Når forholdet vakler eller er det livsendring (overgangsalder/hormoner)

[SOMMERTIDEN]

Jeg er midt i livet og har vært sammen med en dame jeg har elsket i 15 år. Det har ikke bare vært en dans på roser; vi har hatt våre oppturer og nedturer. Jeg har slitt med sjalusi, noe som har skapt en del utfordringer. Jeg har fått hjelp for dette, og det siste året har vært fantastisk for meg, da disse ubehagelige følelsene har vært fraværende. Det har heller ikke vært noen negative episoder i forholdet vårt relatert til dette siste året. Vi har en avtale om at når vi er fra hverandre, ringer vi hverandre når vi legger oss og sier god natt, hun har i noen tilfeller ikke gjort dette( da hun ofte kan bli veldig full på fest) . Min kone har vært fornøyd med mine endringer og har gitt meg mye ros og kjærlighet i denne perioden. Samtidig har jeg lagt merke til en stor endring i henne  siste året. Hun virker mindre tålmodig og kjærlig, ikke bare overfor meg, men også overfor vår fosterdatter.

I det siste har hun hatt en venninne som har vært gjennom et samlivsbrudd, og de to har snakket mye sammen. Sist helg dro de på hyttetur sammen, og etter dette har det skjedd noe. Nå forteller hun meg at hun opplever våre telefonanrop når vi legger oss som "kontrollerende", og at hun helst vil unngå kontakt når hun er borte. Hun sier også at hun nylig har begynt å oppleve tidligere "sjalu" situasjoner som opprivende, og at hun tenker mye på dette, og at det påvirker henne i forholdet vårt. I samme samtale forteller hun at hun fortsatt elsker meg og synes jeg er fantastisk, at hun har lyst på meg (etter 15 år sammen) og ikke ser for seg en fremtid uten meg.

Jeg ble litt satt ut og visste ikke helt hva jeg skulle si, annet enn å si at jeg forstod henne. Men sannheten er at jeg ikke helt forstår, og denne samtalen har gjort meg veldig usikker. Hun holder meg nær, men samtidig litt på avstand. Min frustrasjon gjør at jeg helst vil trekke meg unna, redd for å si noe som kan bli misforstått. Jeg tenker mye på dette og er blitt usikker på fremtiden vår sammen. Stabilitet, ro og trygghet er det viktigste for meg. Jeg har bestilt en time hos psykologen som har hjulpet meg med sjalusien for å snakke om dette, men ventetiden er lang. Hun er i starten av 50-årene, og overgangsalderen er her eller nærmer seg. Er dette noe jeg bør ta innover meg for å forstå bedre?

Jeg vil svært gjerne leve livet med henne, men jeg ønsker ikke å være en negativ bit av hennes liv. 

Hvis du har noen konstruktive råd om dette og hvordan jeg bør håndtere det, ville jeg være takknemlig for det.

[SOMMERTIDEN]

Anyone

[Maxopp]

Først sett dere ned og snakk sammen med en regel "ingen får rope eller avbryte".

Vis det ikke funker trenger dere parterapi. Etter det du skriver elsker dere hverandre fortsatt, så dere bør få hjelp.

Har lest flere historier om venninner som har brutt med samboer og prøver og overtale andre om alt er rosenrødt som singel for å rettferdiggjøre sin egen avgjørelse.(Er ikke sikker på at alle er riktig)

Der er noen røde flagg uten å kjenne forhistorien.

1. "hun blir veldig full på fester" og "Hun virker mindre tålmodig og kjærlig, ikke bare overfor meg, men også overfor vår fosterdatter"

2. "Min kone har vært fornøyd med mine endringer og har gitt meg mye ros og kjærlighet i denne perioden" virker som hun har dårlig samvittighet.

3. Når du ringer for å si god natt blir tolket som kontrollerende.

Hvorfor ikke vise henne denne tråden, har du fortalt henne det du forteller oss.

 

[Selfuniverse]

On 11.3.2024 at 1:13 PM, SOMMERTIDEN said:

Vi har en avtale om at når vi er fra hverandre

Hvor mye er dere fra hverandre? Hvor lenge siden ble situasjonen at dere er fra hverandre (mye)? I alle 15 årene, eller er det noe nytt?

[Skandinav]

SOMMERTIDEN skrev (På 11.3.2024 den 1:13 PM):

Hun er i starten av 50-årene, og overgangsalderen er her eller nærmer seg. Er dette noe jeg bør ta innover meg for å forstå bedre?

Nei, og ja.
Nei fordi overgangsalderen i forstanden hormonelle endringer er sekundært til at hun har levd i ditt sjalusihelvete i mangfoldige år.
Men også ja fordi hun kanskje begynner å reflektere over at hun er midtveis og nå lurer på om hun har tatt gode valg hittil i livet.
Det du bør ta innover deg er at hun mest sannsynlig vurderer om hun skal fortsette å leve i et forhold med deg. Det å bli påminnet av en venninne at samlivsbrudd er en mulig vei å gå, skaper nok en indre konfliktfylt dialog mellom den samvittighetsfulle person hun er, og den andre personen som hun ikke har fått lov å være på mange år, men som nok vil ut og frem. 

@Maxopp sitt forslag om parterapi støttes.

[SOMMERTIDEN]

Maxopp skrev (På 14.3.2024 den 2:12 AM):

Først sett dere ned og snakk sammen med en regel "ingen får rope eller avbryte".

Vis det ikke funker trenger dere parterapi. Etter det du skriver elsker dere hverandre fortsatt, så dere bør få hjelp.

Har lest flere historier om venninner som har brutt med samboer og prøver og overtale andre om alt er rosenrødt som singel for å rettferdiggjøre sin egen avgjørelse.(Er ikke sikker på at alle er riktig)

Der er noen røde flagg uten å kjenne forhistorien.

1. "hun blir veldig full på fester" og "Hun virker mindre tålmodig og kjærlig, ikke bare overfor meg, men også overfor vår fosterdatter"

2. "Min kone har vært fornøyd med mine endringer og har gitt meg mye ros og kjærlighet i denne perioden" virker som hun har dårlig samvittighet.

3. Når du ringer for å si god natt blir tolket som kontrollerende.

Hvorfor ikke vise henne denne tråden, har du fortalt henne det du forteller oss.

 

Hei @Maxopp

Våre samtaler foregår i ro uten at vi roper eller skriker til hverandre, vi har stort sett gode samtaler. Når det gjelder min sjalusi, valgte jeg å være ærlig med henne før vi offisielt ble sammen om at jeg sliter med dette. Vi har tidligere hatt samtaler sammen hos terapaut, det var her vi fant løsningen om å ringe hverandre for å si god natt når vi er borte fra hverandre.

Som sagt har jeg det siste året følt at jeg takler disse vanskelige tankene bedre, og opplever ikke lenger problemer med det i hverdagen. Jeg har flere ganger foreslått at vi skal melde oss på samlivskurs, men dette ønsker hun ikke, og begrunner det med at hun synes det er litt kleint med slikt i grupper. Jeg ser hva du rødmerker, og kjenner på noe av dette selv. Hennes eventuelle dårlige samvittighet kan skyldes at hun har tråkket over noen grenser som jeg er kjent med, eller noe jeg ikke kjenner til.

Etter samtalen vi hadde etter hytteturen trakk jeg meg litt unna og kjente på at dette var vondt. Hun spurte meg hva som plaget meg, da hun opplevde at jeg ikke helt var meg selv. Jeg sa da at jeg tenker mye på samtalen vi hadde og synes den er vanskelig. Hun svarte da med en god klem og sa at jeg elsker deg og har ingen planer om å forlate deg. Etter dette har hun gått tilbake til å være mer kjærlig. Jeg sitter fortsatt med en vond følelse og vet nå ikke helt hva jeg skal gjøre.

Det siste jeg ønsker er å være en partner som gir slike vonde følelser til den jeg er glad i, og jeg er innforstått med at jeg selv er årsaken til mye av dette. Jeg ser at @Skandinav omtaler at hun har levd i et sjalusihelvete. Til det må jeg bare si at jeg forstår godt at det kan være vondt og vanskelig å leve sammen med noen som sliter med sjalusi. Derfor valgte jeg å være ærlig om dette før vi offisielt ble sammen. Det i seg selv unnskylder ingenting, og ansvaret for å gjøre noe med dette ligger i hovedsak hos meg. Dette har jeg også tatt tak i med et foreløpig godt resultat gjennom jevnlige samtaler med psykolog de siste årene. Om situasjonen er slik at jeg har forårsaket uopprettelige skader i vårt forhold, vil jeg ta konsekvensen av dette og gå videre med å jobbe med meg selv for å sikre at jeg også kan ha en god framtid.

Men mest av alt ønsker jeg å være sammen med min kone i fremtiden, men ikke for enhver pris for meg heller.

[Trippelure]

Dere kan vel gå i parterapi og droppe samlivskurs om det foregår i grupper. Når dere begge er glad i hverandre og i utgangspunktet vil leve sammen, må dere ikke la dette ødelegge for dere. Det er mange par som ikke har masse problemer, men fortsatt velger å gå i parterapi for å kunne bli enda bedre sammen og dyrke kjærligheten. Dere har også en (foster)datter sammen, og da syns jeg dere burde gjøre en innsats for å fortsette å holde sammen.

Grunnen til at hun føler at god-natt-tlf er kontrollerende er muligens fordi den har opprinnelse i din sjalusi, og terapien dere gikk i den gangen, og ikke er noe som har utviklet seg naturlig i forholdet deres. Og om hun nå sliter med senvirkninger av å ha blitt utsatt for din sjalusi, kan den tlf bringe opp minner fra fortiden. At hun blir full på fest kan også være en måte for henne å avreagere på. Gi henne litt tid og frihet, og fortsett å vis henne at du er glad i henne og ferdig med sjalusien din. Med litt terapi i tillegg vil jeg tro at det ordner seg og blir helt bra for dere. Lykke til 🍀