Jeg tror det kan være dumt å prøve å leve evig

[Bedagelig]

La oss si, deres teori om at universet bare blir dødt, kaldt og mørkt, ville du ikke blitt fanget i et dødt univers, hvis du levde for evig? Man trenger ikke nødvendigvis å være udødelig da, men det hører litt sammen med å leve evig da, ellers ville jo hver dødsfall vært en forferdelige tragedie, med tanke på at personen kunne levd evig. Men si at du lever evig da, og teorien deres stemmer, at universet bare blir kaldt, er det ikke et evig mareritt da, å bare gå rundt på en død planet, sånn for alltid? Det er ikke sikkert det er en himmel, så du ville jo bare gått rundt, med ingenting å gjøre, for alltid?

Endret 19. oktober 2023 av Bedagelig
Skrivefeil

[Baranladion]

Hvis man først skal leve evig, hva er da forskjellen på at ting er kaldt og dødt, kontra noe annet? Kaldt og dødt blir kanskje kjedelig litt tidligeree, men i hodet mitt vil jo all evighet bli uutholdelig kjedelig til slutt. 

 

Endret 20. oktober 2023 av Baranladion

[Ribo]

Baranladion skrev (På 20.10.2023 den 7:54 AM):

Hvis man først skal leve evig, hva er da forskjellen på at ting er kaldt og dødt, kontra noe annet? Kaldt og dødt blir kanskje kjedelig litt tidligeree, men i hodet mitt vil jo all evighet bli uutholdelig kjedelig til slutt. 

 

Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk. å herregud, spreng meg i fjæra.. 

[Entern]

Vel altså når jeg tenker på de bedre fantasybøkene jeg har lest som tar opp dette..

I Karl Edward Wagners fortellinger om den udødelige skurken Kane gjør Kane mye av det han gjør for å fylle de ulidelige århundrene med mening. Han fremstår som en tragisk skikkelse. Ja, også når han nesten lykkes med å erobre verden (han lykkes aldri. Men visstnok klarer han på et tidspunkt å myrde Gud, det er da noe 😅).

I Bakkers «Second Apocalypse» serie er det med et udødelig, alvelignende folk. De blir sinnssyke fordi hjernen ikke har kapasitet til å ivareta all informasjonen. Så de blir på en måte demente. Men egentlig er det enda verre. Så må det legges til at alle de udødelige er menn. De som gjorde dem udødelige, lurte dem nemlig. Vidundermedisinen som gjorde mennene udødelige drepte alle kvinnene. Og nei det er ikke det verste gjengen som ga dem medisinen gjorde…mørk serie. Mye mørkere enn den jeg nevnte ovenfor.

[Karltorbj]

Et evig "liv", gjennom reinkarnasjon, ville jo funket bra.

For det er jo stor sannsynlighet for at det er mangen, mangen flere universer.

Endret 25. oktober 2023 av Karltorbj

[bshagen]

Ribo skrev (37 minutter siden):

Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk-Vinterdekk-Sommardekk. å herregud, spreng meg i fjæra.. 

Gjett om Ribo har banna i gårdplassen i dag a!  

[lada1]

Kjeder gullfisken seg i sin bolle?

[Neffi]

Hvis vi hadde levd evig på noen måte, hadde vi antagelig bare levd i ekstrem slow motion. Altså, tidsperspektivet vårt hadde blitt lengre, akkurat som at døgnfluer lever i 'hurtigfilm', fordi de lever så kort.

Så resultatet i opplevelse ville sikkert vært ganske likt sånn som det er nå, bare at vi  – sammenlignet med sånn vi nå opplever tid, ville brukt noen ti-år bare for å strekke oss etter kaffekoppen.

Når jeg tenker på det, så kan det faktisk hende vi lever i noe nært evighet. Vi opplever jo bare tid etter den evnen vi har til å oppfatte den. Når døgnflua ser på oss med sitt tidsperspektiv merker den knapt at vi beveger oss. Så da spørs det hvem sitt tidsperspektiv som er 'sjefs-perspektivet'. Hvis man kan tenke seg til at det fins en form for tidshierarki av en eller annen grunn. Den egentlige tiden.

Hva det er som styrer tidsperspektivet? Er det celleåndingens omløpshastighet? Organismens hele forbrenning må jo tilpasses tidsperspektivet?

En saktere celleånding og forlenget tidsperspektiv hadde fikset det grønne skiftet.

Tenk om de som tenker veldig sakte bare har en saktere celleånding og saktere tidsperspektiv?

[Inspector]

Neffi skrev (12 minutter siden):

Hvis vi hadde levd evig på noen måte, hadde vi antagelig bare levd i ekstrem slow motion. Altså, tidsperspektivet vårt hadde blitt lengre, akkurat som at døgnfluer lever i 'hurtigfilm', fordi de lever så kort.

Så resultatet i opplevelse ville sikkert vært ganske likt sånn som det er nå, bare at vi  – sammenlignet med sånn vi nå opplever tid, ville brukt noen ti-år bare for å strekke oss etter kaffekoppen.

Når jeg tenker på det, så kan det faktisk hende vi lever i noe nært evighet. Vi opplever jo bare tid etter den evnen vi har til å oppfatte den. Når døgnflua ser på oss med sitt tidsperspektiv merker den knapt at vi beveger oss. Så da spørs det hvem sitt tidsperspektiv som er 'sjefs-perspektivet'. Hvis man kan tenke seg til at det fins en form for tidshierarki av en eller annen grunn. Den egentlige tiden.

Hva det er som styrer tidsperspektivet? Er det celleåndingens omløpshastighet? Organismens hele forbrenning må jo tilpasses tidsperspektivet?

En saktere celleånding og forlenget tidsperspektiv hadde fikset det grønne skiftet.

Tenk om de som tenker veldig sakte bare har en saktere celleånding og saktere tidsperspektiv?

Dette stinker tankespinn som følge av røkte sokker……

[Neffi]

Inspector skrev (Akkurat nå):

Dette stinker tankespinn som følge av røkte sokker……

Men tenk da, hvis vi levde i super slow motion, da ville is-tider vært våre vintre, og sol og måne ville vi betraktet slik som vi tenker på lys aka fotoner, for de ville dratt så fort forbi! Vi hadde hatt en skumring hele tiden, en blanding mellom natt og dag. Vi hadde ikke merket flo og fjære, og heller ikke myggstikk! Og hvis vi ble spist av en løve, ville vi ikke forstått hva som traff oss, vi bille bare blitt borte med et knips.