Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Jeg har lyst til å foreslå et par spørsmål til Simen1 sin "Ofte stilte spørsmål"-del (dersom den fortsatt oppdateres, da), slik at vi slipper altfor mye gjentagelser. Første spørsmål: Vil folk i den tredje verden sulte dersom ikke Vesten, deriblant Norge, utnytter sitt jordbruksareal til å produsere mat? Det var dette som hovedsaklig dannet bakgrunnen for min skepsis da jeg tok det opp tidligere i tråden, og jeg tror flere lurer på det samme. Andre spørsmål: Ryddearbeid i skog og mark kan være nødvendig eller gunstig i forhold til skogbruk, turisme eller andre hensyn. Er jordbrukssubsidier det mest effektive virkemidlet vi har for å ivareta disse interessene? Jeg vet at du stadig viser til at turister ikke bryr seg stort om gjengroing, men unntak finnes, og da er det like greit å ha dette avklart.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg har lyst til å foreslå et par spørsmål til Simen1 sin "Ofte stilte spørsmål"-del (dersom den fortsatt oppdateres, da), slik at vi slipper altfor mye gjentagelser. Første spørsmål: Vil folk i den tredje verden sulte dersom ikke Vesten, deriblant Norge, utnytter sitt jordbruksareal til å produsere mat? Det var dette som hovedsaklig dannet bakgrunnen for min skepsis da jeg tok det opp tidligere i tråden, og jeg tror flere lurer på det samme.

OSS'en ble påbegynt for noen få uker siden. Jeg jobber med saken og setter pris på å få hjelp til den.

 

Det første spørsmålet syntes jeg passet fint inn i rekken mellom nr 14 og 16.

 

Andre spørsmål: Ryddearbeid i skog og mark kan være nødvendig eller gunstig i forhold til skogbruk, turisme eller andre hensyn. Er jordbrukssubsidier det mest effektive virkemidlet vi har for å ivareta disse interessene? Jeg vet at du stadig viser til at turister ikke bryr seg stort om gjengroing, men unntak finnes, og da er det like greit å ha dette avklart.

Dette spørsmålet synes jeg var for ledende. Jeg har omformulert det og puttet det inn mellom spørsmål 5 og 7.

Lenke til kommentar

Flotte greier! Angående det andre spørsmålet, så ser jeg nå at "det mest effektive virkemidlet" kan virke ledende. "Et effektivt virkemiddel" er selvsagt langt mer nøytralt. Om du synes første setning også var ledende, eller om du bare mente den var unødvendig, er jeg usikker på. Tanken var i alle fall å sette spørsmålet inn i den sammenhengen det som regel kommer opp i, slik at det skulle bli enklere å henge med i svingene.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+891234

- Matkrisen kan rydde vei for frihandel

 

- Toll er det vanligste handelshinderet. Økningen i matpriser fører til at mange land som importerer mat kutter i tollsatsene, for å hindre at prisøkningen slår gjennom til folk flest, sier Anderson.

 

Han mener at landbruk er det største problemet i verdenshandelen i dag.

En åpning i handelen vil føre til en umiddelbar velstandsøkning tilsvarende mellom 0,2 og 1,0 prosent av BNP i verden, anslår professoren. BNP blir også liggende høyere i årene fremover.

 

- Over de neste 100 år, vil total velstand i verden bli mellom 7 og 36 billioner dollar høyere, sier Anderson.

 

Men den største gevinsten er at økonomisk vekst er høyere jo mer et land åpner seg

 

- Den desidert beste måten å overføre teknologi fra rike til fattige land er gjennom handel, sier han.

 

Hvis den økonomiske veksten i verden blir 0,5 prosentpoeng høyere de neste 50 årene, vil handelsgevinsten bli langt større. Det mest optimistiske scenariet Anderson presenterte, var en gevinst på 400 billioner dollar, eller 2000 billioner kroner over de neste 100 år.

 

Det tilsvarer 300.000 kroner per innbygger i verden. Men Anderson mener at selv dette anslaget er moderat.

 

- Mange av landene i Øst-Asia, som har åpnet seg, har økt veksten mye mer enn 0,5 prosentpoeng. De har iallfall økt veksten med 5 prosentpoeng, i tiår etter tiår, sier Anderson til E24.

Spørsmålet er jo om hvorfor ikke landene plukker disse fruktene allerede.

 

- Mange regjeringer støttes av folk som tror de selv vil tape på handel. Regjeringene er derfor motstandere av det, sier han.

 

Små kostnader

 

Hvis Norge åpner for fri import av mat, vil norske bønder tape på det. Anderson mener imidlertid kostnadene er små, selv for de som taper.

- Frihandel bør ikke innføres over natten, men over en periode på ti år. Da vil bedrifter og arbeidstakere få god informasjon om hvilke priser de må leve med senere. Noen næringer, som mister beskyttelsen, vil da ikke få store investeringer. Andre næringer vil vokse raskere, sier Anderson.

Lenke til kommentar

For alle som kan litt økonomi vil det meste som han legger frem være en selvfølge, og har vært det lenge. Fint at det kan komme i alle fall noe godt ut av denne krisen.

 

OT: Kommentarene på E24 sine sider må bare leses. Hysterisk morosom lesing. Mye av konsensus var vel at bøndene meninger innen astrofysikk skal veie mer enn astrofysikkerne.

Lenke til kommentar
  • 5 uker senere...

Det rekordstore landbruksoppgjøret spises opp av økte kostnader på diesel og kunstgjødsel.

 

Norske bønder er i verdenstoppen i bruk av kunstgjødsel. Økte råoljepriser til produksjonen i kombinasjon med høyere etterspørsel på verdensbasis gjør at gjødselprisene til landbruket mer enn dobles fra 1. juli. Etter hva NRK erfarer øker nå gjødselprodusenten Yara prisene med mellom 100 og 110 prosent Sammen med økte dieselpriser vil dette tilsvare 1,5 milliarder i ekstrautgifter. Dette spiser opp nesten all lønnsøkningen bøndene var lovet. Norges Bondelag krever at at jorbruksforhandlingene må tas opp igjen til høsten. For bøndene er lovet kompensasjon dersom gjødselprisene ville løpe løpsk. Staten vil mest sannsynlig ta igjen prisøkningen ved å øke matvareprisene for norske forbrukere.

Lenke til kommentar
Det rekordstore landbruksoppgjøret spises opp av økte kostnader på diesel og kunstgjødsel.

 

Norske bønder er i verdenstoppen i bruk av kunstgjødsel. Økte råoljepriser til produksjonen i kombinasjon med høyere etterspørsel på verdensbasis gjør at gjødselprisene til landbruket mer enn dobles fra 1. juli. Etter hva NRK erfarer øker nå gjødselprodusenten Yara prisene med mellom 100 og 110 prosent Sammen med økte dieselpriser vil dette tilsvare 1,5 milliarder i ekstrautgifter. Dette spiser opp nesten all lønnsøkningen bøndene var lovet. Norges Bondelag krever at at jorbruksforhandlingene må tas opp igjen til høsten. For bøndene er lovet kompensasjon dersom gjødselprisene ville løpe løpsk. Staten vil mest sannsynlig ta igjen prisøkningen ved å øke matvareprisene for norske forbrukere.

Dette er det sykeste! Hvilke andre private næringer kan bare komme og forlange at de offentlige skal gi de penger?

 

Det er forøvrig ikke noen overraskelse at norske bønder er i verdenstoppen i bruk av kunstgjødsel, i ett av de landene i verden der klimaet er minst egnet til landbruk, men noen prøver å trosse naturkreftene.

 

Produksjon av kunstgjødsel er ikke akkurat miljøvennlig. Nå må miljøpolitikerne kjenne sin besøkelsestid og la de landene som produserer med mindre kunstgjødsel få slippe til i det norske markedet.

Lenke til kommentar

Økningen utgjør rundt 16 000 kroner per hode. (Det er ca 48 000 bønder i Norge)

 

Jeg vet om mange andre private næringer som hadde blitt overlykkelige over offentlig støtte i den størrelseorden, selv om det hadde vært flere å fordele pengene på.

 

<ironi>Hadde hele Norges befolkning gitt meg 1 krone hver ville jeg blitt overlykkelig. Dersom de synes 1 krone er mye så er de bra smålige.</ironi>

Lenke til kommentar

Norge i OECD-toppen

 

Men faktisk er støtten i Norge enda høyere pga. indirekte støtte med kunstig høye matpriser som ikke får reell konkurranse med utenlandske matvarer.

 

Jeg synes Norge bør kun bruke ett av virkemidlene. Enten kutt ut subsidier, men fortsatt full proteksjonisme så forbrukerne tar regningen med langt høyere matpriser. Eller fullt ut subsidiering over statsbudsjettet, men med fri konkurranse utenfra og markedsbaserte priser i butikkhyllene. På den måten får vi se den reelle regningen for norsk landbruk.

Lenke til kommentar
Økningen utgjør rundt 16 000 kroner per hode. (Det er ca 48 000 bønder i Norge)

 

Jeg vet om mange andre private næringer som hadde blitt overlykkelige over offentlig støtte i den størrelseorden, selv om det hadde vært flere å fordele pengene på.

 

<ironi>Hadde hele Norges befolkning gitt meg 1 krone hver ville jeg blitt overlykkelig. Dersom de synes 1 krone er mye så er de bra smålige.</ironi>

Dette er jo ikke penger de får på noen som helst måte, men midler som går rett inn i norsk industri og oljesektor igjen.

Lenke til kommentar

Jo kremt, de får pengene rett inn på bedriftens konto og kan bruke de til hva de vil. Om de pløyer åkeren med okser og kun bruker egenprodusert naturgjødsel bryr ikke staten seg om.

 

Men i rettferdighetens navn, hvorfor får f.eks ikke SAS og Norwegian også offentlige milliard-tilskudd når drivstoffprisene øker?

Lenke til kommentar
Jo kremt, de får pengene rett inn på bedriftens konto og kan bruke de til hva de vil. Om de pløyer åkeren med okser og kun bruker egenprodusert naturgjødsel bryr ikke staten seg om.

 

Men i rettferdighetens navn, hvorfor får f.eks ikke SAS og Norwegian også offentlige milliard-tilskudd når drivstoffprisene øker?

Det er faktisk en grunn til at det brukes kunstgjødsel da.

Uten ville man måtte ha omtrent det dobbelte arealet for å få like mye avling.

Men, det er vel liten tvil om at det ikke er spesielt fremtidsrettet, var det ikke ett tonn olje som gikk med på å produsere ett tonn kunstgjødsel da ?

 

SAS og Norwegian kan bare øke sine priser.

Kan bønder det på noen som helst måte? Egentlig ikke. Så lenge de bare selger sine produkter videre til noen som videreforedler dem har de ikke så mye de skulle ha sagt.

Lenke til kommentar
SAS og Norwegian kan bare øke sine priser.

Kan bønder det på noen som helst måte? Egentlig ikke.

 

Jeg kan ikke si at jeg forstå argumentet. SAS og Norwegian konkurrerer på lik linje med alle andre flyselskap i verden, de kan ikke høyne prisene sine mer enn konkurrentene.

 

Norske bønder konkurrere mot... øhhh, hvem sa du?

Lenke til kommentar
Økningen utgjør rundt 16 000 kroner per hode. (Det er ca 48 000 bønder i Norge)

 

Jeg vet om mange andre private næringer som hadde blitt overlykkelige over offentlig støtte i den størrelseorden, selv om det hadde vært flere å fordele pengene på.

 

<ironi>Hadde hele Norges befolkning gitt meg 1 krone hver ville jeg blitt overlykkelig. Dersom de synes 1 krone er mye så er de bra smålige.</ironi>

Muligens er det kun jeg som ikke forstår humoren din. Med per hode er det innlysende at det er snakk om sluttforbrukeren. Drivstofftillegget til Norwegian beregner du per pilot også?

Jeg ville bare poengtere at det ikke er snakk om småbeløp. Derfor kommentaren om kronestykket på slutten.

 

Bare lurer, hvor du har dette fra?

Blant annet fra bøndene selv. Det er ett av argumentene for at de trenger penger. Forbruket av kunstgjødsel vitner også om at Norge ikke er særlig egnet for landbruk. Det samme gjør statitikk over utnyttbart landbruksareale og lengden på sesongen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...