Spørsmål om tolkning av domsslutning

[lada1]

Anta at en "motpart" i en sivil tvist prøver seg med å utnytte en mulig tvetydighet i en (tidligere) domsslutning (som kunne gi han/henne nyttig rettkraft). Mer presist: Han/hun prøver seg med en "bred tolkning" (ikke helt bokstavelig) av den tidligere dommen ut fra visse vurderinger av premissene i den. Imidlertid, så inneholder disse premissene grove feil.

Anta altså to muligheter: en "bred" tolkning og en "snever"/boktavelig tolkning der en holder seg strengt (boktavelig) til påstandene som ble fremmet den gang (i den tidligere saken).

Er det da et poeng å argumenetre for at premissene i den tidligere dommen inneholder grove feil? Altså: grove feil i premissene og eventuell uryddig prossess den gang, er et argument for en snever/strengt formell/bokstavelig tolkning av domsslutningen?

[krikkert]

Det som er rettskraftig avgjort i en sivil dom er det som kommer til uttrykk i domsslutningen. Er domsslutningen tvetydig vil domspremissene kunne brukes som supplerende faktor, og også partenes påstander og til en viss grad forholdet til underinstansdommen, se Rt. 1966 s. 948 og Rt. 1995 s. 1068. 

Når man skal tolke domspremissene må de tolkes etter sitt eget innhold - det skal ikke skje noen ny bevisvurdering, og retten kan ikke vurdere om dommen er riktig eller gal. Man får ikke føre bevis for å argumentere for at domspremissene er feil. Men det finnes mange typiske argumenter man bruker for å støtte en snever fortolkning av en domsslutning - for eksempel at en vid fortolkning går ut over grensene for partenes påstander og prosedyre, at en vid fortolkning ikke er i samsvar med det retten mente, at en vid fortolkning fratar den skadelidende part "access to court" etter EMK art. 6, osv. 

[lada1]

2 hours ago, krikkert said:

Det som er rettskraftig avgjort i en sivil dom er det som kommer til uttrykk i domsslutningen. Er domsslutningen tvetydig vil domspremissene kunne brukes som supplerende faktor, og også partenes påstander og til en viss grad forholdet til underinstansdommen, se Rt. 1966 s. 948 og Rt. 1995 s. 1068. 

Når man skal tolke domspremissene må de tolkes etter sitt eget innhold - det skal ikke skje noen ny bevisvurdering, og retten kan ikke vurdere om dommen er riktig eller gal. Man får ikke føre bevis for å argumentere for at domspremissene er feil. Men det finnes mange typiske argumenter man bruker for å støtte en snever fortolkning av en domsslutning - for eksempel at en vid fortolkning går ut over grensene for partenes påstander og prosedyre, at en vid fortolkning ikke er i samsvar med det retten mente, at en vid fortolkning fratar den skadelidende part "access to court" etter EMK art. 6, osv. 

For å konkretisere med et forenklet eksempel: anta at jeg har en eiendom ("driftsenhet") som består av to mateikkel-enheter (A og B). Motkart har påstått (i en tidligere tvistesak) at han eier en del av min matrikkelenhet A der jeg påsto det motsatte (at jeg altså enkelt bestridde hans påstand). Motparten vant frem med dette i jordskifteretten.

Nå viser det seg året etterpå at det aktuelle omtvistede området er en del av matrikkelenhet B (som også er en del av min eiendom/driftsenhet). Det har jeg et gammelt tinglyst skjøte på. I den nye saken argumenterer motparten ("vid tolkning") at den tidligere saken *rettkraftig* tilsier at det aktuelle området er hans eiendom - dvs ikke er del av *min eiendom/driftsenhet*. Han unngår altså å skille mellom matrikkel-enheter. Min "snevre tolkning" skiller mellom matrikkel-enheter.

Hvordan kan jeg argumenetre for min "snevre tolkning"?

(Her har det vært forvirring angående matrikkel-enheter)

Endret lørdag kl 11:18 av lada1

[krikkert]

Ved å engasjere en advokat. 

Dommen i den første saken avgjør rettskraftig at et nærmere identifisert område tilhører motparten. Tolkingsspørsmålet vil være om det kommer tilstrekkelig tydelig frem hvilket område det er snakk om. 

Slik jeg forstår argumentet ditt har du tapt en sak om eierskap til hunden Alfa i flokken Charlie. Du prøver å argumentere med at Alfa likevel er din fordi Alfa var en del av flokken Delta, ikke flokken Charlie. Det går ikke. Eierskapet til Alfa er rettskraftig avgjort. Skulle man utfordret dette måtte det vært fordi det var flere mulige Alfa dommen kunne siktet til. 

[arne22]

2 hours ago, krikkert said:

Slik jeg forstår argumentet ditt har du tapt en sak om eierskap til hunden Alfa i flokken Charlie. Du prøver å argumentere med at Alfa likevel er din fordi Alfa var en del av flokken Delta, ikke flokken Charlie. Det går ikke. Eierskapet til Alfa er rettskraftig avgjort. Skulle man utfordret dette måtte det vært fordi det var flere mulige Alfa dommen kunne siktet til.

Men hvis det kommer fram nye bevisgjenstander som viser at den opprinnelige dommen baserer seg på feil faktum, vil ikke da hele den opprinnelige saken kunne gjenåpnes etter bestemmelsene i Tvisteloven kapittel 31?

Endret lørdag kl 13:41 av arne22

[lada1]

2 hours ago, krikkert said:

Ved å engasjere en advokat. 

Dommen i den første saken avgjør rettskraftig at et nærmere identifisert område tilhører motparten. Tolkingsspørsmålet vil være om det kommer tilstrekkelig tydelig frem hvilket område det er snakk om. 

Slik jeg forstår argumentet ditt har du tapt en sak om eierskap til hunden Alfa i flokken Charlie. Du prøver å argumentere med at Alfa likevel er din fordi Alfa var en del av flokken Delta, ikke flokken Charlie. Det går ikke. Eierskapet til Alfa er rettskraftig avgjort. Skulle man utfordret dette måtte det vært fordi det var flere mulige Alfa dommen kunne siktet til. 

Bare for å teste logikken: anta at det kommet inn en tredje person og krever det aktuelle området? Vil rettskraften hindre denne nye personen?

[krikkert]

arne22 skrev (16 minutter siden):

Men hvis det kommer fram nye bevisgjenstander som viser at den opprinnelige dommen baserer seg på feil faktum, vil ikke da hele den opprinnelige saken kunne gjenåpnes etter bestemmelsene i Tvisteloven kapittel 31?

Jo. Men frem til den er gjenåpnet er den rettskraftig. 

lada1 skrev (10 minutter siden):

Bare for å teste logikken: anta at det kommet inn en tredje person og krever det aktuelle området? Vil rettskraften hindre denne nye personen?

En dom er rettskraftig mellom partene i saken, altså A og B, og "andre som på grunn av sitt forhold til partene ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden", tvisteloven § 19-15 første ledd. Det vil altså avhenge av hvorfor C hevder å ha krav på området. Hvis C påstår å ha kjøpt området av B vil C være bundet av en dom som sier at B ikke eier området i samme utstrekning som han ville måtte respektert en avtale mellom A og B om at B ikke eier området. Hvis C påstår å ha eid området hele tiden (altså at A i realiteten har saksøkt feil motpart) er han naturligvis ikke bundet av dommen - da står han ikke i noe forhold til A/B som gjør at han ville vært bundet av en avtale mellom dem. 

[arne22]

Denne ble postet ved en feil, ved at problemstillingen allerede er besvart.

Endret lørdag kl 14:14 av arne22

[lada1]

Har det noe med saken å gjøre at den opprinnelige saken bare behandlet spørsmålet om området tilhører matrikkelenhet A? Altså at det ikke ble prøvd rettslig om det tilhører matrikkelenhet B?

Endret lørdag kl 14:53 av lada1

[barfoo]

46 minutes ago, lada1 said:

Har det noe med saken å gjøre at den opprinnelige saken bare behandlet spørsmålet om området tilhører matrikkelenhet A? Altså at det ikke ble prøvd rettslig om det tilhører matrikkelenhet B?

Det er vel per se det Krikkert svarer på her?

3 hours ago, krikkert said:

Slik jeg forstår argumentet ditt har du tapt en sak om eierskap til hunden Alfa i flokken Charlie. Du prøver å argumentere med at Alfa likevel er din fordi Alfa var en del av flokken Delta, ikke flokken Charlie. Det går ikke. Eierskapet til Alfa er rettskraftig avgjort. Skulle man utfordret dette måtte det vært fordi det var flere mulige Alfa dommen kunne siktet til. 

 

[lada1]

18 minutes ago, barfoo said:

Det er vel per se det Krikkert svarer på her?

 

Så dersom der var to forskjellige eiere av matrikkelenhetene A og B så ville ikke dommen ha rettskraft overfor eier av B? Stikkordet her er "en og samme eier"?

Endret lørdag kl 15:27 av lada1

[krikkert]

Korrekt. 

[lada1]

Dette kan bli morsomt .

Jeg antar at en tingrett (i en fastsettelses-stevning) prøver å tolke en tidligere domsslutning i jordskiftretten slik at den ser ut som at den holder seg innenfor jordskifterettens sitt kompetanseområde.  Normalt kan vel ikke en jordskifterett fradømme store deler av ens eiendom? Dette virker liksom litt utafor. Tenk deg en kjapp juridisk finte i jordskifteretten basert på falske fakta og du mister din eiendom🙂 Jordskiftretten kan vel justere på grenser, men å fradømme store eiendommer som det finnes tinglyst skjøte på (også med kopi i Kartverket) er vel ganske så utafor?

Ovenfor overforenklet jeg. Saken er at den tidligere jordskiftedommen bare sier (i domsslutningen) at min motpart deler en gitt grense med en annen naboeiendom (der hvor min eiendom før dommen delte grense med nabo-eiendommen). Så "tolket" kommunen og min motpart dette til at en store del av min eiendom (som var innenfor denne grensen)  ikke "eksisterte". Og så finner jeg et gammelt tinglyst skjøte som sier at jeg eier store deler av min motpart sin eiendom. Dette betyr at jeg i prinsippet kan dele motparten sin langstrakte eiendom i to adskilte deler🙂

Kanskje kan jordskifteretten flytte 1 cm på den aktuelle grensen slik at min motpart fortsatt grenser mot denne naboeiendommen🙂  En rettskraftig dom kan vel ikke stå i veien for det?

Mye underholdning i dette🙂

Jeg har forresten lært mye juss i dette forumet.

Endret lørdag kl 20:56 av lada1

[arne22]

44 minutes ago, lada1 said:

Jeg antar at en tingrett (i en fastsettelses-stevning) prøver å tolke en tidligere domsslutning i jordskiftretten slik at den ser ut som at den holder seg innenfor jordskifterettens sitt kompetanseområde. 

Ser at dette står i Jordskifteloven § 1-4:

Quote

§ 1-4.Kva det kan reisast sak om for jordskifteretten

Jordskifteretten kan behandle krav om

a.	endring i eigedomstilhøve og rettar for å skape meir tenlege tilhøve, jf. kapittel 3

b.	fastsetjing av eigedomstilhøve og rettar, jf. § 4-1

c.	fastsetjing av grenser, jf. §§ 4-2 og 4-3

d.	skjønn og andre avgjerder etter andre lover, slik det går fram av kapittel 5 og av reglane i særlovene.

Det skal vel da ikke bare "se ut som"?

Endret lørdag kl 21:36 av arne22

[lada1]

7 hours ago, arne22 said:

Ser at dette står i Jordskifteloven § 1-4:

Det skal vel da ikke bare "se ut som"?

Men morsomt blir det uansett når oppfølgingen av en jordskiftesak i kommunen ser ut til å basere seg på tolkning av premissene i en jordskiftedom og ikke bare en snever/bokstavelig tolkning av domsslutningen.

Jeg har ikke referanse, men jeg ville tro at det ville være urimelig å tolke en konkret domsslutning om en grense-oppgang så fritt at en bare kan anta at dommeren mente noe annet enn det som bokstavelig står der (i slutningen). En kan vel ikke fritt "legge til" mening i en domsslutning ut fra hva en synes/mener dommeren kan/burde ha ment?

Det er ikke alltid godt å vite hva folk "virkelig mente/tenkte" når de formulerer seg - men det er vel ikke urimelig å tro/anta at en dommer var seg bevisst begrensninger i kompetansen til domstolen da han skrev slutningen? En jordskifterett står vel ikke helt fritt til å dømme vekk eiendom som ihvertfall i praksis ikke har noe med "gårdsdrift" å gjøre - og i strid med tinglyste retter?

Digresjon: tinglysing har vel mest (i prinsippet) med pant (økonomiske heftelser) å gjøre?

Endret søndag kl 05:19 av lada1

[lada1]

Jeg sliter fortsatt med å forstå noe som egentlig ikke er så viktig for den aktuelle saken:

Er det ikke slik at i en sivil sak så bygger domsslutningen på partenes påstander (jf. tvisteloven § 11-2). Retten kan ikke gå utenfor rammen av det som er påstått (dispositivitetsprinsippet)?

Betyr ikke dette at saksøktes påstand kan snevre inn hva som blir gjenstand for dom? Dermed får den også indirekte betydning for hva som omfattes av rettskraft?

 

[krikkert]

lada1 skrev (11 timer siden):

Jeg antar at en tingrett (i en fastsettelses-stevning) prøver å tolke en tidligere domsslutning i jordskiftretten slik at den ser ut som at den holder seg innenfor jordskifterettens sitt kompetanseområde.  Normalt kan vel ikke en jordskifterett fradømme store deler av ens eiendom? Dette virker liksom litt utafor. Tenk deg en kjapp juridisk finte i jordskifteretten basert på falske fakta og du mister din eiendom🙂 Jordskiftretten kan vel justere på grenser, men å fradømme store eiendommer som det finnes tinglyst skjøte på (også med kopi i Kartverket) er vel ganske så utafor?

Jordskifteretten kan fradømme deg store deler av din eiendom, både som rettsendrende sak (det var din eiendom, det vil ikke være det i fremtiden) og som rettsfastsettende sak (du trodde det var din eiendom, du tok feil). 

lada1 skrev (2 timer siden):

Jeg sliter fortsatt med å forstå noe som egentlig ikke er så viktig for den aktuelle saken:

Er det ikke slik at i en sivil sak så bygger domsslutningen på partenes påstander (jf. tvisteloven § 11-2). Retten kan ikke gå utenfor rammen av det som er påstått (dispositivitetsprinsippet)?

Betyr ikke dette at saksøktes påstand kan snevre inn hva som blir gjenstand for dom? Dermed får den også indirekte betydning for hva som omfattes av rettskraft?

Ikke egentlig. En doms rettskraft er i utgangspunktet rent formelt og uavhengig av dommens innhold. En dom blir rettskraftig selv om det foreligger store feil ved dommen som ubetinget skulle vært tillagt virkning ved anke (avsagt av inhabil dommer, vilkårene for å ta saken til behandling var ikke oppfylt, parten var ikke lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær, f.eks). Det er poenget med rettskraft - når en dom blir rettskraftig så er man avskåret fra å vurdere om dommen er innholdsmessig riktig og om prosessen for å få dommen er riktig, den bare er. 

Vi har etterhvert mange eksempler på forliksrådsdommer som blir rettskraftige til tross for at innklagede aldri visste om at det var noen sak i forliksrådet. 

Det finnes unntak, men de krever enda grovere feil. Hvis for eksempel forliksrådet avsier dom om skilsmisse vil en slik dom ikke få rettskraft, fordi forliksrådet ikke har domsmyndighet i familiesaker (tvisteloven § 6-2 (1) (a)). 

At dommen har gått ut over partenes påstander er en feil ved dommen, men det er en feil med mange variabler. Det er f.eks. forskjell på om dommen har gitt en part mer av det han ba om enn det han ber om (han påsto 100k i erstatning og ble tilkjent 150k) eller om den har gitt en part noe helt annet (påstand om heving, dommen tilkjenner i stedet prisavslag) eller om dommen har avgjort et helt annet krav (påstand om heving av kjøp, dommen tilkjenner feriepenger). Alle disse tre tingene går ut over partenes påstander, men i varierende alvorlighetsgrad. 

[lada1]

On 9/21/2025 at 11:10 AM, krikkert said:

Jordskifteretten kan fradømme deg store deler av din eiendom, både som rettsendrende sak (det var din eiendom, det vil ikke være det i fremtiden) og som rettsfastsettende sak (du trodde det var din eiendom, du tok feil). 

Ikke egentlig. En doms rettskraft er i utgangspunktet rent formelt og uavhengig av dommens innhold. En dom blir rettskraftig selv om det foreligger store feil ved dommen som ubetinget skulle vært tillagt virkning ved anke (avsagt av inhabil dommer, vilkårene for å ta saken til behandling var ikke oppfylt, parten var ikke lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær, f.eks). Det er poenget med rettskraft - når en dom blir rettskraftig så er man avskåret fra å vurdere om dommen er innholdsmessig riktig og om prosessen for å få dommen er riktig, den bare er. 

Vi har etterhvert mange eksempler på forliksrådsdommer som blir rettskraftige til tross for at innklagede aldri visste om at det var noen sak i forliksrådet. 

Det finnes unntak, men de krever enda grovere feil. Hvis for eksempel forliksrådet avsier dom om skilsmisse vil en slik dom ikke få rettskraft, fordi forliksrådet ikke har domsmyndighet i familiesaker (tvisteloven § 6-2 (1) (a)). 

At dommen har gått ut over partenes påstander er en feil ved dommen, men det er en feil med mange variabler. Det er f.eks. forskjell på om dommen har gitt en part mer av det han ba om enn det han ber om (han påsto 100k i erstatning og ble tilkjent 150k) eller om den har gitt en part noe helt annet (påstand om heving, dommen tilkjenner i stedet prisavslag) eller om dommen har avgjort et helt annet krav (påstand om heving av kjøp, dommen tilkjenner feriepenger). Alle disse tre tingene går ut over partenes påstander, men i varierende alvorlighetsgrad. 

Da tror jeg at jeg forstår bedre.

Men en "feil domsslutning" vil vel helst måtte bare tolkes snevert - en kan ikke "legge til mening" i den og som kan virke "logisk"? Man vil helst unngå å spinne videre på utsagn som er gjort på bærtur?

Bare for å illustrere: la oss si at en dommer avsier en dom i fylla eller (mer sannsynlig) ikke vurderer tinglyste dokumenter på grunn av at han ble avledet av bare å vurdere påstandene til partene. Da vil det vel helst være naturlig bare å ilegge en snever/bokstavelig tolkning av domsslutningen? Eksempel: la oss si et en domsslutning bare sier at en eiendomsgrense går i rett linje fra P1 til P2. Anta videre at en kunne spinne videre på dette på flere måter for å få en naturlig oppdeling av eiendom. Ville en ikke da ende opp med at dommen liksom "sier lite"?

Et annet poeng: la oss si at anke ikke var aktuelt siden det var småkravprosess eller at bevis i terrenget var utilgjengelig om vinteren. Har dette noe å si for tolkning av domsslutninget? Finnes det ikke dommer som er umulig å tolke?

[krikkert]

En "feil" domsslutning tolkes på samme måte som en "riktig" domsslutning. Mest fordi det om den er feil eller riktig er irrelevant så lenge den er rettskraftig. Hvorfor dommen er rettskraftig (om man tapte ankesaken eller valgte å ikke anke) er ikke relevant for tolkningen, men det gir noe mindre handlingsrom for tolkning fordi når man tolker en lagmannsrettsdom eller høyesterettsdom kan man i tolkningen sammenstille den med førsteinstans- og lagmannsrettsdommen; en kilde man ikke har når man skal tolke en førsteinstansdom. 

Når det skal sies vil man når man skal tolke domsslutningen forsøke å holde seg innenfor det som er logisk, konsekvent, og naturlig. La oss si at dommen sier at en grense primært mellom eiendommene til A og B går fra P1 til P2. Men hvis man følger en rett linje fra P1 til P2 vil den krysse T3, en teig som tilhører en tredjepart C. Et mulig tolkningsresultat vil da være at grensen går fra P1 til grensen for T3, og følger deretter denne grensen til man kommer tilbake til en rett linje til P2. 

[lada1]

2 hours ago, krikkert said:

En "feil" domsslutning tolkes på samme måte som en "riktig" domsslutning. Mest fordi det om den er feil eller riktig er irrelevant så lenge den er rettskraftig. Hvorfor dommen er rettskraftig (om man tapte ankesaken eller valgte å ikke anke) er ikke relevant for tolkningen, men det gir noe mindre handlingsrom for tolkning fordi når man tolker en lagmannsrettsdom eller høyesterettsdom kan man i tolkningen sammenstille den med førsteinstans- og lagmannsrettsdommen; en kilde man ikke har når man skal tolke en førsteinstansdom. 

Når det skal sies vil man når man skal tolke domsslutningen forsøke å holde seg innenfor det som er logisk, konsekvent, og naturlig. La oss si at dommen sier at en grense primært mellom eiendommene til A og B går fra P1 til P2. Men hvis man følger en rett linje fra P1 til P2 vil den krysse T3, en teig som tilhører en tredjepart C. Et mulig tolkningsresultat vil da være at grensen går fra P1 til grensen for T3, og følger deretter denne grensen til man kommer tilbake til en rett linje til P2. 

OK, dette kan til en viss grad være relevant for min sak: anta to mitstridende påstander:

1) Saksøker sin påstand: en ytter-grense til hans eiendom X går fra P1 til P2 mot en tredje (utenforstående) eiendom.

2. Saksøkte sin påstand: denne grensen er grensen til en teig tilhørende matrikkelenhet A (tilhørende saksøke sin eiendom Y).

Mulig vid tolkning: hele denne teigen tilhører eiendom X. 

Mulig snevrere tolkning: denne teigen tilhører ikke matrikkelenhet A (eiendommen Y består av to matrikkelenheter A og B).

Annen mulig tolkning: denne teigen må flyttes litt (eller mye?)  fra grensen til den tredje eiendommen.

Det kan sikkert gjøres andre tolkninger også. Et poeng er kanskje at Y kan påvise (tinglyst skjøte) at han eier store deler av eiendom X (tilhørende matrikkelenhet B) - så å "ta vekk" teigen betyr at Y sin eiendom blir latt i et "limbo" 🙂

Dommere er jo mennesker de også og kan kanskje påvirkes av moralske argumenter. Dersom en får frem at domsslutningen baserer seg på fiktive/ikke-eksisterende bevis som i praksis ikke kunne motbevises - så kan vel dette påvirke tolkningen?

 

 

Endret 1 time siden av lada1