Frostrøyk Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Slike saker blir henlagt omtrent før politiet får annmeldelsen. Forøvrig tipper jeg vedkommende ikke gidder å ta seg bryet med å annmelde dette. Uansett, kjedelig at du ble blandet inn i det, men om 2 uker er det nok glemt
fox Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Du fortjener det fordi du GJORDE ikke noe.. Blir ikke overrasket hvis du lo da det skjedde og var spent før det skjedde..
NevroMance Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Jeg føler meg helt jævli akkurat nå, da en av mine beste venner skal begraves i morra:( gruer meg noe helt vilt. Han ble 20 år, det er så sykt urettferdig. Ble ganske letta da jeg så posten her da, føltes godt bare å få ut det lille der, selv om jeg fortsatt gruer meg noe helt sykt.
NevroMance Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Gruer meg til å se kista, til å se den senkes, til å se familien hans, til å høre presten preke. Egentlig alt som "tvinger" meg til å faktisk innse at han er død. Klarer ikke å få meg til å tru på det enda, er bare helt uvirkelig.
Frostrøyk Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Det er ikke lett, uansett hvordan man ser på det. Bruk begravelsen, om du skjønner hva jeg mener. Begravelsen er for deg og andre pårørende. Det er deres tid med vedkommende. Kondolerer fra meg.
NevroMance Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Skjønner hva du mener. Blir litt som da jeg besøke foreldrene etter ulykken, selv om det var skummelt og jeg gruet meg var det veldig godt for meg, og forhåpentligvis foreldrene, mens jeg var der og fikk snakket med de. Gjorde ting litt lettere, så begravelsen og minnestunden vil vel gjøre at ting blir litt enklere å takle etterpå, men foreløpig er det kun tungt å tenke på at jeg faktisk må innse at han er død på ordentlig i morgen. Takk for kondolanse (Hvis det er noe en takker for(?), har 0 greie på sånt).
Frostrøyk Skrevet 3. januar 2008 Skrevet 3. januar 2008 Akkurat det jeg mente, om enn noe dårlig forklart. Hehe det vet ikke jeg heller, men det var jo hyggelig ment Lykke til imorgen.
MK2 Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 Aldri lett å miste en kompis, har selv gjort det og vet akkurat hvordan den følelsen du har er. Kondolerer. Håper du kommer deg videre uten for mye ettertanker og depresjoner. MK2
Programvare Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 (endret) Mormoren min er svært syk og gammel. Jeg har liksom alltid ledd av tanken "haha, hun kan jo ikk dø da", men når jeg ser hvor svak hun er. Hun lener seg mot alt, vil hvile hele tiden, tar masse medisiner o.l. Hun har vært som en mor for meg. Jeg vet ikke om noen som kjenner meg så godt som hun gjør, og vi har alltid hatt et ekstremt spesielt forhold. Hun bor ganske langt unna oss ( 2 timer med bil) og vi besøker henne nå og da og jeg har begynt å ringe oftere. Jeg tenker kanskje telefonen bare fortsetter å ringe en dag. Ingen som tar den, ikke mobilen heller. Hvis jeg mister hun er jeg redd for at jeg kommer til å havne i en fryktelig depresjon. Jeg tror aldri jeg kommer til å komme over det. Var bare godt og få det ut Endret 4. januar 2008 av Vintermåne
Gjest * Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 Åhh, hater livet, hater meg selv. Har ingen venner og sitter hjemme forran skjermen hver eneste jævla kveld kun for å få tiden til å gå. Kommer ikke i kontakt med noen og har en selvtillit så liten som en fjert. Har så lenge og så mye tenkt på å forrandre ting men har faen ikke baller til å gjøre noe som helst. Hvorfor måtte livet bli akkurat slik for akkurat meg? Selv om jeg kun har meg selv å skylde på håper jeg så inderlig at det kan være noen andre sin så jeg slipper føle enda værre om meg selv. Rett og slett patetisk.
Gjest member-101642 Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 (endret) Du kan begynne å trene, da vil du komme deg ut blant folk og få bedre selvtillit. Det virket for meg. Endret 4. januar 2008 av member-101642
Billy Bob Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 Min kusine døde i romjulen av kreft, 27 år gammel. I dag har jeg vært i begravelsen. Livet er urettferdig.
Programvare Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 Min kusine døde i romjulen av kreft, 27 år gammel. I dag har jeg vært i begravelsen. Livet er urettferdig. Kondolerer
Tha Dude Skrevet 4. januar 2008 Skrevet 4. januar 2008 Åhh, hater livet, hater meg selv. Har ingen venner og sitter hjemme forran skjermen hver eneste jævla kveld kun for å få tiden til å gå. Kommer ikke i kontakt med noen og har en selvtillit så liten som en fjert. Har så lenge og så mye tenkt på å forrandre ting men har faen ikke baller til å gjøre noe som helst. Hvorfor måtte livet bli akkurat slik for akkurat meg? Selv om jeg kun har meg selv å skylde på håper jeg så inderlig at det kan være noen andre sin så jeg slipper føle enda værre om meg selv. Rett og slett patetisk. Dårlig selvtillit eller bare veldig sjenert? Og når du først bare sitter foran skjermen kan du jo gjøre noe med tiden. Jeg kjedet livet av meg før jeg begynte å lese om pengepolitikk, gullstandarden, FIAT-penger, fractional banking reserve system også videre til andre samfunnsrelaterte topicer. Det kan virke som en kjedelig topic, men det er forferdelig spennende med hvordan gullsmeder oppfant fractional banking reserve, altså å låne ut mer gull enn det de hadde i velvet og fikk 100% profitt på et innskudd de lånte ut 10 ganger med rente, hvordan Rothschild familien er estimert til å eie halve verdens formue, drap, sentralbanker, samensvergelser etc etc. Det får tiden til å gå samtidig som du lærer noe veldig viktig også kommer du i kontakt med andre du kan diskutere med. Eller hva nå enn måtte interessere deg. Kunnskap gir en form for selvtillit og noe og noe å diskutere med andre.
Gjest Guest_mjau_* Skrevet 5. januar 2008 Skrevet 5. januar 2008 Folk må begynnå gjøre noe med livene sine. Å følge intuisjonen og magefølelsen er det viktigste. Folk må være sterke, dvs. rette seg opp i ryggen og møte hver ny dag som kommer med et smil. Ikke se bakover, se framover. Ta hver dag som en mulighet til å forandre seg, til å leve slik du innerst inne ønsker å leve. Det er vanskelig å ta det første steget i riktig rettning, men når det er gjort, da går det mye bedre. Start med å se folk i øynene. Snakk høyt og tydelig og vis til at du lever og er en verdifull person. Takk
Eplefe Skrevet 5. januar 2008 Skrevet 5. januar 2008 Herlig å se folk skrive sånne innlegg. Viser virkelig innsikt i andres hverdag. </sarkasme>
Gjest Bruker-95147 Skrevet 5. januar 2008 Skrevet 5. januar 2008 Herlig å se folk skrive sånne innlegg. Viser virkelig innsikt i andres hverdag. </sarkasme> Hva er det konkret du reagerer på?
Snublefot Skrevet 5. januar 2008 Skrevet 5. januar 2008 Det må jo sies at utrolig mye som er skrevet her er endagsdepping. Sitter man ned og vil ha det vondt, så har man nettopp det. Alle har rett til å være lei seg. Men man skal heller ikke bare la folk ligge å dø i selvmedlidenhet i frykt for å være for krass. Noen ganger trenger bare folk et lite spark bak. Mens andre ganger er ting mer alvorlig.
Gjest Bruker-95147 Skrevet 5. januar 2008 Skrevet 5. januar 2008 Folk må begynnå gjøre noe med livene sine. Å følge intuisjonen og magefølelsen er det viktigste. Folk må være sterke, dvs. rette seg opp i ryggen og møte hver ny dag som kommer med et smil. Ikke se bakover, se framover. Ta hver dag som en mulighet til å forandre seg, til å leve slik du innerst inne ønsker å leve. Det er vanskelig å ta det første steget i riktig rettning, men når det er gjort, da går det mye bedre. Start med å se folk i øynene. Snakk høyt og tydelig og vis til at du lever og er en verdifull person. Takk Jeg liker å gå for det enkle, og samtidig "geniale". Slike innlegg får i hvert fall meg til å mjaue av glede.
Anbefalte innlegg