Er reklame samfunnsfientlig?

[ATWindsor]

- Det skaper arbeidplasser. Slik jeg har forstått det krever markedsføring stor grad av kreativitet og nytenktning, og da får kreative personer utnyttet sine egenskaper.

 

Er alle arbeidplasser positive?

 

AtW

6339894[/snapback]

 

Dette blir jo et helt tullete spørsmål. Spørsmålet du heller burde ha stilt er "Er abeidsplasser hvor det arbeides med reklame positive?".

 

Ellers vil jeg si at alle arbeidsplasser er positiv for noen. Det er som regel en grunn til at arbeidsplasser oppstår.

6347566[/snapback]

 

Man trenger ikke alltid å spørre eksplisitt om ting for å få folk til å tenke litt fra en annen kant, dessuten har jeg hatt tilsvarende diskusjoner der folk ikke er med på premisset at noen jobber ikke er bra for samfunnet, og da er det jo greit å i det minste ha det på det rene.

 

Jeg mener fortsatt at å stille et spørsmål om alle arbeidsplasser er positive ikke hører hjemme i denne sammenhengen. Å stille et mer konkret spørsmål vil gi deg en annen synsvinkel. Vi diskuterer reklame, og det er arbeidet med reklame som burde diskuteres. Noen vil jo si at politi er unødvendig, mens andre mener at politi er 100% nødvendig. Men å dra dette inn i denne diskusjonen er bare tullete.

 

At en arbeidsplass er positiv for noen betyr ikke at det er positivt for samfunnet (dvs at jobben er mer en tilsvarende negativ for andre).

 

AtW

6347791[/snapback]

 

Mener du at en arbeidsplass er positiv hvis den har positive konsekvenser for flertallet i samfunnet? Eller tolker jeg deg feil?

6351728[/snapback]

 

Å spørre om "alle arbeidplasser er nyttige" er noe helt annet enn å spørre om en konkret ikke-reklame-relatert arbeidsplass er nyttig. Om man feks mener at de som jobber med reklame gjør nyttig arbeid, så er det jo høyst relevant å vite om grunnen til dett er at man mener at alt arbeid er nyttig.

 

Jeg mener en arbeidplass er positiv om den er positiv for samfunnet som helhet, altså at mengden positivitet er større en mengden negativitet for samfunnet som helhet. Så svaret er mao nei, jobben trenger ikke å ha positiv innvirkning på flertallet i samfunnet. (ei heller synes jeg feks det er like positivt at en rik person får mer penger som at en fattig får det, for å ta et eksempel)

 

AtW

[Lemkin]

Å spørre om "alle arbeidplasser er nyttige" er noe helt annet enn å spørre om en konkret ikke-reklame-relatert arbeidsplass er nyttig. Om man feks mener at de som jobber med reklame gjør nyttig arbeid, så er det jo høyst relevant å vite om grunnen til dett er at man mener at alt arbeid er nyttig.

 

Jeg mener en arbeidplass er positiv om den er positiv for samfunnet som helhet, altså at mengden positivitet er større en mengden negativitet for samfunnet som helhet. Så svaret er mao nei, jobben trenger ikke å ha positiv innvirkning på flertallet i samfunnet. (ei heller synes jeg feks det er like positivt at en rik person får mer penger som at en fattig får det, for å ta et eksempel)

 

AtW

6352413[/snapback]

 

Hvorfor er det høyst relevant? Å mene at alt arbeid er nyttig trenger jo bare å være et av flere argumenter for at arbeid med reklame er nyttig. Og hvilke arbeid skulle ikke være nyttig? Valutaspekulanter? Horeri? Lagerarbeid på en butikk? Markedsføring?

 

Og her kommer vi til det jeg sa tidligere; Noe som er positivt for deg er ikke nødvendigvis positivt for meg. Koker vi ikke da ned til hvor mange som syns at en arbeidplass er negativ vs positiv? Med andre ord, flertallet?

[ATWindsor]

Å spørre om "alle arbeidplasser er nyttige" er noe helt annet enn å spørre om en konkret ikke-reklame-relatert arbeidsplass er nyttig. Om man feks mener at de som jobber med reklame gjør nyttig arbeid, så er det jo høyst relevant å vite om grunnen til dett er at man mener at alt arbeid er nyttig.

 

Jeg mener en arbeidplass er positiv om den er positiv for samfunnet som helhet, altså at mengden positivitet er større en mengden negativitet for samfunnet som helhet. Så svaret er mao nei, jobben trenger ikke å ha positiv innvirkning på flertallet i samfunnet. (ei heller synes jeg feks det er like positivt at en rik person får mer penger som at en fattig får det, for å ta et eksempel)

 

AtW

6352413[/snapback]

 

Hvorfor er det høyst relevant? Å mene at alt arbeid er nyttig trenger jo bare å være et av flere argumenter for at arbeid med reklame er nyttig. Og hvilke arbeid skulle ikke være nyttig? Valutaspekulanter? Horeri? Lagerarbeid på en butikk? Markedsføring?

 

Og her kommer vi til det jeg sa tidligere; Noe som er positivt for deg er ikke nødvendigvis positivt for meg. Koker vi ikke da ned til hvor mange som syns at en arbeidplass er negativ vs positiv? Med andre ord, flertallet?

6352709[/snapback]

 

Om du synes at det er tullete å spørre om, fordi det bare er ett av flere argumneter for å mene at en reklamejobb er nyttig, så for all del.

 

Du spurte om en arbeidplass var positiv om den var positiv for flertallet, er det slik å forstå at du med det mente "flertallet mener den er positiv" og ikke "den har positive konsekvenser for flertallet"?

 

AtW

[Lemkin]

Om du synes at det er tullete å spørre om, fordi det bare er ett av flere argumneter for å mene at en reklamejobb er nyttig, så for all del.

 

Du spurte om en arbeidplass var positiv om den var positiv for flertallet, er det slik å forstå at du med det mente "flertallet mener den er positiv" og ikke "den har positive konsekvenser for flertallet"?

 

AtW

6352878[/snapback]

 

Misforstå meg rett; Bare fordi en person syns at arbeid med reklame er positivt betyr ikke det at den personen syns at alt arbeid er positivt. Men det hadde ikke forandret noe hvis den samme personen hadde syntes at noe arbeid ikke er positivt heller.

 

Hva er forskjellen? Det er fortsatt snakk om et flertall. Jeg lurer på hvordan du får at noe er positivt for samfunnet til å stemme med at det ikke nødvendigvis er positivt for flertallet.

[ATWindsor]

Om du synes at det er tullete å spørre om, fordi det bare er ett av flere argumneter for å mene at en reklamejobb er nyttig, så for all del.

 

Du spurte om en arbeidplass var positiv om den var positiv for flertallet, er det slik å forstå at du med det mente "flertallet mener den er positiv" og ikke "den har positive konsekvenser for flertallet"?

 

AtW

6352878[/snapback]

 

Misforstå meg rett; Bare fordi en person syns at arbeid med reklame er positivt betyr ikke det at den personen syns at alt arbeid er positivt. Men det hadde ikke forandret noe hvis den samme personen hadde syntes at noe arbeid ikke er positivt heller.

 

Hva er forskjellen? Det er fortsatt snakk om et flertall. Jeg lurer på hvordan du får at noe er positivt for samfunnet til å stemme med at det ikke nødvendigvis er positivt for flertallet.

6353130[/snapback]

 

Forskjellen er følgende: (hypotetisk eksempel) - La oss si at forskning viser at billig tegneserier har en meget negativ innvirkning på økonomien, men dette vet ikke folk om, og folk liker tanken på billige tegneserier. I dette tilfeller mener flertallet at dette er positivt, men realiteten er at den har negative konsekvenser for flertallet. Det hele koker ned i at folks meninger ikke nødvendigvis representerer virkeligheten.

 

AtW

[Simen1]

Og her kommer vi til det jeg sa tidligere; Noe som er positivt for deg er ikke nødvendigvis positivt for meg. Koker vi ikke da ned til hvor mange som syns at en arbeidplass er negativ vs positiv? Med andre ord, flertallet?

6352709[/snapback]

Jeg vil hive meg med på diskusjonen her

 

Hva flertallet mener har ikke noe å si, da enkelte kan få større ulemper enn andre, og andre kan få større fordeler enn andre. F.eks: Ville det vært en fordel om Røkke hadde solgt alle sine aksjer og fordelt de ut på alle medlemmene i forumet så alle kunne kjøpt drømmePCene sine? Flertallet ville sikkert sagt ja, men ville det vært en fordel for samfunnet? Neppe. Det jeg mener er at man må summerte hvor positivt det er for hver enkelt og hvor negativt det er for andre. Ikke bare telle hoder for og mot.

 

Veldig raskt skissert vil jeg lage et forenklet regnestykke for en telefonselger:

Telefonselger: 1 person * ca 15.000 kr/ måned i positivitet for han/hun = 15.000 kr positivitet. Telefonselger negativitet: 15.000kr/måned i form av verdien til den tapte fritiden.

Selskap som reklammerer via telefon: Øker omsetningen med f.eks 100.000 kr/måned på telefonreklamen den ene telefonselgeren gir * 10% fortjeneste = 10.000 kr ren positivitet per måned. Antall personer i selskapet er irrelevant fordi det er totalen som er måleenheten for totalt positivitet.

Alle de bakenforliggende leddene får en totalt positivitet verd 90.000kr per måned.

Kjøpere: Tapt arbeidsfortjeneste eller fritid, verdsatt til 150kr per time. Antallet oppringte er irrelevant siden det er totalen som teller. Telefonselgeren ringer totalt 170 timer per måned. Altså 170 timer * 150 kr/time = 25.500 i negativitet for de oppringte.

Totalt utgift for de som takker ja til tilbudene: 115.000 kr (= den økte omsetningen til firmaet som reklamerer + lønna til telefonselgeren)

Andre selgere: Siden folk flest uansett bruker opp lønna si vil det si at alle andre bransjer taper totalt 100.000 kr i omsetning fordi folk bruker penger på det reklamerte produktet i stedet for det de ellers ville brukt pengene på. Derav f.eks 10% i første ledd og 90% i bakenforliggende ledd. Total negativtet: 100.000kr

Folk vil få produkter verd 100.000kr. Akkurat det samme som hvis det ikke hadde vært noen telefonselger der. Positivitet = 100.000 kr.

 

Summa summarum gir telefonselgeren følgende effekter:

Firmaet han jobber for (+100.000kr) + alle andre firmaer (-100.000kr) = null

Telefonselgeren: tapt fritid (-15.000kr) + lønn (+15.000kr) = null

Kjøpere: Positivitet for kjøpte varer (+100.000kr) + negativitet for prisen (-115.000kr) + negativtet for tapt fritid (-25.500kr)

 

Alt i alt: Telefonselgeren medfører en totalt negativitet til en verdi av 40.500kr.

 

Telefonreklamen har altså en negativ samfunnseffekt. Den er positiv for selskapet som reklamerer, men tilsvarende negativ for andre selskaper. Det hele bunner altså ut i egoisme der ett selskap ønsker å grabbe til seg på bekostning av andre selskaper. Totalen er det kunden som betaler for i form av økte utgifter uten å øke verdien av varene man får for pengene. Kundene taper både i form av penger og fritid.

[Lemkin]

Og her kommer vi til det jeg sa tidligere; Noe som er positivt for deg er ikke nødvendigvis positivt for meg. Koker vi ikke da ned til hvor mange som syns at en arbeidplass er negativ vs positiv? Med andre ord, flertallet?

6352709[/snapback]

Jeg vil hive meg med på diskusjonen her

 

Hva flertallet mener har ikke noe å si, da enkelte kan få større ulemper enn andre, og andre kan få større fordeler enn andre. F.eks: Ville det vært en fordel om Røkke hadde solgt alle sine aksjer og fordelt de ut på alle medlemmene i forumet så alle kunne kjøpt drømmePCene sine? Flertallet ville sikkert sagt ja, men ville det vært en fordel for samfunnet? Neppe. Det jeg mener er at man må summerte hvor positivt det er for hver enkelt og hvor negativt det er for andre. Ikke bare telle hoder for og mot.

 

Flertallet på forumet ja, men hva om flertallet i samfunnet hadde fått samme tilbudet? Flertallet av forumbrukerene er kun en liten gruppe av samfunnet. Det jeg egentlig ønsker et svar på er hva som legges i samfunnet. Slik jeg ser det er det alle individene i samfunnet som utgjør samfunnet, og alle disse individene vil kunne ha en mening om en arbeidsplass har posititve eller negative konsekvenser for de selv. Derfor velger jeg å slutte med at hva som er bra for samfunnet er bra for flertallet.

Hva som ville ha skjedd med det økonomiske i samfunnet hvis Røkke hadde solgt alle sine aksjer klarer ikke jeg forutse, utnom at pengebruken ville ha økt betraktelig. Nå kunne jeg vidre ha konkludert med at økt pengebruk i teorien vil føre til økonomiskt vekst, men det trenger sikkert ikke å skje det heller.

 

Veldig raskt skissert vil jeg lage et forenklet regnestykke for en telefonselger:

Telefonselger: 1 person * ca 15.000 kr/ måned i positivitet for han/hun = 15.000 kr positivitet. Telefonselger negativitet: 15.000kr/måned i form av verdien til den tapte fritiden.

Selskap som reklammerer via telefon: Øker omsetningen med f.eks 100.000 kr/måned på telefonreklamen den ene telefonselgeren gir * 10% fortjeneste = 10.000 kr ren positivitet per måned. Antall personer i selskapet er irrelevant fordi det er totalen som er måleenheten for totalt positivitet.

Alle de bakenforliggende leddene får en totalt positivitet verd 90.000kr per måned.

Kjøpere: Tapt arbeidsfortjeneste eller fritid, verdsatt til 150kr per time. Antallet oppringte er irrelevant siden det er totalen som teller. Telefonselgeren ringer totalt 170 timer per måned. Altså 170 timer * 150 kr/time = 25.500 i negativitet for de oppringte.

Totalt utgift for de som takker ja til tilbudene: 115.000 kr (= den økte omsetningen til firmaet som reklamerer + lønna til telefonselgeren)

Andre selgere: Siden folk flest uansett bruker opp lønna si vil det si at alle andre bransjer taper totalt 100.000 kr i omsetning fordi folk bruker penger på det reklamerte produktet i stedet for det de ellers ville brukt pengene på. Derav f.eks 10% i første ledd og 90% i bakenforliggende ledd. Total negativtet: 100.000kr

Folk vil få produkter verd 100.000kr. Akkurat det samme som hvis det ikke hadde vært noen telefonselger der. Positivitet = 100.000 kr.

 

Summa summarum gir telefonselgeren følgende effekter:

Firmaet han jobber for (+100.000kr) + alle andre firmaer (-100.000kr) = null

Telefonselgeren: tapt fritid (-15.000kr) + lønn (+15.000kr) = null

Kjøpere: Positivitet for kjøpte varer (+100.000kr) + negativitet for prisen (-115.000kr) + negativtet for tapt fritid (-25.500kr)

 

Alt i alt: Telefonselgeren medfører en totalt negativitet til en verdi av 40.500kr.

 

Telefonreklamen har altså en negativ samfunnseffekt. Den er positiv for selskapet som reklamerer, men tilsvarende negativ for andre selskaper. Det hele bunner altså ut i egoisme der ett selskap ønsker å grabbe til seg på bekostning av andre selskaper. Totalen er det kunden som betaler for i form av økte utgifter uten å øke verdien av varene man får for pengene. Kundene taper både i form av penger og fritid.

6355708[/snapback]

 

Jeg syns dette eksemplet er litt søkt. Det er ikke sikkert at noen kjøper et produkt, bare fordi det blir reklamert for. Det er også andre faktorer med her i bildet. Dessuten glemmer du å trekke med at dette er en arbeidsplass som betaler mye skatt. Skattepengene vil jo i teorien gå til samfunnets beste? Og er kundene samfunnet? Kundene er jo (igjen) en liten gruppe av samfunnet.

 

Dessuten kan en ikke trekke at det har en negativ effekt på samfunnet fordi et selskap er mer konkuransedyktig enn et annet. Jeg syns du legger for mye vekt på reklame som en grunn til at folk kjøper tjenester og produkter. Men å diskutere det blir bare en endeløs krangel, med tanke på at det eneste jeg kan si er at jeg er uenig i akuratt den biten.

[ATWindsor]

. Derfor velger jeg å slutte med at hva som er bra for samfunnet er bra for flertallet.

 

 

Dette fordrer jo at bra er en boolsk verdi (kan man si det om slikt?), dvs at noe enten er bra eller ikke bra, hva om en person blir ufør, og 50% av befolkningen gir 50 øre hver for at han skal kunne leve et verdig liv? Det er jo en ulempe for flertallet (da flertallet taper 50 øre), men man må jo også gradere hvor bra og dårlig noe er.

 

AtW

[Lemkin]

. Derfor velger jeg å slutte med at hva som er bra for samfunnet er bra for flertallet.

 

 

Dette fordrer jo at bra er en boolsk verdi (kan man si det om slikt?), dvs at noe enten er bra eller ikke bra, hva om en person blir ufør, og 50% av befolkningen gir 50 øre hver for at han skal kunne leve et verdig liv? Det er jo en ulempe for flertallet (da flertallet taper 50 øre), men man må jo også gradere hvor bra og dårlig noe er.

 

AtW

6356405[/snapback]

 

Såklart du har et poeng her. Jeg skjønner at synspunktene mine har vært lite nyansert og at mange arguemnter her bærer samme preg. Tror jeg legger dette fra meg

[Simen1]

Veldig raskt skissert vil jeg lage et forenklet regnestykke for en telefonselger:<...>

6355708[/snapback]

Jeg syns dette eksemplet er litt søkt. Det er ikke sikkert at noen kjøper et produkt, bare fordi det blir reklamert for. Det er også andre faktorer med her i bildet. Dessuten glemmer du å trekke med at dette er en arbeidsplass som betaler mye skatt. Skattepengene vil jo i teorien gå til samfunnets beste? Og er kundene samfunnet? Kundene er jo (igjen) en liten gruppe av samfunnet.

 

Dessuten kan en ikke trekke at det har en negativ effekt på samfunnet fordi et selskap er mer konkuransedyktig enn et annet. Jeg syns du legger for mye vekt på reklame som en grunn til at folk kjøper tjenester og produkter. Men å diskutere det blir bare en endeløs krangel, med tanke på at det eneste jeg kan si er at jeg er uenig i akuratt den biten.

6356203[/snapback]

Joda, klart det er litt søkt. Men ikke mer søkt enn at det er en nogenlunde riktig skisse av virkeligheten. Greit, jeg glemte å ta med skatt (som justerer litt på noen tall uten å velte argumentasjonen min).

 

Jepp, alle folk i hele samfunnet er generellt kunder for ett eller annet. Alle kjøper ikke det samme og like mye, men det er heller ikke grunnlag for regnestykket. Grunnaget er hva gjennomsnittet kjøper for ganger antall salg. F.eks om bedriften får økt omsetning for 100.000kr får det fra ett enkelt salg av 5000 oppringninger eller fra 50% av salgene fra like mange oppringninger er irrelevant for regnestykket.

 

Tror jeg legger dette fra meg

6356891[/snapback]

Hehe..

[dib]

i denne tråden blir jeg nesten kvalm av alt miljøvern hysteriet, er du sv'er mr. dear tråstarter ? sier bare ta det med ro, verden har vært gjennom verre overoppheting og istider før samme hva som måtte komme, finnes faktisk noe som er naturlig, om vi hjelper på 3-4 % på farten burde vel de fleste bare drite i.

 

men til saken..

tipper du har liten økonomisk innsikt og aldri har hatt en økonomisk stilling eller har det minste peiling på hva litt pr kan gjøre for en bedrift/produkt..

jeg vet selv hva litt pr/reklame kan gjøre store under...

 

ta forekempel saken om piratbukta: http://www.hardware.no/nyheter/programvare...ay_vokser/27162

 

men på den andre siden ser jeg masse ulemper med reklame, du har vel nevnt de fleste jeg kommer på, et av de værste er vel kjøpe press og slikt blant ungdom, stjeling og slikt det medfører.. men det blir feil å forby det fordi det vil ha konsikvenser mye større enn de som er idag når mange tusener sikkert millioner som arbeider innen reklame bransjen og eller er avhengi av dem mister jobber...

 

det kommer nok til å bli vanligere å reservere seg mpot spam, popups og annen reklame ved å betale for å slippe...

 

men nå gidder jeg ikke diskutere dette jeg har sagt mitt i denne tråden

[ATWindsor]

i denne tråden blir jeg nesten kvalm av alt miljøvern hysteriet, er du sv'er mr. dear tråstarter ? sier bare ta det med ro, verden har vært gjennom verre overoppheting og istider før samme hva som måtte komme, finnes faktisk noe som er naturlig, om vi hjelper på 3-4 % på farten burde vel de fleste bare drite i.

 

men til saken..

tipper du har liten økonomisk innsikt og aldri har hatt en økonomisk stilling eller har det minste peiling på hva litt pr kan gjøre for en bedrift/produkt..

jeg vet selv hva litt pr/reklame kan gjøre store under...

 

ta forekempel saken om piratbukta: http://www.hardware.no/nyheter/programvare...ay_vokser/27162

 

Ta det helt med ro? Jeg regner med du har god peiling da, siden du kan si noe såpass bastant om en sak det er såpass mye usikkerhet rundt i fagmiljøet?

 

Dette er snakk om reklame er bra for samfunnet, det en ekeltbedrift får av ekstra kunder tar de fra noen andre, er det ikke bedre at folk kjøper det beste produktet?

 

Piratbukta fikk mye oppstuss etter de var i media, og så? Det faller ikke innefor den formen for reklame som er diskutert her.

 

AtW

[Lord_Linus]

Synes reklame er samfunnsnyttig. Reklame skaper arbeidsplasser, mange arbeidsplasser. Ta for eksempel hw.no. De som tror at hw.no hadde eksistert uten alle reklame spottene på forsiden kan rekke opp hånden sin. Tviler på at mange nok av oss hadde vært villig til å betale for tjenstene hw.no leverer.

Endret 24. juli 2006 av Lord_Linus

[Aiven]

i denne tråden blir jeg nesten kvalm av alt miljøvern hysteriet, er du sv'er mr. dear tråstarter ? sier bare ta det med ro, verden har vært gjennom verre overoppheting og istider før samme hva som måtte komme, finnes faktisk noe som er naturlig, om vi hjelper på 3-4 % på farten burde vel de fleste bare drite i.

En fin liten samling av usaklig tull. Dersom du vil laere deg bedre hersketeknikk enn dette, finnes det et par brukere du kan laere av rundt om kring.

 

men til saken.. .

Det kunne du strengt talt a gjort hele tiden, ikke minst i henhold til forumets retningslinjer.

tipper du har liten økonomisk innsikt og aldri har hatt en økonomisk stilling eller har det minste peiling på hva litt pr kan gjøre for en bedrift/produkt..

jeg vet selv hva litt pr/reklame kan gjøre store under....

Virker som du antyder at traadstarter ikke er klar over at reklame funker. Det tror jeg han gjoer.

men nå gidder jeg ikke diskutere dette jeg har sagt mitt i denne tråden

6385055[/snapback]

Mange av oss setter pris paa stor bokstav og punktum. Det gjoer teksten lettere aa lese, pluss at folk tar deg mere serioest, tro det eller ei!

[Simen1]

Synes reklame er samfunnsnyttig. Reklame skaper arbeidsplasser, mange arbeidsplasser. Ta for eksempel hw.no. De som tror at hw.no hadde eksistert uten alle reklame spottene på forsiden kan rekke opp hånden sin. Tviler på at mange nok av oss hadde vært villig til å betale for tjenstene hw.no leverer.

6546414[/snapback]

Hvis lesere/brukere av HW ikke hadde betalt for tjenestene gjennom økte priser på varene vi kjøper, hvor mange annonsører tror du hadde giddet å annonsere på HW?

 

Eller sagt på en annen måte: Dersom annonsørene ikke hadde tjent inn annonseprisen gjennom økt salg og økte priser, hvem hadde giddet å annonsere her da?

[Simen1]

Her er egentlig et gammelt avisutklipp som jeg har hatt liggende med tanke på å dele det med dere i denne tråden.

 

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

 

Så, nå er det digitalisert, foreviget og jeg kan kaste papirutgaven.

[Simen1]

Harddisk-opptagere ruinerer TV-bransjen

Nå skal de "løse dette problemet". Jeg lurer på hva slags tvangsreklame det innebærer.

 

Hva med å endre overkriften til "Harddisk-opptagere redder seere fra plagsom og tidkrevende reklame"?

[SvovelSyre]

Reklame er ikke samfunnsfiendtlig. Reklame KAN ha negative effekter - slik som alle andre ting i verden.

 

En av de viktigste feilene som begås i Simens argumentasjon, er at han går utifra at reklame er "uproduktivt" - han mener at levestandarden ville ha vært høyere om pengene hadde blitt brukt på noe annet, istenfor å produsere reklame.

 

Dette er et uholdbart standpunkt. Hvis du mener at verden bør innrettes etter å øke "levestandard på fundamentalt nivå", burde kanskje alle luksusprodukter bli forbudt. Dette ville stoppe importen av Mercedes-biler, stoppe importer av dyre parfymer, etc.

 

Poenget er at reklame ikke "beslaglegger" ressurser på en slik måte som du beskriver. Reklame er en tjeneste som bedriftene kjøper frivillig - fra frivillige tilbydere. Å reklamere for ens produkt er egentlig det samme som å forbedre ens produkt; det er noe man gjør for å øke salget.

 

---

 

Det eneste som er samfunnsfiendtlig er dårlig moral (kommunisme er ett eksempel på dårlig moral - dvs. moral som er skadelig for mennesket. Ikke moralen i seg selv, men konsekvensene). Dårlig moral så vi eksempler på i Øst-Europa; der var det ingen (eller få) private bedrifter, og ingen eller lite reklame. Resultatene var fattigdom og køer for å få kjøpe brød. Dette hjelper ingen.

 

Vi burde heller diskutere hvordan vi kan lage en bedre skole. Klarer vi å lage en bedre skole, får vi mer kritiske og intelligente mennesker i samfunnet. Får vi mer kritiske og intelligente mennesker, vil andelen dårlig og idiotisk reklame forsvinne.

 

Som Ludwig von Mises omtrent sa:

 

Bedrifenes reklame er en refleksjon av forbrukernes dårlige smak.

 

Hvis folk slutter å tro på løgnene om nye sjampoer som fornyer ens hår totalt, vil det sluttes å reklamere for dette.

[PureTamil]

Jeg skjønner ikke dette fokuset. Reklamen er jo en av grunnpillarene i det kapitalistiske samfunnet vi lever i. Den kan etter min mening ikke fjernes uten at vi får en annen verdensorden.

[Simen1]

SvovelSyre: Reklame er ikke et luksusprodukt. Reklame i seg selv har ingen praktisk nytteverdi ut over at de som reklamerer får økt sin omsetning på bekostning av noen andre.

 

Det er ganske enkelt å se at reklame stjeler ressurser. Sett at en bedrift med 90 ansatte tilbyr en vare eller tjeneste og sysselsetter 10 reklamefolk. Hvis de og alle andre hadde sluttet å reklamere samtidig så ville det altså trengtes 10% færre til å skape den samme varen/tjenesten til kundene. 10 personer i ressurser er spart. Sansynligvis ganske store verdier i materiell også, som i andre rekke sysselsetter kanskje 10 personer til. I alt reduserer man ressursbruken fra 110 personer til 90 personer uten å redusere varen/tjenesten. De 20 personene er overføldige i den bedriften og kunnet skape mer velstand ved å bruke sin tid i bedrifter som lager noe produktivt. f.eks varer eller tjenester til folk.

 

Reklame er ikke det samme som å forbedre et produkt. Reklame og produkt er ikke det samme. Produktet er akkurat det samme som før. Det er bare vedhengt ekstra tidsfordriv, materialbruk osv.

 

Analogiene til østeuropa og gammelkommunisme er helt på viddene. Det er ingen som sier at kapitalisme, effektiv konkurranse og reklamefrihet ikke kan leve i en lykkelig sameksistens.