Saksomkostninger for saksøker.

[Gjest 6e41f...624]

Er det slik at den som stevner i utgangspunktet løper høyest risiko for å måtte dekke sakens omkostninger - og hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: 6e41f...624

[pus739]

det er jo retten som eventuelt velger hvem som skal betale saksomkostninger, hvis ikke retten tar seg av saksomkostningene selv da

Endret 18. november 2020 av pus739

[Dubious]

Fordi det er sånn det skal være, sånn at folk ikke tar alt til retten, sånn som de gjør i USA

[Gjest 6e41f...624]

Hvor er dette hjemlet i lov?

Anonymous poster hash: 6e41f...624

[krikkert]

Den som saksøker vil alltid måtte dekke det saken koster for hans egen del (egen advokat og egne vitner) og statens del (rettsgebyrer og sideutgifter). Taper han vil han også måtte dekke motpartens del (som regel). Vinner han vil han kunne kreve dekning av motparten (helt eller delvis) - hvis motparten har penger. 

Saksøker bærer derfor alltid noe større risiko, fordi han må betale staten, og bærer risikoen både for at han vinner og for at motparten kan betale det han eventuelt blir tilkjent. 

[WiiBoy]

On 11/18/2020 at 11:14 PM, Guest 6e41f...624 said:

Er det slik at den som stevner i utgangspunktet løper høyest risiko for å måtte dekke sakens omkostninger - og hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: 6e41f...624

En naturlig årsak er at ikke en rik person skal kunne kjøre en motpart i ruin gjennom mange fiktive saker. La oss si at jeg er milliardær og du er en vanlig person, så havner vi i en konflikt. Da kunne jeg saksøkt deg for alt mulig tull, så måtte du bruke resurser på å forsvare deg gang etter gang.

For min del ville ikke en million i ekstra utgifter utgjøre stort, men for deg ville det vært katastrofalt. 

[Gjest 6e41f...624]

Takk for flotte svar fra krikkert og WiiBoy - Jeg forstår hva dere sier, men har noen en idé om hvorfor det er blitt slik og om dette på noe vis er hjemlet i lovverket eller er det simpelthen bare blitt en praksis? Hva er den historiske foranledningen?

Anonymous poster hash: 6e41f...624

[krikkert]

Hvis vi ser bort fra rettsgebyrer bygger den vestlige verden på ett av to prinsipper hva gjelder det å dekke saksomkostninger, ofte kalt "the English Rule" og "the American rule". 

Amerikansk praksis ("the American rule") bygger på at du selv dekker dine saksomkostninger, men at du ikke må dekke motpartens. Dette bygger på gammel angelsaksisk common law-tankegang, hvor poenget er at du ikke skal unnlate å ta en sak til retten av frykt for å tape. Det finnes unntak, både ensidig og tosidig, f.eks. i forbruker- og forsikringssaker.

Resten av verden bygger primært på nyere engelsk praksis - the English rule. Her er poenget at man ikke skal betale for å få rett.