Gå til innhold

Filmprat v2.0 - Generell diskusjon om/rundt film


LarsP

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg synser om at politisk tilhørighet kan spille inn når det kommer til om man liker Michael Bays filmer og filmer som Independence Day. Syntes nå å ha merket meg en veldig sterk trend til akkurat det, men har aldri undersøkt det noe mer utover synsing.

 

Det dummeste er når anmeldere kritiserer filmer fordi de fremmer kapitalisme (hovedpersonen i filmen er en kapitalist, ergo fremmer den visst kapitalisme). Det er som å kritisere Der Untergang for å fremme nazisme.

 

Det er politisk korrekt å hate USA, jeg syntes det gjenspeiler seg endel i omtale av film, som er smått absurd. Jeg har ingen problemer med at en film kan glorifisere kapitalisme. Selv om jeg ikke er noen tilhenger av kapitalisme. Men for enkelte er det visst dårlig film om den ikke er i overensstemmelse med egen politisk ideologi. Er jo noe som også kan spores til kritikken av tv-serien 24. Det samme var Charlie Chaplin utsatt for (men han ble mer beskyldt for å være for lite kapitalistisk...).

 

Slik tankegang er feil og folk som setter slike preferanser som gjengangstema anser jeg som like ille som de som kjeppjagde Chaplin ut av USA. Samme ulla. Akkurat som mannsjåvinister og kvoteringskåte feminister er av samme ulla.

 

Men jeg vet ikke jeg, man må vel nesten spørre seg selv om det spiller inn. Tror jeg selv eksempelvis ga 300 feilaktig kritikk fordi jeg i et svakt øyeblikk blandet inn mine egne idealistiske preferanser. Man ber jo om å bli hjernevasket om man skal filtrere ut filmer utifra egen politisk smak. Det er ikke alltid lett det der.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ser poenget ditt, men jeg kan ikke si at jeg ofte har lagt merke til det samme som deg i anmeldelser. Man ser det man vil se? :p

 

Ta The Wrestler f. eks. som du likte veldig godt. Jeg har wrestlingsporten langt oppi vranghalsen og klarte dermed ikke å føle det som sikkert var ment at jeg skulle. Dermed ble jeg litt likegyldig til filmen, men selvsagt la jeg merke til den gode prestasjonen til Mickey Rourke. Som du sier, det er ikke alltid lett det der.

 

Anyway, hva skal jeg se nå: Casino, Casino Royale eller La Haine?

Skrevet (endret)
Og angående Armageddon gjelder det bare å skru av hjernen, finne popcorn, og NYT. Spennende, trist, morsom og dramatisk film.

 

 

Ikke alle som klarer det, noen skal annalysere alt til døde og klarer ikke å la seg underholde og ikke noe annet...

Trist, men sant

 

Herregud.. Dere tar helt feil. "Ikke lar seg underholde", hva om dype filmer som krever analysering er hva som underholder disse folkene? Det er da kun snakk om forskjellig smak!

Selvfølgelig lar "tenkefilm"-fans seg underholde, men av suggerende skuespill, varsom menneskelighet og stormende sosialkritikk istede for eksplosjoner og vaiende flagg.

 

Jeezuz.

 

@Manx, er det så ubegripelig at noen blir underholdt av 50-talls russisk arthouse, når f.eks. D.D.E. selger som aldri før? Og er det så vitterlig så rart at de samme folkene ikke blir underholdt av Armageddon?

Endret av Speik
Skrevet
Ser poenget ditt, men jeg kan ikke si at jeg ofte har lagt merke til det samme som deg i anmeldelser. Man ser det man vil se? :p

 

Ta The Wrestler f. eks. som du likte veldig godt. Jeg har wrestlingsporten langt oppi vranghalsen og klarte dermed ikke å føle det som sikkert var ment at jeg skulle. Dermed ble jeg litt likegyldig til filmen, men selvsagt la jeg merke til den gode prestasjonen til Mickey Rourke. Som du sier, det er ikke alltid lett det der.

 

Anyway, hva skal jeg se nå: Casino, Casino Royale eller La Haine?

 

Litt avhengig av mooden din, men -jeg- ville i skrivende stund valgt Casino Royale, fordi jeg er litt trøtt, og føler casino krever litt mer av meg for å nyte.

Skrevet
Ser poenget ditt, men jeg kan ikke si at jeg ofte har lagt merke til det samme som deg i anmeldelser. Man ser det man vil se? :p

 

Jeg merket meg at Michael Bay-filmer som oftest handlet mer om Michael Bay og så var det kritikk om at soldater gikk sakte ned i solnedgang, patriotisme var der og alt det der. Stigmatiseringen. Amerikanske soldater skal altså ikke gå sakte ned i solnedgangen, da er en film dårlig. Kanskje om de hadde vært palestinere?

 

Et eksempel jeg har trekket frem før om "Jakten på lykke";

 

Oppsummert består filmen av en god dose familiemoral og en dæsj ”gi aldri slipp på dine drømmer” (av typen amerikanske drømmer, selvfølgelig). Hva!? Fyren ønsker jo å bli en aksjemegler for svarte! Han ser på mennene i slips som smilende forlater kontorene sine og han ønsker å bli som dem. Og når han endelig får det til… Det er nesten så man må gi filmen kredibilitet for at den er så gjennomført kynisk i formidlingen av sine verdier.

 

Får inntrykk av at filmen er dårlig fordi den handler om en aksjemekler som vil "leve den amerikanske drømmen". Det er jo en gjenganger i norske filmanmeldere å bruke amerikansk/USA som noe negativt syntes jeg. Det kan godt være jeg innbiller meg det, men jeg er nå ikke alene om kritikken.

 

Samtidig vet jeg kun om en FRP'er som liker Bergman, Kurosawa med mer.

 

Men som nevnt, det er kun synsing. Man må nesten kjøre et studie for å kunne se om det er noen tendenser til filmsmak utifra politisk tilhørighet. Men det var jo ikke uten grunn Hollywood eksempelvis skapte den skandaløse svartelisten. Til tider føles det som om endel folk gjerne skulle ønske seg en svarteliste overfor amerikanske filmer. Slikt skjer jo ikke om folk hadde latt politikken ligge litt når man ser film.

 

 

Ta The Wrestler f. eks. som du likte veldig godt. Jeg har wrestlingsporten langt oppi vranghalsen og klarte dermed ikke å føle det som sikkert var ment at jeg skulle. Dermed ble jeg litt likegyldig til filmen, men selvsagt la jeg merke til den gode prestasjonen til Mickey Rourke. Som du sier, det er ikke alltid lett det der.

 

Anyway, hva skal jeg se nå: Casino, Casino Royale eller La Haine?

 

Wrestling har jeg intet forhold til. Det kunne vært en sanger, eller en bowlinspiller for alt jeg kunne brydd meg. Men ved å bruke wrestling ble det mer symbolsk. Tittelen betyr mer enn kun å beskrive en som wrestler, hvis du tenker deg litt om ;)

 

Se La Haine du. :)

Skrevet
Et eksempel jeg har trekket frem før om "Jakten på lykke";

 

Oppsummert består filmen av en god dose familiemoral og en dæsj ”gi aldri slipp på dine drømmer” (av typen amerikanske drømmer, selvfølgelig). Hva!? Fyren ønsker jo å bli en aksjemegler for svarte! Han ser på mennene i slips som smilende forlater kontorene sine og han ønsker å bli som dem. Og når han endelig får det til… Det er nesten så man må gi filmen kredibilitet for at den er så gjennomført kynisk i formidlingen av sine verdier.

 

Får inntrykk av at filmen er dårlig fordi den handler om en aksjemekler som vil "leve den amerikanske drømmen". Det er jo en gjenganger i norske filmanmeldere å bruke amerikansk/USA som noe negativt syntes jeg. Det kan godt være jeg innbiller meg det, men jeg er nå ikke alene om kritikken.

Hmm, denne begynner på TV1000 om 5min, men nå vet jeg ikke helt om jeg gidder å se den :p

Skrevet

Noen som har noen forslag til en film (eller mer) som baserer seg mye på historien i filmen? Jeg tenker da på filmer som The Prestige, Pan's Labyrinth, Rear Window, The Thing, The Great Escape, Where Eagles Dare osv, kanskje litt vanskelig og definere så jeg nevner en del filmer.

 

Jeg leter ikke etter filmer som Magnlia, Fight Club, There Will Be Blood, A Cloclwork orange, filmer som tar for seg mer karakterer og dialog og sånt.

 

Så noen som har noen forslag til en film som handler mye om historien? :cool:

 

kan jo diskuteres hvovidt filmene jeg har nevnt handler mest om historien eller karaterene osv, men håper noen forstår hva jeg mener.

Skrevet (endret)

The Fountain, American Beauty, Cidade de Deus, Donnie Darko, Shawshanks Redemtion, Se7en og Into the Wild. Basically min topp 7 :p

Endret av Lawliet
Skrevet

Ok, har sett alle utenom Cidade de Deus og Into the Wild. Into the Wild har jeg tenkt og se lenge, men jeg føler Cidade de Deus ser mer ut til og passe til det jeg vil se nå. :thumbup:

Skrevet

 

Idiot i virkeligheten eller idiot slik han ble portrettert i filmen?

 

Jeg vil si han, i hvert fall slik han ble portrettert, har skjønt noe få mennesker har skjønt. Enkelte tror livet handler om å leve trygt, leve lenge, leve ved rullebåndet. Som om man kun lever smart om man lever et liv hvor man tar alle forholdsregler.

 

Skrevet

 

Da jeg så filmen ble jeg ganske interesert i Chris McCandless, og søkte opp litt informasjon om han. Grunnen til at jeg mener han er en kronidiot er ikke at han ville "leve et liv uten å ta alle forhåndsregler", men at han nektet å ta selv de mest fornuftige forhåndsregler. Han hadde en romantisk tanke om alaska, men han gadd ikke sette seg inn i hva som skulle til for å overleve der. Han kunne ha reddet livet sitt enkelt dersom han bare hadde giddi å titte på et kart i forkant, for bussen han sov i var nærme et kryssningspunkt for elven.

 

Her er et kort essay skrevet av en Forest Ranger i nasjonalparken der McCandless døde: http://74.125.77.132/search?q=cache:3m24JU...;cd=7&gl=no

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...