Hva med et skikkelig tiltak mot matvare oligarkien?

[Jarmo]

Uderzo skrev (18 minutter siden):

Når det gjelder Lidl, så er det riktig at de gjorde feil i tilpasningen, men hovedutfordringen var importvernet og distribusjonsbarrierene. I Tyskland og Sverige konkurrerer de på billig importmat og et effektivt logistikksystem, men i Norge ble det våpenet tatt fra dem. Da står man igjen med de samme varene som konkurrentene, men uten tilgang på de samme distribusjonskanalene.

Jupp, har en post her i huset noen plass som viser til at LIDL har ca. halv resultatmargin i Finland.(hentet fra en finsk økonomiavis) Allikevel gjør de det bra der borte.

Edit; en viktig ting, lønnsnivå for folk i butikker der borte kan ikke sammenlignes. Ligger ca. 15-20% under Norge.

Endret søndag kl 16:59 av Jarmo

[Sir]

Uderzo skrev (30 minutter siden):

Det blir litt for enkelt å se på marginene i isolasjon. At distribusjon formelt sett bare går nærmere null er ikke overraskende, konsernene flytter overskudd mellom ledd, og det er summen som teller. Når man ser på totalresultatene, så er det likevel snakk om milliardoverskudd år etter år, samtidig som Konkurransetilsynet vurderer lønnsomheten som unormalt høy sammenlignet med tilsvarende markeder.

Lav margin trenger ikke bety hard konkurranse, det kan like gjerne bety at tre aktører har fordelt markedet mellom seg, og at de ikke behøver å skvise ut mer fordi de allerede har kundene låst inne.

Når det gjelder Lidl, så er det riktig at de gjorde feil i tilpasningen, men hovedutfordringen var importvernet og distribusjonsbarrierene. I Tyskland og Sverige konkurrerer de på billig importmat og et effektivt logistikksystem, men i Norge ble det våpenet tatt fra dem. Da står man igjen med de samme varene som konkurrentene, men uten tilgang på de samme distribusjonskanalene.

Poenget er altså at dette ikke bare handler om antall aktører eller prosentmarginer, men om strukturen i markedet og de politiske rammene rundt. Og der er Konkurransetilsynet helt klare på at dagens situasjon ikke gir tilstrekkelig konkurranse.

Poenget er vel at man må se på reelle muligheter til å kunne kutte i matvareprisene, og ikke peke på dagligvarekjedene som opererer med minimale marginer. Om dagligvarekjedene i morgen hadde budsjettert med å gå i null, ville prisene gått ned maks 5 %. Om man introduserer nye aktører med makt vil alle aktører i det nye markedet få dårligere innkjøpsbetingelser, dyrere distribusjon, dyrere markedsføring, og pris for kunde hadde gått opp. Hadde kjedene i dag vært svært ineffektive og/eller hatt marginer på pluss 20 %, så ville det gitt mening å snakke om at det ikke er reell konkuranse i dag. Men regnskapene til aktørene, og min egen erfaring med bransjen er at virksomhetene er kostnadseffektive og at det er lave marginer.

 

Milliardoverskuddene er lite overraskende. Markedet er på 266 milliarder kroner. Det tilsier litt under 14 milliarder kroner i overskudd med 5 % margin. I realiteten er resultatet litt lavere enn 14 milliarder om man ser på regnskapene. Det som gjør dagligvarebransjen spesiell er at to av tre store kjeder eies av to forskjellige familier som er lette å peke ut. Hadde REMA og Norgesgruppens eierskap vært samvirkeforetak eller spredt på flere mindre eiere på børsen, så ville det ikke vært noen dagligvaremilliardærer i Norge.

[Sir]

Sir skrev (Akkurat nå):

Poenget er vel at man må se på reelle muligheter til å kunne kutte i matvareprisene, og ikke peke på dagligvarekjedene som opererer med minimale marginer. Om dagligvarekjedene i morgen hadde budsjettert med å gå i null, ville prisene gått ned maks 5 %. Om man introduserer nye aktører med makt vil alle aktører i det nye markedet få dårligere innkjøpsbetingelser, dyrere distribusjon, dyrere markedsføring, og pris for kunde hadde gått opp. Hadde kjedene i dag vært svært ineffektive og/eller hatt marginer på pluss 20 %, så ville det gitt mening å snakke om at det ikke er reell konkuranse i dag. Men regnskapene til aktørene, og min egen erfaring med bransjen er at virksomhetene er kostnadseffektive og at det er lave marginer.

 

Milliardoverskuddene er lite overraskende. Markedet er på 266 milliarder kroner. Det tilsier litt under 14 milliarder kroner i overskudd med 5 % margin. I realiteten er resultatet litt lavere enn 14 milliarder om man ser på regnskapene. Det som gjør dagligvarebransjen spesiell er at to av tre store kjeder eies av to forskjellige familier som er lette å peke ut. Hadde REMA og Norgesgruppens eierskap vært samvirkeforetak eller spredt på flere mindre eiere på børsen, så ville det ikke vært noen dagligvaremilliardærer i Norge.

En viktig ting å presisere er at kunder i Norge sier de er opptatt av pris, men det viktigste er egentlig lokasjon. Om kundene faktisk begynner å bli mer opptatt av pris, så vil markedet endre seg, og slik de tre store kjedene har posisjonert seg nå vil bli en ulempe for dem, etterhvert som det blir mer interessant for kundene med store supermarkeder som kan drives enda billigere enn dagens kjeder. Dagens kjedestruktur vil da ha et problem med mange relativt små lokasjoner med minkende omsetning. Men det spørs hvor mange kunder som er villig til å kjøre 20-30 minutter hver vei for å handle 5 % billigere mat.

[Uderzo]

Sir skrev (26 minutter siden):

Poenget er vel at man må se på reelle muligheter til å kunne kutte i matvareprisene, og ikke peke på dagligvarekjedene som opererer med minimale marginer. Om dagligvarekjedene i morgen hadde budsjettert med å gå i null, ville prisene gått ned maks 5 %. Om man introduserer nye aktører med makt vil alle aktører i det nye markedet få dårligere innkjøpsbetingelser, dyrere distribusjon, dyrere markedsføring, og pris for kunde hadde gått opp. Hadde kjedene i dag vært svært ineffektive og/eller hatt marginer på pluss 20 %, så ville det gitt mening å snakke om at det ikke er reell konkuranse i dag. Men regnskapene til aktørene, og min egen erfaring med bransjen er at virksomhetene er kostnadseffektive og at det er lave marginer.

 

Milliardoverskuddene er lite overraskende. Markedet er på 266 milliarder kroner. Det tilsier litt under 14 milliarder kroner i overskudd med 5 % margin. I realiteten er resultatet litt lavere enn 14 milliarder om man ser på regnskapene. Det som gjør dagligvarebransjen spesiell er at to av tre store kjeder eies av to forskjellige familier som er lette å peke ut. Hadde REMA og Norgesgruppens eierskap vært samvirkeforetak eller spredt på flere mindre eiere på børsen, så ville det ikke vært noen dagligvaremilliardærer i Norge.

Jeg er enig i at marginene på papiret er små, og at overskuddene følger av størrelsen på markedet. Men det betyr ikke automatisk at konkurransen fungerer optimalt. Det Konkurransetilsynet peker på er ikke at kjedene driver ineffektivt eller skummer fløten med 20% margin, men at markedet har høye etableringshindringer og svak konkurransepress. Med andre ord, prisene kunne vært lavere hvis flere aktører faktisk hadde hatt mulighet til å etablere seg og konkurrere på like vilkår.

Når du sier at nye aktører vil få dårligere innkjøpsbetingelser og høyere distribusjonskostnader, så er det nettopp det som er problemet, strukturen er rigget for at det skal være slik. I et velfungerende marked er ikke dette en naturlov, men et resultat av at de tre dominerende kontrollerer hele verdikjeden.

At eierskapet er konsentrert hos et par familier er ikke problemet i seg selv, men et symptom på strukturen. Hadde man hatt mer åpenhet, mindre importvern, og krav om tilgang til distribusjonsnett på ikke-diskriminerende vilkår, så ville også en utenlandsk aktør som Lidl hatt en sjanse til å etablere seg. Da snakker vi ikke nødvendigvis om 20 % billigere mat, men en situasjon der prisene faktisk presses nedover over tid, i stedet for at tre aktører deler markedet og setter vilkårene.

[Sjørøver]

Den eneste varige løsningen jeg ser er å hs færre butikker som kanndrivee mer effektivt. Det ksn de som eier butikkene stå for. 

Politikerene kan fjerne tollvern og matmoms. Det finnes andre måter å verne om bøndene våre. 

[Sir]

Uderzo skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig i at marginene på papiret er små, og at overskuddene følger av størrelsen på markedet. Men det betyr ikke automatisk at konkurransen fungerer optimalt. Det Konkurransetilsynet peker på er ikke at kjedene driver ineffektivt eller skummer fløten med 20% margin, men at markedet har høye etableringshindringer og svak konkurransepress. Med andre ord, prisene kunne vært lavere hvis flere aktører faktisk hadde hatt mulighet til å etablere seg og konkurrere på like vilkår.

Når du sier at nye aktører vil få dårligere innkjøpsbetingelser og høyere distribusjonskostnader, så er det nettopp det som er problemet, strukturen er rigget for at det skal være slik. I et velfungerende marked er ikke dette en naturlov, men et resultat av at de tre dominerende kontrollerer hele verdikjeden.

At eierskapet er konsentrert hos et par familier er ikke problemet i seg selv, men et symptom på strukturen. Hadde man hatt mer åpenhet, mindre importvern, og krav om tilgang til distribusjonsnett på ikke-diskriminerende vilkår, så ville også en utenlandsk aktør som Lidl hatt en sjanse til å etablere seg. Da snakker vi ikke nødvendigvis om 20 % billigere mat, men en situasjon der prisene faktisk presses nedover over tid, i stedet for at tre aktører deler markedet og setter vilkårene.

Jeg sier ikke at bare nye aktører vil få dårligere betingelser, jeg sier at alle aktører vil få dårligere betingelser om det innføres reguleringer som gjør at antall aktører øker. Det blir red ocean strategy. Det følger av at hver enkelt aktør må ha sin egen administrasjon, markedsføring, dårligere forhandlingskort, og at det ikke er noen stor profitt og effektivitet å hente, slik det var den gang REMA, RIMI, og KIWI etablerte seg.

Enhver som har 30 milliarder kroner kan i dag bygge 700 butikker, et par distribusjonssentre, og forhandle med Tine, Ringnes, Orkla, m.m. og konkurrere på like vilkår som alle andre. Grunnen til at det ikke gjøres er at avkastningen forventes å være negativ om noen skulle gjøre det.  Men det er kanskje ikke det som menes med like vilkår?

[Uderzo]

Sir skrev (1 time siden):

Jeg sier ikke at bare nye aktører vil få dårligere betingelser, jeg sier at alle aktører vil få dårligere betingelser om det innføres reguleringer som gjør at antall aktører øker. Det blir red ocean strategy. Det følger av at hver enkelt aktør må ha sin egen administrasjon, markedsføring, dårligere forhandlingskort, og at det ikke er noen stor profitt og effektivitet å hente, slik det var den gang REMA, RIMI, og KIWI etablerte seg.

Enhver som har 30 milliarder kroner kan i dag bygge 700 butikker, et par distribusjonssentre, og forhandle med Tine, Ringnes, Orkla, m.m. og konkurrere på like vilkår som alle andre. Grunnen til at det ikke gjøres er at avkastningen forventes å være negativ om noen skulle gjøre det.  Men det er kanskje ikke det som menes med like vilkår?

Det du beskriver, at man i praksis må ha 30 milliarder for å kunne konkurrere, viser jo nettopp hvor høye etableringshindringene er. Det er ikke et tegn på velfungerende konkurranse at terskelen for å entre markedet er så ekstremt høy at selv store aktører som Lidl gir opp.
Det norske markedet er ekstremt lukket, og nesten ingen utenlandske kjeder har klart å få fotfeste, de få som har fått en tå innenfor har raskt blitt kjøpt opp, kanskje mer nøyaktig, absorbert.

At flere aktører nødvendigvis må gi dårligere betingelser for alle, er heller ikke gitt. Det gjelder først og fremst i dagens modell, hvor de tre store eier hele verdikjeden fra grossist til butikk. Dersom man hadde en regulering som ga nye aktører tilgang til distribusjon på ikke-diskriminerende vilkår, slik man f.eks har i luftfart(vi kan takke EØS for det), så hadde man unngått denne “alle må bygge sitt eget system fra bunnen av”-situasjonen.

Poenget med like vilkår er ikke at alle skal ha identiske marginer eller markedsposisjoner, men at nye og mindre aktører faktisk får mulighet til å konkurrere om kundene uten å møte en mur av strukturelle barrierer. Det er dette Konkurransetilsynet peker på når de snakker om svak konkurranse i dagligvaremarkedet.

Norge er ikke et unikt tilfelle der vanlige markedsmekanismer plutselig oppfører seg helt annerledes. Mat er betydelig dyrere her enn i sammenlignbare land, og ingen bortforklaringer endrer på det faktum.

[Sir]

Uderzo skrev (2 minutter siden):

Det du beskriver, at man i praksis må ha 30 milliarder for å kunne konkurrere, viser jo nettopp hvor høye etableringshindringene er. Det er ikke et tegn på velfungerende konkurranse at terskelen for å entre markedet er så ekstremt høy at selv store aktører som Lidl gir opp.
Det norske markedet er ekstremt lukket, og nesten ingen utenlandske kjeder har klart å få fotfeste, de få som har fått en tå innenfor har raskt blitt kjøpt opp, kanskje mer nøyaktig, absorbert.

At flere aktører nødvendigvis må gi dårligere betingelser for alle, er heller ikke gitt. Det gjelder først og fremst i dagens modell, hvor de tre store eier hele verdikjeden fra grossist til butikk. Dersom man hadde en regulering som ga nye aktører tilgang til distribusjon på ikke-diskriminerende vilkår, slik man f.eks har i luftfart(vi kan takke EØS for det), så hadde man unngått denne “alle må bygge sitt eget system fra bunnen av”-situasjonen.

Poenget med like vilkår er ikke at alle skal ha identiske marginer eller markedsposisjoner, men at nye og mindre aktører faktisk får mulighet til å konkurrere om kundene uten å møte en mur av strukturelle barrierer. Det er dette Konkurransetilsynet peker på når de snakker om svak konkurranse i dagligvaremarkedet.

Norge er ikke et unikt tilfelle der vanlige markedsmekanismer plutselig oppfører seg helt annerledes. Mat er betydelig dyrere her enn i sammenlignbare land, og ingen bortforklaringer endrer på det faktum.

Men hva er det du egentlig mener da? At alle som vil skal ha rett til å kjøpe hva de vil til samme pris som Norgesgruppen med hjemlevering? At det skal være lån fra lånekassen til null prosent rente for å etablere et butikknettverk?

[Uderzo]

Sir skrev (2 minutter siden):

Men hva er det du egentlig mener da? At alle som vil skal ha rett til å kjøpe hva de vil til samme pris som Norgesgruppen med hjemlevering? At det skal være lån fra lånekassen til null prosent rente for å etablere et butikknettverk?

Nei, jeg mener ikke at det skal være gratis penger fra staten eller at alle skal få levert varer på døra til innkjøpspris. Det jeg peker på er at dagens struktur gjør det praktisk talt umulig for nye aktører å konkurrere. Når grossist- og distribusjonsleddet er lukket, og importvernet hindrer billigere varer utenfra, så blir alt rigget til fordel for de tre etablerte.

Like vilkår betyr ikke spesialrabatter eller subsidier, men at nye aktører kan få tilgang til distribusjon og innkjøp uten å måtte bygge et parallelt system for titalls milliarder. Akkurat slik man har gjort i andre bransjer i Norge der man påla de etablerte å åpne infrastrukturen så flere kunne konkurrere.

Hvis vi aksepterer dagens modell som “det eneste mulige”, så sier vi egentlig bare at triopolet er naturgitt. Men det er det ikke, det er et resultat av politiske valg og mangel på reguleringer.
Jeg er ikke spesielt glad i reguleringer, men det er tydelig at noe må gjøres.

[Jarmo]

Coop har over 2,6 millioner medlemmer i Norge gjennom de ulike samvirkelagene, som eier og driver butikkene. Mange av medlemmene bruker et familiemedlemskap, der én kan legge til flere familiemedlemmer. 

For å bli Coop-medlem betaler du et innskudd på 300 kroner.

Altså gratis penger til systemet. Men er matvareprisene billigere?

[Sir]

Uderzo skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg mener ikke at det skal være gratis penger fra staten eller at alle skal få levert varer på døra til innkjøpspris. Det jeg peker på er at dagens struktur gjør det praktisk talt umulig for nye aktører å konkurrere. Når grossist- og distribusjonsleddet er lukket, og importvernet hindrer billigere varer utenfra, så blir alt rigget til fordel for de tre etablerte.

Like vilkår betyr ikke spesialrabatter eller subsidier, men at nye aktører kan få tilgang til distribusjon og innkjøp uten å måtte bygge et parallelt system for titalls milliarder. Akkurat slik man har gjort i andre bransjer i Norge der man påla de etablerte å åpne infrastrukturen så flere kunne konkurrere.

Hvis vi aksepterer dagens modell som “det eneste mulige”, så sier vi egentlig bare at triopolet er naturgitt. Men det er det ikke, det er et resultat av politiske valg og mangel på reguleringer.
Jeg er ikke spesielt glad i reguleringer, men det er tydelig at noe må gjøres.

"nye aktører kan få tilgang til distribusjon og innkjøp uten å måtte bygge et parallelt system for titalls milliarder. Akkurat slik man har gjort i andre bransjer i Norge der man påla de etablerte å åpne infrastrukturen så flere kunne konkurrere."

 

Jeg sliter med å forstå hva du mener her. Hvordan tenker du dette skal se ut? Hvordan skal det finansieres? Av hvem?

Hvis jeg vil kjøpe et brød, skal jeg da kunne gå til Asko og kjøpe brødet til innkjøpsprisen til Asko? Hvis jeg har en matbutikk i Nordmidtre Flisa, skal jeg få levering fra REMA og Asko gratis(innbakt i samme pris som en kjøpmann i REMA eller Kiwi betaler for varene)?

[Uderzo]

Sir skrev (1 time siden):

"nye aktører kan få tilgang til distribusjon og innkjøp uten å måtte bygge et parallelt system for titalls milliarder. Akkurat slik man har gjort i andre bransjer i Norge der man påla de etablerte å åpne infrastrukturen så flere kunne konkurrere."

 

Jeg sliter med å forstå hva du mener her. Hvordan tenker du dette skal se ut? Hvordan skal det finansieres? Av hvem?

Hvis jeg vil kjøpe et brød, skal jeg da kunne gå til Asko og kjøpe brødet til innkjøpsprisen til Asko? Hvis jeg har en matbutikk i Nordmidtre Flisa, skal jeg få levering fra REMA og Asko gratis(innbakt i samme pris som en kjøpmann i REMA eller Kiwi betaler for varene)?

Jeg mener at man ikke skal være utestengt fra distribusjonsleddet bare fordi man ikke tilhører NorgesGruppen, Coop eller Rema. Om han betaler for varene og transporten, bør han kunne få tilgang til de samme varene på like kommersielle vilkår.

I dag er problemet at Asko (NorgesGruppen), Rema og Coop bare betjener sine egne kjeder, og dermed fungerer distribusjonen som et konkurransehinder. Det er akkurat dette Konkurransetilsynet peker på når de snakker om høye etableringsbarrierer.

Det jeg etterlyser er ikke “billigere brød fra Asko”, men en regulering som gjør distribusjonen tilgjengelig for flere aktører, slik at en butikk i Nordmidtre Flisa faktisk kan velge å stå utenfor triopolet uten å straffes økonomisk.

[freedomseeker]

Matvareprisene har økt på grunn av faktorer som svak valuta og økonomisk utvikling, høye energikostnader, toll, krig og generøse jordbruksavtaler. Mange av disse forholdene ligger innenfor politikernes kontroll, men i stedet for å ta ansvar skylder de på rikinger som har bygget opp kjedene. Samtidig kan vi diskutere konkrete tiltak innenfor de rammene regjeringen selv har satt. For eksempel kunne en ekspropriasjon av dagligvarekjedene til staten potensielt redusere matvareprisene med 2–3%. Ytterligere prisnedgang kunne oppnås gjennom færre butikker, lavere lønninger og kortere åpningstider.

Endret mandag kl 00:20 av freedomseeker

[Sir]

Uderzo skrev (6 timer siden):

Jeg mener at man ikke skal være utestengt fra distribusjonsleddet bare fordi man ikke tilhører NorgesGruppen, Coop eller Rema. Om han betaler for varene og transporten, bør han kunne få tilgang til de samme varene på like kommersielle vilkår.

I dag er problemet at Asko (NorgesGruppen), Rema og Coop bare betjener sine egne kjeder, og dermed fungerer distribusjonen som et konkurransehinder. Det er akkurat dette Konkurransetilsynet peker på når de snakker om høye etableringsbarrierer.

Det jeg etterlyser er ikke “billigere brød fra Asko”, men en regulering som gjør distribusjonen tilgjengelig for flere aktører, slik at en butikk i Nordmidtre Flisa faktisk kan velge å stå utenfor triopolet uten å straffes økonomisk.

Da tror jeg at jeg skjønner. Men det er altså ikke slik at f.eks. Asko kun betjener Norgesgruppen. Asko leverer mat til store deler av Norges virksomheter utenom dagligvare. Konkret i dagligvarebransjen leverer de også til Bunnpris. 

 

Du mener da altså at butikken min i Nordmidtre Flisa skal ha samme innkjøpspris og distribusjonskostnad som en REMA-butikk. Jeg skal nyte godt av at de øvrige REMA-butikkene subsidierer meg når jeg bestiller en enhet brød til levering kl. 5 om morgenen. 

 

Det du snakker om er en komplett endring av bransjen. For at dette skal fungere betyr det at distribusjon må eies i separate selskap kontrollert av andre enn de som eier butikker. Verdien som er bygd opp over tid med et nettverk av distribusjon og butikker må selges ut, slik at distributøren og forhandling på innkjøp blir selvstendig. Det er ikke noe alternativ å selge til lik pris, da det vil ødelegge forretningsmodellen til f.eks. REMA, der kjøpmennene betaler for et konsept. Hvem som helst kan da kjøpe nøyaktig de samme varene, selge til samme priser, men ikke trenge å betale franchiseavgift til REMA. Butikken min, Billig 1000, kan over natta selge 3-4 % billigere enn alle REMA-butikker, fordi jeg ikke dekker noe overhead til REMA, og REMA taper penger på alt de selger til meg. De andre butikkene betaler for det, men jeg får fordelen av distribusjon, varesortiment, og forhandlede priser. Alternativt må REMA sette opp prisene for alle kunder, og REMA-konseptet kollapser, ingen kjøpmenn vil betale ekstra for å være en del av noe som ikke gir fordeler.

[Uderzo]

Sir skrev (7 timer siden):

Da tror jeg at jeg skjønner. Men det er altså ikke slik at f.eks. Asko kun betjener Norgesgruppen. Asko leverer mat til store deler av Norges virksomheter utenom dagligvare. Konkret i dagligvarebransjen leverer de også til Bunnpris. 

 

Du mener da altså at butikken min i Nordmidtre Flisa skal ha samme innkjøpspris og distribusjonskostnad som en REMA-butikk. Jeg skal nyte godt av at de øvrige REMA-butikkene subsidierer meg når jeg bestiller en enhet brød til levering kl. 5 om morgenen. 

 

Det du snakker om er en komplett endring av bransjen. For at dette skal fungere betyr det at distribusjon må eies i separate selskap kontrollert av andre enn de som eier butikker. Verdien som er bygd opp over tid med et nettverk av distribusjon og butikker må selges ut, slik at distributøren og forhandling på innkjøp blir selvstendig. Det er ikke noe alternativ å selge til lik pris, da det vil ødelegge forretningsmodellen til f.eks. REMA, der kjøpmennene betaler for et konsept. Hvem som helst kan da kjøpe nøyaktig de samme varene, selge til samme priser, men ikke trenge å betale franchiseavgift til REMA. Butikken min, Billig 1000, kan over natta selge 3-4 % billigere enn alle REMA-butikker, fordi jeg ikke dekker noe overhead til REMA, og REMA taper penger på alt de selger til meg. De andre butikkene betaler for det, men jeg får fordelen av distribusjon, varesortiment, og forhandlede priser. Alternativt må REMA sette opp prisene for alle kunder, og REMA-konseptet kollapser, ingen kjøpmenn vil betale ekstra for å være en del av noe som ikke gir fordeler.

Nei, jeg mener ikke at en uavhengig butikk skal få franchise-fordelene til REMA eller Kiwi gratis. Konsept, markedsføring og kjedesystem er selvfølgelig noe kjøpmennene betaler for.

Det jeg snakker om er selve infrastrukturen, distribusjon og innkjøp, som i dag er lukket og eid av kjedene. Når det bare er tre aktører som kontrollerer både grossist og distribusjon, fungerer det som en sperre mot nye konkurrenter.

Et parallelt eksempel er Telenor, da telemarkedet ble liberalisert måtte de åpne nettet sitt for konkurrenter. Det betydde ikke at konkurrentene fikk Telenors merkevare eller reklame "gratis", de måtte betale for å bruke nettet. Men uten denne åpningen hadde vi aldri hatt konkurranse på mobil og bredbånd.

Så ja, en slik modell ville innebære en strukturell endring av bransjen. Distribusjon kunne skilles ut som egne selskaper med plikt til å tilby tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Det betyr ikke "gratis brød levert kl. 5 om morgenen", men at en uavhengig aktør kan betale for distribusjon og varer uten å måtte tilhøre et av de tre konsernene.

Dette er ikke science fiction, vi har allerede gjort det i telekom og luftfart, f.eks, og det fungerte.
Nå er ikke jeg noe videre fan av EU, men hvis vi blir medlem en gang i fremtiden så må bransjen uansett endre seg, det er kanskje en av grunnene til at jeg hadde stemt for.

Endret mandag kl 13:41 av Uderzo
skriveleif

[Jarmo]

SVT: Den svenske regjeringen vil halvere matmomsen

Sveriges finansminister sier til SVT at regjeringen vil halvere matmomsen fra 1. april 2026.

Dermed kan svenskene få en matmoms på bare 6 prosent, siden den i dag er på 12 prosent.

Ifølge SVT skal endringen tre i kraft 1. april neste år og vare til 2028, men deretter er det ukjent hva som skjer.

[Sir]

Uderzo skrev (20 timer siden):

Nei, jeg mener ikke at en uavhengig butikk skal få franchise-fordelene til REMA eller Kiwi gratis. Konsept, markedsføring og kjedesystem er selvfølgelig noe kjøpmennene betaler for.

Det jeg snakker om er selve infrastrukturen, distribusjon og innkjøp, som i dag er lukket og eid av kjedene. Når det bare er tre aktører som kontrollerer både grossist og distribusjon, fungerer det som en sperre mot nye konkurrenter.

Et parallelt eksempel er Telenor, da telemarkedet ble liberalisert måtte de åpne nettet sitt for konkurrenter. Det betydde ikke at konkurrentene fikk Telenors merkevare eller reklame "gratis", de måtte betale for å bruke nettet. Men uten denne åpningen hadde vi aldri hatt konkurranse på mobil og bredbånd.

Så ja, en slik modell ville innebære en strukturell endring av bransjen. Distribusjon kunne skilles ut som egne selskaper med plikt til å tilby tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Det betyr ikke "gratis brød levert kl. 5 om morgenen", men at en uavhengig aktør kan betale for distribusjon og varer uten å måtte tilhøre et av de tre konsernene.

Dette er ikke science fiction, vi har allerede gjort det i telekom og luftfart, f.eks, og det fungerte.
Nå er ikke jeg noe videre fan av EU, men hvis vi blir medlem en gang i fremtiden så må bransjen uansett endre seg, det er kanskje en av grunnene til at jeg hadde stemt for.

Premissene dine er feil. Det er ikke tre aktører som kontrollerer innkjøp og distribusjon. Andre aktører har både mulighet til å etablere seg og til å kjøpe tjenester fra de etablerte. Det som medfører riktighet er at aktørene kontrollerer sine egne eiendommer og innkjøpsavtaler. Dette er en hjørnestein i et økonomisk system og noe det er svært alvorlig å blande seg inn i. Hvem snakker om at Stordalen skal åpne opp hotellene sine for fremleie på lik linje med at hans egen kjede har tilgang til rommene Strawberry har finansiert, bygd, og drifter?

 

Telenors nett ble bygd med statlige midler og var et ekte monopol som var beskyttet ved lov av staten. Det er i ettertid bygd ut egne nett av flere andre aktører slik at det ikke lenger er et monopol, men det er relativt få aktører, noe du da sannsynligvis synes er urovekkende? Man må tross alt bygge ut et eget nettverk til milliarder av kroner for å kunne konkurrere med de andre nettverkene.

 

"Det betyr ikke "gratis brød levert kl. 5 om morgenen", men at en uavhengig aktør kan betale for distribusjon og varer uten å måtte tilhøre et av de tre konsernene."

 

Mener du slik Bunnpris og Oda har gjort i mange år? Du må være mer konkret på hva du egentlig ønsker deg når du ber om å endre rammebetingelsene som har eksistert i over hundre år. Nå høres det ut som du ber om noe som allerede eksisterer, samtidig som du mener at dette funker ikke.

Jeg registrer at noe av kritikken fra Fudi er at det er billigere å kjøpe direkte fra leverandør eller å importere selv. Nei, sier du det? Jeg trodde prisen magisk ble lavere av å bruke et distribusjonsselskap til å gjøre jobben for seg?

Odas svar et at vi må ha flere aktører. Vel, sett i gang. Vet ikke om det betyr at de vil bygge et distribusjonsnettverk selv, eller om det skal være statlig. 

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/det-vil-odelegge-systemet-fullstendig/18031891/

[Uderzo]

Sir skrev (4 timer siden):

Premissene dine er feil. Det er ikke tre aktører som kontrollerer innkjøp og distribusjon. Andre aktører har både mulighet til å etablere seg og til å kjøpe tjenester fra de etablerte. Det som medfører riktighet er at aktørene kontrollerer sine egne eiendommer og innkjøpsavtaler. Dette er en hjørnestein i et økonomisk system og noe det er svært alvorlig å blande seg inn i. Hvem snakker om at Stordalen skal åpne opp hotellene sine for fremleie på lik linje med at hans egen kjede har tilgang til rommene Strawberry har finansiert, bygd, og drifter?

 

Telenors nett ble bygd med statlige midler og var et ekte monopol som var beskyttet ved lov av staten. Det er i ettertid bygd ut egne nett av flere andre aktører slik at det ikke lenger er et monopol, men det er relativt få aktører, noe du da sannsynligvis synes er urovekkende? Man må tross alt bygge ut et eget nettverk til milliarder av kroner for å kunne konkurrere med de andre nettverkene.

 

"Det betyr ikke "gratis brød levert kl. 5 om morgenen", men at en uavhengig aktør kan betale for distribusjon og varer uten å måtte tilhøre et av de tre konsernene."

 

Mener du slik Bunnpris og Oda har gjort i mange år? Du må være mer konkret på hva du egentlig ønsker deg når du ber om å endre rammebetingelsene som har eksistert i over hundre år. Nå høres det ut som du ber om noe som allerede eksisterer, samtidig som du mener at dette funker ikke.

Jeg registrer at noe av kritikken fra Fudi er at det er billigere å kjøpe direkte fra leverandør eller å importere selv. Nei, sier du det? Jeg trodde prisen magisk ble lavere av å bruke et distribusjonsselskap til å gjøre jobben for seg?

Odas svar et at vi må ha flere aktører. Vel, sett i gang. Vet ikke om det betyr at de vil bygge et distribusjonsnettverk selv, eller om det skal være statlig. 

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/det-vil-odelegge-systemet-fullstendig/18031891/

Så du mener altså at Konkurransetilsynet tar feil når de selv slår fast at høye etableringshindringer og vertikal integrasjon i grossist/innkjøp er en av hovedgrunnene til svak konkurranse i dagligvaremarkedet? Da er det greit å vite at vi kan legge ned hele tilsynet og heller ringe deg neste gang OECD ber Norge forklare hvorfor matprisene er så høye.

At Bunnpris og Oda har funnet nisjer hvor de har klart å overleve litt på utsiden, betyr ikke at systemet fungerer. Det illustrerer bare hvor få som faktisk klarer det, og hvor ekstremt kapitalkrevende og risikabelt det er. Lidl er et godt eksempel, de har både kapital og erfaring, men klarte ikke å etablere seg. Oda forøvrig taper store summer, nettopp fordi strukturen de konkurrerer innenfor er så vanskelig.

Og parallellen med telekom er fortsatt relevant. Ja, Telenors nett var bygget med statlige midler, men uten regulering hadde vi hatt ett dominerende selskap og ingen reell konkurranse. Det at det fortsatt koster milliarder å bygge eget nett, gjør bare argumentet mitt sterkere, det er derfor man har regler om tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Et "privat monopol/triopol", er ikke noe bedre enn et statlig.
Nå er det ikke bare fryd og gammen i den bransjen heller, men det er en helt annen diskusjon.
 
Så det jeg mener er egentlig ganske enkelt: i dagligvarebransjen er det strukturen som hindrer konkurranse. Det er ikke bare jeg som mener det, det er Konkurransetilsynet og OECD. Men for all del, du vet sikkert bedre. Kanskje du burde ta en prat og forklare dem hvor dårlig innsikt de egentlig har, så de kan slutte å bruke tid på feil premisser?

Du kan lese følgende rapporter som er inne på problematikken, men også øvrig politikk som fører til høyere priser:
https://one.oecd.org/document/DAF/COMP/GF/WD(2024)31/en/pdf

https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2004/05/product-market-competition-and-economic-performance-in-norway_g17a149c/610454227534.pdf

https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2021/03/policies-for-the-future-of-farming-and-food-in-norway_235911c9/20b14991-en.pdf
 

ChatGPT lagde en TLDR oppsummering:

Sitat

2004-rapporten peker på svak konkurranse og høye barrierer i dagligvare og andre sektorer – liberalisering gir billigere tjenester.

Tekstutdraget om dagligvare viser at markedskonsentrasjonen i Norge i realiteten hindrer konkurranse fra utenlandske aktører og gir høye priser.

2021-rapporten viser at proteksjonistiske landbrukspolitikker driver opp matprisene, bremser innovasjon og forverrer miljøavslep – med høye støtteandeler men lite resultatfokus.

[Jarmo]

Vi kan diskutere herifra til evighet om konkurransesituasjon, disse er allerede indentifisert ørtenhundre ganger opp i gjennom alle årene.

Så, hvorfor ikke har vi løsninger klare?

Rødt vil splitta opp alle verdikjeder. Asko, Bama, og helst andel av butikker under samme eierskap.

Blir det billigere mat hvis vi har ørten grossister, alle med sitt eget distribusjonsnett inn og ut på markeder. Ørtenhundre flere lastebiler på veiene hver dag, alle mer eller mindre halvfulle. Alle med egen administrasjon og logistikk og markedsføring osv. Mer svinn når butikker kan velge og vrake hvem får levere og hvilken tid. osv. Hvem vil bygga ut lager og transportsystem opp i Midt og Nord-Norge og hvem ikke? Gjelder faktisk mange plasser i Norge. Alle øysamfunnene osv.

Logistikk er utrolig viktig i et land som Norge, fjord og fjell over alt, titusenvis av små bosetninger over alt. 

Vil mange småplasser miste butikkene fordi det ikke er lønnsomt å kjøre mindre menger av varer dit med flere biler? Nå har de ruter som er nøye planlagt av noen få leverandører. Flere plasser med samme biler.

Listen er så utrolig lang så tar ikke alt her. 

Kom gjerne med flere utspill og meninger.

 

Endret tirsdag kl 20:47 av Jarmo

[Sir]

Uderzo skrev (5 timer siden):

Så du mener altså at Konkurransetilsynet tar feil når de selv slår fast at høye etableringshindringer og vertikal integrasjon i grossist/innkjøp er en av hovedgrunnene til svak konkurranse i dagligvaremarkedet? Da er det greit å vite at vi kan legge ned hele tilsynet og heller ringe deg neste gang OECD ber Norge forklare hvorfor matprisene er så høye.

At Bunnpris og Oda har funnet nisjer hvor de har klart å overleve litt på utsiden, betyr ikke at systemet fungerer. Det illustrerer bare hvor få som faktisk klarer det, og hvor ekstremt kapitalkrevende og risikabelt det er. Lidl er et godt eksempel, de har både kapital og erfaring, men klarte ikke å etablere seg. Oda forøvrig taper store summer, nettopp fordi strukturen de konkurrerer innenfor er så vanskelig.

Og parallellen med telekom er fortsatt relevant. Ja, Telenors nett var bygget med statlige midler, men uten regulering hadde vi hatt ett dominerende selskap og ingen reell konkurranse. Det at det fortsatt koster milliarder å bygge eget nett, gjør bare argumentet mitt sterkere, det er derfor man har regler om tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Et "privat monopol/triopol", er ikke noe bedre enn et statlig.
Nå er det ikke bare fryd og gammen i den bransjen heller, men det er en helt annen diskusjon.
 
Så det jeg mener er egentlig ganske enkelt: i dagligvarebransjen er det strukturen som hindrer konkurranse. Det er ikke bare jeg som mener det, det er Konkurransetilsynet og OECD. Men for all del, du vet sikkert bedre. Kanskje du burde ta en prat og forklare dem hvor dårlig innsikt de egentlig har, så de kan slutte å bruke tid på feil premisser?

Du kan lese følgende rapporter som er inne på problematikken, men også øvrig politikk som fører til høyere priser:
https://one.oecd.org/document/DAF/COMP/GF/WD(2024)31/en/pdf

https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2004/05/product-market-competition-and-economic-performance-in-norway_g17a149c/610454227534.pdf

https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2021/03/policies-for-the-future-of-farming-and-food-in-norway_235911c9/20b14991-en.pdf
 

ChatGPT lagde en TLDR oppsummering:

 

"Så du mener altså at Konkurransetilsynet tar feil når de selv slår fast at høye etableringshindringer og vertikal integrasjon i grossist/innkjøp er en av hovedgrunnene til svak konkurranse i dagligvaremarkedet? "

Jeg mener det er feil å slå fast at det er svak konkurranse, særlig om man slår det fast med sirkulær argumentasjon i form av dette.

Høye etableringskostnader og vertikal integrasjon er ikke noe som automatisk betyr dårligere konkurranse. I mange sammenhenger er det en nødvendighet for modellen. Telenor er et eksempel.

 

Utfordringen med argumentasjonen som sådann er at det konkurransetilsynet sier, og som OECD gjentar, er at en forretningsmodell som krever store investeringer alltid vil hemme konkurransen, fordi den gir fordeler til den som gjorde investeringen, siden det vil kreve store investeringer å konkurrere med de som gjorde store investeringer. Og derfor må de som gjør slike investeringer pålegges å tilrettelegge for at alle andre skal kunne bruke investeringen på lik linje(hva nå det er). At dette kun skal gjelde dagligvarer er en ulogisk slutning, så dette vil naturlignok være en slippery slope, som også vil påvirke olje, shipping, m.m.