Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

kan man saksøke sin ektefelle for mangel på sex..?


ThomasL

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ikke "va" heller for den saks skyld, men jeg driter i det. Så lenge jeg skjønner det som står skrevet, legger jeg meg ikke over i off topic-fila for å kverulere og bråke.

 

Forøvrig så tror jeg ikke søksmål er veien å gå for å ha sex med kona. Tror mer på litt ekteskapsrådgivning...

Lenke til kommentar

Legger inn en tier jeg også. I USA saksøker man hverandre for alt mulig. Det var en gang en rettsak mellom et skilt ektepar om hvem som skulle beholde Tamagotchien(datadyret)...

 

Det er noen ektepar som har skrevet under på at de skal ha ha sex så så mange ganger i uken da. HVet ikke hvordan tilfellet e i denne saken

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

for og heler gå inn i problem stilingen en spørsmålet. grunnen til mangelen på sex er vel at kansje ikke mannen er romantisk nok. kvinner skal jo som oftest ha den rette stemningen og være i humør til det. kansje mannen her forventer at hu skal lagge seg på rygg når han knipser? han burde prøve litt forandring for og komme seg til sengs ikke bruke samme fremgangsmåte vær eneste gang.

 

når det gjelder spørsmålet kommer det vel ikke igjenom ettersom vi har en organisasjon som kalles MOT mot til og si nei (denne gruppen har ikke så mye med det og gjøre men) vi har også noe som kalles humens right eller noe. hvertfall står det for menneskelig frighet. og man har rett til og selv velge hva som er best for kroppen.

Lenke til kommentar
  • 4 år senere...
Man kan sikkert saksøke, og man kan kanskje vinne også. Men så fort dommen fullbyrdes vil man bryte Straffelovens §200.

 

§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

 

Hvordan får du at det å saksøke, og om man vinner saken og får erstatning, til å bli sex mot sin vilje?

Lenke til kommentar
Man kan sikkert saksøke, og man kan kanskje vinne også. Men så fort dommen fullbyrdes vil man bryte Straffelovens §200.

 

§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

 

Hvordan får du at det å saksøke, og om man vinner saken og får erstatning, til å bli sex mot sin vilje?

 

Regner med at han tenker noe slikt som...

 

Domsavsigelse: "A dømmes herved til å ha sex med B ..."

Lenke til kommentar

Dette er nok en vandrehistorie. Jeg har sett den selv, men tviler på om den er sann.

 

Derimot finnes det faktisk grunn til å gjøre det i noen land, og det skjer, fordi disse landene har lover som krever at begge parter samtykker til en skilsmisse. Hvis den ene parten da nekter sex, og samtidig nekter skilsmisse, er eneste løsningen og gå til sak for å få oppløst ekteskapet. En slik sak vil ha en økonomisk side (fordeling av eiendeler, bidrag og så videre) men man får nok ikke "erstatning" for manglende sex.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Man kan sikkert saksøke, og man kan kanskje vinne også. Men så fort dommen fullbyrdes vil man bryte Straffelovens §200.

 

§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

 

Hvordan får du at det å saksøke, og om man vinner saken og får erstatning, til å bli sex mot sin vilje?

 

Regner med at han tenker noe slikt som...

 

Domsavsigelse: "A dømmes herved til å ha sex med B ..."

Takk for hjelpen :) Var nøyaktig slik jeg mente det. Burde vel ha vært litt klarere akkurat der.

Lenke til kommentar

Er det ikke slik noen steder att om en skiller seg når den ene parten har vært utro så får den utro partneren mindre av pengenne. Hvis en skiller seg uten en slik grunn så deles pengene mer jevnt. Virker nå slik i følge en del amrikanske filmer, men det kan vel kanskje være tull. Så om kona stopper med sex så sitter man vel i klisteret. Skiller en seg må en dele store delere av penga, og er en utro kan en risikere og tape store deler av dem. Men om mangel på sex er en gyldig grunn til å skille seg så burde vel ikke det være noe problem.

Lenke til kommentar
Er det ikke slik noen steder att om en skiller seg når den ene parten har vært utro så får den utro partneren mindre av pengenne. Hvis en skiller seg uten en slik grunn så deles pengene mer jevnt. Virker nå slik i følge en del amrikanske filmer, men det kan vel kanskje være tull. Så om kona stopper med sex så sitter man vel i klisteret. Skiller en seg må en dele store delere av penga, og er en utro kan en risikere og tape store deler av dem. Men om mangel på sex er en gyldig grunn til å skille seg så burde vel ikke det være noe problem.

 

Beveger meg kanskje vel OT, men de pengene man eventuelt må dele har man vel skaffet sammen..? Har den ene parten mye penger før ekteskapet, lager man en ekteskapskontrakt...

 

Beste er vel å ikke ha noe penger i det hele tatt..:)

Lenke til kommentar
En slik sak ville havne i tingrettens søppelbøtte uten videre. Så hadde man fått et standardformular om at saken var avvist. Dette burde si seg selv.

 

Personlig tror jeg snarere den hadde havnet på veggen, innrammet. Slikt som dette krydrer hverdagen til enhver aktør i rettsvesenet.

 

For å se om det er noe igjen av den teoretiske nerden i meg: Hva er avvisningsgrunnen? Man kan åpenbart ikke få dom på at ektefellen skal levere varene, men er det grunnlag for avvisning av krav om erstatning som følge av manglende sex?

Lenke til kommentar
Personlig tror jeg snarere den hadde havnet på veggen, innrammet. Slikt som dette krydrer hverdagen til enhver aktør i rettsvesenet.

 

For å se om det er noe igjen av den teoretiske nerden i meg: Hva er avvisningsgrunnen? Man kan åpenbart ikke få dom på at ektefellen skal levere varene, men er det grunnlag for avvisning av krav om erstatning som følge av manglende sex?

 

Hvis retten får et slikt søksmål, er det nok stor sannsynlighet for at saken kan avvises pga. § 2-2 (4), jf. § 2-3 (2): Saken kan ikke fremmes fordi hjelpevergens samtykke mangler.

 

Ellers kan en spørre om saken gjelder et "rettskrav," jf. § 1-3 (1). Dette betyr som kjent at kravet må være rettslig regulert. Og som kjent har ikke ektefellens angivelige plikt i dette tilfelle noe rettslig grunnlag.

 

Men så var det dette med pretensjon og realitet, da. Det kan jo spørres om retten må legge til grunn at saken gjelder et "rettskrav" dersom saksøker påstår at en hustru etter norsk rett har plikt til å yte slike naturalier. Da blir spørsmålet om retten kan prøve denne pretensjonen.

 

I hvilken grad domstolen kan prøve partenes pretensjoner, er jeg ikke sikker på (jeg vet ikke om det er noen sikker regel om dette). Jeg antar imidlertid at begrensningen i å prøve pretensjonene i betydelig grad begrunnes i at de materiellrettslige spørsmål skal vurderes i en eventuell hovedforhandling. Derfor er det klart nok at iallfall visse pretensjoner mht. søksmålsbetingelsene ikke kan overprøves: Om saksøker påstår at han har et erstatningskrav mot saksøkte, kan jo ikke retten avvise saken med at dette kravet ikke er til stede og at saken derfor ikke har "aktualitet," jf. § 1-3 (2). Det er jo nettopp dette som er det materiellrettslige spørsmålet domstolen skal behandle hvis saken fremmes.

 

Dette resonnementet svikter imidlertid litt når pretensjonen kun gjelder spørsmålet om kravet i det hele tatt er underlagt rettslig regulering. Dette kan jo retten prøve uten å foregripe det konkrete, materiellrettslige spørsmål. Derfor vil jeg anta at pretensjonen kan prøves. Avvisningsgrunnen blir da at saken ikke gjelder et "rettskrav."

 

Sikker er jeg dog ikke. I Rt-2008-826 var det inngått en samværsavtale mellom partene. Mannen betalte damen 1 mill for å få samvær med barnet. Da hun så etter en tid tok tilbake den daglige omsorgen, krevet mannen å få pengene tilbake. I underinstansene ble saken avvist fordi kravet ikke var rettslig regulert. I HRs ankeutvalg ble avvisningskjennelsene opphevet: Om kravet sprang ut av et forhold omfattet av gjeldende rettsorden, hørte under realitetsprøvningen.

 

Men denne kjennelsen har kanskje ikke særlig overføringsverdi i vårt tilfelle. Det er en forskjell på å avvise saken fordi kravet etter sin art ikke er rettslig regulert og å avvise fordi kravet springer ut av et bestemt forhold som ikke er rettslig anerkjent.

 

Derfor tror jeg jeg holder meg til min nevnte konklusjon: Saken gjelder ikke et "rettskrav," og da dette er en absolutt opphevningsgrunn, skal saken avvises.

 

Og selv om det generelt ikke skulle være adgang til å prøve pretensjoner om rettslig regulering av kravet, mener jeg å huske at retten uansett kan prøve en pretensjon som er åpenbart uholdbar.

 

Imot dette siste kan det muligens innvendes at § 2-2 (5) gir hjemmel for å avvise en sak som "utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål," men da kreves i tillegg at saksøker "misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker."

Endret av frevild
Lenke til kommentar
"Snip"

Imponerende dette her Frevild. Og spesielt tatt i betraktning at du skjærer gjennom det sosiale tåkepratet som enkelte har levert i denne tråden. I enhver juridisk sammenheng skal du kunnne hjemle for dine uttalelser, ellers er de lite verd. Skarp juridisk kniv har du og utleverer intet mer enn du kan stå for.

Kompliment. :thumbup:

Gaidaros

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...