Rævkjørt økonomisk - Utvei?

[coffeee]

Dubious skrev (30 minutter siden):

5 år + 2 år om man får arv eller gevinster, og ordningen kan kun benyttes EN gang
Så ordningen er laget for folk som TS

Gjeldsordningsloven kom som en følge av boligkrakket på slutten av 80-tallet, hvor helt normale forstandige mennesker fikk rasert livet sitt økonomisk og trengte en ny start. Nå brukes ordningen stort sett av de som har hundretusenvis av kroner i forbruksgjeld med høy rente. Har du studiegjeld krever som regel Statens innkrevingssentral at ordningen går over minst 7 år. 

Loven har aldri vært ment som et redskap for å ettergi straffegjeld.

Som det står i gol. § 1-4 "Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om [...] en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres"

Normalt åpnes det ikke for gjeldsforhandlinger når straffegjeld er selve grunnlaget for gjeldsbyrden. At det er såpass høye renter er slik sett positivt. For om 10 år utgjør renter en større del av totalkravet enn hovedstolen som er straffegjelda, og da har TS like mye i "annen gjeld" som i straffegjeld. Det er slik det fungerer når man har høy skattegjeld også. Man må normalt vente med å få gjeldsordning til rentedelen av kravet overstiger hovedkravet, for da er ikke størstedelen ren skattegjeld lenger.

Skal ikke komme med shady råd her, men hadde man i en slik situasjon så raskt som mulig greid å nedbetale så mye som mulig av straffegjelda med forbruksgjeld, så hadde det vært mye enklere å komme ut av dette.

Endret 2. januar 2020 av coffeee

[quantum]

coffeee skrev (15 minutter siden):

Normalt åpnes det ikke for gjeldsforhandlinger når straffegjeld er selve grunnlaget for gjeldsbyrden. At det er såpass høye renter er slik sett positivt. For om 10 år utgjør renter en større del av totalkravet enn hovedstolen som er straffegjelda, og da har TS like mye i "annen gjeld" som i straffegjeld. Det er slik det fungerer når man har høy skattegjeld også. Man må normalt vente med å få gjeldsordning til rentedelen av kravet overstiger hovedkravet, for da er ikke størstedelen ren skattegjeld lenger.

Det er vel både fordeler og ulemper med såpass høy rente? Ville det ikke vært bedre med en mer "normal" rente så det blir mer realistisk å faktisk nedbetale gjelda? 

[coffeee]

quantum skrev (32 minutter siden):

Det er vel både fordeler og ulemper med såpass høy rente? Ville det ikke vært bedre med en mer "normal" rente så det blir mer realistisk å faktisk nedbetale gjelda? 

Har man så mye gjeld at det er vanskelig å nedbetale kravet med 0% i rente, så er det en fordel om renta er høyest mulig i et gjeldsordningsperspektiv. Selv om forarbeidene hevder at renter og omkostninger skal behandles på samme måte som hovedkravet, har jeg ikke akkurat inntrykk av at det er slik i praksis.

Men TS har enda ikke redegjort spesifikt for om skadelidte har fått erstatning fra et forsikringsselskap, og dette er tale om et regresskrav. I så tilfelle bør dette behandles som vanlig gjeld og ikke straffegjeld. Gitt at dette er et slikt krav, er dette da et eksempel på at høy rente er positivt. Hadde renta vært på 0% hadde det tatt 19 år å nedbetale med det TS opplyser å ha i overskudd i mnd (kr 4000). Da er det ikke sikkert han hadde blitt sett på som varig ute av stand til å betjene gjelda, og dermed hadde han fått avslag på søknaden. Men med den høye renta er han åpenbart varig ute av stand, og bør kunne være gjeldfri om 7-8 år ved å søke om gjeldsordning om to år.

Endret 2. januar 2020 av coffeee