Hvor mye tid i forhold tilbringes sammen?

[Gjest b90d0...fc6]

Når man er i et forhold, hvor vanlig er det å tilbringe all fritiden sammen?
Selv om man har veldig mange av de samme interessene og ting man gjør i hverdagen.

Det kommer vel kanskje an på hvor forelsket man er. I begynnelsen er man kanskje mer forelsket og ønsker å tilbringe all tid sammen, men kanskje det er noe som endrer seg over tid, og man etterhvert ønsker å tilbringe noe tid alene.

Jeg er nå snart 44 år gammel og har aldri selv vært i et forhold eller hatt kjærlighet, men jeg har noen tanker hva jeg vil ha i et forhold.
Det er rart hvordan man kan savne og ettertrakte noe man aldri har hatt før. Jeg skylder på filmer som gir meg innblikk i hva jeg mangler i livet mitt.

Jeg har hørt noen si det er viktig å kunne gjøre sine egne ting også i et forhold.
Et par trenger vel sikkert litt rom fra hverandre.
Jeg forstår dette, og det er vel mer viktig hvis man ikke har felles interesser.
Jeg vil tro at et forhold ikke vil kunne vare hvis man ikke har flere felles interesser, men man trenger nødvendigvis ikke ha alt av interesser felles.

Jeg prøver å finne meg kjærlighet, og få et forhold for livet. Jeg har gjort opp mine egne meninger hva jeg ønsker.
Jeg tenker ofte at siden jeg aldri har hatt kjærlighet og forhold, så vil jeg når jeg finner kjærlighet tilbringe så mye tid sammen med henne som mulig.
Alle har sikkert forskjellig behov når det kommer til kjærlighet og forhold.

Kanskje jeg vil endre litt mening om hvor mye tid vi tilbringer sammen, etter jeg har vært i et forhold en stund.
Jeg angrer litt på at jeg ikke har vært i forhold tidligere, slik at jeg kunne funnet dette ut.
Når man blir eldre og vil finne den store kjærligheten for livet, så får man kanskje ikke like mange sjanser til å prøve seg ut med flere før man finner den "rette".

Jeg har funnet en kvinne som jeg ikke har møtt ennå, men vi har chattet mye online. Vi har veldig mye til felles, men også noen få ting som vi ikke har til felles. Hun er nesten perfekt synes jeg, men jeg er kanskje litt redd for at jeg har forventninger til et forhold som hun ikke kan klare å tilfredstille.
 

Anonymous poster hash: b90d0...fc6

[nomore]

Kommunikasjon er nøkkelen i alle forhold.

Ikke anta noe. Ikke forvent noe. Ikke krev noe.

Snakk sammen. "Jeg trenger så mye tid sammen med deg som mulig" er en bedre start enn å bli skuffet når samboer finner på andre ting med andre, og man tror man er nedprioritert og ikke elsket.

Du kan gjerne ønske at dere tenker likt om ryddighet i felles bolig, men dere må snakke om hva dere ser for dere og møtes på en måte som er oppnåelig for begge. Dersom en har støv på hjernen er den en ærlig sak men det blir urealistisk av den å forvente at den andre skal vaske like mye.

Jeg og samboer trenger tid for oss selv. Av og til trenger vi tid for oss selv samtidig, andre ganger på ulike tidspunkt. Men vi har snakket om det og en felles forståelse om det. Så når hun sier hun trenger tid for seg selv så vet jeg at det ikke kommer fra at hun er lei meg eller ikke liker meg. Så da går jeg uproblematisk å gjør mine ting.

Og vi hadde begge to følt oss kvelt i et forhold hvor den andre må tilbringe hele livet sitt med deg. Men det er oss. Folk er forskjellige.

[dundersalt123]

Dette er nok veldig varierende. Både mellom personer og i ulike faser av livet.

For min egen del tilbringer jeg og kona ganske mye tid sammen, men er dager i løpet av uka vi knapt ser hverandre annen enn for å "overlevere" ungen. Typisk 2-3 dager i løpet av uka der en eller begge har aktiviteter etter jobb uten den andre. 

Helger vil jeg anslå at 1 av 2 tilbringes hele helgen som familie, men den andre halvparten har en av oss planer med andre minst en av dagene.

Til daglig går jo hver til sin jobb, og på ettermiddagen skal man ofte på trening eller fritidsaktiviteter et par dager i uka. Noen trener og har aktiviteter sammen, andre gjør hver sin greie. Får man barn (i alle fall småbarn) blir det gjerne vanskelig at begge skal ut av huset samtidig. 

Jeg tror det å ha samme verdier i livet og livsfilosofi er det viktige. At man har litt ulike interesser er bare sunt. Da kan man også vokse som person ved å lære av den andre. Å lære bort noe om dine interesser til kjæresten er noe som bringer dere nærmere, selv om det ikke nødvendigvis blir hennes favorittaktivitet og noe dere alltid gjør sammen.

Ser man på skilsmissestatistikken er det mange forhold som ryker rundt jul og sommer, perioder der man ofte tilbringer mest tid sammen. Da er nok problemet heller at forholdet aldri var noe særlig, men man "tolererte det" siden man knapt så hverandre i hverdagen.

[Gjest 77521...b6c]

Altså mitt råd er enkelt.. vær deg selv 110% ( Denne er vanskeligst etter min mening også ) 

Vil det være vanskelig å finne noen? ABSOLUTT

vil det være verdt det når du først finner noen ? ABSOLUTT

 

Eller så kan du gjøre som majoriteten gjør..Å ta til takke med det som kommer din vei. Mange er altfor naive til å innrømme det selv og gjemmer seg bak ting som

• " ingen forhold eller personer er perfekte"
• " Man MÅ ha kompromisser" ( Selv ved ting man vet gnager på sjelen) 
• Det er bare "sånn" det er.

Alt i alt er det aldri en fasit, men et godt utgangspunkt er alltid kommunikasjon.

 

Og vet du hva? Jeg syntes begge måter å gå frem på er helt greit egentlig.

Vil man leve livet sånn så vil man jo det.  Hvorfor ellers gidder man liksom. Vi er alle forskjellige også

Vi mennesker er utrolig flinke på å justere oss etter hva vi forteller oss selv for å føle oss bedre. Så det er det som gjør at begge veier går fint.

 

Finn ut hva du vil først og fremst, juster deg deretter.

Bare ikke vær en som sitter å syntes synd på seg selv uansett hvordan forholdene går. Life goes on!

Anonymous poster hash: 77521...b6c

[Gjest b90d0...fc6]

Gjest 77521...b6c skrev (28 minutter siden):

Finn ut hva du vil først og fremst, juster deg deretter.

Bare ikke vær en som sitter å syntes synd på seg selv uansett hvordan forholdene går. Life goes on!

Anonymous poster hash: 77521...b6c

Jeg tror jeg har funnet ut hva jeg vil. Problemet etter hva jeg tror er at det blir veldig vanskelig å finne noen med de kravene jeg har.
Da er det enten at noe må justeres på hvis man vil finne kjærlighet og være i et forhold.

En ting er jeg sikker på. Jeg vil finne ei som jeg tilbringe all min tid sammen med. Etter 20 år alene er jeg lei og vil prøve ut et forhold med alt jeg har gått glipp av som et par gjør sammen.

Anonymous poster hash: b90d0...fc6

[RRhoads]

Gjest b90d0...fc6 skrev (26 minutter siden):

En ting er jeg sikker på. Jeg vil finne ei som jeg tilbringe all min tid sammen med. Etter 20 år alene er jeg lei og vil prøve ut et forhold med alt jeg har gått glipp av som et par gjør sammen.

Anonymous poster hash: b90d0...fc6

Alenetid er viktig i et forhold. Du kan ikke forvente at noen vil være sammen med deg 100% av fritiden sin og droppe venner.

Endret 16. januar 2023 av RRhoads

[Inspector]

Gjest b90d0...fc6 skrev (50 minutter siden):

Jeg tror jeg har funnet ut hva jeg vil. Problemet etter hva jeg tror er at det blir veldig vanskelig å finne noen med de kravene jeg har.
Da er det enten at noe må justeres på hvis man vil finne kjærlighet og være i et forhold.
 

Høres ut som du overtenker og har blitt kresen. Damer jeg har møtt liker også litt impulsivitet.

Ta sakene etterhvert som de kommer og snakk sammen underveis. Et godt forhold krever tilpasningsevne fra begge parter….

[Milhouse85]

Jeg har alltid sagt at man skal ha et liv sammen - og hvert vårt utenom. Det er ikke sunt å smelte alt sammen til "en", der man alltid gjør ting sammen. For meg er det ekstremt viktig at dama er ute med venninner, har egne venner og gjør ting på egenhånd. Samtidig som jeg gjør mine ting. Samtidig har vi det selvfølgelig også veldig kjekt sammen, med reiser, aktiviteter og hobbyer vi gjør som et lag. 

Mitt inntrykk er at man gjerne tidlig i tenårene ofte "smelter alt sammen" - der sjalusi og andre emosjonelle greier ofte er voldsomme greier. Noe som forsvinner (som regel) når man blir eldre. Slik at man ikke blir så voldsomt bekymret for den type ting. Det er også deilig med litt pusterom fra hverandre i perioder. 

Jeg har et liv.
Dama har et liv.
Vi har også et liv sammen. 

Enkelt og greit.

[Gjest b90d0...fc6]

Milhouse85 skrev (3 timer siden):

Mitt inntrykk er at man gjerne tidlig i tenårene ofte "smelter alt sammen" - der sjalusi og andre emosjonelle greier ofte er voldsomme greier. Noe som forsvinner (som regel) når man blir eldre.

Jeg føler jeg gikk glipp av den, da jeg aldri hadde noe forhold når jeg var yngre. Sikkert derfor jeg nå føler jeg har lyst på et slikt forhold.

Anonymous poster hash: b90d0...fc6