Jump to content
Guest d2504...bcc

Tror jeg har asperger syndrom

Recommended Posts

Guest d2504...bcc

Jeg er ganske sikker på at jeg har asperger syndrom, men jeg har aldri fått noen diagnose. Symptomene stemmer og kan forklare veldig mye av hvordan jeg har hatt det i oppveksten. I tillegg en viss sosial angst. Moren min slenger også ofte ut kommentarer i retning av at jeg har asperger, uten at jeg tror at hun faktisk tror at jeg har det.

Jeg føler jeg klarer meg greit. Har ingen venner, men har familie inkludert samboer og 3 barn, og savner ikke noe sosialt. Strengt talt har hele situasjonen med korona vært en "redning" for meg i flere situasjoner.

På jobb gjør jeg det greit. Har for rundt et halvt år siden blitt forfremmet (fra "gutta på gulvet") til kontorjobb som prosjektleder og i tillegg valgt til hovedverneombud, men jeg sliter litt med at jeg ligger våken om nettene og tenker på fremtidige jobbmøter...og alt dumt jeg sa i de tidligere møtene.

Det jeg lurer på er om det er noe poeng for meg å oppsøke hjelp for å få en avklaring/diagnose..?

Anonymous poster hash: d2504...bcc

Share this post


Link to post

Nja, slik jeg ser det; mtp at du har familie, barn og fungerer på jobb. Så tror jeg ikke du har asperger. Jeg har møtt flere med asperger gjennom min jobb som helsefagarbeider/miljøarbeider.
Det er mange som ikke har et sosialt nettverk utenom jobb og familie. Veldig mange. 
At du kanskje føler deg litt socially awkward i uformelle situasjoner er også ganske vanlig for mange. 

Kanskje er du bare litt enklere anlagt enn sterkt sosialt oppegående mennesker. Det sosiale samspillet mellom mennesker er på mange måter en muskel som må trenes opp og holdes vedlike. Er du introvert som person, foretrekker formelle sosiale lag - fremfor uformelle. Med lite behov for sosial stimuli. Handler dette mer om personlighetstrekk enn at det er et sykdomstegn. 

Kan jo nevne at veldig mange som blir født med asperger blir så godt som "friske" og svært velfungerende som voksne. Jeg tror dette gjelder 1 av 4 eller noe tilsvarende. Altså; HELT "frisk" blir du ikke. Men så godt som. Jeg skriver "frisk" i gåseøyne. Fordi asperger er ingen sykdom. Det er et handikapp. En form for medfødt autisme. 

  • Like 4

Share this post


Link to post

En diagnose endrer egentlig ikke noe som helst. Det kan faktisk fort bli en begrensning, i form av en falsk identitet man tilegner seg. Så hvis du ikke har noe desperat behov for en diagnose så ser jeg egentlig ikke noe behov for det.

Hadde det vært depresjon, eller angst eller lignende så hadde det kanskje vært en annen sak, men aspergers er liksom ikke noe psykiatrien kan gjøre noe med, annet enn å potensielt avlaste sidevansker.

Share this post


Link to post
1 hour ago, Guest d2504...bcc said:

Det jeg lurer på er om det er noe poeng for meg å oppsøke hjelp for å få en avklaring/diagnose..?

Jeg kan ikke se hva du får ut av å eventuelt få stilt en slik diagnose, så spørsmålet til deg er egentlig hva du tror eller håper det vil endre på om du fikk en slik diagnose?

At du kan ligge våken på nettene og tenker på alt det dumme du gjorde på jobb kan høres ut som imposter syndrome, noe som vist nok er relativt vanlig, men mon ikke det forsvinner av seg selv etterhvert som du vokser inn i den nye rollen på jobb. 

Share this post


Link to post
17 minutes ago, Slaps said:

Moro :)

Your score was 36 out of a possible 50.
Scores in the 33-50 range indicate significant Autistic traits (Autism).

En kompiss jeg har kjent i snart 25 år nevnte en gang i fleng at han mente jeg nok befant meg på spektret for høyfunksjonell autisme eller hva han kaldte det, men jeg tok det ikke så seriøst; ikke minst siden han langt på vei er like sær og nerdete som jeg, men for alt jeg vet kan jo han ha fått stilt en diagnose og resonnert utifra det :) 

Der er en tendens i samfunnet til å stille diagnose på alt mulig.  F.eks. får mange barn i dag et ADHD-stempel på seg som i gamle dager bare ville blitt kaldt urolige eller uoppdragne, noe som slår tilbake på uengasjerte foreldre som søker en annen forklaring enn at de gjør en dårlig jobb, og da er en diagnose en flott unnskyldning. 

Om man ikke likefrem trenger hjelp til å klare hverdagsting (som bolig, handle-/lage mat osv), ikke kan klare en vanlig jobb eller ikke kan begå seg i samfunnet, så kan jeg ikke se hva som skulle være formålet med å få et sykdomsstempel på seg. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Det du skriver trenger ikke nødvendigvis å bety noe mer enn at du er ganske introvert, for eksempel at du tenker på ting du har sagt tidligere. Det er relativt vanlig. Som andre har skrevet så kommer neppe en eventuell diagnose til å hjelpe deg særlig mye uansett, med tanke på at du føler selv at du klarer deg greit, gjør det bra på jobb, har samboer, tre barn og ikke savner noe sosialt.

Share this post


Link to post

Jeg har faktisk hatt dette som en feildiagnose. Personlighet, angst, og en nervesykdom som jeg fikk i nokså ung alder fikk meg til å tenke tilsvarende. 

Ingen utredning som blir gjort er spesielt grundig. De gir deg spørsmål, de spør en forelder, deretter så setter de gjerne bare en diagnose. Man føler seg enig med diagnosen til man faktisk går gjennom dette med noen som er kompetente, og dessverre så finnes det terapeuter som ikke er spesielt flinke. Den jeg hadde virket å ha en trang til å omskrive en del av egen skyld over på meg. Men den ble fort slettet da andre faktisk fikk utredet meg. 

 

Enhver diagnose er som regel bare et hjelpemiddel for å finne ut hvordan man skal legeres, om det så er medikamenter, eller endringer av miljømessige komponenter. Er stort sett best å unngå med mindre man faktisk har vansker. 

  • Like 1

Share this post


Link to post

Jeg fikk score 35 og har fått en mild aspergers diagnose.
Eneste poenget med diagnosen var å få enda en grunn for uføretrygd.

Slike tester er uansett begrenset, da de ikke dekker alle problemene/spørsmålene.

Share this post


Link to post

Den beste måten å finne ut om man har Aspergers er å bli utredet. Ta opp med fastlege, som evt henviser til DPS hvor de da evt kan utrede. Men, jeg tror faktisk du blir avvist av DPS om du ikke har noe særlig funksjonstap. Om du har et helt greit liv så vet jeg ikke så mye vitsen med å ha en diagnose, og ser nok heller ulemper enn fordeler.

Umiddelbart, uten at ingen kan fjerndiagnostisere noen over nett, ville jeg nok dog ikke tenkt Asperger, men mer sosial angst som diagnose, siden du skriver at du bekymrer deg mye for om du kan ha sagt noe feil og du bekymrer deg for møter i fremtiden. Sosial angst finnes det god hjelp for. Selv om du ikke virker til å være ekstremt plaget så kan du jo se om du får noe ut av NHIs selvhjelps-opplegg for sosial angst (gratis)

https://nhi.no/psykisk-helse/kognitiv-terapi/sosial-angst/sosial-angst-selvhjelpskurs/

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...