Avfallsortering, hysteri eller nødvendighet?

[Simen1]

Vokteren skrev (12 timer siden):

Delvis skrev (13 timer siden):

 

Problemene er mer omfattende enn som så.
En ting er matsøppel hvor posene revner og avfallet blir liggende og stinke.
Noe annet er misforholdet mellom dunk og de reelle mengdene søppeltyper som «produseres» i hjemmet.
Et tredje forhold er arealet som 4 store dunker opptar på gårdsplassen og hva som skjer hvis disse blåser over ende.

Å holde styr på tømmekalender, de forskjellige sorteringsreglene og avfallsposene har snart blitt en halv stilling.
Alt dette kommer i tillegg til irritasjonen over økende renovasjonsavgifter som går til å administrere galskapen.

Min kommune er langt fra perfekt, men en av tingene de har endret på som jeg mener fungerer greit nå er antall dunker: 2 stk. En for glass og metall som tømmes en gang i måneden, mens den andre er for de fire fraksjonene matavfall, papir, plast og rest som alle skilles fra hverandre med fargekodede poser og tømmes ukentlig. Vi henter poseruller på butikken for tre av fraksjonene, mens for rest må vi kjøpe egne poser. Sistnevnte er et problem siden pris pr pose er et konkurranseelement som drives av materialbruk, altså hvor tynne posene er. Tynne poser revner lett så da blir det mye restavfall som revner et eller annet sted i kjeden. Hadde de bare levert ut poser til restavfall også, gjerne enkeltvis ved kassa, uten den tullete poseavgiften, så hadde det løst revne-problemet.

Det er mye bedre at poser brukes først til å frakte varer - deretter til avfall, enn at vi må kjøpe en pose til hver bruk. Selv om nylonposer kan brukes mange ganger så er det bedre å bruke avfallsposene siden de uansett blir produsert. Nylonposene er altså en unødvendig tilleggsproduksjon. Alt som trengs er bare litt selvdisiplin så man ikke kjøper flere poser enn man trenger til avfallet.

Tilbake til de problemene du lister opp: At matsøppel revner skal ikke være et problem når man bruker de sterke posene man får utlevert på rull. Misforholdet mellom dunkenes størrelse er et mye mindre problem når man hiver 4 fraksjoner i 1 dunk og alt dette tømmes ukentlig. 4 dunker høres for mye ut. Min kommune har 2 og det mener jeg fungerer bra. Glass og metall bør ikke kombineres med resten pga fare for revner, glasskår osv. Så 2 er egentlig minimum, med mindre man henviser glass og metall til egne glass og metalldunker. Erfaringene fra min kommune er at det fungerer dårlig fordi noen idioter hiver andre ting enn glass og metall der og fordi de ikke får lov til å sette opp overvåkning for å ta synderne. Derfor blir det 2 dunker hos hver som kollektiv avstraffelse.

De 4 fraksjonene som hives i 1 dunk i min kommune mener jeg burde reduseres til 2: Matafvall og rest. Dvs. papir og plast bør blandes med rest og brennes. Ideen med å splitte ut papir og plast er for idealistisk, miljøgevinsten går opp i spinninga og kostnadene skyter i været. Det er bedre å bare brenne alt dette sammen med rest. Det enkle er ofte det beste. Overkompliserte supertekniske løsninger for å partere og sortere plastfragmenter er alt for dyrt, krever langveis frakt og distribusjon for å finne veien til riktig gjenvinningsanlegg for hver plasttype og er hverken miljøeffektivt og klarer ikke materialgjenvinne mange prosentene av det som blir levert. Derfor bør det avskaffes og brennes i lokale avfallsforbrenningsanlegg. Det samme gjelder papir, papp og rest. Eneste fraksjon som bør særbehandles er matavfall fordi det råtner og skaper metangass, eksplosjonsfare, stank og avler insekter, rotter og faenskap. Matavfallet bør altså skilles ut for å få ekspressbehandling ved mottak. Rett i ovnen med det uten ventetid. Den ikke råtnende restfraksjonen bør til forskjell oppbevares lengre og brukes i takt med oppvarmingsbehovet som fjernvarmeanlegget leverer til.

[Simen1]

HF- skrev (11 timer siden):

Men plasten som skal resirkulerast må jo vere rein og tørr, skille plast fra restavfallet må jo bety at det blir skittent?  

Plast bør energigjenvinnes, ikke materialgjenvinnes. Ref innlegget over her.

[Simen1]

Trulss skrev (1 time siden):

Et annet problem med dagens ordning er at husholdningene bruker mye energi på vaske søppelet sitt før det kastes. Blikk og plast skal være skinnende rent før det sorteres og kastes. Og så er det rottene som kommer av blant annet hjemmekompostering og andre finurligheter for lagring av avfallet siden søppelet tømmes sjeldnere og sjeldnere.

Kravet om skinnende ren plast skyldes først og fremst maskinell sortering og materialgjenvinning, ikke insekter og rotter. For å unngå rotter og insekter trengs det bare en enkel skylling i kalt vann.

Hjemmekompostering bør få strenge krav for å unngå rotteproblemer. I urbane strøk bør det forbys.

agvg skrev (28 minutter siden):

Vel, det er jo meningsløst, må da være mer effektivt og vaske plast i stor industrielle anlegg.

Uenig, for da skaper du en fraksjon til som stinker, tiltrekker rotter og faenskap. Men det bør ikke vaskes skinnende rent, det bør kun skylles raskt under kaldt vann for å få unna de grøvste matrestene. Det holder for å unngå insekter, rotter osv. Dagens vaskekrav (som mange tolker i retning varmt vann og såpe) krever energi (varme), kjemikalier (såpe) og svarer seg neppe hverken miljømessig eller økonomisk, selv om det kanskje bare er 1 av 5 som faktisk bruker såpe og varmt vann.

[Vokteren]

Simen1 skrev (8 timer siden):

Min kommune er langt fra perfekt, men en av tingene de har endret på som jeg mener fungerer greit nå er antall dunker: 2 stk. En for glass og metall som tømmes en gang i måneden, mens den andre er for de fire fraksjonene matavfall, papir, plast og rest som alle skilles fra hverandre med fargekodede poser og tømmes ukentlig. Vi henter poseruller på butikken for tre av fraksjonene, mens for rest må vi kjøpe egne poser. Sistnevnte er et problem siden pris pr pose er et konkurranseelement som drives av materialbruk, altså hvor tynne posene er. Tynne poser revner lett så da blir det mye restavfall som revner et eller annet sted i kjeden. Hadde de bare levert ut poser til restavfall også, gjerne enkeltvis ved kassa, uten den tullete poseavgiften, så hadde det løst revne-problemet.

Det er mye bedre at poser brukes først til å frakte varer - deretter til avfall, enn at vi må kjøpe en pose til hver bruk. Selv om nylonposer kan brukes mange ganger så er det bedre å bruke avfallsposene siden de uansett blir produsert. Nylonposene er altså en unødvendig tilleggsproduksjon. Alt som trengs er bare litt selvdisiplin så man ikke kjøper flere poser enn man trenger til avfallet.

Tilbake til de problemene du lister opp: At matsøppel revner skal ikke være et problem når man bruker de sterke posene man får utlevert på rull. Misforholdet mellom dunkenes størrelse er et mye mindre problem når man hiver 4 fraksjoner i 1 dunk og alt dette tømmes ukentlig. 4 dunker høres for mye ut. Min kommune har 2 og det mener jeg fungerer bra. Glass og metall bør ikke kombineres med resten pga fare for revner, glasskår osv. Så 2 er egentlig minimum, med mindre man henviser glass og metall til egne glass og metalldunker. Erfaringene fra min kommune er at det fungerer dårlig fordi noen idioter hiver andre ting enn glass og metall der og fordi de ikke får lov til å sette opp overvåkning for å ta synderne. Derfor blir det 2 dunker hos hver som kollektiv avstraffelse.

De 4 fraksjonene som hives i 1 dunk i min kommune mener jeg burde reduseres til 2: Matafvall og rest. Dvs. papir og plast bør blandes med rest og brennes. Ideen med å splitte ut papir og plast er for idealistisk, miljøgevinsten går opp i spinninga og kostnadene skyter i været. Det er bedre å bare brenne alt dette sammen med rest. Det enkle er ofte det beste. Overkompliserte supertekniske løsninger for å partere og sortere plastfragmenter er alt for dyrt, krever langveis frakt og distribusjon for å finne veien til riktig gjenvinningsanlegg for hver plasttype og er hverken miljøeffektivt og klarer ikke materialgjenvinne mange prosentene av det som blir levert. Derfor bør det avskaffes og brennes i lokale avfallsforbrenningsanlegg. Det samme gjelder papir, papp og rest. Eneste fraksjon som bør særbehandles er matavfall fordi det råtner og skaper metangass, eksplosjonsfare, stank og avler insekter, rotter og faenskap. Matavfallet bør altså skilles ut for å få ekspressbehandling ved mottak. Rett i ovnen med det uten ventetid. Den ikke råtnende restfraksjonen bør til forskjell oppbevares lengre og brukes i takt med oppvarmingsbehovet som fjernvarmeanlegget leverer til.

Enig og jeg spår at de fleste kommuner kommer til å følge etter når de ser at kost/nytte ikke henger sammen når man forsøker å tvinge gjennom urealistiske og kostbare skrivebordsløsninger som 4 dunker i tillegg til en sekk for plast.

Hva med 2 dunker, for ikke brennbart og brennbart, eller for komposterbart og ikke komposterbart ?
Helt greit at storforbrukere, bedrifter, restauranter osv sorterer store volumer, men å pålegge hvermansen et rigid sorteringsregime blir bare for dumt.

 

[Simen1]

En bra ordning som ble innført i min kommune nylig: Renovasjonsgebyret ble delt i to: Et grunnbeløp og et beløp per tømming av dunken. Det betyr at folk slipper å betale (tømmegebyret) når de ikke setter ut dunken. Det sparer arbeid og effektiviserer kjøringen. Samtidig så slipper man å betale for unødvendig tømming f.eks i ferien. Men når det er nødvendig så får man tømt - hver uke. Om vinteren når matsøpla ligger dypfryst i dunken så kan man droppe å sette ut dunken hvis det er så lite i den at man kan stå over en tømming.

Tømmingene registreres automatisk av søppelbilen via RFID på dunken. På min side hos renovatøren kan jeg logge inn med BankID for å sjekke at antall tømminger stemmer og hva regningen blir.

Endret torsdag kl 08:32 av Simen1

[The Avatar]

agvg skrev (10 timer siden):

Vel, det er jo meningsløst, må da være mer effektivt og vaske plast i stor industrielle anlegg.

Sett i den store målestokken så er det mykje meir effektvt med indistruell vask, men dette handler meir om økonomi og lite om miljøvern. For renovasjonsverket så hadde det ideelle vært om alle innbyggarane vaska og tørka plastemballasjen, for då tener renovasjonsverket meir pengar sidan plast som kan leggast rett i smelteovnen er mykje meir verdt enn plast som fyrst må bearbeidast.
Det er også ein ulempe for reonovasjonsverket at avfallet inneheld matrestar sidan det tiltrekker seg skadedyr som forårsaker problemer for drifta.

Kompromisset har blitt ei anbefaling om at forbrukarane skal skulle plastemballasjen i kaldt vatn, det fjerner det meste av matrestane og kaldt vatn er nesten gratis i Norge og gir derfor eit ganske lite miljøavtrykk.

Eg synes at det er litt problematisk med rolleblandinga mellom at renovasjonsselskapet både skal syte for at avfallet blir behandla på ein miljøvenleg og effektiv måte, og samtidig skal renovasjonsselskapet prøve å tene mest mogleg pengar på å bruke avfallet som ein ressurs.

[Simen1]

@The Avatar Husk at sortering av plastavfall er en relativt omfattende prosess som krever svært moderne anlegg, noe som betyr store sentrale anlegg og dermed mye kjøring fra småsteder over hele landet. Kjøring av avfall over lange avstander er betydelig negativt i klimaregnskapet. Når bare noen prosent av plasten som hentes inn er egnet for omsmelting og faktisk gjenbruk så er det en stor klimabelastning for liten gevinst. Plasten som blir gjenvunnet har svært dårlig kvalitet og kan ofte bare brukes til å lage grov emballasje som ikke har næringsmiddelkvalitet. For eksempel plast-paller eller såkalte gjenvinningsposer på butikken. Årsaken til at de ikke får næringsmiddelkvalitet og dermed frarådes å være i direkte kontakt med mat, f.eks frukt eller brødvarer, er at gjenvinningplasten inneholder mange forurensninger fra gjenvinningsprosessen.

Miljøgevinsten av plastgjenvinning er liten, null eller kanskje til og med negativ, til tross for store kostbare sorteringsanlegg og omfattende behandling. Samtidig er kvaliteten på produktet svært lav. Systemet er rigget for framtida, i et håp om at det en gang skal gi større miljøgevinster og høyere kvalitet. For å framskynde framtida presses husholdningene til å levere renere og renere plast, med den konsekvens at flere føler seg tvunget til å ta i bruk varmt vann og såpe, som igjen ødelegger miljøregnskapet ytterligere.

De politiske ambisjonene og hastigheten på innføringen av plast-gjenvninning har nok vært for store. Plastgjenvinning har i alle sine år vært kostbar symbolpolitikk og lite faktisk nyttig, i kjent norsk stil. Det er lite som tyder på at plastgjennvinning skal bli reelt miljøvennlig eller økonomisk verdt innsatsen i nær framtid. Derfor bør ordningen avskaffes inntil videre og de kostbare anleggene enten selges eller bygges om til noe mer nyttig.

Plastsøppel bør kun skylles i kaldt vann for å unngå skadedyr, legges i rest-fraksjonen og deretter lagres for energigjenvinning på riktig tid av året.

Gjenvinningsplast har et ufortjent godt rykte i forhold til jomfruelig ny plast. Og vice versa.

Endret torsdag kl 09:12 av Simen1

[Simen1]

Vokteren skrev (2 timer siden):

Hva med 2 dunker, for ikke brennbart og brennbart, eller for komposterbart og ikke komposterbart ?
Helt greit at storforbrukere, bedrifter, restauranter osv sorterer store volumer, men å pålegge hvermansen et rigid sorteringsregime blir bare for dumt.

Hos meg er det 2 dunker, for ikke brennbart og brennbart. Jeg mener det er en god måte å gjøre det på. Den ikke brennbare er merket glass og metall. Grunnen til at de ikke bør blandes er at glasskår og blikkbokser har lett for å skjære opp alt annet.

Komposterbart har egentlig ingen hensikt ettersom det må legges i plastposer, som gir merarbeid med å fjerne plast fra denne fraksjonen i gjenvinningsanlegget. Og selv om det gjøres så blir ikke komposten egnet som hverken matjord eller blomsterjord på grunn av forurensninger. Derfor blir matavfallet enten brent eller gjæret i tanker for å ekstrahere metan, før det blir brent.

Forbrenningsanleggene er avhengige av å regulere temperaturen i forbrenningskammeret. For lav temperatur gir dårlig nedbrytning av organiske giftstoffer mens for høy temperatur gjør at røykgassene må kjøles ned før rensing, ellers så ødelegger det filtrene. Reguleringen skjer i praksis med fuktighet. Matavfall har høy fuktighet og er godt egnet for å regulere ned temperaturen. Plast, papir og rest er tørt og regulerer opp temperaturen.

______

Jepp, jeg snakker hele tiden om husholdningsavfall. Industrielt / næringsavfall er en helt annen sak og både kan og bør sorteres på en egen måte. Det samme gjelder spesialavfall som maling, batterier, sykler, glava, gips etc.