Sykemeldinger pga psyken, øker sterkt

[Vokteren]

Stadig fler blir sykemeldt pga psykiske lidelser og det gjelder både unge og gamle:

https://www.nrk.no/norge/stor-okning-i-sykmeldinger-for-psykiske-lidelser-1.16908135

De største samfunnsendringene siste tiår kan sammenfattes med mer skjermbruk, materialisme, sosiale medier, «vellykkethet» og overfladiskhet. Mekanismer som er stimulert av hele samfunnet.
De som ikke har de nyeste «dingsene», den kuleste jobben, ikke er med i gjengen eller ikke har tusentalls følgere på instagram må føle seg totalt mislykket.

Ingen lykkes med denne akselererende dansen rundt gullkalven til enhver tid og alle får sine motganger gjennom livet.
Snart på tide å vise fingeren til til denne absurde utviklingen ?

[Gjest 2b69b...9a6]

Ser de peker på at de unge fra 25 har høyt fravær på grunn av dette. Kan det henge sammen med at skolen de fleste har gått på de siste årene ikke setter noen store krav til dem? Så når de kommer ut i jobb og møter den virkelige hverdagen, så er de ikke klare for denne, slik de burte ha vært?

Det er også en del unge i dag som ikke tåler kritikk eller dårlig tilbakemeldinger, selv når de er helt berettiget. Man skal tåle å høre at man gjør noe galt, slik at man ikke gjør det videre. Enkelt har ikke noe problem med et, men man merker kjapt hvem som ikke tåler å gå negative tilbakemeldinger.

Som min gamle sjef sa, det er veldig lett å gi negative tilbakemeldinger, så husk også å si ifra til dem når de gjør noe bra. Noe vi prøver å følge i min bedrift. Etter det jeg kjenner til så er det ikke mye psykisk fravær vi har, selv om det er noe. Men mulig man tåler litt mer i en håndtverkbedrift, hvor de fleste er glade for å være i jobb i stedet for å være på skole fra man er 18.

Anonymous poster hash: 2b69b...9a6

[Griever]

Vokteren skrev (49 minutter siden):

Stadig fler blir sykemeldt pga psykiske lidelser og det gjelder både unge og gamle:

https://www.nrk.no/norge/stor-okning-i-sykmeldinger-for-psykiske-lidelser-1.16908135

De største samfunnsendringene siste tiår kan sammenfattes med mer skjermbruk, materialisme, sosiale medier, «vellykkethet» og overfladiskhet. Mekanismer som er stimulert av hele samfunnet.
De som ikke har de nyeste «dingsene», den kuleste jobben, ikke er med i gjengen eller ikke har tusentalls følgere på instagram må føle seg totalt mislykket.

Ingen lykkes med denne akselererende dansen rundt gullkalven til enhver tid og alle får sine motganger gjennom livet.
Snart på tide å vise fingeren til til denne absurde utviklingen ?

Tror det er eksepsjonelt få som er psykemeldt fordi de ikke har den nyeste dingsen og nok følgere.

Det er et lite opplyst innlegg du har skrevet der.

Psykiske lidelser er ikke normal motgang i livet. De varierer også fra milde til svært alvorlige. 

Psykiske lidelser kan selvsagt være en 100% legitim årsak for sykemeldinger.

Endret i går, 10:14 av Griever

[Vokteren]

Gjest 2b69b...9a6 skrev (12 minutter siden):

Ser de peker på at de unge fra 25 har høyt fravær på grunn av dette. Kan det henge sammen med at skolen de fleste har gått på de siste årene ikke setter noen store krav til dem? Så når de kommer ut i jobb og møter den virkelige hverdagen, så er de ikke klare for denne, slik de burte ha vært?

Det er også en del unge i dag som ikke tåler kritikk eller dårlig tilbakemeldinger, selv når de er helt berettiget. Man skal tåle å høre at man gjør noe galt, slik at man ikke gjør det videre. Enkelt har ikke noe problem med et, men man merker kjapt hvem som ikke tåler å gå negative tilbakemeldinger.

Som min gamle sjef sa, det er veldig lett å gi negative tilbakemeldinger, så husk også å si ifra til dem når de gjør noe bra. Noe vi prøver å følge i min bedrift. Etter det jeg kjenner til så er det ikke mye psykisk fravær vi har, selv om det er noe. Men mulig man tåler litt mer i en håndtverkbedrift, hvor de fleste er glade for å være i jobb i stedet for å være på skole fra man er 18.

Anonymous poster hash: 2b69b...9a6

Det er sikkert en av årsakene.
Men etter at sosiale medier har fått lov til å dominere, er det nå blitt helt legalt å skryte av det tilsynelatende perfekte og henge ut den grå massen som uinteressante uten krav på respekt og tilhørighet.
Norges generøse trygdeordninger gjør at denne gruppen raskt blir større.

Stormakter som USA, EU, Russland og Kina bidrar også ved å jobbe desperat for å opprettholde sin økonomiske vekst, dvs å gjødsle befolkningens «bruk og kast»-mentalitet

[Vokteren]

Griever skrev (7 minutter siden):

Tror det er eksepsjonelt få som er psykemeldt fordi de ikke har den nyeste dingsen og nok følgere.

Det er et lite opplyst innlegg du har skrevet der.

Psykiske lidelser er ikke normal motgang i livet. De varierer også fra milde til svært alvorlige. 

Psykiske lidelser kan selvsagt være en 100% legitim årsak for sykemeldinger.

Min påstand er at dette umenneskelige presset gjør særlig unge mennesker mindre i stand til å takle «normal» motgang og derfor lettere blir syke.

[Griever]

Vokteren skrev (2 minutter siden):

Min påstand er at dette umenneskelige presset gjør særlig unge mennesker mindre i stand til å takle «normal» motgang og derfor lettere blir syke.

Så den "absurde utviklingen" viser ikke til trådens tittel, men presset unge føler på?

[BadCat]

Mennesker har ikke godt av å jobbe 5 dager i uka, 8 timer/dag med eneste hensikt å få penger. Før var det 16 timer og 6 dager. Henry Ford fant ut at arbeiderne var mer effektive ved 5/8. Han inførte formatet og gjorde det populært.

[Vokteren]

Griever skrev (20 timer siden):

Så den "absurde utviklingen" viser ikke til trådens tittel, men presset unge føler på?

Det handler om begge, dvs årsak og konsekvens

[Griever]

@VokterenDette er ikke noe forsøk på stråmann eller søken etter noe "gotcha", jeg prøver bare å forstå hvor du står her. Mener du at sykemeldinger for psykiske lidelser ofte eller oftest er unødvendig og/eller absurd? 

Endret 6 timer siden av Griever

[kåre b]

Griever skrev (13 minutter siden):

@VokterenDette er ikke noe forsøk på stråmann eller søken etter noe "gotcha", jeg prøver bare å forstå hvor du står her. Mener du at sykemeldinger for psykiske lidelser ofte eller oftest er unødvendig og/eller absurd? 

 

Hvis du leser første innlegget til Vokteren, så ser du hvor han står. 

 

Slik jeg tolker det mener han vi må gjøre noe med årsakene til psykiske lidelser, som i mange tilfeller kanskje er en følelse av mislykkethet, som følge av at vi hele tiden er eksponert for glansbildet våre medborgere tegner på sosiale medier.  

 

Jeg er helt enig med Vokteren, problemet er hva kan vi gjøre? 

Endret 6 timer siden av kåre b

[Griever]

kåre b skrev (11 minutter siden):

 

Hvis du leser første innlegget til Vokteren, så ser du hvor han står. 

 

Slik jeg tolker det mener han vi må gjøre noe med årsakene til psykiske lidelser, som i mange tilfeller kanskje er en følelse av mislykkethet, som følge av at vi hele tiden er eksponert for glansbildet våre medborgere tegner på sosiale medier.  

 

Jeg er helt enig med Vokteren, problemet er hva kan vi gjøre? 

Ååå, jeg tenkte ikke på å LESE første innlegget. Hjelpsomt.

[Gjest 2b69b...9a6]

kåre b skrev (10 minutter siden):

Jeg er helt enig med Vokteren, problemet er hva kan vi gjøre? 

Enkelte psykiske lidelser får man ikke gjort så mye med utenom behandling hos lege.

Men mange trenger nok mer realitetsorientering, og denne kunne passet bra for dem:

 

Anonymous poster hash: 2b69b...9a6

[Vokteren]

Gjest 2b69b...9a6 skrev (4 minutter siden):

Enkelte psykiske lidelser får man ikke gjort så mye med utenom behandling hos lege.

Men mange trenger nok mer realitetsorientering, og denne kunne passet bra for dem:

 

Anonymous poster hash: 2b69b...9a6

Akkurat som jeg skrev tidligere i tråden om å vise fingeren til det overfladiske og heller gjøre mer av det man virkelig liker.
God, robust psykisk helse avhenger av mer enn den nyeste mobiltelefonen, et nytt kjøkken som er hentet fra et interiørblad eller millionlønn.
Her er noen andre enkle råd:

https://www.helsenorge.no/nn/psykisk-helse/abc-for-god-psykisk-helse/

[Cyrio]

Ohh, dette er et tema jeg liker å mene litt om. 

Først og fremst - psykisk helse er utrolig viktig. Her er det viktig at man snakker mer sammen. (Ekstra pekefinger rettes her mot "gutta" som ligger på selvmordstoppen samtidig som de har en altfor høy terskel for å si ifra før det er for sent)

Når det er sagt har jeg en teori. 

Frem til typ 90 tallet var det ganske klare forventninger til deg i samfunnet. 
Disse forventningene var satt sammen av kombinasjonen kjønn, alder, økonomisk/sosial status og utdannelse.
Ganske harde bud for enkelte, enkelt å forholde seg til for andre. 

Så kom 2000 tallet, og disse tradisjonelle forventningene ble stadig mer utvannet. 
Alle fikk nå inn med teskje fra barneskolen at du kan bli aaaakkkurat hva du vil!

Høres flott ut, gjør det ikke? 
Jeg er helt enig, for det er jo en fantastisk tanke. 

Dessverre skjedde følgende når det ble på tide å ta egne valg som fikk langvarige konsekvenser. 
Jenter som eeeegentlig ikke hadde noen særlig interesse for bil valgte å gå mekken fordi ""han supersøte" gikk der.
Istedenfor å bli stilt noen kritiske spørsmål fra foreldre/lærere ble dette heiet frem fordi det var så progressivt.

Gutta som kun tenkte på jenter gjorde akkurat det samme valget, de fulgte jentene inn på sykepleier'n.

(Bare så enkelte lesere slipper å koke over frem til slutten av innlegget skriver jeg allerede her at jeg selvsagt støtter kvinnelige mekanikere og mannlige sykepleiere)

I tillegg har du en haug mennesker som synes det hørtes kjempekult ut å bli kunsthistorikere osvosv. 

Fast forward noen år, og du har nå en kjempestor andel av befolkningen som har blitt tatt på med silkehansker fra de startet i barnehagen, og som har vokst opp gjennom oppgangstider, på vei inn i arbeidslivet. 

Her viser det seg at de flotte og muskuløse guttene på mekken var bytta ut med eldre herremenn som likte groviser, de søte sykepleierstudentene er byttet ut med godt voksne og gifte damer og lønna var ikke så bra i noen av yrkene.

Markedet for kunsthistorikere osv er forøvrig mettet for lenge siden, så de som gikk den retningen jobber nå i en helt urelatert kundeservice-jobb.

Etter dag 4731 på den (i dine øyne) underbetalte og kjedelige jobben med kollegaer som ikke setter pris på deg, åpner du snap/face/x/whatever og ser hva dine bekjente holder på med. 

De er like desperate som deg for å unnslippe hverdagen, så noen har skrapt sammen nok penger til en sydenferie og har lagt ut 50 bilder av dette. 
Innen du er ferdig med å skrolle gjennom de kommer du til neste person som har fått låne yachten til pappa, og ser 50 nye bilder. 

Dette gjentar seg flere ganger, men siden du har lagt til alle du har møtt siden barneskolen på disse mediene glemmer du at det kanskje er 2-3 år mellom hver gang samme person legger ut noe slikt, det bare virker som at "alle" gjør noe absolutt hele tiden fordi du sitter med 1100 venner per sosiale medie. 

Og vipps, her har du laget deg en egen vinterdepresjon. 

Selvsagt er jeg ikke motstander av at folk skal få velge utdanningsløpet sitt selv, men jeg tror mye av dette kunne vært unngått dersom flere hadde fått litt mer kritiske spørsmål når de skulle velge seg et yrke. 

Det hjelper nok heller ikke at det har blitt relativt normalisert å ta en "3-dagers".. 

 

 

[kåre b]

Det har jo alltid vært slik at noen lykkes bedre enn andre i livet, om det kommer av innsats, flaks, være fremfødd, eller bare tilfeldigheter varierer jo. 

Forskjellen på de som vokste opp før fargeskjerm på mobiltelefon og til dagens ungdom er jo at de som vokser opp idag får som tidligere nevnt glansbildet av andre sine liv direkte inn på telefonen sin gjennom sosiale media. Det være seg den nye utdanningsgraden til den jevngamle venninna, den nye jobben, den nye kjæresten, den nye flotte leiligheten, gjennomføring av maraton....sydenferie... u name it.. 

Er man selv da en som droppet ut av videregående og har en helt alminnelig ufaglært jobb, så tror jeg følelsen av å sakke akterut kan føre til lett depresjon.  

Nå er jeg svært lite aktiv på sosiale media, men må si det forundrer meg litt når voksne folk 35-40år har ca 20 story på snap hver dag, tror de virkelig at livet deres er så j.. interessant for andre? Eller er det en liten psykisk lidelse som ligger der og fører til ett stort oppmerksomhetsbehov?

[Zepticon]

1 - Vi oppdrar ikke robuste barn. Mange barn får veldig lite motstand i oppveksten og har dermed et veldig snevert perspektiv på hva som er slitsomt og belaastende. Om barna har fått kjenne på motgang og strev i oppveksten blir de mer robuste. Dette må vi desverre i noen grad simulere i dag for å gi barna denne kunnskapen. Barna må lære seg å ordne opp selv, og være selvstendige. Gå/sykle på skola selv, gå/sykle til fotballtrening selv, stå i konflikter uten at mor/far kommer å rydder opp med en gang. Lære å kjenne på å være sliten og lei men likevell fortsette (høy terskel for å droppe fotballtrening feks). Jobbe ved siden av skola i steden for å få penger fra mor/far. 

2 - Skjermverden med sosiale medier overalt gir et mye større press på ungdom enn før. Både sosialt mellom venner, og sosialt fra samfunnet. Større krav om å være velykket og some viser glansbilder som er uopnåelige og man føler seg mislykket. Man får lite god sosial interaksjon face-to-face sammenlignet med gamle dager.

3 - Skolesystemet har gått fra å være læring til å bli snakking, samtidig som gutter sliter med tidlig skolestart. Gutter født i okt-des er overrepresentert på ADHD diagnosene fodi de ikke er klare for skole når de er 5 år. Barn lærer ikke å tilegne seg kunnskap med mengdetrening og repetisjon slik som før, og vi blir tomme skall avhengige av google. Skolen legger også mye mer opp til sosial diskusjon av fakta, fremfor å tilegne seg og vurdere fakta selv. 

4 - Kultur og kjønnskrigen som vi importerer fra USA påvirker unge. Kvinner og menn skyves fra hverandre av algoritmene og begge ender opp alene og ulykkelige og med helt innkompatible syn på verden og partnere.

[Vokteren]

Cyrio skrev (28 minutter siden):

Ohh, dette er et tema jeg liker å mene litt om. 

Først og fremst - psykisk helse er utrolig viktig. Her er det viktig at man snakker mer sammen. (Ekstra pekefinger rettes her mot "gutta" som ligger på selvmordstoppen samtidig som de har en altfor høy terskel for å si ifra før det er for sent)

Når det er sagt har jeg en teori. 

Frem til typ 90 tallet var det ganske klare forventninger til deg i samfunnet. 
Disse forventningene var satt sammen av kombinasjonen kjønn, alder, økonomisk/sosial status og utdannelse.
Ganske harde bud for enkelte, enkelt å forholde seg til for andre. 

Så kom 2000 tallet, og disse tradisjonelle forventningene ble stadig mer utvannet. 
Alle fikk nå inn med teskje fra barneskolen at du kan bli aaaakkkurat hva du vil!

Høres flott ut, gjør det ikke? 
Jeg er helt enig, for det er jo en fantastisk tanke. 

Dessverre skjedde følgende når det ble på tide å ta egne valg som fikk langvarige konsekvenser. 
Jenter som eeeegentlig ikke hadde noen særlig interesse for bil valgte å gå mekken fordi ""han supersøte" gikk der.
Istedenfor å bli stilt noen kritiske spørsmål fra foreldre/lærere ble dette heiet frem fordi det var så progressivt.

Gutta som kun tenkte på jenter gjorde akkurat det samme valget, de fulgte jentene inn på sykepleier'n.

(Bare så enkelte lesere slipper å koke over frem til slutten av innlegget skriver jeg allerede her at jeg selvsagt støtter kvinnelige mekanikere og mannlige sykepleiere)

I tillegg har du en haug mennesker som synes det hørtes kjempekult ut å bli kunsthistorikere osvosv. 

Fast forward noen år, og du har nå en kjempestor andel av befolkningen som har blitt tatt på med silkehansker fra de startet i barnehagen, og som har vokst opp gjennom oppgangstider, på vei inn i arbeidslivet. 

Her viser det seg at de flotte og muskuløse guttene på mekken var bytta ut med eldre herremenn som likte groviser, de søte sykepleierstudentene er byttet ut med godt voksne og gifte damer og lønna var ikke så bra i noen av yrkene.

Markedet for kunsthistorikere osv er forøvrig mettet for lenge siden, så de som gikk den retningen jobber nå i en helt urelatert kundeservice-jobb.

Etter dag 4731 på den (i dine øyne) underbetalte og kjedelige jobben med kollegaer som ikke setter pris på deg, åpner du snap/face/x/whatever og ser hva dine bekjente holder på med. 

De er like desperate som deg for å unnslippe hverdagen, så noen har skrapt sammen nok penger til en sydenferie og har lagt ut 50 bilder av dette. 
Innen du er ferdig med å skrolle gjennom de kommer du til neste person som har fått låne yachten til pappa, og ser 50 nye bilder. 

Dette gjentar seg flere ganger, men siden du har lagt til alle du har møtt siden barneskolen på disse mediene glemmer du at det kanskje er 2-3 år mellom hver gang samme person legger ut noe slikt, det bare virker som at "alle" gjør noe absolutt hele tiden fordi du sitter med 1100 venner per sosiale medie. 

Og vipps, her har du laget deg en egen vinterdepresjon. 

Selvsagt er jeg ikke motstander av at folk skal få velge utdanningsløpet sitt selv, men jeg tror mye av dette kunne vært unngått dersom flere hadde fått litt mer kritiske spørsmål når de skulle velge seg et yrke. 

Det hjelper nok heller ikke at det har blitt relativt normalisert å ta en "3-dagers".. 

 

 

Mye rett i det du skriver og konsekvensen er bl.a. kronisk stress som etterhvert ender med en ADHD-diagnose i iveren etter å «henge med», eller langvarig depresjon for den som faller utenfor i dette sinnsyke kappløpet.

Det er på høy tid å stikke fingeren i jorda og spørre oss selv om det er dette vi ønsker.
Det gjelder både for folk flest og beslutningstagere.

[The Avatar]

Eg er ingen fagperson på området, men eg vil nok også peike mot at den viktigaste grunnen til psykisk sjukdom i dag er kulturen. Dette inkluderer alt frå ein skjerma oppvekst til at det er allment akseptert i samfunnet at ein ikkje går på jobb om ein ikkje føler seg heilt 100% frisk i både kropp og sinn.

Om folk i dag er meir psykisk sjuke enn før, eller om det er fleire som får diagnose og sjukemelding for psykisk sjukdom er på mange måtar eit høna og egget spørsmål.

Om vi ser på det aller mest handfaste beviset på psykisk sjukdom gjennom tidene, talet på sjølvmord, så er det ikkje nokon nemneverdig forskjell i antall sjølvmord per 100 000 innbyggarar etter smarttelefonens inntog. Om graden av alvorleg psykisk sjukdom faktisk har auka så mykje som ein får inntrykk av så burde vi forvente ein høgare sjølvmordsstatistikk i nyare tid, og det ser vi ikkje på statistikken. Dette til tross for at vi har blitt flinkare til å føre korrekt statistikk, mellom anna ved å telle med unge menn som har brukt bilen til sjølvmord i staden for å berre ukritisk registrere slike hendingar på ulykkesstatistikken.

Min meining er at vi kanskje har gått litt for langt i korleis samfunnet ivaretek enkeltpersonanens behov for omsorg og oppmerksomheit på bekostning av storsamfunnets behov.
Ikkje at vi skal tilbake til 90 talet der folk fekk beskjed om å manne seg opp, og at dei som hadde det psykisk vanskeleg ikkje fekk hjelp, men eg trur kanskje vi har gått litt langt andre vegen.

 

 

 

[Gjest caf86...d39]

Griever skrev (På 16.9.2025 den 12.13):

Tror det er eksepsjonelt få som er psykemeldt fordi de ikke har den nyeste dingsen og nok følgere.

Det er et lite opplyst innlegg du har skrevet der.

Psykiske lidelser er ikke normal motgang i livet. De varierer også fra milde til svært alvorlige. 

Psykiske lidelser kan selvsagt være en 100% legitim årsak for sykemeldinger.

Ikke overraskende får slike innlegg mange likes. Dere som liker kan slappe av, tråden handler ikke om unnasluntring eller å snylte på velferdsstaten.

Anonymous poster hash: caf86...d39

[Vokteren]

Gjest caf86...d39 skrev (13 minutter siden):

Ikke overraskende får slike innlegg mange likes. Dere som liker kan slappe av, tråden handler ikke om unnasluntring eller å snylte på velferdsstaten.

Anonymous poster hash: caf86...d39

Det er riktig.

Det handler å avdekke og kritisere mekanismer og holdninger som gjør at folk blir syke.
At det i tillegg bidrar til å få kontroll på trygdeutbetalinger og får flere i jobb, er en bonus.