ser de i sidesynet, eller at det går noen forbi bak meg. =\

[Gjest Slettet+56132]

Føler meg alltid alene i grunn jeg. Men siden jeg er kristen, mener jeg at jeg ikke er alene. Men det går ikke akkurat spøkelser rundt i huset...

[Runar]

(Hadde selv en opplevelse i en skog i Tyskland.. var forholdsvis dypt inne, og da hørte jeg plutselig noe som kunne minne om en panfløyte.. helt svakt. Samtidig så jeg en dis i retningen lyden kom ifra, og den var grønnaktig..)

7839929[/snapback]

Da hadde jeg blitt seriøst redd. Løp du skrikende ut av skogen?

[Cryptography]

Når jeg er alene i mitt hus er jeg helt alene ja. Selvfølgelig hører jeg av og til lyder som knirk, dunk etc. og fantasien legger ofte ekstra på om det er mørkt eller jeg har sett en skummel film, men jeg klarer alltids å tenke meg til en logisk og realistisk forklaring. Har ikke så stor tro på slike paranormale ting. Jeg må isåfall se noen ganske håndfaste bevis, uten inntak av alkohol. Holder ikke med andres skrekkhistorier...

[kjetil02]

Jeg tror også på hjelpere... Har aldri sett dem men føler at de er der. Har hjulpet meg gjennom flere situasjoner.

7863285[/snapback]

 

Kanskje det er jesus?

[Sittman]

Det har vært en hendelse på mitt soverom, som man kan tolke som man vil(jeg var ikke der da). Moren til min svigermor var på besøk en gang jeg ikke var hjemme, og fikk da sove i min seng. Midt på natta våknet hun av at noen "lente seg" på kanten av senga, og pusta dypt i øret hennes.

 

Det merkelige er at en kompis av faren min driver med noe av det du kan se på tvnorge(åndenes makt tror jeg det het). Han har aldri vært på mitt rom før, men jeg hadde det litt vanskelig en periode, og da gikk vi på rommet mitt en gang for å ta en prat. Med en gang han kom inn stoppa han opp, og så litt rart på meg.

Han sa ingenting, men etter vi hadde prata sa han at det var noe annet han ville snakke med meg om. Og han lurte på om jeg hadde hatt noen merkelige opplevelser i rommet. Om jeg følte meg alene når jeg var alene osv.

Jeg hadde jo aldri hatt noen problemer med noen "ånder" på rommet mitt, men min svigermors mor hadde jo det.

 

Jeg fortalte ikke han om hendelsen med svigermors mor, men han følte på seg at det var en kraft i rommet som hadde et sterkt hat mot kvinner. Hvem vet hva som kan ha skjedd på det rommet før..

 

Jeg aner ikke hvorfor eller hvordan sånt kan skje, men jeg synes det er veldig fasinerende og interessant.

[V-by]

Er jeg aleine, så er jeg aleine.

har vert borti nok bull om ånder og spøkelser osv...

Var med da en klarsynt så på et hus til en kompis, der hele familien meinte det spøkte.

Den ene klarsynte mente det var ei gammel dame som gikk rundt igjen der.

Den andre sa det var en kar...

 

Men Åndenes makt ville også ha et tv sjow i huset, men ble ikke noe av, da minstemann, ikke hadde/har fått vite at det er spøkelser der.

 

De nye som bor der, har ikke merket noe.

 

Og jeg kommer ikke til å tro på noe slikt, med mindre jeg opplever eller helst ser det med mine egne øyne

[hvaskjer]

Man er som regel aldri helt alene.

[binko]

Jeg har også en formening om at vi har "hjelpere" rundt oss.

 

Da jeg var liten, satt jeg for eksempel rundt middagsbordet, og plutselig pekte jeg ut av vinduet og sa "Gutten! Se mamma! Gutten!" Men det var jo selvfølgelig ingen utenfor, hvertfall som mamma eller pappa så.

Jeg fulgte han med øynene, akkurat som om det var en person der, lo litt av han og lignende. Kanskje...?

 

Jeg hadde en veldig tendens til å skade meg og søle, rote og miste ting da jeg var mindre, så det er ingen tvil om at en liten hjelper ikke hadde vært så dumt...

Har ikke hatt noen opplevelser siden jeg var liten gutt, bortsett fra en kald hånd på høyre skulder innimellom. Kanskje er det nervetråder som sliter... Hvis det finnes en liten hjelper, vil jeg ikke møte ham eller se ham, for jeg ville blitt for redd. Håper han holder seg unna meg Han må GJERNE passe på meg, så lenge han ikke viser seg

 

-Gizmo