For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[fredrik2]

Er inte helt insatt men tycker de norska reglerna för att komma in på studier med alla ekstra poäng för allt möjligt verkar onödigt komplicerade. 

Att ta upp fag för att komma in på drömmestudiet er ju meningslöst hvis man ikke ens trenger det faget men er ju bara ett resultat av att man måste ha bra karaktärer för att komma in og möjligheten man har att ta upp fag igen. 

[Donkey Kong]

RRhoads skrev (På 14.3.2025 den 10.05):

Jeg mener antall studieplasser bør korrelere med hva markedet har behov av arbeidskraft. 

Dette regulerer seg selv, til en viss grad. Når det blir åpenbart at jobbtilbudet er begrenset vil færre søke. Vi så det samme i petroleumssektoren ifm oljekrasjet i 2015.

[mandodiao]

herzeleid skrev (17 minutter siden):

Dette har ergret meg, for det er lite som fremstår så bortkastet som når folk må bruke tid og penger på å ta opp irrelevante fag som nynorsk kun for få nok poeng til å komme inn på et studie der de overhodet ikke trenger det. 
 

Her lurer jeg på om tester og evaluering av bakgrunn kunne vært en bedre løsning. 

Ja, i Danmark har de vell en kvote for personer med personlig egnethet. Dette innbærer jo litt trynefaktor, men en kombinasjon med opptaksprøve kanskje.

Eller igjen via arbeid, om noen yrker kunne rekrutert studenter via evaluering som ufaglært.

Jeg synes i allefall at det kan virke som mange år i en periode der folk har stor arbeidskapasitet går til spille. Samtidig som man skal jobbe lenger før man er pensjonert.

Hvorfor jobbe 3år lenger til man blir 70, om man heller kan begynne å jobbe 3år før.

[fredrik2]

Tycker många inlägg i tråden er lite vel anti akademiska eller vad man ska kalla det.

Er enig i att det finns en del tullefag och folk som tar utdanningar som är rätt meningslösa. Lite väl höga krav för enkla arbeiden er det nog också ibland. 

Men det finns också en massa utdanningar på universitet og högskoler som er viktiga och där man får jobb som kräver ekspertisen. 

Allt blir definitivt ikke bättre med fler fag utdannade eller att man alltid skulle begynne jobba med händerna innan man utdanar sig till i strömningsmekanik.  

[herzeleid]

Donkey Kong skrev (22 minutter siden):

Dette regulerer seg selv, til en viss grad. Når det blir åpenbart at jobbtilbudet er begrenset vil færre søke. Vi så det samme i petroleumssektoren ifm oljekrasjet i 2015.

Jeg mistenker at det er en temmelig stor forskjell mellom utdannelser som er mer jobbrettet og der mange motiveres av gode arbeidsutsikter (som i ingeniørfag generelt) og de mer diffuse fagene der man motiveres av interesse og der det finnes relativt få særlig relevante stillinger, men "alle" likevel kan få en trygg og grei saksbehandlerstilling. Derfor tror jeg også humaniora og samfunnsvitenskapene i mindre grad vil regulere seg selv. 

mandodiao skrev (19 minutter siden):

Ja, i Danmark har de vell en kvote for personer med personlig egnethet. Dette innbærer jo litt trynefaktor, men en kombinasjon med opptaksprøve kanskje.

Eller igjen via arbeid, om noen yrker kunne rekrutert studenter via evaluering som ufaglært.

Jeg synes i allefall at det kan virke som mange år i en periode der folk har stor arbeidskapasitet går til spille. Samtidig som man skal jobbe lenger før man er pensjonert.

Hvorfor jobbe 3år lenger til man blir 70, om man heller kan begynne å jobbe 3år før.

Og ikke minst; år du "kaster bort" som ung kan ha mye større konsekvenser. Noen års forskjell med tanke på når en er ferdigutdannet og godt etablert kan ha voldsomt mye å si for etablering av familie og videre karriæreløp. 

fredrik2 skrev (14 minutter siden):

Men det finns också en massa utdanningar på universitet og högskoler som er viktiga och där man får jobb som kräver ekspertisen. 

Jeg tror ikke egentlig det er så stor uenighet om akkurat dette. Det er veldig viktig at vi utdanner den kompetansen vi trenger, og den inkluderer selvfølgelig også samfunnsforskning og humaniora. Spørsmålet dreier seg mer om hvor "aparte" studier vi skal finansiere og hvilke volum av mennesker vi skal utdanne. 

Sitat

Allt blir definitivt ikke bättre med fler fag utdannade eller att man alltid skulle begynne jobba med händerna innan man utdanar sig till i strömningsmekanik.  

Enig, men jeg oppfatter ikke heller kritikken her å gå på at vi har for mye kompetanse på fluidmekanikk og tilsvarende relativt krevende naturvitenskapelige og ingeniørfaglige utdannelser. 

 

[fredrik2]

4 minutes ago, herzeleid said:

Jeg tror ikke egentlig det er så stor uenighet om akkurat dette. Det er veldig viktig at vi utdanner den kompetansen vi trenger, og den inkluderer selvfølgelig også samfunnsforskning og humaniora. Spørsmålet dreier seg mer om hvor "aparte" studier vi skal finansiere og hvilke volum av mennesker vi skal utdanne. 

Enig, men jeg oppfatter ikke heller kritikken her å gå på at vi har for mye kompetanse på fluidmekanikk og tilsvarende relativt krevende naturvitenskapelige og ingeniørfaglige utdannelser. 

Möjligt att det ikke er så stor oenighet hvis folk tenker igenom saken lit men tycker det er en hel del inlägg som verkar ha glömt att det är så och att de är skrivna fra ett anti akademiskt perspektiv. 

[Donkey Kong]

herzeleid skrev (2 timer siden):

Jeg mistenker at det er en temmelig stor forskjell mellom utdannelser som er mer jobbrettet og der mange motiveres av gode arbeidsutsikter (som i ingeniørfag generelt) og de mer diffuse fagene

Du har nok et poeng der. "Noe med media" var også en slager da jeg selv var student.

[Sjørøver]

mandodiao skrev (På 8.8.2025 den 8.02):

Ja, flere yrker man bør begynne på studie så tidlig som mulig. Men samtidig går mange 20åringer å tar vgs. fag om igjen for å klare å komme inn. Dette er meget bortkastet tid. Vet ikke den beste løsningen, men å belønne med vekttall ved f.eks. arbeid i helsevesenet på siden av å forbedre karakterer kunne vært en løsning. 

Hva om man hadde tatt alle som skal bli sykepleiere, leger og lignende tar ett år felles type "pre medical" der kan bruker karakterene der i fra for å filtrere hvem som skal videre hvor? fagene må selvsagt være relevant for alle og kunne muligens vært kombinert med arbeid. Hadde fint fått det til for sykepleiere, men kjenner ikke så godt til legestudiet. Man burde også gitt sykepleiere mulighet til å oppgradere til lege uten at alt for mye må tas om igjen.

[Sjørøver]

herzeleid skrev (På 8.8.2025 den 11.00):

Jeg mistenker at det er en temmelig stor forskjell mellom utdannelser som er mer jobbrettet og der mange motiveres av gode arbeidsutsikter (som i ingeniørfag generelt) og de mer diffuse fagene der man motiveres av interesse og der det finnes relativt få særlig relevante stillinger, men "alle" likevel kan få en trygg og grei saksbehandlerstilling. Derfor tror jeg også humaniora og samfunnsvitenskapene i mindre grad vil regulere seg selv. 

Jeg vet om mange som har valgt en bachelor med "passion", som de sier. Finner ut at man ikke får noe særlig relevant jobb, tar en master, får en jobb i kommunen som ikke egentlig er relevant, men de hever god lønn for det om. Om man hadde satt krav om relevant fag og erfaring i kommune så hadde det endret seg dramatisk. Flere av mine studiekamerater som tok veldig sære mastere får ikke betalt for den når den ikke er relevant for jobben i det private. Og det suger når du bor på et lite sted med få arbeidsgivere, så masteren din aldri vil bli relevant.

Endret 20 timer siden av Sjørøver

[Sjørøver]

https://www.khrono.no/studerte-likestilling-og-mangfold-fikk-jobb-etter-to-maneder/987634

 

Et masterstudium handler ikke kun om fagfeltet ditt. Det handler også om å lære seg hvordan man lærer om ting, og hvordan man kan løse komplekse problemstillinger i arbeidslivet, sier hun.

Audur Reynisdottir studerte sammen med Elisabeth Stai. For henne har det vært en mer langsom prosess. Et år etter studieslutt har hun fremdeles ikke fått relevant jobb, og hun jobber derfor som assistent på en barneskole i mellomtiden. 

 

Hun er skuffet over å ikke ha fått relevant jobb enda, men tenker det skal løse seg. Nå har hun flyttet fra Trøndelag til Østlandet for å se om det er flere jobbmuligheter der. 

 

— Jeg har søkt jobber for eksempel i Nav, skolesystemet, og i fengsel. Relevante stillinger for meg kan være som miljøarbeider, rådgiver eller forsker, sier Reynisdottir.

[herzeleid]

Sjørøver skrev (21 minutter siden):

https://www.khrono.no/studerte-likestilling-og-mangfold-fikk-jobb-etter-to-maneder/987634

 

Et masterstudium handler ikke kun om fagfeltet ditt. Det handler også om å lære seg hvordan man lærer om ting, og hvordan man kan løse komplekse problemstillinger i arbeidslivet, sier hun.

Audur Reynisdottir studerte sammen med Elisabeth Stai. For henne har det vært en mer langsom prosess. Et år etter studieslutt har hun fremdeles ikke fått relevant jobb, og hun jobber derfor som assistent på en barneskole i mellomtiden. 

 

Hun er skuffet over å ikke ha fått relevant jobb enda, men tenker det skal løse seg. Nå har hun flyttet fra Trøndelag til Østlandet for å se om det er flere jobbmuligheter der. 

 

— Jeg har søkt jobber for eksempel i Nav, skolesystemet, og i fengsel. Relevante stillinger for meg kan være som miljøarbeider, rådgiver eller forsker, sier Reynisdottir.

"Relevant jobb" er egentlig et interessant begrep. Det virker som svært mye forskjellig kan være "relevant jobb" for noen som har master i "likestilling og mangfold", samtidig som de "relevante jobbene" tilsynelatende er svært uspesifikke med tanke på hva slags fagkompetanse de trenger, her eksemplifisert ved veileder i NAV. Det tror jeg er en god indikasjon på hvor "nødvendig" utdannelsen egentlig er, og fort kan bli en i overkant ressurskrevende måte å bevise at en kan, og lære å, jobbe. 

Under er noen eksempler på utdannelseskravene for veiledere i NAV, tatt fra NAV sine egne utlysninger:

• Sitat

   

  • Minimum tre års utdanning fra høgskole eller universitet.  
  • 3-årig høyere utdanning fra universitet/høgskole, gjerne innen samfunnsfag, sosialfag, økonomi eller markedsføring. Særlig relevant erfaring kan kompensere for utdanningskravet
  • Høyere utdanning fra høyskole eller universitet på bachelornivå. Særlig relevant annen utdanning og/eller arbeidserfaring kan kompensere for kravet.
  • Du må ha utdanning på bachelor-nivå, fortrinnsvis innen sosialfag, samfunnsfag, pedagogikk, psykologi eller andre helsefag. Lang relevant erfaring kan kompensere for manglende utdanning
  • Utdanning med minimum bachelorgrad innen fortrinnsvis sosialt arbeid eller helsefaglig bakgrunn, annen utdanningsbakgrunn på bachelornivå vil også blir                       vurdert.
  • Minimum 3-årig høgskole eller universitetsutdannelse fortrinnsvis innen helse, sosial eller pedagogiske fagretninger. Relevant erfaring kan kompensere for noe av utdanningskravet.
  • Minimum 3-årig utdanning fra høyskole eller universitet. Utdanning innenfor sosialt arbeid, veiledning, pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag blir foretrukket. Særlig relevant erfaring kan kompensere for utdanningskravet  
  • Fullført utdannelse tilsvarende bachelor, fortrinnsvis innen helse - og sosialfag eller HR. Relevant utdanning og/eller arbeidserfaring kan kompensere for utdanningskravet.

  https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger?q=NAVstilling&v=5

   

 

 

Endret 10 timer siden av herzeleid