Er det lite maskulint å gråte i dagens samfunn?

[PlatinumFlyer]

Det er noe de "metrofile" kunne ha gjort.

Oppfølgingsspørsmål: Er det galt å være metrofil?

[Xanitra]

Det emnet heller burde være er vel "Er det flere homoer i dagens samfunn?" :!:

 

neida..

 

Jeg gråter da til filmer jeg, og jeg er mann på 26 år. Så det så.-

[RaveNEyeS]

Å gråte er vel tradisjonelt sett på som en lite "maskulin" verdi, da sett fra det typiske kjønnsrollemønsteret som råder. Det er jo på en måte i endring likevel. Vi ser at det blir mer og mer akseptert, faktisk trendy, at menn har feminine trekk. Sminke, følelser, farger, "metroseksualitet" har blitt et uttrykk. Det blir vel ikke sett på som direkte maskulint, men det blir vel ikke heller sett på som uaksebtabelt for menn, ville jeg sagt. Ingenting er galt med å vise følelser.

Ja, det har jo blitt så trendy å være homo å bi, helt sykt spør du meg.

[RaveNEyeS]

Jeg må innrømme at jeg felte en tåre da jeg så en film som handlet om motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig, mennen satt rundt bålet på fjellet å nynnet på noen gamle norske viser

Helter fra Telemark hette den

[[TA]Gunners]

Holder inne tårene uansett, har bare blitt en vane..

[Dotten]

Petter Solberg gråter jo, men han er jo tøffere enn de fleste her inne, som får skjelvinger bare av å spille rally på pc'en

[GolfBag]

Å gråte har vel lite utslag på tøffhetsskalaen.... noen gjør det, andre gjør det ikke.

[TLZ]

For min del så kan menn gjøre akkurat hva kvinner og vica versa på dette punktet... helt tåpelig at det henger igjen at dette er "feil".

 

Selv så griner eg aldri, men kan få et ganske trist utrykk i fjeset. Tårer kan muligens triller... men får ikke helt til å grine... rart...

Endret 24. januar 2005 av TLZ

[starfish]

Det er noe de "metrofile" kunne ha gjort.

Oppfølgingsspørsmål: Er det galt å være metrofil?

Hva hver person gjør er opp til dem selv, det er ikke jeg som bestemmer hva som er galt. Sier bare at jeg aldri kunne vært noe sånt selv.

[Manuel]

Å vise følelser og jalle rundt som en homse på lykkepiller er ikke - og har aldri blitt ansett for å være maskulint.

Endret 24. januar 2005 av Manuel

[Suppelars2k]

Ja, det har jo blitt så trendy å være homo å bi, helt sykt spør du meg.

Ja huff, la ikke folk være slik de vil! >:[ BUUU.

[Karmacom]

Hvis en person som står meg nær dauer eller noe, gråter jeg selvfølgelig, men ikke av filmer og sånt, selvom jeg kanskje får litt tårer i øynene.

 

Men for å svare på spørsmålet; Gråting blant menn over småting synes jeg er litt feminint, ja. Det er noe de "metrofile" kunne ha gjort.

Merkelig nok gråter jeg sjelden når noen i slekt osv har dødd, muligens fordi jeg har et litt annet syn på døden som går på å ære den døde med å tenke positivt om livet de levde. Men dør f.eks kjæresten min i ung alder, komme jeg nok til å bli helt fra meg, da vil all fornuft forsvinne rett ut vinduet.

[Spenol]

Bare det at alle menn snakker om å holde tårene inne sier vel sitt om hva som egentlig er naturstridig?

[TLZ]

Bare det at alle menn snakker om å holde tårene inne sier vel sitt om hva som egentlig er naturstridig?

Jepp. Men mange mener jo det at menn rett og slett ikke er så følsomme..... dette tviler eg egentlig på...

[PlatinumFlyer]

Bare det at alle menn snakker om å holde tårene inne sier vel sitt om hva som egentlig er naturstridig?

Jepp. Men mange mener jo det at menn rett og slett ikke er så følsomme..... dette tviler eg egentlig på...

Det er veldig forskjellig hva som går inn på meg. Et besøk i en konsentrasjonsleir har jeg ingen problemer med, men om du leser spesifikt om en soldat som er drept under stridigheter i Irak, får jeg klump i halsen når jeg tenker på hans/hennes familie etc.

 

En film kan også være rørende..

[Zethyr]

Det er ikke veldig maskulint å gråte, men det er heller ikke det motsatte.

Jeg har ingen problemer med å utsette eventuell sorg, og det er sunt å lære seg å kontrollere/utsette følelser, samme hva dere sier. Ser du en mann bli påkjørt, skal du da legge deg ned og gråte, eller prøve å redde ham?

I de fleste situasjoner har man godt av å utsette følelsene litt, og tenke før man slipper monsteret løs. Særlig sinne kan være vanskelig å kontrollere; sorg er en enkel ting.

[Grundig]

Jeg har det på akkurat samme måte, Bandidos Pelle. Ser jeg triste filmer så gråter jeg. Klarer rett og slett ikke å holde det inne. Er jeg med mange venner må jeg begrense meg så godt jeg kan, men uansett kommer tårene.

 

Jeg synes i grunn ikke det er lite maskulint å gråte. Gråt er en naturlig reaksjon kroppen har, og den viser at du (og jeg) har følelser. Enig?

[EinarEriksen]

Har ikke grått av en film, eller sett noen gutter gråte av en film noensinne. Ville på alle måter sett på en slik hendelse som svært feminint. Det hadde vært en helt merkelig opplevelse for meg.

 

Jeg husker én gang da jeg måtte holde inne en tåre. Det var i begravelsen til en veninne som døde av kreft for 1,5 år siden. Det er den eneste gangen jeg kan huske. Da måtte jeg tenke på noe annet i 10 sekunder, før jeg kunne følge med på presten igjen. Anbefaler alle å prøve metoden neste gang det trengs .

[Venerable]

Hvis vi definerer 'gråte' som å få tårer i øynene, så elsker jeg å gråte. The Green Mile, The Shawshank Redemtion, Rules of Engagement, Erin Brockovich, The Changeling, Deep Impact () osv

 

Men jeg sitter ikke å 'buhuer' og snufser og jævlige. Tårene renner bare fordi jeg blir fryktelig rørt og det er en fantastisk følelse. Å skikkelig gråte har jeg ikke gjort siden den ene hunden min skulle bli avlivet når jeg var.... 10 år gammel. Det var langt fra en positiv opplevelse. Det er heller ikke maskulint. Men hva er maskulint? Store muskler, fet bil, solbriller osv. Ikke akkurat noe jeg bryr meg særlig om. Og slossing skal vel også være maskulint... Nei, maskulint er overvurdert spør du meg.

[TLZ]

He said it! ^^