Kan dette være angst?

[Rutgerus]

Skulle gjerne hatt noen innspill fra folk som har opplevd det samme eller har noen kloke svar på hva som skjer med kroppen min. 

Litt kort om min situasjon: trøblet med angst for i underkant av to år siden. Preget hverdagen min i 6-8 måneder, før jeg i fjor sommer fikk tak på det. Trodde jeg var kvitt angsten, før den har kommet litt snikende tilbake de siste ukene. For så vidt greit nok det, for jeg opplever at jeg vet hvordan jeg skal håndtere det nå. 

Men; den siste uka har jeg vært syk. Influensa med skikkelig feber. Før helgen merket jeg at jeg fikk hjertebank før jeg skulle legge meg, og jeg slet med å sove utover natten. Det var noe litt uforklarlig med hele natten, da jeg også var litt i tåka grunnet feber. Opplevde likevel at jeg hadde en angst-lignende følelse, men at jeg klarte å holde den i sjakk. Hadde litt feber-mareritt og diverse, men husker spesielt at jeg våknet en gang (trolig midt på natten), og var veldig lei meg. Sånn typ lyst til å bare gråte. Og den følelsen har vedvart både hele lørdagen og dagen i dag. Jeg har litt hjertebank enda, men kjenner ikke noe på angsten. Jeg har heller ikke angst for at tidligere angst skal komme tilbake. Sist jeg trøblet med angst hadde jeg heller ikke denne voldsomt triste følelsen. 

Jeg kan da ikke ha angst uten at jeg er redd for noe? Eller uten at jeg enten har økt puls, er urolig, overtenker etc.? Jeg har spist veldig dårlig dagene jeg har hatt influensa, og vet med meg selv at jeg kan bli emosjonell når jeg får i meg for lite mat. Likevel sliter jeg med å spise fordi jeg har en klump i halsen som indikerer at jeg bare har lyst til å grine. Det kjennes rett og slett ut som at jeg har tidenes kjærlighetssorg, uten at jeg har noen grunn til å være såpass nedfor. 

 

Noen som har hatt lignede følelser? 

 

[Gaea]

Rutgerus skrev (23 minutter siden):

Jeg kan da ikke ha angst uten at jeg er redd for noe?

Joda, det er helt normalt. Noen ganger kan man oppleve at angsten slår ned som "lyn fra klar himmel" uten at man egentlig er helt bevisst på hva som utløste det. 

Det er ikke uvanlig at man kan føle seg litt dårligere psykisk etter å ha vært fysisk syk. Man holder seg gjerne inne, alene, rutiner rundt søvn og mat blir surr, man gjør ikke så mye fordi man rett og slett ikke orker og man kjenner kanskje på ubehagelige kroppslige reaksjoner, som f.eks høy puls, vanskeligere å puste som følge av sykdom. Alt dette kan igjen gjøre at man blir underaktivert "føle seg tom" eller overaktivert (angst, uro). Å bryte ut av både overaktivering eller underaktivering og komme inn i toleransevinduet gjøres ved få på plass søvn, nok og næringsrik mat til regelmessige tider, passe mengde fysisk aktivitet (gjerne ut i daglys og iht til helsemyndighetens anbefalinger) sosialisere seg,og rett og slett komme tilbake i rutiner. Teknikker og verktøy fra kognitiv terapi kan også hjelpe en tilbake i toleransevinduet. 

Høy puls er normalt ved infeksjon. Det bør gå seg til når kroppen er ferdig å bekjempe sykdom. 

Hvis du sliter med matlysten nå ville jeg kanskje brukt litt tid på å gjøre maten litt mer appetittvennnlig, næringstett og del opp maten i mindre deler slik at det føles mer overkommelig. Litt mat er bedre ingenting og matlysten vil etterhvert bedre seg og regelmessig og nok matinntak vil igjen bidra til at du kommer inn i toleransevinduet igjen. 

[Rutgerus]

Gaea skrev (25 minutter siden):

Joda, det er helt normalt. Noen ganger kan man oppleve at angsten slår ned som "lyn fra klar himmel" uten at man egentlig er helt bevisst på hva som utløste det. 

Det er ikke uvanlig at man kan føle seg litt dårligere psykisk etter å ha vært fysisk syk. Man holder seg gjerne inne, alene, rutiner rundt søvn og mat blir surr, man gjør ikke så mye fordi man rett og slett ikke orker og man kjenner kanskje på ubehagelige kroppslige reaksjoner, som f.eks høy puls, vanskeligere å puste som følge av sykdom. Alt dette kan igjen gjøre at man blir underaktivert "føle seg tom" eller overaktivert (angst, uro). Å bryte ut av både overaktivering eller underaktivering og komme inn i toleransevinduet gjøres ved få på plass søvn, nok og næringsrik mat til regelmessige tider, passe mengde fysisk aktivitet (gjerne ut i daglys og iht til helsemyndighetens anbefalinger) sosialisere seg,og rett og slett komme tilbake i rutiner. Teknikker og verktøy fra kognitiv terapi kan også hjelpe en tilbake i toleransevinduet. 

 

 

Tusen takk, Gaea Det settes virkelig pris på. 

Jeg tror nok også at jeg har behov for å komme inn i rutiner igjen. Jeg føler meg nok som jeg gjør mest fordi jeg har havnet helt ut av rutiner grunnet fysisk sykdom, men var nok også ekstra skjør for psykisk påkjenning da jeg hadde noen tilbakevendinger av angsten jeg trodde jeg var kvitt kun en ukes tid før jeg ble forkjølet. 

 

Jeg vet også at angsten kan komme helt ut av det blå (og ofte gi null mening) fordi det var slik jeg fikk angst i utgangspunktet. Men jeg får ikke helt taket på at jeg nå skal ha angst, for selv om jeg  fortsatt har litt hjertebank så tenker jeg at jeg må jo ha en eller annen form for frykt for å kunne ha angst? Det trenger sikkert ikke være en reell fare eller noe som fysisk skal kunne skade meg, men man må vel være redd eller nervøs for at alarm-systemet i kroppen skal stå påkoblet døgnet rundt? Nå føler jeg meg bare helt sinnsykt lei meg. 

[Gaea]

Kom i rutiner, og bruk verktøyene du lærte forrige gang og evt lær deg noen nye verktøy innefor kognitiv terapi (jeg aner ikke hva du allerede kan, så fortell gjerne hva du allerede kan av teknikker og så kan jeg evt komme med noen supplerende teknikker) 

Du kan enten velge å fokusere på det og prøve å forstå deg selv og tankene mer og jobbe med alternative tanker (mer tradisjonell kognitiv terapi) eller forsøke å begrense grublingen (metakognitiv terapi). 

Jeg tror du kjenner deg lei deg fordi du opplever angst/uro. Det at du opplever at noe symptomer kommer tilbake betyr ikke at det kommer til å bli så ille som sist, og du har ingenting å skamme deg over. Jeg har troen på at du har det som trengs for å komme deg tilbake igjen! Bare vær litt tålmodig med deg selv, bruk det du allerede kan og så skal jeg supplementere med det jeg vet. Jeg har en del teknikker for å regulere spenningsnivået i kroppen slik at man ikke er påskrudd 24/7, men får nå høre hva du allerede vet og kan sånn at jeg ikke forteller deg ting du allerede vet!

[Rutgerus]

Gaea skrev (13 minutter siden):

Kom i rutiner, og bruk verktøyene du lærte forrige gang og evt lær deg noen nye verktøy innefor kognitiv terapi (jeg aner ikke hva du allerede kan, så fortell gjerne hva du allerede kan av teknikker og så kan jeg evt komme med noen supplerende teknikker) 

Du kan enten velge å fokusere på det og prøve å forstå deg selv og tankene mer og jobbe med alternative tanker (mer tradisjonell kognitiv terapi) eller forsøke å begrense grublingen (metakognitiv terapi). 

Jeg tror du kjenner deg lei deg fordi du opplever angst/uro. Det at du opplever at noe symptomer kommer tilbake betyr ikke at det kommer til å bli så ille som sist, og du har ingenting å skamme deg over. Jeg har troen på at du har det som trengs for å komme deg tilbake igjen! Bare vær litt tålmodig med deg selv, bruk det du allerede kan og så skal jeg supplementere med det jeg vet. Jeg har en del teknikker for å regulere spenningsnivået i kroppen slik at man ikke er påskrudd 24/7, men får nå høre hva du allerede vet og kan sånn at jeg ikke forteller deg ting du allerede vet!

Jeg vet ikke helt om jeg har noen særlige verktøy i kassen, men jeg var veldig tidlig på med dette med eksponering. Etter hvert var jeg knallhard med meg selv på at det jeg var redd for bare var tull, og hvis det jeg fryktet faktisk skulle skje så fikk det bare skje da. Det var nå i hvert fall ikke noe å få livet mer eller mindre ødelagt for. 

 

Derfor synes jeg det er vanskeligere denne gangen. Nå som det er litt senere på kvelden merker jeg faktisk at jeg er litt mer urolig, og at jeg kjenner hjertebanken mer. Frem til nå har det mer eller mindre vært kun tristhet i hodet mitt. Kanskje frykter jeg natten? Det var tross alt på natta jeg våknet opp med denne følelsen. Sist jeg slet med angst var også det å skulle sove en utfordring, for jeg tenker sjelden mer enn når jeg legger hodet på puta om kvelden. I tillegg har jeg en generell frykt for det å slite veldig med å sove, gå i underskudd på søvn over tid etc. 

[Gaea]

Noen verktøy fra kognitiv terapi og psykomotorisk fysioterapi som jeg vet om: 

Trippelkolonneteknikken: I 1. kolonne beskriv automatisk tanke, i 2. kolonne angir du hva slags type tankefelle det er og i 3.kolonne skriv rasjonell tanke/alternativ tanke. Se vedlagt bilde for typiske tankefeller. Bruk f.eks. 15-30 min per dag, på typiske tanker du grubler mye over. 

Øvelser for å regulere spenning i kroppen: 

Knocking on heaven's door-øvelse - OBS frie armer. 

Endre tempo på hender - OBS på rytme  

Kne ut, kne tilbake. Husk pause (V-øvelse) 

Krølle/slippe tær vekselvis, rolig tempo.  

OBS på skuldre: slippe, eventuelt bevege. I rolig tempo

Stå rolig, krøll og slipp tær i rolig tempo mens jeg pusser tenner og ellers når jeg husker det.  

En god dusj med såpe - dyrk gode kroppsopplevelser 

"Malepensel"-øvelse. (Se for deg at du puster i takt med malepensel som går opp og ned)

Progressiv avspenningsøvelse. Spenne muskulatur, så slappe av. 

Landingsøvelse (sitte - presse føtter ned, hender sammen. Rolig tempo. )

Prøv å legg merke til noe du kan lukte, smake, se og høre rundt deg. 

Metakognitiv terapi og oppmerksomhetbasert trening: 

Reduser grubling, i stedet for å jobbe med tanker, observer at tankene er der. Bestem deg om det er verdt å bruke tid på gruble over dem. Sett av en fast tid på døgnet (helst ikke rett før du legger deg) tid å gruble, og ellers ikke. Hver gang du tar deg i å tenke på grubletankene, minn deg selv på å fokusere på det du gjør her og nå. F.eks. du tar deg selv i å bekymre om natten mens du spiser kvelds, fokuser heller på at du spiser, hvordan maten smaker, konsistensen på maten. 

[Rutgerus]

Takk for det, @Gaea. Skal se på det når jeg har mulighet til å bruke noe av det. 
 

For nå tror jeg nesten at jeg er på nippet til å bare gi opp og takke av. Har ikke sovet mer enn 2-3 timer ordentlig på flere dager. Taklet angsten fint på jobb i dag, men kom hjem og måtte bare prøve å slappe av litt. Nå sitter angsten så hardt i både bryst og mage at jeg ikke lenger vet om jeg har ork til å kjempe noe særlig imot. Alt jeg trodde jeg var ferdig med er nå tilbake. Faen. 
 

Nå utvikler dette seg mer til min sippetråd enn noe annet, men sånn får det bare bli. Ikke hver dag jeg kjenner på at livet ikke lenger er verdt å leve. Hvis andre også har behov for å sippe her er det fritt frem. 

[Gaea]

Hvis du ikke har sovet mer enn 2-3 timer de siste døgnene kommer du nok etterhvert til å få ei natt med skikkelig tung søvn. 

Kom på en ting til, pusteteknikk som skal gjøre det enklere å sove: 

En annen pusteteknikk som kan brukes for å både roe ned angst men også for å bli søvnig er å puste lengre ut enn du puster inn. Det er en ganske enkel pusteteteknikk, men det er lurt å øve på den i "fredstid" (situasjoner uten angst) slik at den blir litt mer automatisert. 

Det virker uutholdig når angsten står på som verst, men kroppen din takler dette og det vil gå over.   Det beste måten å bli kvitt den er å akseptere den, la den komme, ta den imot med åpne armer for da vil den ironisk nok ikke komme eller bli mindre intens. Ikke kjemp for å holde den tilbake eller holde maska, det vil bare gi deg mer angst. 

[Inspector]

Kan dette også være angst ? :

Jeg har i lang tid mistrivdes med å sitte passiv i langvarige seminarer, foredrag, undervisningssituasjoner osv. Særlig der det er trangt, varmt, dårlig luft og mange mennesker, får jeg hjertebank, hodepine og hetetokter.  Hvis jeg involveres eller engasjeres aktivt er problemene borte selv om den passive ventetiden til «min tur» er et mareritt.

Hvordan fikser jeg dette ?

 

[Gaea]

Inspector skrev (Akkurat nå):

Kan dette også være angst ? :

Jeg har i lang tid mistrivdes med å sitte passiv i langvarige seminarer, foredrag, undervisningssituasjoner osv. Særlig der det er trangt, varmt, dårlig luft og mange mennesker, får jeg hjertebank, hodepine og hetetokter.  Hvis jeg involveres eller engasjeres aktivt er problemene borte selv om den passive ventetiden til «min tur» er et mareritt.

Hvordan fikser jeg dette ?

 

Først og fremst, den som foreleser/underviser bør aktivisere publikum mer. Folk får mer med seg av praktiske øvelser, gruppearbeid, dialog fremfor passiv undervisningsstil. Du bør si ifra om dette til de som ordner med kurs, dette er feedback de trenger å høre. 

Når det kommer til uroen du kjenner på, og hodepinen så vil jeg si at det ER ubehagelig og hodepinefremkallende å sitte lenge i et varmt rom med dårlig ventilasjon, akkurat det trenger vi ikke å sykeliggjøre fordi det vil jeg si er normalt ubehag, som de som arrangerer disse seminarene burde ha gjort noen tiltak her.

Du kjenner nok mer på uro når du er stille og ikke holder hjernen opptatt. Du kan enten forsøke noen av de teknikkene jeg har beskrevet ovenfor (da spesielt teknikkene for å regulere ned spenning i kroppen og pusteteknikker), og/eller du kan f.eks. involvere deg mer i litt passive undervisninger ved å notere underveis. Ta med penn og notisbok selv til alle kurs du er på. F.eks. kan notere spørsmål du vil stille, oppklaringer du trenger fra foreleser/underviser, eller gode tips/perspektiver underveis som er verdt å huske på. 

Hvis du sliter med at det er mange mennesker så prøv å bli oppmerksom ovenfor deg selv hvorfor du føler ubehag rundt dette, og prøv å tenk alternativt rundt det; kan det være noen positive ting med at mange er tilstede, er jeg i fare nå eller et bare kroppen som en brannvarsler som piper uten grunn? 

[Kakeshoma]

1 hour ago, Rutgerus said:

Nå utvikler dette seg mer til min sippetråd enn noe annet, men sånn får det bare bli. Ikke hver dag jeg kjenner på at livet ikke lenger er verdt å leve. Hvis andre også har behov for å sippe her er det fritt frem. 

Var utbrent i fjor med mye rare symptomer, deriblant utmattelse og mye hjertebank, rare følelser i huet mm. Ble flere måneders sykemelding.

Trodde jeg hadde lært noe og skulle klare å unngå å havne der i igjen, men siste 1,5 måneden har vært helt jævlig, med det som jeg må anta har vært angst/panikkanfall, kvalme, hjertebank, merkelige følelser i hodet, føles som gulvet er høyere eller lavere enn det er når jeg går osv..

Akkurat vært hos legevakten fordi jeg har følt meg helt elendig i dag, men ingenting å finne der.. Skal til kardiolog i løpet av uken.

Etter å ha vært i god form og trent sammenhengende i 8 år før lockdown så har det bare gått rett til hlvete. Stengte treningssentere tror jeg var en stor grunn til at jeg endte helt i bunn, for jeg evner ikke trene hjemme/ute.

Faen.

Så nå blir det vel å ta neste steg med psykolog og full pakke Wohoo. Og bare begynne å søke ny jobb i offentlig sektor.

 

[Rutgerus]

Kakeshoma skrev (13 timer siden):

Var utbrent i fjor med mye rare symptomer, deriblant utmattelse og mye hjertebank, rare følelser i huet mm. Ble flere måneders sykemelding.

Trodde jeg hadde lært noe og skulle klare å unngå å havne der i igjen, men siste 1,5 måneden har vært helt jævlig, med det som jeg må anta har vært angst/panikkanfall, kvalme, hjertebank, merkelige følelser i hodet, føles som gulvet er høyere eller lavere enn det er når jeg går osv..

Akkurat vært hos legevakten fordi jeg har følt meg helt elendig i dag, men ingenting å finne der.. Skal til kardiolog i løpet av uken.

Etter å ha vært i god form og trent sammenhengende i 8 år før lockdown så har det bare gått rett til hlvete. Stengte treningssentere tror jeg var en stor grunn til at jeg endte helt i bunn, for jeg evner ikke trene hjemme/ute.

Faen.

Så nå blir det vel å ta neste steg med psykolog og full pakke Wohoo. Og bare begynne å søke ny jobb i offentlig sektor.

 

Føler med deg! Har du på ny jobbet deg til utbrenthet, eller kom det tilbake av andre årsaker? 
 

I går kveld bønnfalt jeg egen kropp om å få sove. Jeg sa til meg selv at jeg ikke lenger orker å kjempe, og at nå måtte jeg bare få hvile. Det fungerte fint, og jeg klarte å sove mye. På en måte er jeg absolutt med på at løsningen er å tenke mindre på det, men jeg ble overrasket over hvor jævlig hardt angsten satt seg i kroppen i går. Jeg var ikke redd for å dø, hadde ikke høy puls, ei heller panikk, men det var klin umulig å tenke på noe annet enn at jeg spant hele kroppen. 

[SkyMarshall Arts]

Rutgerus skrev (På 24.7.2022 den 19.05):

Noen som har hatt lignede følelser? 

Jepp. Havnet faktisk på sykehus for sjekk av hjertet der også. Men ingenting var feil. Var enten angst eller en depresjon som hadde kommet snikende. Jeg gikk ikke noe videre med det medisinsk, men rullet meg vekk fra pc-bordet og begynte å løpe i skogen hver dag isteden. Holdt på med det et års tid. Hadde det gøy med å utforske hele bygda og tracke det på Runkeeper. Når jeg ettervært ble lei det, så var jeg egentlig frisk. Aner ikke hva diagnosen var, men det ordnet seg med litt forandringer.

Endret 26. juli 2022 av SkyMarshall Arts

[Rutgerus]

SkyMarshall Arts skrev (1 time siden):

Jepp. Havnet faktisk på sykehus for sjekk av hjertet der også. Men ingenting var feil. Var enten angst eller en depresjon som hadde kommet snikende. Jeg gikk ikke noe videre med det medisinsk, men rullet meg vekk fra pc-bordet og begynte å løpe i skogen hver dag isteden. Holdt på med det et års tid. Hadde det gøy med å utforske hele bygda og tracke det på Runkeeper. Når jeg ettervært ble lei det, så var jeg egentlig frisk. Aner ikke hva diagnosen var, men det ordnet seg med litt forandringer.

Ofte kan det vel gjøre det verre å overtenke hele situasjonen veldig også. Hva slags «symptomer» hadde du? 

[Kakeshoma]

1 hour ago, Rutgerus said:

Føler med deg! Har du på ny jobbet deg til utbrenthet, eller kom det tilbake av andre årsaker? 

Pga jobb nå ja. I fjor var det en ekstra faktor i privatlivet som nok vippet meg over pinnen, men hadde da ligget nær tålegrensen lenge. Jeg må nok bli bedre på å si fra at ikke alt kan gjøres på én gang hele tiden.

Det ble startet en prosess for å få en ekstra ressurs på avdeling da jeg ble sykemeldt, men har ikke klart på nesten et år å finne en med profilen vi trenger. Så det har vært ganske håpløst i år.

Jeg klarer stort sett å sove greit, men de siste dagene har jeg våknet helt utslitt. Jeg pleier å ha på enten veldig rolig musikk (Lofi Girl på Spotify) eller regn og tordenlyder. Det kan hjelpe litt for å få sove. Eventuelt sleep stories.

Om du ikke har brukt det før kan jeg også anbefale melantonin for å sove. Bruker det litt av og på, men syns det hjelper bra.

 

1 hour ago, SkyMarshall Arts said:

Jeg gikk ikke noe videre med det medisinsk, men rullet meg vekk fra pc-bordet og begynte å løpe i skogen hver dag isteden.  Når jeg ettervært ble lei det, så var jeg egentlig frisk. Aner ikke hva diagnosen var, men det ordnet seg med litt forandringer.

Det kan nok jeg også ha nytte av.. Det er jo det vi egentlig trenger. Ikke å sitte å sture foran PC og TV hele dagen, det fyller bare huet enda mer opp selv om det kanskje ikke føles så tydelig. Bare litt vanskelig når man jobber med IT i tillegg Men skal prøve å komme meg litt mer ut i naturen.

[SkyMarshall Arts]

Rutgerus skrev (3 timer siden):

Ofte kan det vel gjøre det verre å overtenke hele situasjonen veldig også. Hva slags «symptomer» hadde du? 

Mørke sadistiske skrekkfilmdrømmer. Søvnparalyse ganske ofte, av typen hvor du våkner i en drømmeversjon av rommet ditt hvor du ikke får bevegd deg. Stor stas. I tillegg til det, som du nevner, overtenking av ting som kan være galt. Syns hjertet slår feil, det durer litt i ørene osv. Egentlig bare baller alt på seg og blir veldig mørkt etter noen måneder. Kan ha vært en depresjon eller angst, jeg aner ikke. Var bare en dag jeg skjønte at et eller annet ikke var helt bra, og gjorde noe med det. It worked.

Kakeshoma skrev (3 timer siden):

Det kan nok jeg også ha nytte av.. Det er jo det vi egentlig trenger. Ikke å sitte å sture foran PC og TV hele dagen, det fyller bare huet enda mer opp selv om det kanskje ikke føles så tydelig. Bare litt vanskelig når man jobber med IT i tillegg Men skal prøve å komme meg litt mer ut i naturen.

Veldig enkelt og billig å sjekke om det funker for deg iallefall. Putt litt gadgets i det som tracking osv, så har du litt ekstra gøy å følge med på.

[Rutgerus]

SkyMarshall Arts skrev (2 timer siden):

Mørke sadistiske skrekkfilmdrømmer. Søvnparalyse ganske ofte, av typen hvor du våkner i en drømmeversjon av rommet ditt hvor du ikke får bevegd deg. Stor stas. I tillegg til det, som du nevner, overtenking av ting som kan være galt. Syns hjertet slår feil, det durer litt i ørene osv. Egentlig bare baller alt på seg og blir veldig mørkt etter noen måneder. Kan ha vært en depresjon eller angst, jeg aner ikke. Var bare en dag jeg skjønte at et eller annet ikke var helt bra, og gjorde noe med det. It worked.

.

Skal prøve å begynne med å følge den taktikken din her. Gi litt faen. Ikke se på det som en diagnose, men bare en kroppslig reaksjon på at nå må noe endres. 
 

Jeg gir det heller et klink forsøk hvor livet skal være verdt å leve uten angst, og så får jeg heller ta det derifra. 

[William_S]

Ja angst kan komme som lyn fra klar himmel. Ofte det som kalles panikkangst. Og det trenger ikke å være noe spesielt man er redd for. Hvis det sitter mye i så kan det være greit å bestille en time hos fastlege. FInnes medisiner som kan roe ned hjerterytmen litt (betablokkere) når det står på. Om det er virkelig ille kan fastlege henvise til psykolog, men det er ofte lange ventetider og ikke sikkert man får henvisningen godtatt engang! Evt så finnes det jo psykologer man kan oppsøke direkte, men det koster jo massivt med penger gjerne.