Vi testet tre elektriske flerbruksbiler. Én gir klart best rekkevidde for pengene

[Snowleopard]

Ser de 3 siste innlegg understreker det jeg skrev ved å vise til at forskjellen er liten i lav hastighet, men at luftmotstand påvirker i stor grad når hastigheten går opp.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Snowleopard skrev (1 time siden):

Ser de 3 siste innlegg understreker det jeg skrev ved å vise til at forskjellen er liten i lav hastighet, men at luftmotstand påvirker i stor grad når hastigheten går opp.

Du gir enkle råd.

[6RCURCGB]

23 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Takker for graf, dog er det en effekt graf.

Grafen viser kraft. Kraft og effekt er to sider av samme sak forsåvidt...

Rullemotstanden er ikke lineær med hastigheten i virkeligheten men blir det hvis man kun bruker en forenklet formel med masse og rullemotstandskoeffisient. Hvis jeg ikke husker feil varierer rullemotstandskoeffisienten med hastigheten i kvadrat også men opptil 80-90km/t kan man antagligvis se vekk i fra det.

 

Endret 16. februar 2021 av 6RCURCGB
tok vekk grafikk fra sitat

[Halvor Sølvberg- the MOV]

6RCURCGB skrev (På 16.2.2021 den 14.09):

Grafen viser kraft. Kraft og effekt er to sider av samme sak forsåvidt...

Rullemotstanden er ikke lineær med hastigheten i virkeligheten men blir det hvis man kun bruker en forenklet formel med masse og rullemotstandskoeffisient. Hvis jeg ikke husker feil varierer rullemotstandskoeffisienten med hastigheten i kvadrat også men opptil 80-90km/t kan man antagligvis se vekk i fra det.

 

Greie nok grafer, dog.....

En er nedkuttet og nederste kunne jo med fordel vist effekt på Y aksen (som deres første røde graf, eller min som viser forbruk pr km) da prosenter er oppgitt. Dei krev altså litt for mykje tolkning, noe som ikke er hensikten med grafisk fremstilling (faren for tåkelegging er tilstede)

 

Man kan vel sei at rullemotstand minner litt om kjølfarten på et deplasment (fortrengning) skrog, plutselig får man ikke noe nytte av at dekket på sett og vis kan få at energien fra innpresset (fortrengning) forran.

Man skulle tro at større diameter vil kunne avhjelpe så tersklen (farten) blir noe høgre, og at kontaktareal forblir like stort ved mindre inpress. Altså dekk som man ser på BMW i3

 

 

Endret 17. februar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

Beklager på forhånd om jeg er gjentagende, men jeg liker ikke grafer med hverken prosent, forbruk eller rekkevidde vs hastighet. Jeg kjører aldri på langtur i bystrøk / 30-60-soner og bryr meg egentlig ikke så mye om jeg må lade hver 5. eller 6. natt.

Det jeg bryr meg om er hvor lenge jeg kan kjøre mellom hver ladepause. X antall timer i 90-soner, Y antall timer i 110-soner osv. Er svaret under 2 så blir det en pest og plage å lade så hyppig. Er svaret 3 så er det helt middels / har forbedringspotensiale, men fullt overkommelig. Er svaret 4 så er det glimrende. 5 timer uten stopp har jeg ikke behov for, da kan jeg heller vurdere å velge veier der jeg kan være hardere på pedalen. F.eks autobahn sånn at kjøretida kuttes ned til f.eks 3-4 timer. Helt passe tid mellom hver pause av menneskelige grunner.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (På 16.2.2021 den 22.10):

Beklager på forhånd om jeg er gjentagende, men jeg liker ikke grafer med hverken prosent, forbruk eller rekkevidde vs hastighet. Jeg kjører aldri på langtur i bystrøk / 30-60-soner og bryr meg egentlig ikke så mye om jeg må lade hver 5. eller 6. natt.

Det jeg bryr meg om er hvor lenge jeg kan kjøre mellom hver ladepause. X antall timer i 90-soner, Y antall timer i 110-soner osv. Er svaret under 2 så blir det en pest og plage å lade så hyppig. Er svaret 3 så er det helt middels / har forbedringspotensiale, men fullt overkommelig. Er svaret 4 så er det glimrende. 5 timer uten stopp har jeg ikke behov for, da kan jeg heller vurdere å velge veier der jeg kan være hardere på pedalen. F.eks autobahn sånn at kjøretida kuttes ned til f.eks 3-4 timer. Helt passe tid mellom hver pause av menneskelige grunner.

Da vil det vere naturlig å begrense farten på batteribiler til 70 km/t om MVA fritak skal invilges. Slik at alle blir tilfreds mht kjøretid før lading.

 

Både distanse og mykje tid teller på tur...! Således at om man senker farten litt vil man komme like langt uten ladestopp ved enkelte høve. Dette vil også gjelde bensinbiler ved litt skarp kjøring nattestid på gode vinterveger.

Og obs , vi har lyngåsbanen... sikkert noen i Alta også (ring M. Schanche)

ref: https://en.wikipedia.org/wiki/Martin_Schanche

(Å flytte banen vil koste mer en å sanere Halden reaktoren, statlig søppel og punktfeste koster og)

 

Hva angår lav - profil - dekk og 4WD. Joda Tesla X med performance kit (og uten takboks) er vel OK om dekka er breie nok og farten lav (komfortaspektet) ....

ref: https://www.youtube.com/watch?v=JuE7-HOxm74

 

Endret 18. februar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[6RCURCGB]

17 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Greie nok grafer, dog.....

En er nedkuttet og nederste kunne jo med fordel vist effekt på Y aksen (gjærne forbruk pr km) da prosenter er oppgitt. Dei krev altså litt for mykje tolkning, noe som ikke er hensikten med grafisk fremstilling (faren for tåkelegging er tilstede)

 

Man kan vel sei at rullemotstand minner litt om kjølfarten på et deplasment (fortrengning) skrog, plutselig får man ikke noe nytte av at dekket på sett og vis kan få at energien fra innpresset (fortrengning) forran.

Man skulle tro at større diameter vil kunne avhjelpe så tersklen (farten) blir noe høgre, og at kontaktareal forblir like stort ved mindre inpress. Altså dekk som man ser på BMW i3

 

 

Grafene viser forholdet mellom de forskjellige bidragene til kjøremotstanden. I mine øyne er det langt mindre forvirrende enn å henge seg opp i unøyaktige tall fra vilkårlige valgte eksempler...

[6RCURCGB]

On 2/15/2021 at 4:29 PM, Snowleopard said:

Ser de 3 siste innlegg understreker det jeg skrev ved å vise til at forskjellen er liten i lav hastighet, men at luftmotstand påvirker i stor grad når hastigheten går opp.

Den påstanden som møtte motbør var denne:

On 2/14/2021 at 8:54 PM, Snowleopard said:

Rullemotstand er vel den faktoren som betyr minst her, og ubetydelig sammenlignet med luftmotstanden, som jeg forsøkte å antyde i innlegget mitt.

Hvis rullemotstand utgjør for eks. 35-40% ved landeveiskjøring er det riktignok mindre enn luftmotstanden. Men når man sammenligner forskjellige biler med svært forskjellig masse og nesten lik stærrelse og aerodynamikk utgjør rullemotstand svært mye.

[Snowleopard]

6RCURCGB skrev (8 timer siden):

Den påstanden som møtte motbør var denne:

Hvis rullemotstand utgjør for eks. 35-40% ved landeveiskjøring er det riktignok mindre enn luftmotstanden. Men når man sammenligner forskjellige biler med svært forskjellig masse og nesten lik stærrelse og aerodynamikk utgjør rullemotstand svært mye.

Bilene er satt opp med et sett batterier som gir en viss rekkevidde, og vi har denne måt  etter WLTP-standarden.. I hastigheter opp til 70 km/så påvirker rullemotstand selvsagt forskjellig per bil, men ikke veldig mye forskjell i prosent mellom de versjonene som testes, om man ser det i forhold til tilgjengelig batterikapasitet. Innenfor disse hastighetene er det derfor lett å oppnå den antydende rekkevidden.

Videre ser vi at forskjellen fra 30 km/h til 70km/h ikke gir veldig store forskjeller på den faktiske rekkevidden, men øker man med like mye (40 km/h økning) fra 70 km/h og til 110 km/h, så blir forskjellen dramatisk. og rullemotstanden er ikke det som gjør den store forskjellen. Der er det altså vindmotstanden som utgjør den store forskjellen, både sammenlignet med seg selv i lavere hastigheter, men ikke minst sammenlignet med biler med mindre frontareal. Forskjeller i CD-verdi betyr selvsagt en god del. På disse bilene er nok CD-verdien relativt høy, men forskjell i areal er nok det som betyr mest.

Og det er basis for den påstanden du reagerte på. Du glemte altså å se den i sammenhengen den var satt i.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Snowleopard skrev (På 17.2.2021 den 19.34):

Bilene er satt opp med et sett batterier som gir en viss rekkevidde, og vi har denne måt  etter WLTP-standarden.. I hastigheter opp til 70 km/så påvirker rullemotstand selvsagt forskjellig per bil, men ikke veldig mye forskjell i prosent mellom de versjonene som testes, om man ser det i forhold til tilgjengelig batterikapasitet. Innenfor disse hastighetene er det derfor lett å oppnå den antydende rekkevidden.

Videre ser vi at forskjellen fra 30 km/h til 70km/h ikke gir veldig store forskjeller på den faktiske rekkevidden, men øker man med like mye (40 km/h økning) fra 70 km/h og til 110 km/h, så blir forskjellen dramatisk. og rullemotstanden er ikke det som gjør den store forskjellen. Der er det altså vindmotstanden som utgjør den store forskjellen, både sammenlignet med seg selv i lavere hastigheter, men ikke minst sammenlignet med biler med mindre frontareal. Forskjeller i CD-verdi betyr selvsagt en god del. På disse bilene er nok CD-verdien relativt høy, men forskjell i areal er nok det som betyr mest.

Og det er basis for den påstanden du reagerte på. Du glemte altså å se den i sammenhengen den var satt i.

Du har nok rett. Og så har man det som ofte kalles Cv (ikke Curium Vitae) verdi :

Ref: https://www.tu.no/artikler/korrekt-kapasitet-lavere-leven/218499

Og joda, Wikipedia og: https://en.wikipedia.org/wiki/Drag_(physics)

 

Som også er brukt på hva angår luftmotstand med utgangspunkt på hva 1 m^2 flate (sirkulær eller firkantet veit eg ikke) gir av motstand gitt som verdi Cv 1. Således at en Cv verdi utregnet /  praktisert / målt hva angår bil luft motstand er sett i forhold til bilens største tversnitt. Dette gir at største biltversnittet i m^2 sett i lengderetning vil øker luftmotstanden tilsvarendes (da Cv er definert av motstand pr en m^2 tverrsnitt) 

 

Eksempel : to biler med Cv 0,3 (altså luftmotstand på 30% sett i forhold til en flate på 1 m^2 sin motstand gjennom luften)

* Bil med 1 m^2 største tversnitt 0,3 i motstand

* Bil med 2 m^2 største tversnitt 0,6 i motstand

 

 

Hvorfor kan man spørge seg, men det er da en grei defenisjon / samanligning.

Og som nevnt tidligere, terskelverdier (alt er ikke sant altid) eksisterer.

Endret 18. februar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[6RCURCGB]

On 2/17/2021 at 3:02 AM, Halvor Sølvberg- the MOV said:

Og obs , vi har lyngåsbanen... sikkert noen i Alta også (ring M. Schanche)

Lyngåsbanen ble lagt ned i 2013...

3 hours ago, Halvor Sølvberg- the MOV said:

I hastigheter opp til 70 km/så påvirker rullemotstand selvsagt forskjellig per bil, men ikke veldig mye forskjell i prosent mellom de versjonene som testes, om man ser det i forhold til tilgjengelig batterikapasitet.

Det var en lang setning. Forskjellen i rullemotstand er der hele tiden. For diskusjonens skyld la oss anta at en bil som veier 40% mer har 40% mer rullemotstand. Hvis rullemotstanden utgjør 40% på landeveien så resulterer dette i en betydelig forskjell i forbruk. At den økte vekten kommer fra batteriene gjør det jo ikke noe bedre. Disse "kassebilene" er gode eksempler på at batteribiler har en laaang vei å gå for å erstatte forbrenningsmotorer...

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

6RCURCGB skrev (12 timer siden):

Lyngåsbanen ble lagt ned i 2013...

Det var en lang setning. Forskjellen i rullemotstand er der hele tiden. For diskusjonens skyld la oss anta at en bil som veier 40% mer har 40% mer rullemotstand. Hvis rullemotstanden utgjør 40% på landeveien så resulterer dette i en betydelig forskjell i forbruk. At den økte vekten kommer fra batteriene gjør det jo ikke noe bedre. Disse "kassebilene" er gode eksempler på at batteribiler har en laaang vei å gå for å erstatte forbrenningsmotorer...

 

OK, det. Dog er den der fortsatt.

 

Er Du sikker på at Du refererer meg i 2´dre avsnitt ?

  « Halvor Sølvberg- the MOV skrev (12 timer siden): 

I hastigheter opp til 70 km/så påvirker rullemotstand selvsagt forskjellig per bil, men ikke veldig mye forskjell i prosent mellom de versjonene som testes, om man ser det i forhold til tilgjengelig batterikapasitet.»

 

For var det ikke «Snowleopard» som skrev dette ?

 

Ikke klipp og lim for mye, det kan fort bli litt surr....; Deres personlige Oid’a...

 

Lang vei å gå, neppe. Hybrider er ikke så gale, men er ikke «0 utslipp» det heller.

Eg er jo så dum at eg tror energien må komme fra noe, og ja gjerne med «telma» ned et fjell. Jaoda med energi lagret på et batteri på 300 kg, og en 2 sylindret diesel på 150 kW (litt over 200 hp) som har litt press det meste av tiden.

Endret 18. februar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV