Spørsmål om arv

[Diamond95]

Hei, 

Min far har ikke den beste helsen og han tror ikke selv at han lever til å bli 70 (er 66 nå), og dette får meg til å tenke på arve oppgjør etter han. 

Han har fire barn. 

Første ekteskap: Ei datter. La oss kalle henne for Hanne. 

Andre samboerskap: Meg selv og min bror som vi kaller for Espen. Min far og mor var aldri gift

Andre ekteskap 2011 -dd: En sønn til som vi kaller for Kim. Kim blir 12 i år og bor da sammen med mor og far. Far har særeie og stemor eier bokstavelig talt ingenting utenom egne klær. Bidrar ikke med noe heller, men det er en annen sak.

Vil ikke bruke reelle navn. 

I denne flokken er jeg da nest eldst. Meg og mine to lillebrødre har aldri møtt vår halvsøster, og min far har heller ikke hatt kontakt med henne på rundt 32 år. Far har fortalt meg hva som har skjedd. Mor til min halvsøster har nok en annen versjon som hun har fortalt til Hanne.

Min far står oppført som juridisk far for Hanne, og for oss guttene selvfølgelig. 

Totalt sett har han nok 3.5 millioner i verdier inkludert huset. 

Slik jeg har forstått regelverket så må 75 % av dette (pliktarv) fordeles mellom oss fire barna, mens siste 25 % kan testamenteres bort som ønskelig. Dette er ifølge ChatGPT. 

Hvordan skal arv fordeles her når det bor et mindreårig barn i huset og stemor ikke eier noen ting?  Jeg syntes det er synd at lillebror skal miste barndomshjemmet, men stemor har ikke kapital eller økonomi til å kjøpe oss ut eller sitte med det selv. 

Personlig har ikke jeg ønske om å overta huset/ kjøp ut de andre, og når dagen kommer og far ligger i jorda så vil jeg bare bli kvitt alt sammen og bli ferdig med det. 

Jeg anser det også som veldig urettferdig at min halvsøster har like stor rett på arven, tross for at hun har valgt bort oss. Meg og brødrene min har ett veldig godt forhold til far, og han har alltid vært der og stilt opp når det gjelder. Det er jeg og midterste bror som har vært der og hjulpet til med hus og annet. 

Finnes det noe juridisk mulighet for å unngå at halvsøster skal få arv?  Noen kommer kanskje til å tenke at det er egoistisk av meg, men jeg står ved min mening om at krav på arv burde kun ved faktisk forhold til foreldre eller ett ønske om å ha kontakt. Noe min halvsøster ikke har eller vist. 

For å oppsummere: 

Hvordan løses arv?

Hvordan gjøres det med hus når mindreårig arving bor der?

Stemor har ikke kapital/ økonomi til å kjøpe oss ut eller betjene lån og andre kostander

Må arv deles med halvsøster? 

 

Beklager lang tekst, og håper på gode svar. 

 

[HW1]

Mener at pliktdelsarv er 2/3  altså 66,7% og ikke 75%. 

Mener ektefelle normalt sett automatisk skal arve 25%,  dette kan reduseres ned til 4G i testemente. 

Så lenge faren din ikke ligger på dødsleie, men har en del tid igjen i forventet levetid så kan han fritt gi bort så mye han vil. så lenge gaven får effekt for han mens han lever.  (gaver som i praksis først får effekt etter at han er død vil ikke telle) 

Hvis han ikke eier noe når han dør, (eller under 4G som automatisk går til ektefelle) Så vil ikke din halvsøster arve noe. 

 

[Diamond95]

HW1 skrev (5 minutter siden):

Mener at pliktdelsarv er 2/3  altså 66,7% og ikke 75%. 

Mener ektefelle normalt sett automatisk skal arve 25%,  dette kan reduseres ned til 4G i testemente. 

Så lenge faren din ikke ligger på dødsleie, men har en del tid igjen i forventet levetid så kan han fritt gi bort så mye han vil. så lenge gaven får effekt for han mens han lever.  (gaver som i praksis først får effekt etter at han er død vil ikke telle) 

Hvis han ikke eier noe når han dør, (eller under 4G som automatisk går til ektefelle) Så vil ikke din halvsøster arve noe. 

 

Så da 4g = 520.000 av verdiene på 3.5 mill? Far har selv sagt at barna kommer foran stemor. Hadde det ikke vært for Kim så hadde nok ekteskapet vært over allerede i 2016...

Deretter skal 2/3 fordeles likt på fire og siste 1/3 testamenteres fritt? 

Far har ikke mye verdier å gi i gave. Meste er hus/ bil/ inventar samt MASSE glass- og pyntegjenstander som han samler på. Eventuelt er det en samling med en del gamle mynter/ sedler og minnemynter fra både Norge og USA. 

Slik jeg har forstått det så vil halvsøster bli informert om bortgang via brev eller elektronisk. Og har to uker(?) på å svare om hun vil ha arv eller ikke? En bekjent av meg takket nei til arv og odel etter sin biologiske far da de aldri hadde hatt kontakt, og heller tenkte at dette burde komme sine halvsøsken til gode. Forhåpentligvis så tenker min halvsøster det samme. 

 

[BIGG]

Uten testament arver barna mer enn pliktdelsarven

Pliktdelsarven er ikke avgjørende for hvor mye dine barn får i arv. Hvor stor del av arven som tilfaller barna, beror på din sivilstand og om du har opprettet et testament som begrenser barnas arv.

Uten testament vil barna arve alt du etterlater deg dersom du er enslig. Det samme gjelder hvis du har en samboer du ikke har felles barn med. En samboer du har felles barn med, har krav på 4 G (ca. 400 000 kroner), og resterende tilfaller dine barn. En ektefelle vil ha krav på en fjerdedel av det du etterlater deg, og resterende tre fjerdedeler tilfaller da dine barn. Både samboere med felles barn og ektefeller har imidlertid krav på en minstearv tilsvarende 4 G, også dersom 4 G medfører en begrensning i pliktdelsarven. Disse reglene følger av arveloven.

Fra https://help.no

[Gjest 60068...629]

Diamond95 skrev (2 timer siden):

Jeg anser det også som veldig urettferdig at min halvsøster har like stor rett på arven, tross for at hun har valgt bort oss. Meg og brødrene min har ett veldig godt forhold til far, og han har alltid vært der og stilt opp når det gjelder. Det er jeg og midterste bror som har vært der og hjulpet til med hus og annet. 

Jeg er "Hanne". Eller jeg er åpenbart ikke halvsøstera di Hanne. Men der du kjenner på urettferdighet for at hun skal arve like mye som dere, kjenner hun kanskje på urettferdighet av at han alltid har stilt opp for dere, og gitt totalt F i henne... 

Arv handler aldri om hvem som har stilt mest opp. Men faren din har all mulighet til å fordele det han eier mens han ennå er i live, og da vil ikke Hanne arve noe særlig. Jeg mistenker at min far vil prøve seg på noe slikt kreativt,  og da får det heller bare være. 

Når det gjelder din minste bror. Moren hans kan få sitte i uskiftet bo hvis dere ønsker det. Men hvis bare 1 av dere særkullsbarn ikke vil la henne sitte i uskiftet bo, så må hun dessverre flytte. 

Anonymous poster hash: 60068...629

[Simen1]

Diamond95 skrev (3 timer siden):

Far har ikke mye verdier å gi i gave. Meste er hus/ bil/ inventar samt MASSE glass- og pyntegjenstander som han samler på. Eventuelt er det en samling med en del gamle mynter/ sedler og minnemynter fra både Norge og USA.

Han kan jo faktisk gi både hus, bil og inventar til dere. Eller pantsette noe av dette og gi dere pengene. F.eks ta opp 80% boliglån, gi dere pengene, og boet må selge boligen til banken når han dør.

Mor og 12-åringen må nok flytte, men det er jo ikke sånn at de havner på gata. Kommunen har kommunale boliger til leie og stiller ekstra godt opp når det er mindreårige involvert. Hvis det er handicap eller andre spesielle omstendigheter kan kommunen vurdere å kjøpe huset hvis det er til salgs, for å tilby det som kommunal bolig til mor og 12-åringen. Det går an å legge fram problemstillingen for kommunen. Det er lov å håpe at det kan ordne seg på den måten. Det forutsetter selvsagt at arvingene vil selge huset. Salg må ikke nødvendigvis skje åpent (megler, annonsering og hele pakka).

Diamond95 skrev (3 timer siden):

Slik jeg har forstått det så vil halvsøster bli informert om bortgang via brev eller elektronisk. Og har to uker(?) på å svare om hun vil ha arv eller ikke? En bekjent av meg takket nei til arv og odel etter sin biologiske far da de aldri hadde hatt kontakt, og heller tenkte at dette burde komme sine halvsøsken til gode. Forhåpentligvis så tenker min halvsøster det samme.

Dette er litt som å tro på julenissen. Jeg tror det er uhyre lite sannsynlig. Teoretisk sett mulig og det finnes eksempler på det, men neppe særlig sannsynlig at hun skal takke nei til nærmere 900 000 kr. Hun har neppe noen dype sympatiske tanker ovenfor dere andre og moralske kvaler med å ta i mot arven. Jeg tror du gjør lurt i å forvente at hun tar i mot arven.

Er det gjort noen forsøk fra dere søsken eller far å få kontakt med denne dattera? Hvor mange år siden og hvordan gikk det? Eller er det kun spekulasjoner i mangel på noe mer håndfast? Hvis spekulasjoner, er det noe som helst ønske om kontakt fra deres side? Kan hun ha interesse av å treffe sin biologiske far før han dør? og dere? Vet hun at dere lever og finnes?

[krikkert]

Mindreårige barn som ble forsørget da arvelater døde har førsterett på en rimelig sum til å sikre livsopphold og utdanning, jf. arveloven § 56. Dette går foran både ektefellearv og pliktdelsarv. Hva som er en rimelig sum kommer an på barnets alder, hva barnet vil få i arv, og hva forelderen eventuelt har bidratt med til andre av sine barn. Det sistnevnte momentet vektlegges tyngst. 

[Diamond95]

Gjest 60068...629 skrev (5 timer siden):

Jeg er "Hanne". Eller jeg er åpenbart ikke halvsøstera di Hanne. Men der du kjenner på urettferdighet for at hun skal arve like mye som dere, kjenner hun kanskje på urettferdighet av at han alltid har stilt opp for dere, og gitt totalt F i henne... 

Arv handler aldri om hvem som har stilt mest opp. Men faren din har all mulighet til å fordele det han eier mens han ennå er i live, og da vil ikke Hanne arve noe særlig. Jeg mistenker at min far vil prøve seg på noe slikt kreativt,  og da får det heller bare være. 

Når det gjelder din minste bror. Moren hans kan få sitte i uskiftet bo hvis dere ønsker det. Men hvis bare 1 av dere særkullsbarn ikke vil la henne sitte i uskiftet bo, så må hun dessverre flytte. 

Anonymous poster hash: 60068...629

Han kjempet i rettsaken, akkurat utfallet er jeg usikker på, men han ga aldri f...i henne. Vet far håpet at hun selv skulle ta kontakt når hun ble eldre. Jeg forsøkte selv å ta kontakt for 10 år siden tenker jeg det er. Kom i kontakt med Hanne sin halvsøster (fra moren nye forhold) og dialogen gikk gjennom henne da Hanne ikke ønsket å utlevere tlf nr eller fullt navn. La frem til at jeg kjente historien, og alltid visst hvem hun var, altså en halvsøster ved navn Hanne som er 12-13 år eldre enn meg selv. Og at jeg godt kunne tenkes å treffes. I førsteomgang for å hilse, møtes, prate litt og avklare om det er ønskelig med videre dialog. Fikk til svar at på bakgrunn av historien så burde jeg selv forstå at det aldri ville være aktuelt for Hanne å møte min side av familien. Deretter: Hanne ønsker ikke kontakt med dere. Vennligst ikke kontakt oss igjen. 

Så mor har nok fortalt en annen historie enn hva jeg er blitt for talt, en versjon der hvor min/ vår far er den slemme. I versjonen jeg har fått så er det Hannes mor som er den slemme. Skal ikke utdype men involverer utroskap med medlem av svigerfamilien, falske anklager og rettsak. Hele saken er faktisk ganske absurd...

Så jeg står fast ved at Hanne ikke burde ha rett på arv, når hun har valgt oss bort (ihvertfall slik jeg tolker det) og med det også arv. 

Min samboer er i din situasjon/ stikk motsatt. Hvor hun ønsker kontakt med sin biologiske far og bestefar til vårt barn. Men hans nye kone klarer ikke å akseptere at han har barn fra før, så da støtter heller min svigerfar bort både datter og sønn. Min samboer har forsøkt nå i flere år å ha kontakt men går ikke da fyren ikke ønsker. Når tilfelle er slikt så burde barna ha rett på arv etter min mening.

Uskiftet bo er ikke aktuelt for min del. Som nevnt i opprinnelig innlegg, så har ikke stemor midler til å sitte med huset eller vedlikeholde det. Og jeg skal ikke betale for hu. 

Simen1 skrev (4 timer siden):

Dette er litt som å tro på julenissen. Jeg tror det er uhyre lite sannsynlig. Teoretisk sett mulig og det finnes eksempler på det, men neppe særlig sannsynlig at hun skal takke nei til nærmere 900 000 kr. Hun har neppe noen dype sympatiske tanker ovenfor dere andre og moralske kvaler med å ta i mot arven. Jeg tror du gjør lurt i å forvente at hun tar i mot arven.

Er det gjort noen forsøk fra dere søsken eller far å få kontakt med denne dattera? Hvor mange år siden og hvordan gikk det? Eller er det kun spekulasjoner i mangel på noe mer håndfast? Hvis spekulasjoner, er det noe som helst ønske om kontakt fra deres side? Kan hun ha interesse av å treffe sin biologiske far før han dør? og dere? Vet hun at dere lever og finnes?

Har lite tro på at noen velger å takke nei til flere hundretusen kroner. 

Ja forsøkt kontakt se litt lenger opp. Hanne er klar over meg og midterste bror. Mer uklart om hun kjenner til han minste og kjenner ihvertfall ikke til at hu har en niese på 2 år og en nevø på 15 mnd. 

Jeg er ok med tanken på at jeg aldri kommer til å ha kontakt med Hanne. Jeg har forsøkt ble blankt avvist og da er det hennes valg ikke mitt. 
Så da vil jeg heller gjøre det som er mulig for å sørge for at hun får minst mulig denne dagen far er gått bort. Det handler selvfølgelig litt om pengene jeg og mine brødre vil sitte igjen med men vil heller ha far så lenge som mulig naturligvis slik at han kan se barnebarna stå til konfirmasjon og slik. Men og av prinsipp jeg står ved at arv er ikke noe som burde få når du har valgt å ikke ha kontakt med den arven kommer fra. 

[Gjest 60068...629]

Diamond95 skrev (42 minutter siden):

Så jeg står fast ved at Hanne ikke burde ha rett på arv, når hun har valgt oss bort (ihvertfall slik jeg tolker det) og med det også arv. 

Det har ingenting å si. Hun har like stor arverett som dere andre. Som nevnt så kan en løsning være at din far deler ut midler til dere andre mens han enda er i live. Men hvis det skjer tett opp mot dødsfall så kan Hanne gå til sak og få det bli omgjort, om jeg ikke tar helt feil, fordi det da fremstår som at det er for å omgås arv. 

Diamond95 skrev (45 minutter siden):

Min samboer er i din situasjon/ stikk motsatt. Hvor hun ønsker kontakt med sin biologiske far og bestefar til vårt barn. Men hans nye kone klarer ikke å akseptere at han har barn fra før, så da støtter heller min svigerfar bort både datter og sønn. Min samboer har forsøkt nå i flere år å ha kontakt men går ikke da fyren ikke ønsker. Når tilfelle er slikt så burde barna ha rett på arv etter min mening.

Tilfellet mitt er ikke som din samboers. Jeg ønsker ikke kontakt med han nå lenger. Jeg har selv valgt han bort på grunnlag av hans egen oppførsel etter den lille kontakten vi har hatt. (Han har vært veldig av og på med kontakten, og har et livssyn / verdisyn som er motstridende til mitt.) 

 

Diamond95 skrev (50 minutter siden):

Uskiftet bo er ikke aktuelt for min del. Som nevnt i opprinnelig innlegg, så har ikke stemor midler til å sitte med huset eller vedlikeholde det. Og jeg skal ikke betale for hu. 

Det er forståelig. Jeg har heller ingen interesse av at min "stemor" får bli sittende i uskiftet bo. 

Anonymous poster hash: 60068...629

[Diamond95]

Gjest 60068...629 skrev (8 timer siden):

Det har ingenting å si. Hun har like stor arverett som dere andre. Som nevnt så kan en løsning være at din far deler ut midler til dere andre mens han enda er i live. Men hvis det skjer tett opp mot dødsfall så kan Hanne gå til sak og få det bli omgjort, om jeg ikke tar helt feil, fordi det da fremstår som at det er for å omgås arv. 

Anonymous poster hash: 60068...629

Far har ikke så mye midler å dele ut nå mens han er i live. Meste av verdiene er huset til ca. 3.3 million, bil til ca. 100.000 kr og inventar. Så er det jo resterende lån på huset da på 500.000 kr som vi må ta over eller nedbetale. 
Fordelen er jo at Hanne eller hennes advokat har jo ikke oversikt over hva som befinner seg i huset. Tviler på at hu gidder å møte opp for å være med å rydde ut. Det gir oss muligheten til å fordele ting mellom oss uten at hun kan ha oversikt. Altså ikke inventar som TV, sofa, spisebord- og stoler og slikt. Men alt annet i form av pyntegjenstander, verktøy og slikt. 

[Simen1]

Diamond95 skrev (9 timer siden):

Men og av prinsipp jeg står ved at arv er ikke noe som burde få når du har valgt å ikke ha kontakt med den arven kommer fra. 

Jeg skjønner frustrasjonen og tanken bak det prinsippet. Men det har dessverre ingen tyngde opp mot lovteksten. Det som står i loven - er det som kommer til å skje. Jeg tror det er lettere å forsone seg med det når man har lang tid til å la det synke inn.

Gjest 60068...629 skrev (8 timer siden):

Det er forståelig. Jeg har heller ingen interesse av at min "stemor" får bli sittende i uskiftet bo. 

Interesse vs loven. Jeg tror det er lurt å lese seg opp på lovteksten og la det synke inn at det er sånn det blir, i stedet for å stå steilt på personlige prinsipper som ikke vil legges vekt på av retten / boet.

[Simen1]

Diamond95 skrev (12 minutter siden):

Far har ikke så mye midler å dele ut nå mens han er i live. Meste av verdiene er huset til ca. 3.3 million, bil til ca. 100.000 kr og inventar. Så er det jo resterende lån på huset da på 500.000 kr som vi må ta over eller nedbetale. 
Fordelen er jo at Hanne eller hennes advokat har jo ikke oversikt over hva som befinner seg i huset. Tviler på at hu gidder å møte opp for å være med å rydde ut. Det gir oss muligheten til å fordele ting mellom oss uten at hun kan ha oversikt. Altså ikke inventar som TV, sofa, spisebord- og stoler og slikt. Men alt annet i form av pyntegjenstander, verktøy og slikt. 

Jeg tror det kan være lurt å snakke med far om det å gi bort ting mens han er i live. Skrive testament på den det som ikke er pliktarv og gi bort ting i god tid før han dør eller blir utilregnelig. Jo mer han gir bort på forhånd desto mindre er igjen til fordeling via arv.

Husk at han kan i prinsippet gi bort huset ved å øke lånet og gi dere pengene i gave. Når han da dør så er det nettoverdien (takst minus lån) som går til fordeling av arv. F.eks 3,3 mill - 2,7 mill i lån, så blir det 0,6 mill som skal fordeles i arv. Svært lite. De 2,7 millionene han tok opp lån på og fikk utbetalt fra banken, kan han gi bort til dere når han er i live. Hvis jeg forsto rett lengre opp her så må en sånn gave ikke gies tett opp til og i forbindelse med hans død, da vil det bli ansett som arv. Jeg kjenner ikke reglene der så sjekk dette ut på forhånd. Husk å skriv skriftlige avtaler på alt dette. Fremtidsfullmakter og testamente. Få det skikkelig via advokat sånn at det ikke koker bort i muntlige avtaler.

 

[Diamond95]

Simen1 skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønner frustrasjonen og tanken bak det prinsippet. Men det har dessverre ingen tyngde opp mot lovteksten. Det som står i loven - er det som kommer til å skje. Jeg tror det er lettere å forsone seg med det når man har lang tid til å la det synke inn.

Interesse vs loven. Jeg tror det er lurt å lese seg opp på lovteksten og la det synke inn at det er sånn det blir, i stedet for å stå steilt på personlige prinsipper som ikke vil legges vekt på av retten / boet.

Forståelse for at mine prinsipper ikke vil bli vekt lagt ved potensiell tvist eller av retten. Bare jeg som er uenig med lovteksten. 

Slik jeg har forstått det (kan ta feil) så kan ikke stemor bli boende hvis særkullsbarn (meg og espen) ikke godkjenner det. Nå kan selvfølgelig en rett eller statsforvalter si annet mtp mindreårig arving som bor i huset. Da blir det ett spørsmål om hvem som skal stå for kostnadene knyttet lån, utgifter og vedlikehold. 

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det kan være lurt å snakke med far om det å gi bort ting mens han er i live. Skrive testament på den det som ikke er pliktarv og gi bort ting i god tid før han dør eller blir utilregnelig. Jo mer han gir bort på forhånd desto mindre er igjen til fordeling via arv.

Husk at han kan i prinsippet gi bort huset ved å øke lånet og gi dere pengene i gave. Når han da dør så er det nettoverdien (takst minus lån) som går til fordeling av arv. F.eks 3,3 mill - 2,7 mill i lån, så blir det 0,6 mill som skal fordeles i arv. Svært lite. De 2,7 millionene han tok opp lån på og fikk utbetalt fra banken, kan han gi bort til dere når han er i live. Hvis jeg forsto rett lengre opp her så må en sånn gave ikke gies tett opp til og i forbindelse med hans død, da vil det bli ansett som arv. Jeg kjenner ikke reglene der så sjekk dette ut på forhånd. Husk å skriv skriftlige avtaler på alt dette. Fremtidsfullmakter og testamente. Få det skikkelig via advokat sånn at det ikke koker bort i muntlige avtaler.

 

Far er ufør og har 25.000 utbetalt i måneden mener jeg å huske at det var. Han forsøkte å låne opp 150.000 for overflateoppussing. Nytt gulv, gipsplater til veggene, maling og listverk. Fikk nei fra banken, så er nok ingen mulighet til å låne opp 80% av boligens verdi. 

Stemor derimot har penger på konto, men var ikke snakk om at det skulle brukes på huset eller låne det til far. Det var hennes og skulle brukes på hennes familie i Vietnam hvis noe skulle skje der. Hu cashet også ut ny bil til 350.000kr... 

[Gjest 60068...629]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Gjest 60068...629 skrev (10 timer siden):

 

Interesse vs loven. Jeg tror det er lurt å lese seg opp på lovteksten og la det synke inn at det er sånn det blir, i stedet for å stå steilt på personlige prinsipper som ikke vil legges vekt på av retten / boet.

Men loven er jo nettopp slik at en stemor ikke kan bli sittende i uskiftet bo dersom det er særkullsbarn i bildet og de ønsker utbetalt arven sin med en gang. Derfor jeg sa at jeg ikke har interesse av at hun får det. 

Anonymous poster hash: 60068...629