Lager stående solcellepanel: Skal egne seg spesielt godt for landbruket [Ekstra]

[inside_997084]

Lager stående solcellepanel: Skal egne seg spesielt godt for landbruket [Ekstra]

[Hanhijnn]

Kostbare "hesjer" dette. La oss håpe at bonden ikke kommer borti dem med slåmaskinen. ?

[Årevis]

Godt egnet for landbruket er vel å ta sterkt i. Med 8 meter teiger blir det tungvindt drift, som vil redusere effektivt jordbruksareal og øke tidsforbruket i de fleste driftsformer. Skygging vil redusere avlingen. Varig eng brukt til beite for småfe, der en kanskje bare trenger noe gjødslig og mekanisk beitepussing er kanskje aktuell sambruk. Som gjerde for storfe måtte en vel brukt elektrisk gjerdetråd for å hindre skader og tilskitning på panelene. Solparker vil sannsynligvis bli mer lønnsomt enn matproduksjon mange steder, og legge landbruksjord brakk, hvis ikke juridiske hindre kommer til.

[Simen1]

Årevis skrev (1 time siden):

Solparker vil sannsynligvis bli mer lønnsomt enn matproduksjon mange steder, og legge landbruksjord brakk, hvis ikke juridiske hindre kommer til.

Jordbruk er ekstremt lite verdiskapende regnet per areal (samfunnsøkonomisk, altså ikke bondens perspektiv etter subsidier). Solceller er nok mer lønnsomt per areal, men så har landbruket sterke jordvernlover som hindrer omregulering til solceller. Dette blir bare en hybrid løsning for å snike inn verdiskaping på et areal uten å bryte med jordvernlover. Men mindre sol på bakken betyr også mindre produksjon av hva enn de måtte dyrke der.

Vertikale solceller er ikke spesielt smart fra et teknisk synspunkt, særlig i Frankrike der sola står nokså høyt på himmelen om sommeren. På illustrasjonsbildet ser skyggearealet ut til å være ca halvparten av panelenes areal. Det hadde f.eks vært mye bedre rent teknisk om solcellene sto skråstilt i en høyde som traktoren kan kjøre under. Man kunne sikkert klart seg med færre stolper i bakken på den måten. Da kunne man enten valgt å halvere antall paneler (= drastisk lavere pris) og fått samme effekt ut, eller man kunne brukt samme antall paneler og fått omtrent doblet effekten ut (ytterligere på bekostning av jordbruksproduksjonen).

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (46 minutter siden):

Jordbruk er ekstremt lite verdiskapende regnet per areal (samfunnsøkonomisk, altså ikke bondens perspektiv etter subsidier). Solceller er nok mer lønnsomt per areal, men så har landbruket sterke jordvernlover som hindrer omregulering til solceller. Dette blir bare en hybrid løsning for å snike inn verdiskaping på et areal uten å bryte med jordvernlover. Men mindre sol på bakken betyr også mindre produksjon av hva enn de måtte dyrke der.

Vertikale solceller er ikke spesielt smart fra et teknisk synspunkt, særlig i Frankrike der sola står nokså høyt på himmelen om sommeren. På illustrasjonsbildet ser skyggearealet ut til å være ca halvparten av panelenes areal. Det hadde f.eks vært mye bedre rent teknisk om solcellene sto skråstilt i en høyde som traktoren kan kjøre under. Man kunne sikkert klart seg med færre stolper i bakken på den måten. Da kunne man enten valgt å halvere antall paneler (= drastisk lavere pris) og fått samme effekt ut, eller man kunne brukt samme antall paneler og fått omtrent doblet effekten ut (ytterligere på bekostning av jordbruksproduksjonen).

En bonde har for eksempel 50 mål med god jord. Hva kan bonden bruke dette arealet til som er mye mer lønnsomt enn jordbruk?

Normalt er det kjøper som nyter godt av subsidier, altså ikke bonden men vi forbrukere. Ved at distributører, videreforedlere får kjøpe en vare til halv pris (bonden får det resterende fra staten) så blir prisen ut til kunden også nær halvert. Altså 10 kroner i subsidier gir gjerne en pris som er 30 kroner lavere for forbrukeren enn den ellers ville ha vært!

[qualbeen]

Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Normalt er det kjøper som nyter godt av subsidier, altså ikke bonden men vi forbrukere. Ved at distributører, videreforedlere får kjøpe en vare til halv pris (bonden får det resterende fra staten) så blir prisen ut til kunden også nær halvert. Altså 10 kroner i subsidier gir gjerne en pris som er 30 kroner lavere for forbrukeren enn den ellers ville ha vært!

Joda, sålenge vi antar at staten på magisk vis kan trylle frem disse 10'erne bonden skal ha, så kan jeg være enig. 

Med alle våre oljeinntekter har vi kanskje klart det. Trylling altså. Men hver subsidie utbetalt er jo egentlig potensielle skattebesparelser. Så for at jeg skal få billig melk, må jeg betale noe mer skatt.

Ikke misforstå - jeg er egentlig godt fornøyd med skattenivået i Norge. Kunne overlevd greit om vi ble beskattet enda hardere også, for all del. Men å argumentere med at subsidier gjør maten billig ... Vel; jeg synes det er et billig argument ?

Staten driftes i et form for nullsumspill, så enhver krone som betales ut må også hentes inn. Fordelen med subsidier er at vi kan skjevfordele, og på den måten påvirke handlemønstre til folk. Ved å samle inn over skatteseddelen og så sende subsidier ut, kan man også utjevne forskjeller på fattig og rik f.eks. Mye teoretisk bra bak subsidier - men en del negative aspekter også. Ofte følger det med et kostbart byråkrati, og vi ser også at enkelte subsidier krever tunge vanskelige søknader å oppnå - som gjør at kun de som orker å ta kampen (evnt. har midler til dette) høster inn midlene..

[Mkrogh]

På sikt så kan man kanskje lage dette som levegger, naboskiller etc.

[Ketill Jacobsen]

qualbeen skrev (På 15.4.2020 den 19.13):

Joda, sålenge vi antar at staten på magisk vis kan trylle frem disse 10'erne bonden skal ha, så kan jeg være enig. 

Med alle våre oljeinntekter har vi kanskje klart det. Trylling altså. Men hver subsidie utbetalt er jo egentlig potensielle skattebesparelser. Så for at jeg skal få billig melk, må jeg betale noe mer skatt.

Ikke misforstå - jeg er egentlig godt fornøyd med skattenivået i Norge. Kunne overlevd greit om vi ble beskattet enda hardere også, for all del. Men å argumentere med at subsidier gjør maten billig ... Vel; jeg synes det er et billig argument ?

Staten driftes i et form for nullsumspill, så enhver krone som betales ut må også hentes inn. Fordelen med subsidier er at vi kan skjevfordele, og på den måten påvirke handlemønstre til folk. Ved å samle inn over skatteseddelen og så sende subsidier ut, kan man også utjevne forskjeller på fattig og rik f.eks. Mye teoretisk bra bak subsidier - men en del negative aspekter også. Ofte følger det med et kostbart byråkrati, og vi ser også at enkelte subsidier krever tunge vanskelige søknader å oppnå - som gjør at kun de som orker å ta kampen (evnt. har midler til dette) høster inn midlene..

Vi hadde både det ene og det andre før oljen, matvaresubsidier, spredt bosetting og mye annet. Det vil kanskje overaske noen som er født etter ca 1970!

Matvaresubsidiene utformes etter forhandlinger mellom staten og bøndene og er et godt instrument for fornuftig utvikling av næringen og at en har et håndterlig system. Men du er kanskje bonde selv og synes at det hele er vanskelig?

[Esod Mef]

Så løysinga er å redusere matproduksjonen såpass at byborgarane kjenner på svolten og auka betalingsvilje?

[Simen1]

Ing. Bjotveit skrev (33 minutter siden):

Så løysinga er å redusere matproduksjonen såpass at byborgarane kjenner på svolten og auka betalingsvilje?

Nå kan vi heldigvis velge mellom flere matvarer enn kjøtt og kjøtt. Det betyr at man ikke nødvendigvis blir mer sulten av å spise mindre kjøtt. Svært mange har godt av å endre til et mindre kjøttfyllt kosthold.

[Esod Mef]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Nå kan vi heldigvis velge mellom flere matvarer enn kjøtt og kjøtt. Det betyr at man ikke nødvendigvis blir mer sulten av å spise mindre kjøtt. Svært mange har godt av å endre til et mindre kjøttfyllt kosthold.

Får eg informere om at norsk landbruksproduksjon består av meir enn kjøt? Det vert faktisk produsert både korn, grønsaker og frukt i Noreg. Faktisk er til og med importerte matvarer oftast produsert i landbruket og dette trass di påastand om at jordbruk er "ekstremt lite verdiskapende regnet per areal".