Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Er at man får hjelp som er viktigst, ikke hvilken status personen er.

Såklart forventer man at personen kan det han\hun sier, men hvilken utdannelse det er er revnende likgyldig.

Har gått til folk som har vært høy-utdannet og ikke har kunne gjøre en dritt, og gått til sykepleier vikar som har fått til mye.

Så foretrekk det du vil, viktigste er at man får hjelp og kommer seg videre;)

Så om en person er intelektuell betyr IKKE det samme som at personen kan hjelpe deg, men såklart hvis du liker og høre på fine ord som høres fasinerende ut så kan det væree noe.

Er en grunn til at jeg sier let til du finner den personen som kan hjelpe deg;)

Utdannelse innen psykologi osv. betyr ikke automatisk at man kan hjelpe alle, er visse andre ting som må stemme også.

Endret av Amanita Muscaria
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_bryn_*

sliter med store og kraftige øyenbryn, jeg må nappe i mellom de hver dag for å unngå mono. folk slenger stygge kommentarer til meg om bryna mine, spesielt jenter, og det går veldig ut over selvtilliten min. jeg forsøkte engang å vokse de, det gikk greit men jeg ble jo ertet og ble kalt for homo og feminist :(

misunner folk med normale øyenbryn som aldri trenger å nappe de og som har det greit, hvorfor ble jeg et offer for noe så forferdelig?

 

hva skal jeg gjøre? bare drepe meg selv? kanskje like greit for bryna mine blir jo kommentert uansett om de er korte eller lange!

Lenke til kommentar
Gjest Guest_magnus_*
Er at man får hjelp som er viktigst, ikke hvilken status personen er.

Såklart forventer man at personen kan det han\hun sier, men hvilken utdannelse det er er revnende likgyldig.

Har gått til folk som har vært høy-utdannet og ikke har kunne gjøre en dritt, og gått til sykepleier vikar som har fått til mye.

Så foretrekk det du vil, viktigste er at man får hjelp og kommer seg videre;)

Så om en person er intelektuell betyr IKKE det samme som at personen kan hjelpe deg, men såklart hvis du liker og høre på fine ord som høres fasinerende ut så kan det væree noe.

Er en grunn til at jeg sier let til du finner den personen som kan hjelpe deg;)

Utdannelse innen psykologi osv. betyr ikke automatisk at man kan hjelpe alle, er visse andre ting som må stemme også.

status e kjempa viktigt, eg kan ikkje prate me ein tulling uten universitetsutdanning, det blir berre tull

 

han må vare intelektuell på høgt nivå for å forstå meg

Lenke til kommentar

ja........

Du understreker bare poenget mitt;)

Det er hva som passer deg som er viktigst.

Og jeg kan si veldig sikkert at man må ikke ha universitetsutdanning for og forstå deg.

Status har null og si hvis man ikke klarer og hjelpe...

Hele poenget mitt er hvis man ikke liker personen så er det samme søren hvilken status, utdannelse personen har.

Endret av Amanita Muscaria
Lenke til kommentar

Jeg har nå fullført tre timer med behandling hos psykolog for depresjonen jeg har pådratt meg det siste halvåret. Jeg er ute av depresjonen, men det er kun takket være mine evner og støtte fra min nærmeste familie.

 

Med unntak av enkelte spørsmål den kvinnelige psykologen stilte, som fikk meg til å tenke, var det hele en heller trist affære. Hvilket epikrisen jeg fikk tilsendt bekrefter i aller høyeste grad. Hun har feiltolket elementære ting i historien min, og til stadighet vridd på ting jeg har sagt. Tilsynelatende for å få diagnosen til å passe inn i en utredning fra en eller annen tekstbok.

 

Førsteinntrykket mitt etter første time var at denne kvinnen var meg underlegen intellektuelt. At min logiske evne og kapasitet var så mye høyere enn hennes at vi umulig kunne kommunisere på samme plan. Etter fullført behandling står førsteinntrykket ved like. Det var hele tiden åpenbart hvor det bar hen, og hva hun ville oppnå med spørsmålene sine.

 

Kanskje slik behandling ikke biter på alle?

Lenke til kommentar
Gjest Guest_magnus_*
Jeg har nå fullført tre timer med behandling hos psykolog for depresjonen jeg har pådratt meg det siste halvåret. Jeg er ute av depresjonen, men det er kun takket være mine evner og støtte fra min nærmeste familie.

 

Med unntak av enkelte spørsmål den kvinnelige psykologen stilte, som fikk meg til å tenke, var det hele en heller trist affære. Hvilket epikrisen jeg fikk tilsendt bekrefter i aller høyeste grad. Hun har feiltolket elementære ting i historien min, og til stadighet vridd på ting jeg har sagt. Tilsynelatende for å få diagnosen til å passe inn i en utredning fra en eller annen tekstbok.

 

Førsteinntrykket mitt etter første time var at denne kvinnen var meg underlegen intellektuelt. At min logiske evne og kapasitet var så mye høyere enn hennes at vi umulig kunne kommunisere på samme plan. Etter fullført behandling står førsteinntrykket ved like. Det var hele tiden åpenbart hvor det bar hen, og hva hun ville oppnå med spørsmålene sine.

 

Kanskje slik behandling ikke biter på alle?

ja det e litt det eg meina, ein må vare på sama eller høgare intelektuellt nivå for å ha nokon verkning,

 

kanskje du hadde eit uerfarent kvinnemenneske, det e betre å gå til ein me erfaring

 

eg trur og at nokre psykologar og andre helsepersonell ønske å bryte ned ditt intelektuelle nivå for å så gjere deg avhengi av såkalla "terapi"

Lenke til kommentar

Guest_bryn:

Det er slettes ikke unormalt med hårvekst også mellom øyenbrynene. Napping hver dag høres litt slitsomt ut; har du prøvd å ta det med vanlig høvel istedet? Det fins også spesialiserte smale høvler akkurat for bruk mellom øyenbrynene: http://www.barbershop.no/merkur-bartehovel.html

 

Det er bestandig kjipt å ikke være fornøyd med utseendet, men for din del er det enkelt å gjøre noe med det.

 

Guest_magnus:

Intellekt og universitetsutdannelse har ingenting med hverandre å gjøre. Du finner mange intellektuelle med universitetsbakgrunn, men det er mange gjøker som klarer å fullføre en universitetsutdannelse uten å overhodet ha intellektuell kapasitet. Det fins også mange intellektuelle som har prioritert ned universitetsutdannelse og gjort noe fornuftig istedet.

 

Med dine holdninger, og hvis du er så intellektuell som du er så bør du gå litt i deg selv og se på hvordan du faktisk bruker intellektet ditt. Hva er vitsen i å skape en kunstig sperre som isolerer deg fra en merkbar brøkdel av befolkningen?

Lenke til kommentar
Gjest Guest_bryn_*
Guest_bryn:

Det er slettes ikke unormalt med hårvekst også mellom øyenbrynene. Napping hver dag høres litt slitsomt ut; har du prøvd å ta det med vanlig høvel istedet? Det fins også spesialiserte smale høvler akkurat for bruk mellom øyenbrynene: http://www.barbershop.no/merkur-bartehovel.html

 

Det er bestandig kjipt å ikke være fornøyd med utseendet, men for din del er det enkelt å gjøre noe med det.

 

Guest_magnus:

Intellekt og universitetsutdannelse har ingenting med hverandre å gjøre. Du finner mange intellektuelle med universitetsbakgrunn, men det er mange gjøker som klarer å fullføre en universitetsutdannelse uten å overhodet ha intellektuell kapasitet. Det fins også mange intellektuelle som har prioritert ned universitetsutdannelse og gjort noe fornuftig istedet.

 

Med dine holdninger, og hvis du er så intellektuell som du er så bør du gå litt i deg selv og se på hvordan du faktisk bruker intellektet ditt. Hva er vitsen i å skape en kunstig sperre som isolerer deg fra en merkbar brøkdel av befolkningen?

 

hei tusen takk for svar! ja, men det er ikke så veldig effektivt. av og til så tar jeg barberhøvel og napper samtidig, for etter jeg har barbert mellom øyenbrynene så er det alltid sånne små prikker med hår som jeg må nappe bort.

sikker på at det er normalt for gutter å nappe øyenbrynene hver dag?

Lenke til kommentar

Har jeg spist for mye i dag? Ett sånt lite beger med yoghurt, litt under en kurv druer (som jeg spyttet ut alt av, svelget ingenting) og 2 skjeer med cottage cheese? Føler at jeg har spist alt for mye m.t.p på druene... Er utrolig sulten nå, men føler at jeg legger på meg hvis jeg spiser nå for så å sove om 1,5 time...

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Max_*
Har jeg spist for mye i dag? Ett sånt lite beger med yoghurt, litt under en kurv druer (som jeg spyttet ut alt av, svelget ingenting) og 2 skjeer med cottage cheese? Føler at jeg har spist alt for mye m.t.p på druene... Er utrolig sulten nå, men føler at jeg legger på meg hvis jeg spiser nå for så å sove om 1,5 time...

 

Vær så snill å skaff deg den hjelpen du trenger!

 

Du gir utrykk for at du er alvorlig syk. Jeg vet ikke hvor aktiv du er i løpet av en dag, men hvis du har en tilnærmet aktivitet til den en gjennomsnittlig norsk ungdom har, er det du spiser i løpet av en dag alvorlig lite. Du bryter ned kroppen din sakte men sikkert.

Lenke til kommentar
Har jeg spist for mye i dag? Ett sånt lite beger med yoghurt, litt under en kurv druer (som jeg spyttet ut alt av, svelget ingenting) og 2 skjeer med cottage cheese? Føler at jeg har spist alt for mye m.t.p på druene... Er utrolig sulten nå, men føler at jeg legger på meg hvis jeg spiser nå for så å sove om 1,5 time...

 

Vær så snill å skaff deg den hjelpen du trenger!

 

Du gir utrykk for at du er alvorlig syk. Jeg vet ikke hvor aktiv du er i løpet av en dag, men hvis du har en tilnærmet aktivitet til den en gjennomsnittlig norsk ungdom har, er det du spiser i løpet av en dag alvorlig lite. Du bryter ned kroppen din sakte men sikkert.

 

Har vært hos leger og hos sykehuset osv. Faktisk ble jeg innlagt også, men jeg nektet plent og lovet å spise mer. Det er snart en måned siden og mitt daglige kaloriinntakk er fortsatt på 2-300... Har jo lyst til å spise mer og liker jo all slags mat, men klarer rett og slett ikke å få det i meg i frykt av at jeg legger på meg av det. Psykologen og ernærings-dama sier: "spis HVA du vil, og HVOR mye du vil, fordi du er sykelig undervektig og er alt for tynn." Men vèl, som de fleste som har anoreksia så synes jeg jo selv at jeg er for tjukk. Jeg har så enormt lyst på den jordbærmelka som står i kjøleskapet som mamma har kjøpt til meg, men tør rett og slett bare ikke å drikke den.

 

Trenger vel kanskje ikke å si at jeg sitter for det meste stille om dagen, bortsett fra 1-2 timer som jeg er i byen og handler sammen med muttern. Orker INGENTING rett og slett.

Lenke til kommentar

Kjære gjest. Du spør her. Du vet hva svaret er. Er spørsmålene dine rop om hjelp? Vil det bli bedre av at vi forteller deg det du vil høre, at NEI, du spiser ikke nok til å mate 1/5 av deg selv..?

 

Er det ikke bedre at du starter å fortelle oss mer rundt hva som er årsaken til dette her. Årsaken bak alt sammen. Ikke at du bruker tråden slik du gjør nå..

 

Håper du ser hva jeg mener. Og at jeg mener det godt. Bekymret for deg.

Lenke til kommentar

Skal prøve å få skrivd ned noe i løpet av natta.

 

I dag har jeg spist 1 og en halv yoghurt i et sånt lite beger og 2 skjeer med cottage cheese. Samt druer som jeg har spytta ut igjen... Men har jeg fått i meg kcal av de druene? Jeg spyttet jo det ut! Takk for svar...

Lenke til kommentar
Skal prøve å få skrivd ned noe i løpet av natta.

 

I dag har jeg spist 1 og en halv yoghurt i et sånt lite beger og 2 skjeer med cottage cheese. Samt druer som jeg har spytta ut igjen... Men har jeg fått i meg kcal av de druene? Jeg spyttet jo det ut! Takk for svar...

Du ignorerer alle svar med vilje, du.

Lenke til kommentar
Gjest Karma Police

Jeg sitter her og venter. Hva venter jeg på? Jeg har ikke nok piller til å ta livet av meg selv, engang. Så hvorfor ikke ta seg en tur til drømmeland, i det minste? Svelge alt jeg har og håpe på det beste. Jeg ser ingen annen løsning som kan fjerne alt det vonde akkurat nå. Har aldri følt meg så sveket i hele mitt liv, og det beviser at hjernen din ikke tuller når den sier at hvem som helst kan snu ryggen til deg.

Lenke til kommentar

livet har sine nedoverbakker og oppoverbakker. noen dager tenker jeg at det hadde vært bedre å ha vært død, men så kommer jeg på alle de gode minnene og alle de gode minnene jeg kommer til å få :) livet er ikke så ille, det er egentlig likt for alle, man må på skole, jobb eller hva du driver med, og du tenker kanskje at for et liv, etter skolen er det jobb, og etter jobb er man for gammel til å finne på noe, men det er så mye annet som skjer å livet er egentlig fantastisk, selvom man har det dårlig noen ganger :)

Endret av medlem-173043
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...