Det sosiale med spillingen er det viktigste for barna

[Spillredaksjonen]

Det sosiale med spillingen er det viktigste for barna

Hele 96 prosent av barn og unge spiller dataspill. Det viser ny rapport

Les hele saken på Gamer.no»

[Guybrush 3pwood]

Heldigvis har vi ikke, og vil heller ikke ha barn, så da kan jeg spille hvilke spill jeg vil og når jeg vil 😇
 

Endret 21. september 2023 av Guybrush 3pwood

[Serpentbane]

Merkelig, jeg har barn, og kan spille hvilke spill når jeg vil. Vel, nesten da, man er ikke veldig god forelder om man sitter og spiller hele dagen... Men, jeg ser ikke helt poenget i at jeg ikke skulle kunne spille hva jeg vil av spill.

Det sagt, som gamer synes jeg det er veldig viktig å lære dem alt annet enn det å være gamer også. 

Endret 21. september 2023 av Serpentbane

[Gringorilla]

Serpentbane skrev (11 timer siden):

Merkelig, jeg har barn, og kan spille hvilke spill når jeg vil. Vel, nesten da, man er ikke veldig god forelder om man sitter og spiller hele dagen... Men, jeg ser ikke helt poenget i at jeg ikke skulle kunne spille hva jeg vil av spill.

Altså, la oss kalle en spade for en spade her. Å få barn setter veldig mange og ofte store begrensninger for hva og/eller når man kan spille.

Du slenger deg vel ikke på stuesofaen idet du kommer hjem fra jobb og spiller Dead Space?

Selv på et fornuftig tidspunkt (etter barnas leggetid f.eks.) kan man ikke spille nøyaktig hva man vil, sånn egentlig. Å spille ekstremt tidskrevende spill gir f.eks. ikke den samme gleden om man kun har en times tid å sette av om gangen, og gjerne ikke engang daglig (Jeg har til nå brukt et halvår på å komme meg gjennom Cyberpunk f.eks.). Som regel har man også venner som er i samme livssituasjon, og da blir det plutselig mye vanskeligere å få til gode multiplayer-sessions med dem, da det gjerne er sjeldent at det passer for alle (Jeg måtte gi opp Destiny, og i alle fall Raids som både krever at man kan sette av flere timer OG at man må ha anledning samtidig). Man rekker heller ikke å spille alt man vil. Jeg klarer i snitt å sette av en time om dagen (som gjerne går ut over sårt trengt søvn), og da rekker man som regel ikke over en brøkdel av hva man har lyst til, spesielt ikke nå for tiden ettersom alle spill insisterer på å ha 100-og-dæven antall spilletimer.

Men det er absolutt ikke slik at man må legge spillingen på hylla bare fordi man får barn. Jeg har 3 barn (2 i barnehage og 1 på skole), og jeg spiller mer enn de fleste jeg kjenner, i tillegg til å være aktiv med både trening og byggeprosjekter. Man må bare tilpasse typen spilling til livssituasjonen sin. Noen perioder blir det mindre spilling og andre blir det mer. Noen ganger passer 1 type spill og andre ganger passer andre typer. Så lenge man har kontroll på plikter og ansvar, og gjerne litt selvrealisering, så er det bare sunt å koble av litt. Men det er altså IKKE slik at man kan spille hva man vil og når man vil.

[Royalgipsy]

Jeg vet ikke hvordan man lever når man påstår at barn er hinderfor å spille.. Det handler vel om prioriteringer og hvor man har mindset og felles interesser i det, eller aksept av partneren. Jeg for min del har barn på 20 år som har spillt hele livet, nærmest vil jeg tro det er fordi i min familie,og slekt så er spilling kultur. ingen som er fjellvandrere eller langrennsløpere eller noe slags kaffé sittere heller. Plikter og ansvar i all ære,men der er ikke normalt om du som et voksent menneske ikke greier å planlegge pliktene dine slik at de blir unnagjort slik at du får tid å gjøre hva du vil, på en grei og rask måte. Glem for all del ikke at små barn sover mye om de ikke har kollik, og man skifter på ansvaret, om du ikke har en partner som er så invalidisert at det ikke er mulig. Men da burde man kanskje heller se på den måten at det er årsaken til å ikke skaffe barn, siden partneren trenger den pleien heller. Men idag så sponser jo til og med nav og staten spillere med utstyr som gjør det mulig for nærmest lamme mennesker å spille. Den andre tingen er jo at det tar ikke lang tid før du får selskap av barn som spiller, og det er mer morro og fliring med barnet ditt, fordi ingen andre har så lik humor og kjenner deg så godt, plagsomt når de topper skilsettet ditt, men det blir du bare stolt av.. 

Nei skaff deg riktig partner om det er det egentlige problemet og jobb nok til å brødfø deg, så er ikke barn problem når det kommer spilling ihvertfall, det er mange andre ting som blir problem i livet enten du har barn eller ikke. Det kommer en dag da du angrer de ordene....

Jeg har erfaring av det. Fordi jeg var nesten 30 år før jeg ble far selv. Det kommer en dag da den biologiske klokken din begynner å alarmere, og jeg håper det ikke er for sent. For oss endte det i 7 år ufrivillig barnløshet og mange hundretusener brukt på prøverørs klinikker som mislyktes. Vi adopterte til slutt og først da ble livet mitt et ekte liv. Med spilling og all den morro som du ikke ser enda før du har en liten minime. Som dessuten blir spillekamerat.