Ble stoppet for mobilbruk - mobil lå i veska

[Gjest ce853...16a]

Sovna skrev (På 7.7.2024 den 1:22 PM):

2 sekunders fravær fra frontruten din i 80 km/t, da har du faktisk kjørt 44 meter uten noe som helst kontroll på veien.

Godkjent skjerm i bil eller mobil, same shit..

Men bilen holder seg jo i filen og radar stopper bilen om det kommer hindringer. 

Anonymous poster hash: ce853...16a

[Sovna]

Gjest ce853...16a skrev (5 minutter siden):

Men bilen holder seg jo i filen og radar stopper bilen om det kommer hindringer. 

Anonymous poster hash: ce853...16a

Selvsagt .. Og har du radaren til il tempo gigante så er den mer til å stole på enn Tesla sin. Ca 7% bedre..

[Barny Aråstad]

Markiii skrev (2 timer siden):

Ja, men da blir han eventuelt tatt for det og ikke for mobilbruk.

Akkurat som jeg skrev.

[Ståle Nordlie]

Ser ut som om TS ble dømt i tingretten, men ble nylig frifunnet i lagmannsretten etter anke. 

https://www.advokatbladet.no/mobilbruk-vegtrafikkloven/tingretten-domte-for-mobilbruk-i-bil-frifunnet-i-lagmannsretten-fordi-hun-muligens-toyde-ut/228174 

Utdrag fra lagmannsrettens dom (min understrekning):

Quote

 

Lagmannsretten bemerker:
A har forklart at hun den aktuelle dagen var på vei hjem fra en ortopedisk undersøkelse av armene på sykehuset. Hun lider av et problem med ulnarnerven, som ligger i klem og blant annet fører til utstråling til fingrene og bortdovning. I tillegg er hun blant annet diagnostisert med fibromyalgi og Bekhterevs sykdom. Dette gjør at hun ikke kan holde små ting, og hun kan ikke betjene mobiltelefonen med én hånd. Hun er derfor avhengig av enten å bruke to hender, eller støtte telefonen mot noe.

Hun hadde kort vei hjem og lot derfor telefonen ligge i en sekk i passasjersetet i stedet for å sette den i holderen i bilen. Underveis kom hun på at hun ikke hadde betalt parkering på sykehuset, og hun stoppet ved en butikk for å gjøre dette. Forbi det stedet der politiet kontrollerte, var det tett trafikk, og hun brukte ikke telefonen der. Hun var imidlertid øm i fingre og hender etter undersøkelsen, og hun har antakelig gjort tøyebevegelser med hånden når trafikken tillot det. Hun har etter hendelsen lagt merke til at hun ubevisst kan gjøre dette når hun kjører bil.

Politibetjent Sondre Lindeman Andersen var den som betjente observasjonsposten under politikontrollen. Under sin vitneforklaring beskrev han hvor han var plassert, og at han der hadde god sikt inn i på passerende biler – fra passasjersiden. Stedet ble påvist via Google Street View.

Han forklarte at han så at A hadde kropp og blikk vendt mot passasjersetet, og at hun beveget tommelen over skjermen på en mobiltelefon. Han ga derfor beskjed til sin makker på stopp-posten om å stanse bilen, noe han ikke ville gjort om han ikke var helt sikker på observasjonen.

Lagmannsretten har merket seg As forklaring om at hun er venstrehendt og ikke naturlig betjener telefonen med høyre hånd. I utgangspunktet vil enhver bruk av telefonen innebære en overtredelse av forskriften, også helt enkel betjening som de fleste kan utføre med svakeste hånd. Lagmannsretten legger derfor ikke nevneverdig vekt på opplysningen om at hun er venstrehendt. Siktedes forklaring om at hun ikke kan betjene telefonen med én hånd, støttes imidlertid av forklaringen fra lege B, som er siktedes fastlege.

Lagmannsretten er ikke i tvil om at Lindeman Andersen oppfattet at siktede betjente en mobiltelefon, eller at han er overbevist om at det var det han så. Vitnet arbeider i utrykningspolitiet og forutsettes å ha erfaring med denne type kontroller og observasjoner. Han har ingen grunn til å forklare seg uriktig.

På bakgrunn av forklaringen fra B om As muligheter for å betjene telefonen med tommelen på én hånd, foreligger det likevel en viss tvil om hendelsesforløpet. Etter en samlet vurdering av bevisene kan lagmannsretten ikke se helt bort fra at As forklaring er riktig, og at Lindeman Andersen har misoppfattet det han observerte. Det kan ikke utelukkes at A, på grunn av ettervirkninger av behandlingen og/eller sine problemer med hendene, gjorde uttøyingsøvelser med håndbevegelser som kunne minne om mobilbruk. Smerter eller ubehag i hendene i den forbindelse kan også forklare at hun vendte blikket mot hånden idet Lindeman Andersen observerte henne, noe som kan ha styrket vitnets oppfatning av at hun brukte telefonen.

Lagmannsretten finner det derfor ikke bevist utover enhver rimelig tvil at A har brukt mobiltelefonen slik det fremgår av forelegget, og hun skal frifinnes i tråd med aktors påstand.

Dommen er enstemmig

https://lovdata.no/pro/#document/LBSTR/avgjorelse/lb-2025-15366/KAPITTEL_1  (Lovdata Pro)

 

 

[Gjest c5df9...115]

Har selv blitt stoppet av politiet for mobilbruk, uten at jeg brukte mobilen.

Jeg hadde albuen i dørkarmen og lente hodet mot knyttneven for å slappe av. Det kan vel da ha sett ut som jeg holdt en telefon mot øret.

Han godtok heldigvis forklaringen min om at det var absolutt ingen grunn for meg å holde mobilen til øret, siden den var koblet til Bluetooth i bilen.

Men den hendelsen bekreftet for min del at politiet overhode ikke er sikker i sine observasjoner, og kan bøtelegge folk fordi det "så litt ut som" det ble brukt mobil, uten å ha bildebevis eller noe annet.

Anonymous poster hash: c5df9...115

[The Avatar]

Etter mitt syn så er problemet at vi har eit regelverk som gjer det krevande å ta anna mobilbruk enn dei som fysisk held telefonen opp mot øyret under køyring (som etter mitt syn også er litt merkeleg sidan det ikkje er ulovleg å holde annen gjenstand opp til ansiktet under køyring). Den farlege mobilbruken som er det å taste eller lese på skjermen kan ofte berre takast indirekte ved at politiet observerer at føraren har retta synet ned i fanget, og at ein antek at dette dreier seg om mobilbruk. På nattestid kan ein i tillegg sjå lyset frå mobilskjermen, men også her er det så mange bilar med lovlege skjermar at ein ikkje utan vidare kan seie 100% at lyset kom frå ein mobilskjerm og ikkje infoskjermen i bilen. 

Etter mitt syn er løysinga forholdsvis openbar. Mobilbruk under køyring bør bli "lovleg", då slepp ein også disse paradoksa med at å aktivere mobilskjermen for å sjå om du har fått melding er ulovleg, medan det å lese den same meldinga er lovleg om du gjer det via bilens skjerm.

Det som må være ulovleg er å ikkje fylle med på køyringa. Om føraren kræsjer fordi ein pratar i mobiltelefon, les Aftenposten i papirutgave, eller dekker heile ansiktet med ein stor hamburger frå bensinstasjone, det burde være heilt likegyldig. 

Med slike reglar så kunne trådstarter fint blitt dømt for å ha hold "kropp og blikk mot passasjersetet" då dette i følge politimannen medførte at trådstarter ikkje fulgte med på trafikken. Om trådstarter brukte telefonen og såg på den, eller om ho dreiv med fingergymnastikk og stirra på handa si, akkurat det burde eigentleg ikkje bety noko. Hadde bilen foran bråbremsa så er det like farleg uavhengig av kva som gjorde at føraren ikkje såg på vegen. 

[Cascada81]

Hele saken illustrerer jo egentlig problemet med manglende sammenheng mellom straff, forseelse og beviskrav. Hadde straffen vært, la oss si en bot på 2000 eller mindre, hadde det vært lettere for flere å svelge en kamel og la livet gå videre, rettmessig eller ikke. Når straffen er bot på 12000, er det jo gjerne begrunnet i alvoret av forseelsen, men da bør ressurser til korrekt bevisføring følge etter. For mange er 12000 en betydelig sum og trenger kanskje flere måneder på å legge seg opp et slikt beløp, eller enda verre, ikke har pengene. Da konsekvensene er betydelig større, bør jo krav til bevisføring være proporsjonalt med konsekvensene man risikerer påføre en uskyldig person. Det er problematisk nok når all bevisføring er observasjon fra ansatt i politiet, og et blir ikke bedre av at den er gjort med kikkert mot en bilist i fart. Gang på gang er det de som beviser at politiet lyver eller tar feil, at de ser en baguett, en flaske eller annet objekt som ikke kan brukes til å ringe med, så det skjer faktisk. At politiet offisielt ikke er part i en sak, hjelper ikke når det går tre sekunder fra man bestrider noe til det går prestisje i en sak.