Gå til innhold

Vil forby junk-food reklame!


Anbefalte innlegg

Om en reklamefilm er en ytring eller ikke er ikke et spørsmål om din eller min tolkning. Det er per definisjon en ytring. Om det er en form for ytring som bør forsvares av ytrngsfriheten, det er det selvsagt ingen fasit på. Men at det er en ytring er det ikke noe tvil om.

 

Er dette så viktig når alt kommer til alt?

Om du vil kalle reklame en ytring, så greit for deg, men poenget her er at det ikke er den samme type ytring som man snakker om når det er prat om "ytringsfriheten", slik Dotten la opp til.

6459726[/snapback]

Det er viktig fordi når man sier at enkelte typer ytringer er uønsket, så gir betyr det at det er maktapparatet som definerer hvilke typer ytringer som er uønskelig å ikke.

 

Så kan maktapparatet si som du sier, at den slags ytringer er ikke hva ytringsfriheten eksisterer for å beskytte. Det kan man også si om ekstreme politiske meninger, noe man allerede gjør, som rasisitske ytringer. Så kan man flytte grensen til litt mindre ekstrem ytringer, eller man kan definere uønskede systemkritiske elementer som rasistiske eller på annen måte hevde at ders ytringer ikke er av den typen ytringsfriheten er til for, og dermed hindre dem i å uttale seg. Osv. osv.

 

Argumentet "det er ikke den typen ytringer ytringsfriheten er til for å beskytte" er dermed et veldig farlig argument man må være veldig forsiktig med å bruke.

 

Jeg skjønner heller ikke poenget i å grave opp denne debatten igjen når jeg likevel bare gjentar meg og tilogmed erklærte meg ferdig med denne tråden.

6459726[/snapback]

Debatten slutter desverre ikke ved verken din eller min trøtthet. Men du står fritt til å annonsere at nok er nok for din del, og så trekke deg ut. Jeg har gjort det selv ved flere anledninger, både annonsert og uannonsert.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Det er viktig fordi når man sier at enkelte typer ytringer er uønsket, så gir betyr det at det er maktapparatet som definerer hvilke typer ytringer som er uønskelig å ikke.

 

Så kan maktapparatet si som du sier, at den slags ytringer er ikke hva ytringsfriheten eksisterer for å beskytte. Det kan man også si om ekstreme politiske meninger, noe man allerede gjør, som rasisitske ytringer. Så kan man flytte grensen til litt mindre ekstrem ytringer, eller man kan definere uønskede systemkritiske elementer som rasistiske eller på annen måte hevde at ders ytringer ikke er av den typen ytringsfriheten er til for, og dermed hindre dem i å uttale seg. Osv. osv.

 

Igjen behandler du folks rett til å snakke og mene hva de vil med reklamefilmer sammen.

Noe som er forskjellige ting. Svært forskjellige ting. TV-reklamer er en del av en markedsføringsgrenen til en bedrift, f.eks McDonalds. Hvis man kan legge frem tall og bevis på at junkfood-kulturen er stor skyld i helseproblemene i USA og Norge, så vil det være for de fleste sin fordel at McDonalds fikk forbud en periode.

 

Hvis du nekter å se forskjellen så er det ingen vits å diskutere videre og late som du ikke skjønner hva jeg sier. Jeg så at det var nytteløst å diskutere dette med Dotten, så å ta hele greia om igjen kunne du unngått ved å bare lese den diskusjonen istedet. Du sier jo akkurat det samme som han likevel her.

 

Debatten slutter desverre ikke ved verken din eller min trøtthet. Men du står fritt til å annonsere at nok er nok for din del, og så trekke deg ut. Jeg har gjort det selv ved flere anledninger, både annonsert og uannonsert.

 

Saken er nå ikke tretthet bare, men at dette er rimelig utdiskutert nå.

 

S,

Lenke til kommentar

Jeg ser forskjellen i ytringenes innhold. Jeg ser samtidig at prinsippet om ytringsfrihet allikevel er gjeldende i begge tilfeller, og i alle tilfellene i mellom som går fra ideologiske ytringer, til frivillige ikke-komersielle organisasjon, til non-profit organisasjoner som trenger en økonomi for å overleve, til de som selger produkter som er til folks gode men er nødt til å selge dem for at det skal gå rundt, til de som bare ønsker profitt til de som selger varer som også har skadelige virkninger på samfunnet, men alliekvel er vanskelige å forby.

Lenke til kommentar

McDonalds og Burgerking er korporasjoner og kan faktisk fint gå rundt med godt overskudd selv om noe av salget faller bort. De vil overleve med overskudd uansett om det er TV-reklamer eller ikke. Om de ble litt mindre hadde heller ikke gjort noe sånn rent teknisk sett.

 

Uansett så er det likevel ikke en glidende overgang i å sammenligne ytringer fra f.eks Bellona til reklamefilmer fra McDonalds. Det er to helt forskjellige ting.

 

S,

Lenke til kommentar
Uansett så er det likevel ikke en glidende overgang i å sammenligne ytringer fra f.eks Bellona til reklamefilmer fra McDonalds. Det er to helt forskjellige ting.

6460072[/snapback]

Det er tilnærmet samme greia. Hovedforskjellen er at Bellona o.l. forsøker å fremstå med deres produkt som moralsk mer høyverdige. For eksempel mener jeg at den beste måten å bekjempe fremtidens miljøproblem er bedre og renere teknologi. På den måten kan enhver miljøorganisasjon som står i veien for fremskrittet etter min mening på sikt være langt mer skadelig enn McDonalds. Putt så folk som meg, kombinert med din holdning til ytringsfrihet, inn i maktposisjoner, og se Bellonas frihet til å reklamere for sitt budskap forsvinne ut i det blå....

 

Så kan du selvsagt hevde at det er ikke der forskjellen ligger. Forskjellen ligger i at McDonalds er en utelukkende komersiell bedrift. Men da vil jeg påpeke at det er et vikarierende argument. For det var ikke komersielle bedrifter du ønsket å hindre i å ytre seg, det var det idéelle prosjektet 'bekjempe fedme' som var ditt mål. Og det å stoppe komersielle bedrifter fra å få reklamere for fedme-skapende produkter var middellet.

 

Vel, i det tenkte tilfellet over så er den idélle tanken være å hindre bakstreberske organisasjoner i å ødelegge verderns fremtid. Og middelet vil da endre seg til å forby denne typen meningsytringer, og de organisasjoner som står bak disse fra å spre sitt budskap gjennom reklamefilmer.

 

Dette er den rent prinsipielle siden ved saken. I tillegg har man praktiske problem, som å avgjøre hva som er sunt og ikke. Og dilemmaet med de som selger uønskede produkter pakket inn i et mer eller mindre falskt ideologisk budskap for å på den måten komme seg rundt forbudet de andre må lystre, og dermed på den måten skaffe seg konkurransemessige fordeler.

 

Forbud har sin misjon i enkelte tilfelle. Men sjelden er det første og beste vei å gå for å løse samfunnsmessige problemer. Forbud og avgifter er negativt, med negative og problematiske ringvirkninger.

 

Positiv tilrettelegging er i ni av til tilfeller langt bedre metode. Det er kanskje vanskeligere å finne på en metode som gjør det økonomisk positivt for McDonalds å selge sunnere mat. Men dersom man etterstreber å finne slike positive løsninger, så kan man løse mange problemer på en mye bedre måte enn ved å ty til forbud og avgifter som den lette utveien hele tiden.

Lenke til kommentar
Det kan virke som om denne diskusjonen er litt "dødfødt" da de som er mot forbudet tolker ytrinsfriheten som en absolutt frihet hvor alle begrensninger er "ulovlig". Det blir da vanskelig å diskutere hensiktsmessigheten med et reklameforbud (noe jeg for min egen del hadde håpet skulle være utgangspunktet for diskusjonen).

6459678[/snapback]

 

 

Man tar jo inn hensiktsmessigheten med reklameforbud når man nevner ytringsfriheten. Man kan ikke avfeie det prinsippielle argumentet bare fordi det overskygger den positive effekten med et reklameforbud.

 

Reklameforbud mot junkfood kan medføre en positiv effekt på folks helse, men prisen/konsekvensen er at myndighetene forbyr en ytring de ikke liker og kriminaliserer folk som vil reklamere for en hamburger.

 

Man kan ikke se seg blind på de negative konsekvensene bare fordi man er opphengt i en positiv konsekvens.

 

Jeg kan ikke fatte å begripe at folk ønsker at staten skal ha myndighet til å bestemme hva du eller jeg skal få lov å ytre seg. Her snakker man om offentlig sensur som virkemiddel, å da avfeie prinsippet om ytringsfrihet er ikke veien å gå.

 

Det essensielle her er at noen ønsker å forby en ytring de ikke liker. Det er ikke til å komme utenom. Det er maktarroganse og overformynderi. Selv om det i dette tilfellet er elde motiver, så er det nok av tilfeller hvor man tidligere har sensurert og det offentlige har hevdet det er for samfunnets beste.

Lenke til kommentar
Jeg forstår ikke om du mener at ytringsfriheten er absolutt eller ikke :p Slik jeg tolker det du skriver så virker det som om man ikke kan tolerere inngrep i ytringsfriheten samme hva formålet med inngrepet er. Det er derfor jeg skriver at diskusjonen er dødfødt :)

6460889[/snapback]

 

Den er ikke dødfødt om du er uenig. Eneste inngripen i ytringsfriheten jeg kan se for meg er psykologiske overfall eller publisering av sensitiv informasjon(drapstrusler, publisere ens persons seksuelle legning o.l). Jeg er ikke tilhenger av å f.eks. forby noen å publisere bevisst løgn om deg, men jeg er tilhenger av at du kan kreve vedkommende for erstatning grunnet overtrampet. Selv om man tillater ytringer forhindrer ikke det at man kan stilles til ansvar for konsekvensene av ytringene.

 

Således kan god en overvektig kreve McDonalds for erstatning grunnet feilaktig informasjon i reklame.

 

Det du faktisk sier er at det er dødfødt å diskutere annet enn om det er positivt for helsetilstanden om jeg f.eks. var for å forby all junkfood mat. Det vil jo uten tvil medføre bedre helsetilstand, men skal ikke andre aspekter være lov å diskutere?

 

Når noen ønsker å kriminalisere folk som vil fortelle at en hamburger er på tilbud så er det helt klart at slike aspekter må taes med i diskusjonen. Det går grenser for hva staten skal og ikke skal ha makt til å regulere.

 

Det handler om å se ting i litt større perspektiv og ta for seg alle konsekvenser ved et forslag/påstand :)

Lenke til kommentar

Tror vi snakker litt forbi hverandre her, men det er forsåvidt ikke så farlig. Er ikke det å straffe noen for en ytring også svært inngripende (sml. forhåndssensur). Straff er tross alt den sterkeste misbilligelsen samfunnet kan tillegge en handling (og forutsetter jo også en på forhånd eksisterende lov. Man kan altså ikke straffe uten at det foreligger et forbud).

 

Dessuten blir ikke folk kriminelle så lenger de holder seg innenfor loven. Og er virkelig det eneste hensynet til reklamen å fortelle at noe er på tilbud?

Lenke til kommentar

Forbrukerrådet begynner å likne på helsekostens Ottar. De overdriver og bryr seg om ting som ikke betyr en dritt.

 

Vil også legge til at det ikke er reklamene som er det værste problemet. Det USA gjør feil, er at de reklamerer for helsekost og usunn mat over hverandre. Dette fører til at de spiser pommes frittes med slakepulver i ketchup'en. Skal de redusere fedme må de gjøre problemet åpenlyst:

 

DU ER FEIT! BEGYNN Å TREN!

 

Det er det som burde kommet opp på TV-skjermen i beste sende-tid.

 

Men før dette skjer, burde de eventuelle initiativtakerne selvfølgelig ruste opp advokat-skaren sin, for her lukter det søksmål! :p

Endret av Zeppeluna
Lenke til kommentar
DU ER FEIT! BEGYNN Å TREN!

 

6462234[/snapback]

 

Dette trenger aldeles ikke å være den riktige løsningen i alle situasjoner, at dette er riktig forutsetter at "the big two" (teoriene om at femde skylles lav fysisk aktivitet og dårlige matvaner) stemmer, noe som i dag ikke er mer sannsynlig enn at de fleste andre teoriene stemmer. Dokumentasjonen for "the big two" er i aller høyeste grad basert på indisier, men har likevel greid å kapre seg en plass som en veletablert sannhet.

 

Noe som er, om mulig, enda mer interesant er at forsøksdyr som kyllinger faktisk legger på seg når de motar viruset Ad-37, dette er adenovirus som også gir oss den velkjente, og svært smittsomme forkjørlelsen. En kan derfor ikke utelukke fedme som en smittsom plage, selv om dette kun er noe som har vært kjent fra enogtyvende-århundre er det flere ting til nå som tyder på at slik er det. "Og leter man så finner man"- er et velkjent begrep, og det er faktisk utrolig sant, for ikke bare har forkere funnet flere ting som kan tyde på i dyreforsøk, men en har faktisk sett på sannsynligheten for de vanlige teoriene som "the big two" og en har funnet at det er svært usannsynlig at det kun er disse som er fasitene.

 

Det er ikke bare i rike vesten folk sliter med fedme, faktisk over hele kloden sliter folk med de samme probleme, sågar i fattige land eksisterer det problemer rundt fedme. De tidlige teoriene om lav fysisk aktivitet og usunt kosthold som før gikk i bresjen tapte seg litt etter denne oppdagelsen, nettopp fordi det er svært usannsynlig å tro at u-land har lav fysisk aktitet og et usunt og fettrikt kosthold, og dette bare styrket teorien om et smittbart virus.

 

Som et lite apropos tror enkelte forskere at de har funnet ut løsningen, da i form av en infrarød stråle som skal smelte av deg kaloriene. Kanskje det er dette som blir løsningenen, her er det bare å vente og se.

 

Fredrik. :)

Endret av warpig
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...