Er det vits i å klage på regning hvis jeg ikke kan møte i forliksrådet?

[Gjest 11c46...ab8]

Jeg har bodd i utlandet i mange år og leid en bod i Norge der jeg oppbevarer tingene mine. 

Jeg har alltid betalt med årlig faktura.

Forrige gang leieperioden ble fornyet, forhørte jeg meg om å gå over til månedlig faktura. Siden dette ble mye dyrere enn årlig faktura, bestemte jeg meg for å fortsette med årlig faktura og betalte regningen. 

Selskapet jeg leier fra har likevel sendt meg to månedsfakturaer, etter at jeg har betalt for hele året. Jeg sier at disse månedene har jeg jo betalt for med min årsfaktura. De sier at disse to månedene må betales for i tillegg, slik at jeg nå leier for 12 måneder pluss to måneder. Jeg betalte årsfakturaen litt sent etter fristen, fordi dialogen med de har trukket ut, og de sendte meg innledningsvis feil prisantydning, som ikke inkluderte et tillegg for forsikring. Da dette var oppklart, ga jeg beskjed om at jeg ikke ønsker månedlig fakturering, men betaler den opprinnelige årsfakturaen i stedet. 

Jeg har forsøkt å henvende meg høflig på epost og løse opp i saken. Siden jeg betalte etter fristen hadde jeg ikke hatt noen innvendinger mot et forsinkelsesgebyr, men synes ikke det er rimelig å betale to månedsfakturaer innenfor samme tidsrom som jeg har betalt for allerede, ei heller å forlenge perioden med to måneder. 

De har vært helt umulig å snakke med. De svarer sent, og noen ganger ikke i det hele tatt, og har bare sendt kravet til inkasso. 

Jeg spurte inkassoselskapet om hva jeg skal gjøre. De sier de kan sende inn en innsigelse. Jeg må da komme til enighet med leieselskapet direkte eller via forliksrådet. Etter hva jeg forstår om forliksrådet, må jeg møte opp personlig ellers så taper jeg automatisk og må betale både kravet og ekstrakostadene? Siden jeg ikke bor i Norge har jeg jo ikke mulighet til det.

Betyr det at jeg bare må betale, selv om kravet ikke virker rettsmessig?

Anonymous poster hash: 11c46...ab8

[Herr Brun]

Man har bare personlig møteplikt i forliksrådet om man har alminnelig verneting i kommunen forliksrådet dekker eller nabokommunen, se tvl. § 6-6. Det betyr at du personlig ikke har møteplikt. Men for å unngå fraværsdom bør du nok møte med noen andre. Det kan jo bli rimelig dyrt, men ikke umulig. Du har jo krav på dekning av saksomkostninger om du vinner. En lokal advokat vil antageligvis kunne møte for deg uten at det skal koste altfor mye. 

Du har også rett til å sende dine foreldre, barn eller søsken for å møte på dine vegne. Eller du kan få en annen person du stoler på til å møte, men det må forliksrådet samtykke til. Det skal også finnes såkalte faste møtefullmektiger. (Se tvl. § 6-7). 

Med andre ord: Har du en god sak bør du ikke la dette med møteplikt stanse deg. Forliksrådet har plikt til å veilede deg i prosessen. 

Endret 26. januar av Herr Brun

[Gjest 11c46...ab8]

1 hour ago, Herr Brun said:

Man har bare personlig møteplikt i forliksrådet om man har alminnelig verneting i kommunen forliksrådet dekker eller nabokommunen, se tvl. § 6-6. Det betyr at du personlig ikke har møteplikt. Men for å unngå fraværsdom bør du nok møte med noen andre. Det kan jo bli rimelig dyrt, men ikke umulig. Du har jo krav på dekning av saksomkostninger om du vinner. En lokal advokat vil antageligvis kunne møte for deg uten at det skal koste altfor mye. 

Du har også rett til å sende dine foreldre, barn eller søsken for å møte på dine vegne. Eller du kan få en annen person du stoler på til å møte, men det må forliksrådet samtykke til. Det skal også finnes såkalte faste møtefullmektiger. (Se tvl. § 6-7). 

Med andre ord: Har du en god sak bør du ikke la dette med møteplikt stanse deg. Forliksrådet har plikt til å veilede deg i prosessen. 

Hei, takk for svar.

Hvis jeg ikke har noen kontakter i Norge som kan stille opp, og ikke kan betale for en advokat, vil det si at løpet er kjørt og at det er bedre å betale det opprinnelige kravet enn å vente til at det baller seg på med enda flere utgifter?

Jeg mener jo at det ikke virker helt rettsmessig å behandle kunder slikt, men virker som en håpløs situasjon siden jeg ikke kan møte opp i forliksrådet, og at de har null interessere i å komme til enighet direkte...

Anonymous poster hash: 11c46...ab8

[Herr Brun]

Forliksrådet skal som sagt ha en liste med møtefullmektiger, altså folk som kan møte for å sikre at din sak blir presentert. Dette for å unngå nettopp denne situasjonen du beskriver. Jeg vet ikke helt hvordan en slik prosess vil foregå, men forliksrådet vil kunne hjelpe deg med å forstå hvordan du best ivaretar dine interesser. 

[The Avatar]

Sidan du ikkje har budd i Norge på mange år så er det kanskje også tvilsomt at du har ei forsikring som også dekker advokatbistand? Det er ikkje uvanleg at det er dekning for slik juridisk bistand i innboforsikring og andre forsikringsavtalar. Så dersom du har ein innboforsikring for å dekke tinga du har oppbevart i boda så kan det være at slik dekning. Det er i alle fall verdt å sjekke opp.

[krikkert]

Normalt skal man saksøkes der hvor man bor. Men det gjelder ganske store unntak fra denne regelen, og i saker om leie av fast eiendom kan domstolene der eiendommen ligger behandle saken (tvisteloven § 4-5 første ledd, Luganokonvensjonen artikkel 22 nr. 1), med mindre dere har avtalt et annet verneting. 

Personer bosatt i utlandet har aldri personlig møteplikt i forliksrådet. Men du plikter å sørge for at du leverer tilsvar innen den fristen som fastsettes av forliksrådet, og (hvis forliksrådet ikke innstiller saken) du plikter å sørge for at noen møter for deg. Det normale er å be en av forliksrådets møtefullmektiger om å møte. Disse tar seg litt varierende betalt, men det er alltid noen som tar "maksbeløpet" man kan kreve av motparten (som er 0,5R eller 639,- kr i 2024). 

Dette forutsetter naturligvis at motparten velger å gå til sak i Norge. Det er mange grunner til at dette ikke nødvendigvis er fornuftig - én grunn er at det ikke er mulig å bruke en norsk dom mot deg i det landet du bor i (gjerne hvis du bor i et land utenfor EØS). Da kan det være like fornuftig å gå til sak på ditt bosted. 

Det er litt uklart for meg hva dere er uenige om. Skal leieforholdet løpe videre, og er det da slik at du blir avkrevd to måneders leie på toppen av årsleie, eller kommer disse to månedsleiene til fradrag i neste årsfaktura? 

[Gjest 11c46...ab8]

On 26.1.2024 at 3:30 PM, Herr Brun said:

Forliksrådet skal som sagt ha en liste med møtefullmektiger, altså folk som kan møte for å sikre at din sak blir presentert. Dette for å unngå nettopp denne situasjonen du beskriver. Jeg vet ikke helt hvordan en slik prosess vil foregå, men forliksrådet vil kunne hjelpe deg med å forstå hvordan du best ivaretar dine interesser. 

Må jeg ikke betale de akkurat som en advokat? 

On 26.1.2024 at 3:39 PM, The Avatar said:

Sidan du ikkje har budd i Norge på mange år så er det kanskje også tvilsomt at du har ei forsikring som også dekker advokatbistand? Det er ikkje uvanleg at det er dekning for slik juridisk bistand i innboforsikring og andre forsikringsavtalar. Så dersom du har ein innboforsikring for å dekke tinga du har oppbevart i boda så kan det være at slik dekning. Det er i alle fall verdt å sjekke opp.

Jeg har ingen forsikring så vidt jeg vet, jeg betalte kun en forsikringsavgift hos leieselskapet mot evt. skader (fukt, osv). 

On 26.1.2024 at 8:41 PM, krikkert said:

Normalt skal man saksøkes der hvor man bor. Men det gjelder ganske store unntak fra denne regelen, og i saker om leie av fast eiendom kan domstolene der eiendommen ligger behandle saken (tvisteloven § 4-5 første ledd, Luganokonvensjonen artikkel 22 nr. 1), med mindre dere har avtalt et annet verneting. 

Personer bosatt i utlandet har aldri personlig møteplikt i forliksrådet. Men du plikter å sørge for at du leverer tilsvar innen den fristen som fastsettes av forliksrådet, og (hvis forliksrådet ikke innstiller saken) du plikter å sørge for at noen møter for deg. Det normale er å be en av forliksrådets møtefullmektiger om å møte. Disse tar seg litt varierende betalt, men det er alltid noen som tar "maksbeløpet" man kan kreve av motparten (som er 0,5R eller 639,- kr i 2024). 

Dette forutsetter naturligvis at motparten velger å gå til sak i Norge. Det er mange grunner til at dette ikke nødvendigvis er fornuftig - én grunn er at det ikke er mulig å bruke en norsk dom mot deg i det landet du bor i (gjerne hvis du bor i et land utenfor EØS). Da kan det være like fornuftig å gå til sak på ditt bosted. 

Det er litt uklart for meg hva dere er uenige om. Skal leieforholdet løpe videre, og er det da slik at du blir avkrevd to måneders leie på toppen av årsleie, eller kommer disse to månedsleiene til fradrag i neste årsfaktura? 

Hvis jeg må betale møtefullmektig fra forliksrådet så blir nok ikke det noen løsning heller, siden jeg ikke har peiling på hvordan slike saker behandles, og jeg kan ikke risikere å betale både de urettsmessige fakturaene og et advokatgebyr... jeg snakket med inkassoselskapet, de satte saken på vent mens jeg snakker med leieselskapet. Men når jeg kontakter leieselskapet avslår de blankt og ønsker ikke å diskutere noen ting. Hvis eneste løsning da er å bli dømt i forliksrådet uten å kunne møte opp, eller å risikere å betale både regningene og en møtefullmektig, virker det som at det ikke finnes noen fornuftig vei ut av dette. 

De mener at jeg skal først betale for de to første månedene (en høyere pris siden månedsfakturering er dyrere), og så blir årsfakturaen jeg har betalt "forskyvet" med to måneder. Så de prøver ikke å ta dobbelt betalt for de to månedene, men i stedet ta mer betalt for de, og så forlenge kontrakten min med to ytterlige måneder. Jeg hadde godtatt et "forsinkelsesgebyr" som et kompromiss, siden jeg betalte etter fristen - dog var de medskyldige i dette da de først oppga feil priser og dialogen trekker ut da de svarer sent på mail. Men godtar ikke to månedsfakturaer med en helt annen pris enn det jeg har i avtalen min. 

Anonymous poster hash: 11c46...ab8

[Herr Brun]

Jo, du må betale møtefullmektig, men det er ikke store beløpene de krever. Jeg ville i alle fall pratet med forliksrådet og hørt hva det vil koste. (Så må du legge på sakskostnader til motparten, men også det er begrenset, maks ca. kr. 6500 (1R for behandlingen, 4R i sakskostnader, tilsammen 5R. R (Rettsgebyret) er for tiden 1277 kr.) 

Hva er forskjellen på hvor mye penger du mener du skylder dem og hvor mye de krever av deg, i kroner og øre?