Gå til innhold

Er det umoralsk å være rik?


Anbefalte innlegg

Hvorfor kan ikke Turgon svare på det jeg faktisk skrev? Jeg har da ikke noe sted skrevet at jeg ønsker en kommunistisk politikk innført! Jeg har "bare" kritisert hans noe banale syn på den graden av kontroll man har over eget liv! Jeg har ikke sagt at staten skal styre alt. Derimot, så ønsker jeg at staten skal sikre en minstestandard for alle. Dette fører nemlig til at man i praksis setter en grense for hvor mye man påvirkes av andre sine avgjørelser. Man får det John Gray kaller for "autonomi". Når det gjelder at man påvirker andre gjennom markedet, så er det nemlig ingen slik øvre grense for hvor mye man kan påvirkes av andre menneskers beslutninger. Det er jo heller ikke ens venner som påvirker en på markedet heller, men fremmede beslutningstakere som potensielle arbeidsgivere, deres kunder, de internasjonale handelsregler, lønninger og skatter i andre land og mye annet. Faktisk, så har man langt mindre kontroll over de "private" faktorene enn man har over det staten gjør. Staten er nemlig ansvarlig for sine velgere, hvor alle har samme antall stemmer, mens på markedet har folk et ulikt antall "stemmer". Eksempelet med Kina er totalt irrelevant, da Kina ikke er demokratisk.

 

Når det gjelder at staten ikke avgjør hvor godt man gjør det, staten bestemmer mer eller mindre det i vårt samfunn også. Det er nemlig bare et samfunn hvor staten ikke bestemmer noe som helst, uranarkiet. Så lenge man ikke har et uranarki, så er ens materielle status indirekte betinget av staten, fordi det er det at staten garanterer og/eller har garantert liv og eiendom som gjør at noen kan bli betydelig rikere enn andre. Når det gjelder utdanning, så betyr ikke det at staten ikke forskjellsbehandler, at man kan bestemme selv hvor mye man får ut av en utdannelse! Det avhenger i stor grad i ens nedarvete genetiske egenskaper. Et annet viktig moment er jo at hva en får ut av skolen avgjøres av hvor dyktige andre er, fordi det er ikke slik at man kommer videre på skolen eller får en videre utdannelse grunnet absolutte evner alene. Man får det også i stor grad fordi man klarer å utkonkurrere andre konkurrenter til et relativt begrenset antall "plasser" i skole og arbeidsliv.

 

Jeg ser også at Turgon argumenterer som at vi ikke har noe som heter arbeidsdeling. Han gir ikke et eneste rasjonelt argument for hvorfor andre sine valg ikke har noen særlig innvirdkning på ens skjebne. Han bare gjentar "man bestemmer selv" som at det at man kontrollerer eget liv er et ubestridelig religiøs dogme. Det samme gjelder hans syn på fri vilje. Jeg har kommet med seriøse argumenter for hvorfor fri vilje ikke eksisterer, men Turgon kommer ikke med et eneste motargument mot den påstanden, utenom å hevde at det tilhører hjemme i en annen debatt, noe som ikke er et skikkelig svar.

 

Jegs er også at Turgon blander ulike forme rfor personlig ansvar sammen med hverandre. I vanlig tale kan personlig ansvar være to ting, enten så er det det at man kontrollerer det som skjer med en, og dermed fortjener de konsekvenser man får. Den andre forståelsen er at man blir holdt ansvarlig for det man gjør. Det siste forutsetter faktisk ikke det første! Som den utilitaristen jeg er, så mener jeg at man ikke ER ansvarlig for noe som helst, MEN at man må holde folk ansvarlige i en viss grad, for å gi riktige incentiver og avskrekke andre. Derfor man kan være for straff for kriminelle handlinger, uten å tro på "personlig ansvar".

5147570[/snapback]

 

Jeg beklager hvis jeg har missforstått din post. Jeg trodde du svarte på topic og ikke bare til mitt innlegg. Men kan nevne at en del av det du kritiserer med mine meninger, blandt annet det at du mener at man ikke kan ta ansvar for egene handlinger og man ikke kan bestemme selv hva man gjør med sin egen skolegang, bare kan løses på en erke-kommunistisk måte slik jeg er det (du må gjerne gi meg eksempler på andre måter).

 

Jeg har ikke benektet noe sted at også andre har kontroll over et liv, men jeg påpekte at man i de aller fleste tilfeller kan bestemme fritt hvem som skal påvirke. Du velger selv hvilke kanaler du ser på, hvilke internettside du er inne på, hvilken radiokanal du hører på og sist men ikke minst hvilken vennekrets du vil være med. Inndirekte kan man da grovt sett bestemme det meste av alle påvirkninger, slev om det sevlsagt også vil komme mange påvirkninger man ikke kunne forutse.

 

Eksemplene med kina er veldig relevante nettopp fordi det er kommunisme og ikke demokrati. Men som du har nevnt har jeg nok missforstått din post, noe som gjorde at jeg sa mange ting som kanskje ikke var riktig i forhold til dine meninger.

 

Jeg skal ikke lage en lang post hvor jeg kommenter alt, for å være ærlig er jeg for trøtt til å lese hele den lange posten din slik at jeg fårstår den godt nok til å kunne argumentere skikkelig.

 

Men en ting: Det med fri vilje. Hadde du lest posten min skikkelig hadde du sett at jeg ikke hadde en eneste innvending mot dine argumenter, for spørsmålet om vi har fri vilje ønsker jeg ikke å ta noe standpunkt til. Det jeg derimot gjorde var å bruke det mot deg i troen på at du svarte på spørmålet som er stilt i topic. Siden du ikke svarte på topic er det meste av deg jeg sa irrelevant.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

dunn dunnn DUUNNNNN!....*HOW on earth will Doctor Turon explain the communism of China? DO they have a planeconomy? IS the capitalism and social indifference removed?? Will he face up to the evil plans of THE FLY or is this his DOOMSDAY?!! get an ANSWER to this and a WHOLE LOT MORE on next episode!! To be continued citizens!, same time!!, same channel!!*

 

 

( Fikk litt Batman 60-talls følelse av Declines post :) )

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar
Tja, kanskje. Jeg har et problem med den definisjonen, eller i hvertfall de argumenter som du bruker. Og det er at det blir for generelt, og mange faktorer som har mange flere elementer som ikke har med fattigdom å gjøre, trekkes inn.

Her er du alt for lite spesifikk synes jeg. Forstår ikke helt hva du vil frem til.

Eksemplene kom nedenfor. At mange ting du trekker inn som et fattigdomsproblem anser jeg som kulturproblem. Det du anser som misunnelse som resultat av fattigdom anser jeg som mangel på mulighet til å realisere seg selv. Osv.

 

Det at noen er fattige og andre rike er jo i seg selv et sympton på at systemet forskjellsbehandler.

Nå må du skille mellom direkte forskjellsbehandling og at folk har forskjellige muligheter gitt forskjellig resurser (utseende, intelligens, familie, penger).

 

Verden er ikke rettferdig, og kan aldri bli rettferdig heller. Man bor på forskjellige steder, og har forskjellig resurser. Man kan ikke dunke de smarte i hodet, brennmerke de pene, skille de som har resursterk familie fra denne og ta fra de rike deres penger. Forskjeller, til dels store, vil alltid eksistere.

 

Men jeg tror folk generelt blir mindre opptatt av disse forskjellene dersom de har mulghet til å realisere sitt potensiale, bruke seg selv på en positiv måte og bidra positivt til samfunnet.

 

Det jeg hevdet var at frustrasjon over å bli behandlet urettferdig er en annen forklaring på det andre kaller for misunnelse.

Hva vil det si å bli behandlet urettferdig i denne sammenheng? Verden er som sagt urettferdig, og ting kan aldri bli likt for deg og meg.

 

Derfor påpeker jeg at man må skille mellom urettferdig behandling, og forskjellige muligheter som følge av forskjellige resurser.

 

Jeg mener at så lenge de grunnleggende tingene er på plass, trygghet, mat, tak, selvrealiseringsmuligheter, og at disse ikke rammes av tilgangen på resurser, så er dette bra nok. (Når jeg tenker meg om, så kan man legge til kunnskap og tilgang på informasjon.)

 

Fattige og stygge får også lekre damer, men ikke like ofte. Og dette er kulturelt. jeg mener ikke slike kulturelle mekanismer har med fattigdom å gjøre.

 

Når de er unge ja, men da må de kompensere ved å være tøffe/ledere i pøbelgjengen. Det funker dog dårligere når de nærmer seg 30, ja også når de runder 20.

Jeg vil si det er motsatt. Det funker bedre når man blir eldre. Når man er ung så er det mer det overfladiske som teller. Men det var ikke poenget.

 

Det jeg skulle kommentere til dette var at folk med interesser blir interessante. Gi folk mulighet til å realisere seg selv på en positiv måte, så vil de bli interessante for andre mennesker. Det er et kulturelt fenomen at mange legger hele sin status i hvilken jobb de har. Men det er ikke riktig at det er slik, det finnes mange andre måter å være sosialit interessant på en jobben. Men det oppdager man ikke hvis man bruker hele sin tid på jobb om dagen, og foran TV'n om kvelden.

 

Det er ikke jobben som bestemmer hvem man er, og gjør en interessant. Det er interesser og engajsmenet. Det er derfor jeg inkluderer dette med å kunne bruke sitt potensiale i min definisjon av fattigdom. Hvis man blir sittende hjemme uten å kune gøre noe man liker, eller jobbe dobbelt, fordi man ikke har råd til annet, da er man fattig.

Lenke til kommentar
Eksemplene kom nedenfor. At mange ting du trekker inn som et fattigdomsproblem anser jeg som kulturproblem. Det du anser som misunnelse som resultat av fattigdom anser jeg som mangel på mulighet til å realisere seg selv. Osv.

 

Og jeg kom med argumenter for at kultur er noe som blir bestemt av økonomien. Man ser jo ganske systematisk at dess mer fremtrende kapitalismen blir, dess viktigere blir økonomisk status. Et godt eksempel på dette er jo Chile, hvor man tradisjonelt ikke har hatt særlig kultur for materialisme, men hvor ens økonomiske status idag er en viktigere faktor for å avgjøre ens lykke enn status er i rike europeiske land som Tyskland. Et moment her er jo at det ikke er et eneste rikt land hvor sosial status ikke er viktig i slikt henseende.

 

Når det gjelder mulighet til å realisere seg selv, så er det som sagt også i veldig stor grad betinget av ens status. Hvis man er fattig, så har man ikke råd til å forfølge de hobbyer som man har lyst til å forfølge i et rikt samfunn. Har man veldig lav sosial status vil det også blokkere for sosiale relasjoner, noe som også er et stort hinder i at en kan realisere seg selv som menneske. Det å få barn er f.eks. viktig for den menneskelige natur.

 

Nå må du skille mellom direkte forskjellsbehandling og at folk har forskjellige muligheter gitt forskjellig resurser (utseende, intelligens, familie, penger).

 

Nei, hvis man gjør det så godtar man i stor grad libertariansk teori, og det gjør ikke jeg. Jeg mener at lover som fører til forutsigbare forskjeller mellom individer og grupper er en form for forskjellsbehandling. Liberalismen er jo forskjellsbehandlende i og med at den setter kriterier for å oppnå suksess som veldig mange ikke oppfyller. En forenklet versjon er jo å si at kun de som klarer å strekke seg opp til toppen av et tre meter høyt skap får lønn. Det blir jo mye av det samme som kapitalismen, man sier at man får A om man gjør B, uten å ta hensyn til at mange individer ikke er istand til å foreta handling B. Det at fattige og andre gjennom hele sivilisasjonens historie har kalt slikt for urettferdig viser jo klart at det lenge har vært oppfattet som en slags forskjellsbehandling.

 

Verden er ikke rettferdig, og kan aldri bli rettferdig heller.

 

Hvilken relevans har egentlig det for denne debatten? Det at verden ikke er rettferdig er jo i og for seg ikke et argument for at urettferdighet ikke eksisterer. Når en definerer et fenomen, så er det ingen nødvendig forutsetning at det fenoment realistisk sett kan bli gjeldende i hele den faktisk eksisterende virkelighet.

 

Det stemmer at verden ikke er rettferdig, men det utelukker ikke rettferdighet som et mål. Ifølge den logikken, så må man legge ned politiet og militæret med en gang. Hvis det faktum at fenomen A er urealisitisk i sin rene form fører til at fenomen A ikke kan eller burde være et mål for politikken, så må jo det gjelde bekjempelse av kriminalitet, krig og sykdom i like stor grad for rettferdighet. Dette er fordi hundre prosent lovlydighet, fred i verden og behandling for alle typer sykdom er minst like urealistisk som at verden plutselig skulle bli rettferdig.

 

Jeg har også poengert at utseende er irrelevant i denne debatten. Utseende er nemlig til forskjell fra økonomisk status ikke et resultat av politikken. Ulike former for politikk endrer folks inntekt, men det endrer ikke, ihvertfall ikke vanlige former for politikk, folk sitt fysiske utseende.

 

Et annet poeng er jo også at i primitive stammesamfunn, så var faktisk forskjellene mellom folk minimale, med unntak av høvdingen, og dette gjelder særlig buskmannsamfunn og andre blant de aller minst utviklete menneskesamfunn.

 

Jeg vil si det er motsatt. Det funker bedre når man blir eldre. Når man er ung så er det mer det overfladiske som teller.  Men det var ikke poenget.

 

Jeg har aldri sett noen statistikk som viser det. Det er heller slik at når damene blir eldre, så legger de mindre vekt på utseende, og mer vekt på inntekt/sosial status. De som ikke vektlegger sosial status er de som ikke klarer å få tak i en mann med sosial status. Akkurat som de menn som ikke bryr seg om utseendet er de som ikke klarer å få en fin dame.

 

Et annet moment er jo at dette gjelder ting som følger av inntektsfordelingen, siden det var det som egentlig var temaet her. Selv om visse ting kan kompensere noe for dette, så viser jo empirien at sosial status er svært viktig for valg av partner og venner.

Lenke til kommentar

Når en "riking" kjøper seg en Merce til en mill, går 5-600.000 i avgifter til Staten. Disse går igjen til f.eks. lønn til sykepleiere, trygd, veibygging etc. De resterende kronene går til bilforhandleren. Han betaler lønn til sine ansatte, som igjen kan forsørge sine familier. I tillegg er det litt til overskudd til eventuelle eiere, investeringer etc. Overskuddet i en bilforretning er ca 5% sist jeg sjekket. Resten av pengene går til bilfabrikken, som igjen betaler lønninger til sine ansatte, som forsørger sine familier. En liten bit tas ut til overskudd, til banken som har lånt fabrikken startkapital, og litt til risikovillige investorer som har satset penger på foretaket.

 

Når en "riking" kjøper en diamant til en mill, går en liten bit til forretningen. En liten bit går til meglerhuset. En liten bit går til slipeprosessen, og lønninger der. En liten bit går til gruvearbeiderne, og deres familier.

 

Når en "riking" kjøper seg en millionvilla, går mesteparten til lønninger til arbeiderne som kan forsørge sine familier, og materialer. Pengene for materialene går til lønn til arbeidere i foredling, skogsarbeidere, steinbruddsarbeidere, osv osv osv.

 

Alle arbeiderne og foretakene nevnt over betaler skatt, som igjen kan gå til offentlig forbruk, og igjen går til privat forbruk osv osv osv..

 

Poenget? Når en "riking" kjøper seg noe dyrt pumper han en haug med penger inn i systemet som kommer oss alle til gode. Pengene sirkulerer. Det er dynamikk i systemet.

 

Selv om "rikingen" har en haug med penger på konto, er dette penger banken bruker til å låne ut til foretak, privatpersoner, investeringer som igjen skaper velstand.

 

Jeg er glad vi har "rikinger" som er i stand til å skape velstand, fremfor å bruke den opp.

Lenke til kommentar

Arne Garborg mente kanskje dét. Men andre mener noe annet igjen... :

 

"En manns rikdom er det gode han har gjort for sine medmennesker."

- Mahatma Gandhi

 

"Av voksende rikdom følger bekymringer og økende begjær."

- Horats

 

"Jeg er ikke i tvil om at rikdom er nedbrytende."

- Anita Roddick

 

"En mann som preker moral, er som regel en hykler, og de kvinnene som gjør det, er uten unntak stygge."

- Oscar Wilde

 

"Moral er en holdning som vi inntar overfor folk vi misliker."

- Oscar Wilde

Lenke til kommentar
Bill Gates gir mer penger til u-hjelp i verden hvert år enn det Norge gir.

 

Nei, det er ikke umoralskt å være rik.

5143187[/snapback]

 

Ingen annen privatperson i verden gir så mye $$$ til kreftforskning osv. som Billyboy.

 

ps. Billyboy gir delvis vekk våre penger.... ;)

5143291[/snapback]

 

Og du finner det snodig?

Lenke til kommentar
La oss snu på det for artighetens skyld:

Har man større sjanse for å bli rik hvis man i utgangspunktet er umoralsk?

5156959[/snapback]

I et sosialdemokratisk/sosialistisk samfunn ja. I et kapitalistisk samfunn spiller moral mindre rolle for egen velstand - da man ikke kan berike seg på andres bekostning, ved korrupsjon, smugling, osv.

5157154[/snapback]

 

 

Så med andre ord, du mener at et kapitalistisk samfunn er immunt mot korrupsjon, løgn, bedrag, forfalskning, økonomisk vinningskriminalitet osv? Høres lite trolig ut.

 

Ok, en gang til, la meg spesifisere det nærmere:

 

Uavhengig av politiske båser og definisjoner vi ikke skal henge oss opp i her (det finnes en verden utenfor politiske merkelapper): Har man større sjanse for å bli rik hvis man i utgangspunktet er umoralsk?

 

 

Mitt eget svar: Nei.

 

Begrunnelse:

Ved å mangle moral/begrensninger betyr det også at det er langt flere valg man har for å tjene penger, men:

 

Nettopp de samme moralske manglene åpner også for langt flere sjanser hvor man kan bli utsatt for det samme selv, eller rett og slett feile og bli tatt/straffet for det osv. og dermed ende opp med å tape og/eller skylde penger i like stor grad.

 

Med andre ord, muligheten for gevinst er større, men muligheten for tap og uhell er også tilsvarende større, ergo fordelene og bakdelene utjevner hverandre.

Endret av Mr.Locke
Lenke til kommentar
Tja, som om jeg står opp klokka 4 hver morgen og jobber til 6 på kvelden hver ukedag i min jobb som aksjemegler skulle jeg hatt like mange goder og samme formue som en som jobber på lageret i en matbutikk fra 10 til 16?

5142839[/snapback]

 

Logikken din svikter. Hvorfor skulle en lagerarbeider ikke få samme lønn som en aksjemegler ved å jobbe samme antall timer. Sannsynlighvis jobber begge gruppene uhorvelig mye overtid over de vanlige 8 timer pr dag.

Lenke til kommentar
Tja, som om jeg står opp klokka 4 hver morgen og jobber til 6 på kvelden hver ukedag i min jobb som aksjemegler skulle jeg hatt like mange goder og samme formue som en som jobber på lageret i en matbutikk fra 10 til 16?

5142839[/snapback]

 

Logikken din svikter. Hvorfor skulle en lagerarbeider ikke få samme lønn som en aksjemegler ved å jobbe samme antall timer. Sannsynlighvis jobber begge gruppene uhorvelig mye overtid over de vanlige 8 timer pr dag.

5157259[/snapback]

 

Hvorfor skal ikke en lagerarbeider få samme lønn som en lege som har ansvaret for liv og død til mennesker? Fordi: du har mindre ansvar, du trenger ingen kostbar utdannelse, det er lett å skaffe lagerarbeidere som kan gjøre en god jobb enn dyktige leger. Hvem gidder bli lege hvis de kan ta seg en jobb som lagerarbeider og få samme lønn?

Lenke til kommentar
Så med andre ord, du mener at et kapitalistisk samfunn er immunt mot korrupsjon, løgn, bedrag, forfalskning, økonomisk vinningskriminalitet osv? Høres lite trolig ut.
Nei. Samfunnet er ikke immunt, men mye av grunnlaget for korrupsjon faller bort;

1. De totale statsfinansene er lavere, og revisjon av statens penger er satt bort til en uavhengig privat tredjepart.

2. I et kapitalistisk samfunn (sett at man har demokrati), velger folk ledere fordi de er dyktige ledere, og ikke fordi de representerer en eller annen fordelignsideologi. Dyktige ledere vil kunne få seg en godt betalt jobb i privat sektor når de vil - og vi derfor ikke være avhengig av å klamre seg til makten slik sosialdemokratiske ledere gjør - for å opprettholde sin levestandard.

Se på Morten Meyer, en dyktig mann som på rekordtid har fått seg toppjobb i privat firma. Se på fylliken/rampen Langeland. Hvem vil ha den udugelige, illeluktende, negative mannen i et kontorlokale. Han får ikke engang jobb som lagerassistent - minster han sin stortingsplass er alle privilegiene borte.

 

Generelt vil mange av de umoralske måtene en kan bli rik på i et sosialistisk samfunn falle bort i et kapitalistisk samfunn. Det mest åpenbare er arbitrasje - å tjene penger på differansen mellom innkjøpspris og slagspris. Eksempler idag er narkotika, alkohol, bensin, cola, billetter, biler, kjøtt, osv. Videre er det i et sosialistisk samfunn de som kjenner reglene best, har de beste skatteadvokatene, kjenner det "riktige" personene, som har forutsetninger for å lykkes. Dette vil ikke være tilfelle i et kapitalitisk samfunn.

Lenke til kommentar
kjenner det "riktige" personene, som har forutsetninger for å lykkes. Dette vil ikke være tilfelle i et kapitalitisk samfunn.

5158716[/snapback]

 

Hvorfor vil ikke det være tilfellet i et libertariansk samfunn? Sammenligner man Norge og USA, så er bekjentskaper noe viktigere i USA enn i Norge, 40 mot 54 prosent av all jobbformidling.

 

Når det gjelder libertarianismen, så er jo det også en fordelingsideologi, i og med at den fordelingen som skapes er annerledes enn den som forekommer i uranarkiet. Man kan si at en ideologi er en fordelingsideologi, når resultatet av politikken den står for skiller seg fra den fordelingen man har i et samfunn helt urørt av politikken, et uranarki.

 

 

-- Kommentar som gikk på person fjernet av moderator.--

Endret av Dotten
Lenke til kommentar
Bill Gates gir mer penger til u-hjelp i verden hvert år enn det Norge gir.

 

Nei, det er ikke umoralskt å være rik.

5143187[/snapback]

 

Ingen annen privatperson i verden gir så mye $$$ til kreftforskning osv. som Billyboy.

 

ps. Billyboy gir delvis vekk våre penger.... ;)

5143291[/snapback]

 

Og du finner det snodig?

5156116[/snapback]

 

Tjaa ! Hva skal jeg si ? Dele av den prisen vi betaler for et MS-produkt kan

komme tilgode for flere kreftsyke her i landet også, hvis ikke det er en realitet allerede nå... :hmm:

Lenke til kommentar
Logikken din svikter. Hvorfor skulle en lagerarbeider ikke få samme lønn som en aksjemegler ved å jobbe samme antall timer. Sannsynlighvis jobber begge gruppene uhorvelig mye overtid over de vanlige 8 timer pr dag.

5157259[/snapback]

Neh, den svikter ikke. :)

Grunnen er at arbeidet til en lagerarbeider ikke vil kreve samme forberedelser til en jobbdag og slik. Ei heller noen krav om å måtte følge med på diverse ting for å kunne klare jobben.

 

Derfor er det vel bare rett og rimelig at arbeid har forskjellige lønnssatser, noe er mer arbeid en annet uansett hvordan du vrir og vender på det. :)

Lenke til kommentar

Aksjemegleren vil kanskje skape større verdier? Det vil si, han bidrar til at bedrifter kan selge aksjer, slik at de kan utvide, og dermed f.eks. gi flere lagerarbeidere jobb. Dessuten krever vel aksjemegling ganske store kunnskaper, og man må stadig analysere markedet, osv. osv. osv.

Endret av howzer
Lenke til kommentar
Hvorfor vil ikke det være tilfellet i et libertariansk samfunn? Sammenligner man Norge og USA, så er bekjentskaper noe viktigere i USA enn i Norge, 40 mot 54 prosent av all jobbformidling.
Fordi man ved å ansette bekjentskaper ikke velger den beste arbeidskraften markedet tilbyr (anta at vi har perfekt informasjon), dermed vil ansettende firma i det lange løp gå konkurs.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...