Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[InToRv]

Hadde det vært mulighet for det, hadde jeg gjemt meg inne de første ukene ..

 

For å strø salt i såret så ligger det et kjæreste par tett omslynget på en madrass i stua fra i går, koselig å få smelt opp i trynet på vei til doen... Det som er blitt problemet er jo at jeg må stå opp vær dag og vite at jeg ikke orker noen ting, som feks idag. Herlig vær, leiligheten er fyllt med folk fra i går, og jeg har absolutt ingen ting som skal gjøres. Noe jeg absolutt hadde likt for et par måneder siden..

[Kverulantus]

Ensom og alene *Sukk*

 

Da er vi to.

Jeg vil rette dette til 3 =(

 

Hadde det vært mulighet for det, hadde jeg gjemt meg inne de første ukene ..

 

For å strø salt i såret så ligger det et kjæreste par tett omslynget på en madrass i stua fra i går, koselig å få smelt opp i trynet på vei til doen... Det som er blitt problemet er jo at jeg må stå opp vær dag og vite at jeg ikke orker noen ting, som feks idag. Herlig vær, leiligheten er fyllt med folk fra i går, og jeg har absolutt ingen ting som skal gjøres. Noe jeg absolutt hadde likt for et par måneder siden..

Jeg gikk i skjul de første 2 månedene etter bruddet i det første forholdet mitt. (Varte for øvrig i 3 år)

Ingen fikk kontakt, var hjemme fra skole, fikk en haug med dritt fra foreldre og lærere.

Jeg hadde rett og slett ikke ork til noe.

[InToRv]

Ensom og alene *Sukk*

 

Da er vi to.

Jeg vil rette dette til 3 =(

4?

 

 

Varte nesten i 3 år. Jeg har alltid kommet meg på skolen, skulle ikke la henne ødelegge fremtiden min, men kveldene er verre.

 

Noe jeg fant meget tilfredstillende å bruke tiden på nå : www.Fmylife.com

Endret 19. juni 2009 av PaperWalls

[Vikingspeider]

Jeg hiver meg snart med i klubben jeg folkens...

 

Æsj.

 

Har fått den der "heeey, jeg vil også ha kjæreste!"-følelsen når jeg ser par ute. Den var borte inntil for et par uker siden, men ser ikke ut til at dama er interessert lenger. Tror jeg er nødt til å gå på Face'n og endre min "relationship status" snart.

[morslilleole]

Ensom og alene jeg også =(

[saladin waits for alice]

Er kanskje ikke så veldig mye å klage på, men fikk 1 i eksamen fysikk 2 (jeg går i VG3), alstå det er mer eller mindre ingen sjanse for meg å komme inn på høyere utdanning.

[TheFuneral]

Har samme følelse, helt alene og ingen å prate med.:/

[Sitronsaft]

Jeg trenger å henge med noen eller bare ha kjentfolk rundt meg, da fikser det seg som regel.

 

Jeg kunne jo ha vært med på mye greier sånn på kveldstid da, meldt meg på kurs og aktiviteter eller frivillig arbeid, men da er det vanligvis en bestemt aktivitet det går i. Slik fungerer det ikke for meg jeg ønsker bare å henge og finne på ting på impuls.

 

Andre som tenker slik?

Jeg tenker akkurat sånn omtrent.

 

Ensom og alene *Sukk*

 

Da er vi to.

Jeg vil rette dette til 3 =(

4?

Ensom og alene jeg også =(

Har samme følelse, helt alene og ingen å prate med.:/

 

VEL, da er vi 7! Jeg har funnet en jente(hun har fått min oppmerksomhet) og jeg er skikkelig glad i henne. Var i lykkerus hele forrige uke omtrent. Men jeg føler at jeg har latt sjansen min gå, og at hun ikke liker meg som noe mer enn en venn... Så er liksom tibake igjen til dit at jeg ikke har noe å glede meg til. Men jeg skal ikke gi meg med henne enda

 

Haha.. Isted dagdrømte jeg at alle på hele diskusjon.no møttes og kom superbra overens og alle fant seg en bestevenn og kjæreste og livene våre gikk på skinner og det var sol hver dag og ingen var lei seg og denne tråden fantes ikke.

[Niqābninja]

At all jævelskapen egentlig begynte for nærmere 10 år siden..

 

Det er en utrolig skremmende tanke.

Jeg kjenner følelsen. Det føles enda litt mer håpløst når jeg veit at jeg må kjempe mot noe som har bodd i meg størsteparten av livet mitt - lenge før jeg skjønte at det ikke var sånn det skulle være. Samtidig blir jeg forbanna over at de menneskene som skulle passe på meg gjorde en så gjennomført crappy jobb.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Det gikk opp for meg idag at jeg bør forandre meg ,

Det gikk opp for meg da "venner av meg " snakket om og stjele på den lokale kiwien .

La meg ta det ifra begynnelsen ,

Jeg ble venn med en gutt i klassen da vi begynnte i 8ende ifjor.

i begynnelsen var han som en vanlig gutt av typen som liker og spille .

En dag begynnte han og røyke.

Og jeg ble introdusert til røykegjengen på skolen.

Og det tok ikke lange tiden før jeg begynte og røyke selv og være med disse røykerne i fritiden.

Begynte og skulke timer.

Alt dette gikk opp for meg som sagt før idag.

Vil ut av dette!

Hvor ble det av den 14 år gamle snille uskyldige pappa gutten?

Men samtidig føler jeg at viss jeg slutter og henge med disse,

Har jeg ingen andre og henge med.

What to do?!

[Enceladus]

Forsøk å finne nye folk å henge med? Hele verden er åpen for deg vettu

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

viss det bare hadde vært så lett :/

[L4r5]

Start med å kutte ut de "vennene" du vil vekk fra. Jeg sier ikke det er lett, men det går an.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Mye av problemet er at jeg vil vekk ifra alle.

Men vett ikke hvem jeg skal være med i fritiden da.

Er også redd for at enkelte folk i gjengen vil true/banke meg viss jeg slutter og være med dem brått.

[L4r5]

Tenk på det hvis/når det skjer. Har selv måttet gjennom en lignende prosess. Kutta tvert. Og som jeg sa så er det ikke lett. Men etter hvert så får du nye bekjentskaper.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Da har jeg bestemt meg for og kutte båndet til den eneste skikkelige "vennen" jeg har.

Fortsettelse følger..

[L4r5]

Får håpe det ordner seg for deg tilslutt.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

Jo takk for svara.

Rart at alt har blitt sånn egentlig .

Da er neste mål og kutte ner på røykinga.

Da trenger jeg ikke og være der de er + usunt som faen .

[Gjest Guest_lei_*]

Hater å føle meg utelatt når vi går sammen hele "gjengen"

Hater å føle meg deppa uten å vite hvorfor

Folk spør hvorfor jeg er så stille, jeg spør meg selv hvor den glade humørfylte gutten er blitt av, og jeg aner ikke. Tenker for mye, sitter for mye inne.

 

Er også lei av vennene mine, de jeg går sammen med på fritiden, spesielt han ene, kan nesten si jeg har begynt å hate han. Bare jeg ser bilder av han blir jeg irritert.

 

Føler meg så ensom.. vil ha nye venner jeg har mer til felles med som jeg kan henge med på fritiden og.. jeg burde komme meg ut mer.. men angsten tar overhånd så mange ganger at jeg takker nei til invitasjoner =(

[Gjest NO_more]

Jeg føler meg alltid alene og utenfor, selv når jeg er med venner og familie

Jeg faller alltid for jenter som ikke vil ha meg, de sier jeg er en fantasktisk gutt, men at de liker meg som venn og jeg tviler på at jeg kommer til å finne kjærlighet

Det føles som om jeg ikke er ment for å være lykkelig. Føler at jeg mistet mye av livsgleden da jeg var liten. Når noe bra skjer så skjer det noe som ødelegger gleden.