Lite energi å spare ved å oppgradere med bedre energimerke

[Mag ne]

Nye funn viser at norske styresmakter systematisk undervurderer kor godt gamle bygningar held på varmen. Ny studie ved NMBU seier at gamle hus ikkje er ein «energiversting» likevel. Det rokkar ved ein av føresetnadene til strategien om å oppgradere den norske bygningsmassen.
– Rapporten viser at bustader med lågast energimerking (G) lekker berre halvparten av det myndigheitene legg til grunn.
– Studien utfordrar strategien som ligg til grunn for Energimerkeordninga, som skal stimulere nordmenn til å investere i meir energieffektive løysingar.

Energieffektivitet i gamle bygningar: Lekker mindre varme enn myndigheitene trur – NRK Vestland

 

Av egen erfaring med gamle og nyere hus så er dette energisparing i bolig som kan lønne seg:

-Tette luftlekkasjer.

-Etterisolere loft.

-Luft til luft varmepumpe.

-Nye vinduer.

-Ny vedovn, hvis du kjøper ved og fyrer i ovn fra før 1998.

Hvis du har et vindtett hus med 10 cm eller mer isolasjon i vegger, vil du aldri spare inn å øke dette. Myndighetenes ambisjoner er ikke realistiske, som artikkelen over viser.

[sedsberg]

Er vel derfor det skal bli pålagt å ha nullutslipphus innen 2050 eller når det var. Folk må tvinges!

[OJ Doe]

Det vel egentlig veldig få som lurer på hvordan dette henger sammen, gitt at man forsøker å være litt nyansert og bruke google. 

Nye hus bruker mindre energi på å holde høy komfort i alle rom. Hvis du bor i et eldre hus, godtar du lavere komfort, men bruker omtrent like mye energi. 

Vi har et hus som er klasse A. Vi bruker ikke så mye mindre strøm enn andre(litt, men ikke enormt), men vi fyrer lite med ved, fordi den vannbårne varmen med varmepumpe dekker oppvarmingsbehovet uten problem. Vi har det varmere i hele huset på grunn av ventilasjonsanlegget, som også varmer opp rom vi ikke har noe stort behov for å ha det varmt. Totalt sett er det ikke noen stor ulempe, det er igjen mye "komfort" for veldig lite penger. 

Dersom du skulle hatt lite høy "komfort" som vi har i et gammelt hus, og brukt like lite ved, hadde du brukt enormt mye strøm. Sikkert sånn som skissen i artikkelen. 

Jeg er helt for å "kreve" at det gjøres rimelige tiltak ved utskifting og vedlikehold. Skal du bytte kledning, så forer du ut med 5 cm ekstra isolasjon. Du setter inn gode vinduer. 

Å legge 10 cm ekstra isolasjon på loftet er en veldig liten jobb, og hjelper veldig. Sett inn en god luft-luft varmepumpe. Jeg er helt i mot å subsidiere det. Det er den som eier boligen som plikter å vedlikeholde den. Staten (jeg) skal ikke betale for at du kjøpte et gammelt hus og renoverer. Du skal. Det er ditt hus.

[Dubious]

Skal de gjøre noe så bør de oppgradere til dagens standard, men ingen skal tvinges til å oppgradere. 

Det var null isolasjon rundt vinduer og dører, så jeg tettet lekkasjen.
Tettet også rundt dørene innvendig. 

Jeg varmer opp stuen til 16 grader om vinteren, da det er det laveste luft-til-luft varmepumpen går ned til.
Stue og kjøkken har åpen løsning.  

Håper å få redusert leiligheten med ~60 m2 til høsten. Har omtrent 120 m2. 
Bedriften ønsker seg større garderobe, og jeg ønsker meg mindre leilighet.

[geir__hk]

On 4/29/2025 at 10:54 AM, OJ Doe said:

Staten (jeg) skal ikke betale for at du kjøpte et gammelt hus og renoverer. Du skal. Det er ditt hus.

Det bør jo finnes gullerøtter og ikke bare pisk. Du (dvs, alle - meg selv inkludert) skal betale for miljøtiltak - også via skatteseddelen.

[OJ Doe]

geir__hk skrev (På 30.4.2025 den 21.35):

Det bør jo finnes gullerøtter og ikke bare pisk. Du (dvs, alle - meg selv inkludert) skal betale for miljøtiltak - også via skatteseddelen.

Vi er vel uenige om det i dette temaet da. Det er ikke nødvendig å subsidiere vedlikehold av egen eiendom etter mitt syn. Om det blir momsfritak på isolasjon eller noe sånt, greit nok. Jeg har ikke noe behov for å være helt umulig, men jeg mener at kostnaden med å ta vare på huset sitt er boligeiers, ikke samfunnet. 

[Simen1]

Mag ne skrev (På 29.4.2025 den 10.32):

Av egen erfaring med gamle og nyere hus så er dette energisparing i bolig som kan lønne seg:

-Tette luftlekkasjer.

-Etterisolere loft.

-Luft til luft varmepumpe.

-Nye vinduer.

-Ny vedovn, hvis du kjøper ved og fyrer i ovn fra før 1998.

De to siste punktene tror jeg er mer ønsketenkning enn reelt lønnsomme i noe annet enn veldig spesielle tilfeller.

Jeg byttet ut hele husets 30 år gamle vinduer selv på grunn av dårlige vinduer, sprukne karmer med mer. Jeg hadde et håp om at det skulle være lønnomt. Det håpet varte ikke lenge etter at jeg tok fram kalkulatoren. Byttet ville i mitt tilfelle aldri gått i null på grunn av strømsparing alene, så jeg måtte pent innstille meg på at jobben måtte gjøres av andre grunner. Energibesparelsen fungerte mer som et lite plaster på såret.

Ny vedovn har jeg også vanskelig å forstå skal kunne lønne seg. Ved er i utgangspunktet dyrt så av rent økonomiske grunner burde man rett og slett fyre med strøm i stedet for. Da snakker jeg om kun kostnaden for ved, før kostnad med ildsted og pipe. Vedfyring har derimot andre mål enn å spare penger. For noen handler det om "terapi" eller "trening" når man må ut og hogge ved. Denne veden har alltid en alternativ bruk: Salg. Dvs. den har en reell pris eller alternativkostnad selv om man hugger "gratis" ved. For alle som må kjøpe ved så er kostnaden mer åpenbar. Ved er dyr energi. Rent økonomisk kan man se på det som å sløse mye penger (på ved) og så bruke ennå mer penger (på ny ovn) for å sløse litt mindre (på ved), i stedet for å spare penger på å fyre med strøm. Både ved og ovn er rent økonomiske tapsprosjekt, så årsaken til at man har det er helt andre: Beredskap, koselig, status, "trening", "terapi" osv. Edit: Jeg har regnet på min egen ikke rentbrennende ovn og det klart mest økonomiske er A. Ikke kjøpe ny dyr oven. B. Fyre med strøm. C. Begrense vedfyringen til når jeg vil ha det koselig, eller ved langvarige strømbrudd.

 

Endret 12. mai av Simen1

[Simen1]

Mag ne skrev (På 29.4.2025 den 10.32):

Energieffektivitet i gamle bygningar: Lekker mindre varme enn myndigheitene trur – NRK Vestland

Bygningskropp-lobbyistene i Sintef kom med et motsvar til den artikkelen og går langt i å underkjenne følgende former for energibesparelse:

- Energibesparende adferd (la ubrukte rom stå uoppvarmede, kompromisse på komfort i enkelte rom)

- Ikke målte energikilder (omgivelsesvarme fra luft, vann og berggrunn)

- Egenprodusert energi (solceller, solfangere etc)

- Geografiske og landskapsmessige energibesparelser (valg av lunt sted å bo, godt lokalt klima etc)

Bygningskropp-lobbyistene fremstår som purister som kun vil anerkjenne reduksjoner av varmetap fra selve bygningskroppen.

Så kan vi spørre oss, hva er hensikten med energimerkingen? Er det å motivere til teoretisk varmetap for bygningskropper, eller er hensikten å redusere faktisk energibruk som f.eks strøm?

Endret 12. mai av Simen1