Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Betatt av venn


Gjest affd0...e8f

Anbefalte innlegg

Gjest affd0...e8f

Hei.

Er betatt av en venn som har kjæreste/samboer.. Trodde dette skulle gå over, men har hatt føleser i kanskje 1,5 år. Aldri sagt ifra eller vist det. Har heller ingen interesse av andre, og tror ikke det er andre der ute som passer me like godt. Har bevisst unngått å bygge vennskap/kjennskap med kjæresten, da vi mest sannsynlig hadde gått ganske godt ilag og kanskje hatt et håp om at forholdet skulle ta slutt da det kunne se litt slik ut en periode.

Hvordan komme videre uten å ødlegge vennskap? Vil ikke ta avstand fra personen og miste h*n.  

 

Anonymous poster hash: affd0...e8f

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sånt skjer. Hvis du har selvtillit til det - fortell det til vedkommende. Men vær tydelig på at du ikke har noe ønske om å "gjøre noe med det" - da du først å fremst respekterer kjæresten/samboeren, men at du også ønsker å sette vennskapet først. Fortell videre at grunn til at du velger å fortelle det; er for å "lage hull på ballongen" - i håp om at denne følelsen vil gå vekk.

Etter en slik samtale vil du merke at følelsene du har bare fordufter... som regel ganske kjapt. Når du har følelser for noen vil hjernen begynne å spinne rundt fantasier og ønsker (selv om det kanskje ikke er et faktisk ønske.... så kan fantasier gjøre mye rart med hode). Straks du blir avvist, eller forstår at dette er helt håpløst. Vil også hjernen forstå at "javel, da nytter det ikke å spinne videre på dette..." Plutselig blir vedkommende ganske kjedelig.

Har selv gjort dette med tre bekjente de siste 20 åra. Har aldri fått noe problemer i ettertid, tvert i mot har det vært med på å bygge et sterkere vennskap. Men litt flaut er det jo... "du er søt" får jeg ofte høre. Da føler jeg meg som en 5 år gammel gutt. Men drit på. 😜

Lenke til kommentar
  • 9 måneder senere...
Gjest affd0...e8f

Hei. Har fortsatt ikke gjort noe med dette og plages med det enda. Har fått inntrykk av at personen er litt ensom i hverdagen, og forholdet virker litt formelt og drives av en felles drøm.

Drømmen kan komme i oppfyllese en dag selv om det virker vanskelig, og det plager meg.

Tror vi snakker mer, gjør mer sosialt enn de gjør i forholdet. Jeg er med på ting partneren ikke har interesse for. 

Jeg er så glad i personen, redd for å miste, redd for å ødelegge for h*n, ødelegge for meg selv - trenger personen i livet mitt selv om det ikke kan tas videre. 

Er redd om jeg tar en samtale på dette at h*n forteller samboer om det, noe jeg ikke ønsker selv om jeg ikke kjenner personen som en venn. 

Jeg vet ikke hva personen selv føler for meg eller eget forhold, men føler det er stor sjangs for at vi kunne hatt et forhold om h*n ikke allerede var i et.

 

Jeg blir litt gal av dette.

Bør jeg oppsøke psykolog? Aldri vært hos en før.

Bør jeg ta samtalen?

Har en tanke, som jeg egentlig ikke liker da jeg synes det er dårlig gjort.. Å prøve meg litt på nærkontakt for å sjekke respons. 

 

Anonymous poster hash: affd0...e8f

Lenke til kommentar
Gjest affd0...e8f skrev (7 timer siden):

Bør jeg oppsøke psykolog?

Kanskje en privat, men ikke belast det offentlige med kjærlighetsutfordringer. 

 

Gjest affd0...e8f skrev (7 timer siden):

Å prøve meg litt på nærkontakt for å sjekke respons. 

God ide, spør om lov først.. "Vil du holde meg i hånden litt?"

Lenke til kommentar

Fra mitt perspektiv så synes jeg selv det ikke er så hyggelig at en venn prøver seg på meg om jeg har kjæreste, når de er fullt klar over det.  Det har skjedd, og det er veldig ubehagelig for meg.  Hvis de ikke vet, og jeg ikke har sagt noe (for eksempel i starten av nye vennskap) så går det jo helt greit, så lenge jeg føler at vedkommende respekterer at de ikke kommer til å bli noe mer mellom oss. 

Endret av GiaMahan
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest 25cd3...156

Hmm, litt vanskelig situasjon dette. Men er det slik at du ikke har kjent på tiltrekkelse eller blitt betatt av noen andre mens du har vært betatt/interessert i denne vennen? Det er jo litt synd hvis du går og "kaster bort" livet ditt eller venter på noe som kanskje aldri skjer. Og på den måten gir avkall på en annen potensiell kjæreste. 

Det er jo selvfølgelig en risk hvis du forteller vennen din dette. At det kan påvirke vennskapet på en negativ måte. Men det virker jo litt som at du ikke har det helt bra i hverdagen nå heller. 

Så du må vel bare spørre deg selv hva som er viktigst. Det vennskapet du har nå. Ha det slik du har det nå. Eller tør du grønne på, og håpe det kan bli noe mer, men risikere i verste fall å ødelegge vennskapet. Igjen tenker jeg hvis vennskapet er sterkt nok, tåler det å høre en slik sannhet. 

Hvis jeg ble fortalt en venn var betatt av meg mens jeg var i et forhold, hadde det vært greit så lenge vennen respekterte det og ikke prøvde seg. Det er hvis forholdet var bra. Om forholdet ikke var bra, så kanskje jeg ville tenkt denne vennen var en potensiell kandidat. 

Hva tror du selv om vennen da? Tror du h*n er tiltrukket av deg? 

Anonymous poster hash: 25cd3...156

Lenke til kommentar
Gjest affd0...e8f
Gjest 25cd3...156 skrev (9 timer siden):

Hmm, litt vanskelig situasjon dette. Men er det slik at du ikke har kjent på tiltrekkelse eller blitt betatt av noen andre mens du har vært betatt/interessert i denne vennen? 

Anonymous poster hash: 25cd3...156

Tiltrekkelse til andre har jeg, men ingen jeg har interesse for å innlede noe forhold med.

 

Gjest 25cd3...156 skrev (9 timer siden):

 

Hva tror du selv om vennen da? Tror du h*n er tiltrukket av deg? 

Anonymous poster hash: 25cd3...156

Jeg vet at personen trives veldig godt i mitt selskap, vi finner på ting ilag som andre reager på ved at h*n er lite med sin kjæreste og kanskje burde gjort med h*n istedenfor.  Sosialt - aktiviteter tror jeg h*n er mer med meg enn kjæresten.

H*n ønsker ikke barn, men har sagt i en setting om h*n skulle hatt så ville det vært med meg (med en beskrivelse hvorfor). Dette mens hun hadde samme kjæreste.

Etter h*n fikk kjæreste tenkte jeg litt over ting, og tror jeg da hadde min sjangse uten at jeg så det selv før det var for sent.

 

Anonymous poster hash: affd0...e8f

Lenke til kommentar
Gjest affd0...e8f
GiaMahan skrev (På 24.10.2021 den 21.07):

Fra mitt perspektiv så synes jeg selv det ikke er så hyggelig at en venn prøver seg på meg om jeg har kjæreste, når de er fullt klar over det.  Det har skjedd, og det er veldig ubehagelig for meg.  Hvis de ikke vet, og jeg ikke har sagt noe (for eksempel i starten av nye vennskap) så går det jo helt greit, så lenge jeg føler at vedkommende respekterer at de ikke kommer til å bli noe mer mellom oss. 

Jeg ønsker egentlig ikke å prøve meg, ønsker heller ikke å ødlegge noe ved å fortelle om mine føleser. Så ikke for meg å gjøre noe som blir ukonfortabelt for h*n, men kanskje noe "uskyldig" for å sjekke respons om det kan være noe føleser tilbake. Føler personen har låst seg litt i forholdet og drømmen de har ilag er større en forholdet. 

 

Anonymous poster hash: affd0...e8f

Lenke til kommentar

Hadde jeg vært i samme situasjon, så hadde jeg nok erkjent hva jeg hadde følt. Men deretter trukket meg unna. Om det er slik at vedkommende liker deg og ikke den h*n er med, så innser de det enten der og da, eller i perioden du har holdt deg litt unna. 

Man kan selvsagt også påpeke at det er best å holde litt avstand i en periode, og komme tilbake som en venn fremfor å ønske noe mer, for jeg regner med vennskapet er noe du vil ta vare på. 

 

Det er ikke et direkte råd. Men noe jeg ville ha gjort. Og selvsagt så kan det gå 'feil' vei, men da er det bedre anledning for å komme seg videre, rent emosjonelt sett. Du får selv vurdere om det passer deg. 

Lenke til kommentar
Gjest affd0...e8f
anon_83104 skrev (9 minutter siden):

Det er ikke et direkte råd. Men noe jeg ville ha gjort. Og selvsagt så kan det gå 'feil' vei, men da er det bedre anledning for å komme seg videre, rent emosjonelt sett. Du får selv vurdere om det passer deg. 

Det er et godt råd, men det sitter langt inne å ta samtalen. Mulig det er beste alternativ å gi beskjed om å holde avstand pga føleser og ikke utdype med mindre h*n ønsker å snakke om det. Ønsker ikke å sette h*n i en situasjon som ikke er ønskelig, 

Anonymous poster hash: affd0...e8f

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Kjip situasjon når man endelig finner en man syns passer perfekt så må en gå rundt å skjule følelsene sine. Er så vondt. Vært der flere ganger selv. Det går jo over men ja det tar som regel år hvis en har kontakt face to face med personen. Men hsn må da skjønne det? Er da umulig å skjule over tid spør du meg 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...