Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Skrevet

Nja, voldtektsscenen ganske dramatisk, men det klarte ikke å få hele filmen til å bli grusom. brannslokningsapparetet var HC, det skal jeg inrømme, men heller ikke en skikkelig shocker.

 

 

Synes bare det blir litt feil å framstille Irreversible som en sjokkerende eller sterk film, bare på grunnet av et par småville scener. ;)

 

 

Tenk heller over disse menneskene som gjør disse tingene. Tenk litt på det psykiske også. Det er folk som gjør dette, og det er brutalt. Filmen framstiller det glimrende.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nja, voldtektsscenen ganske dramatisk, men det klarte ikke å få hele filmen til å bli grusom. brannslokningsapparetet var HC, det skal jeg inrømme, men heller ikke en skikkelig shocker.

 

 

Synes bare det blir litt feil å framstille Irreversible som en sjokkerende eller sterk film, bare på grunnet av et par småville scener. ;)

 

 

Tenk heller over disse menneskene som gjør disse tingene. Tenk litt på det psykiske også. Det er folk som gjør dette, og det er brutalt. Filmen framstiller det glimrende.

 

 

Ingen tvil om at det er en god film.

Det som jeg kom å til å like svært godt var det svirrende kameraet, synes det framhevet desperatheten til Marcus og kaoset og fortvilelsen.

 

Skrevet
Kameravinklene er veldig gode.

 

 

Noe som er bra med voldtekstscena er at det er én vinkel hele tia. Så enkelt kan det være. Genialt

 

Med på den.

 

En annen genial detalj i filmen, er i voldtektsscenen er personen som kommer inn i bildet i tunnelen, som snur å går tilbake.

 

Skrevet
Edit 2: Death Race 2000 er genial! :D Den er også ganske lett å få tak i til en billig penge, så KJØP, KJØP, KJØP!

 

Vel, akkurat nå har jeg ikke råd til den, uansett hvor billig den skulle være..

Jeg sa, KJØP! :mad:

 

Ja, du kan vel sponse meg da hvis det er så nøye :p

Skrevet
Om du ikkje tykkjer Irreversible er sjokkerande nok er du kanskje for ung (til sinns...) til å sjå den.

 

Hah! Den der vil jeg virkelig at du skal utdype.

Skrevet
Om du ikkje tykkjer Irreversible er sjokkerande nok er du kanskje for ung (til sinns...) til å sjå den.

 

Hah! Den der vil jeg virkelig at du skal utdype.

Da var vi tilbake til det med det psykiske..

Skrevet
Hah! Den der vil jeg virkelig at du skal utdype.

 

Vel, eg merker to utviklingtrekk med meg sjølv:

a) eg vert mindre og mindre skremt av filmar, og mindre engasjert av vald, i høve korleis eg var som yngre

b) scener som valdtektsscena i Irrevrsible måtte eg spola over, men hadde kanskje orka å sjå den som tenåring. Eg trur empatien er sterkare utvikla no.

 

Mao, som tidlegare nemnt på forumet: det er når ein er under 18 at ein bør sjå skumle filmar.

 

Og ein del ting vil ein kanskje reagera med sterkare empati på når ein vert eldre.

Skrevet
Om du ikkje tykkjer Irreversible er sjokkerande nok er du kanskje for ung (til sinns...) til å sjå den.

 

Hah! Den der vil jeg virkelig at du skal utdype.

Da var vi tilbake til det med det psykiske..

 

Det psykiske ja, greit nok at filmen er relativ i forhold til virkeligheten, at det ene å det andre skjer, men det vil ikke si det samme som at filmen er spesielt sjokkerende.

 

For at jeg skal bli sjokkert, må jeg bli presentert for et nytt emne, denne filmen var ikke noe spesielt nyskapende, med tanke på plottet.

 

 

Det er flere litt triste temaer i filmen, men jeg følte ikke at den var så sterk som mange her på filmforumet skal den til å være. Voldtekt, passivitet i samfunnet, prostitusjon, det å miste et bar osv. er temaer som ble berørt, men dette var ikke nok til å sjokkere meg, eller få meg til å bli sutrete.

 

Skrevet
Hah! Den der vil jeg virkelig at du skal utdype.

 

Vel, eg merker to utviklingtrekk med meg sjølv:

a) eg vert mindre og mindre skremt av filmar, og mindre engasjert av vald, i høve korleis eg var som yngre

b) scener som valdtektsscena i Irrevrsible måtte eg spola over, men hadde kanskje orka å sjå den som tenåring. Eg trur empatien er sterkare utvikla no.

 

Mao, som tidlegare nemnt på forumet: det er når ein er under 18 at ein bør sjå skumle filmar.

 

Og ein del ting vil ein kanskje reagera med sterkare empati på når ein vert eldre.

 

Føler heller at det er mer omvendt, føler at jeg blir mer apatisk og ''likegyldig'' jo mer film jeg ser, men også mer likegyldig til virkeligheten, sjokkerende massemord i et krigsherjet land provoserer meg ikke så mye nå, som det gjorde før.

Skrevet

Du er nok ikke alene om det. Jeg tror de færreste lar seg bli provosert eller opprørt av ting som "skjer på TV", uten å ha en form for tilknytning til menneskene eller området.

Skrevet

Det som vises konkret på film er så direkte at man kan, og vil bli immun over tid. Samme om det er fiktivt eller scener fra verdens virkelige hendelser. Ett dødsfall er en tragedie, mange dødsfall er statistikk.

 

Hva ligger bak? Det er forsåvidt irrelevant, det handler om å bry seg. Først når man har en grunn til å bry seg vil grusomheter ha den slagkraften de har potestiale til å ha. Flate figurer er ubetydelige, de kan dø uten at det blir noe annet enn komisk. Dype figurer man er blitt kjent med, ja når noe rammer de så får det en helt annen mening. Først når man er kjent med en skjebne, vil man kunne bry seg.

 

Hva som skal til for at man skal bry seg er individuelt. Om en karakter ikke har det som skal til for at du bryr deg, så hjelper det lite hvor brutalt og forferdelig nevnte karakter blir slaktet ned - det blir likegyldig.

 

Nettop det at film(og andre medier som kan fortelle en historie) kobler opp i mot alt det andre man har opplevd er fint. Det gir mediet mer å spille på, og mer å vokse på. Ja for hvem har vel ikke opplevd at en film forandrer seg over tid? Alt har en sammenheng, absolutt alt.

 

Ta f.eks torturscenen i Ôdishon - ekkel torturscene, kansje det værste jeg har sett av tortur, kåret til tidenes ekleste flere ganger. Alikevel, det er ikke selve torturen som gjør den ekkel, det er alt som ligger bak. Det er tanken som teller.

Skrevet (endret)
Satt og leste på forumet på Amazon(jepp, det finnes tydeligvis). Kommentar fra en kar som var oppgitt over at Bay hadde fått 2 Criterion-utgaver: Mr. Bay wouldn't know art if it suddenly transformed into a giant robot and squashed him.

 

Bay har en eksplosiv kunst :cool:

 

Jeg har sympati med folk som ikke ser genialiteten til Bay. Det må være vanskelig å være så dum.

 

Høhø, jeg tror nok ikke det har så mye med dumhet. Litt mer med perspektiv. Jeg har vanskeligheter med å tro at man kan like eksempelvisTransformers om man ikke tillater seg selv å la ungen i seg ta over i 2 1/2 time. Men på den andre siden så er man ikke dum om man ikke har en slik unge i seg. Eller har en unge i seg som hatet å leke med småsoldater og annet som bar våpen (eller noe i den dur).

 

I tillegg tror jeg noen kan ha "political bias". Men den treffer i begge retninger. Han er ofte ansett som et slags symbol på USA, som gjør at patriotene kan elske hans verk mens "røde" hater det. På den andre siden, jeg er selv pasifist men digger et par av hans filmer uansett. Jeg har ikke noe imot vold på lerretet, men jeg misliker det sterkt i vår egen verden. Det blir vel synsing.

 

Jeg tror Bay har det veldig gøy med det han driver med og det ser ut til at han lager film slik han ønsker å lage den uten å la seg instruere av noen andre. Heldigvis for han passer hans måte å lage film på inn i oppskriften til pengefolkene i Hollywood. Så han får jobbe med integriteten i behold og sprenge det han vil, mens pengefolkene får det de vil og slipper å gripe inn i en kunstnerisk prosess til en regissør. :)

 

Men det er mange som er så dumme, det ble et ramaskrik av dimensjoner da jeg anmeldte The Rock og gav den 10/10 på The Life Cinematic-forumet.

 

Jeg ga Transformers 10/10 her på forumet og opplevde en sjelden storm, spesielt på pm. Det er utrolig hvor mye enkelte tror de kan vite om en person ved å lese en anmeldelse skrevet av vedkommende. Skulle trodd 10'eren var på linje med å slå ned bestemoren til noen. Jeg ser ikke poenget med å hisse seg opp over at noen elsker en film man selv hater. Vi er jo filmentusiaster for pokker, vi bør jobbe litt mer med å være glad på andres vegne. Er i hvert fall mitt politiske korrekte nyttårsforsett. Ja jeg finner 2001 kjedelig, men det betyr ikke at jeg ikke har sykt lyst til å finne den gleden over filmen som Dorian og co. har. Jeg har den oppfatningen (eller rettere sagt håpet) om at han og andre har skjønt noe vedrørende den filmen som ikke jeg har skjønt. Men for enkelte verdensmestre er det en provoserende holdning, kanskje også berettiget? Men det er nå slik jeg ser på det og jeg håper jeg en dag ser det samme i 2001 som de som elsker den gjør. Samtidig håper jeg at jeg har skjønt noe vedrørende Transformers som haterne ikke har (og at det ikke er motsatt, jeg vil helst ikke like å hate en film jeg elsker).

 

Men, og det er et stort men, jeg syntes det er ufattelig mye idiotisk stigmatisering mot "auteur film". Jeg tror (og håper) at spesielt endel unge som ikke liker slik type film vil verdsette det mer når mengden rumpehår øker betraktelig og de grå hårene på hodet nappes ut.

 

Edit: et "ikke" manglet.

Endret av Dotten
Skrevet

Karate Kid-nyheten er som en merkelig lapskaus. Vet ikke helt hva jeg skal tro. Får bare håpe den gir ungene mine noenlunde samme episke opplevelse som jeg fikk som unge. Jeg trente i flere ... minutter på det der "stå på et ben sparket".

 

Ellers, ryktebørsen (som knapt kan kalles rykter) vil ha det til at Marvel ønsker Ridley Scott til å regissere The Avengers, med George Clooney som Dr. Strange. Anse ryktene som 5% sannsynlige.

 

Mer håndfast så ser det ut til at det kommer nok en utskiftning i universet, da Samuel L. Jackson ikke kommer til enighet om Nick Fury-rollen. Fra før er Terrence Howard byttet ut til den kommende Iron Man 2 filmen. Er nettopp dette jeg anså som det største hinderet med Marvel-metoden, logistikk gjør det umulig å holde på de samme skuespillerne. Marvel ville ikke nølt et sekund med å erstatte eksempelvis Downey Jr. om han krevde for mye. De anser karakterene som de virkelige stjernene, ikke skuespillerne. I tillegg må de få ut filmer for å betale regningene, om så det er Jack Black som må spille Iron Man.

Skrevet

Nesj. På 80-tallet var karate noe kult og mystisk, og det var karateskoler på hvert gatehjørne i store byer. Karate Kid kom midt i den bølgen på 80-tallet.

Er ikke sånn lengre. Nå vil ungene ha roboter og eksplosjoner istedet.

Skrevet

Ungene ville ha roboter og eksplosjoner på 80-tallet. Husk Transformers, G.I.Joe, Action Man osv. :)

 

Men ninjaer er jo alltid kulere. De burde gått for "Ninja Kid". Vært litt nyskapende :wee:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...