– Grunnrenteskatt på frivillig utnytting av privat eiendom blir helt feil

[Redaksjonen.]

– Grunnrenteskatt på frivillig utnytting av privat eiendom blir helt feil

[joakimb]

Jeg er ikke enig i det prinsipielle i at små fallretter skal behandles forskjellig fra store fallretter (dette er det motsatte av prinsipiell logikk).

 

Derimot er jeg enig i hovedpoenget som er at småkraft ikke trenger strengere beskatning.

 

Småkraft er en stor bidragsyter til ny kraftproduksjon, omtrent like stor som all storkraft målt etter gitte konsesjoner siden 2013.

 

Samtidig er hovedproblemet med skattlegging av vannkraft at utgifter til investering ikke kan avskrives på normal måte. Dette går veldig utover investeringer i vannkraft. Andre kraftformer har ingen slike ugunstige ordninger.

 

For min del kan og bør småkraft likestilles med vannkraft forøvrig, men skattene må for det første innrettes på en måte som gjenspeiler skatteevne, dvs i all hovedsak være baser på overskudd, og for det andre innrettes på en måte som oppmuntrer til nybygg og utvidelser, for eksempel ved å gi skattefritak i forbindelse med ny produksjon.

 

Hadde man ment alvor med fornybar energi ville dette bli gjort, men vannkraften behandles utelukkende som et tilskudd til offentlige budsjetter, noe som er svært kortsiktig.

 

Så er ikke poenget mitt at vannkraft skal bygges ut uansett konsekvenser, men kunstig hindring i form av skattlegging som straffer investeringer må bort.

[RuneSkj]

Jeg er ikke enig i det prinsipielle i at små fallretter skal behandles forskjellig fra store fallretter (dette er det motsatte av prinsipiell logikk).

 

Derimot er jeg enig i hovedpoenget som er at småkraft ikke trenger strengere beskatning.

 

Småkraft er en stor bidragsyter til ny kraftproduksjon, omtrent like stor som all storkraft målt etter gitte konsesjoner siden 2013.

 

Samtidig er hovedproblemet med skattlegging av vannkraft at utgifter til investering ikke kan avskrives på normal måte. Dette går veldig utover investeringer i vannkraft. Andre kraftformer har ingen slike ugunstige ordninger.

 

For min del kan og bør småkraft likestilles med vannkraft forøvrig, men skattene må for det første innrettes på en måte som gjenspeiler skatteevne, dvs i all hovedsak være baser på overskudd, og for det andre innrettes på en måte som oppmuntrer til nybygg og utvidelser, for eksempel ved å gi skattefritak i forbindelse med ny produksjon.

 

Hadde man ment alvor med fornybar energi ville dette bli gjort, men vannkraften behandles utelukkende som et tilskudd til offentlige budsjetter, noe som er svært kortsiktig.

 

Så er ikke poenget mitt at vannkraft skal bygges ut uansett konsekvenser, men kunstig hindring i form av skattlegging som straffer investeringer må bort.

 

Du har helt rett i at det er hele grunnrenteskattesystemet som hindrer lønnsomme investeringer i vannkraftbransjen. Hadde den vært innrettet på et fornuftig nivå på linje med det den var før 2007, så hadde grunnrenteskatt sannsynligvis også vært mulig for småkraften - simpelthen fordi man med den lønnsomheten som er i bransjen ikke hadde kommet i grunnrenteskatteposisjon de første 30-40 årene. Det er et stort paradoks at mens klimaproblemet og utbygging av fornybar energi er på alles lepper internasjonalt, så velger man i Norge å kvele investeringsvilje ved å skattlegge lenge før første krone er tjent.

 

Men, når grunnrenteskatten en gang er utformet slik den er i dag, har storkraften og småkraften veldig forskjellig struktur og bæreevne for denne skatten. Mens storkraften med sine nedskrevne anlegg i ryggsekken, eksproprierte fallrettigheter og solide balanser kan benytte overskuddslikviditet til å finansiere nye anlegg, har ikke småkraften noen av de samme fordelene. En grunnrenteskatt på småkraft - slik Sanderud-utvalget har foreslått - vil dessverre utradere småkraftnæringen. Imens vi venter på politiske avklaringer stopper investering allerede i dag opp.

[Xantippe]

Vannkraft behandles ikke lenger som ren og fornybar energi. Stadig vekk leser man artikler der produksjon av fornybar energi oppgis, men vannkraften utelates.

Nå foreslås det skatteregler som igjen hindrer produksjon av mer vannkraft.

Det snakkes om storstilt rasering av norsk natur ved å bygge vindmøller på "hver haug," mens det samtidig viser seg at man vinner mye mer på å modernisere vannkraftverkene. Men dette er ikke tema.

[joakimb]

Det jeg er mest skuffet over er at utvalget tar svært lett på reglene for avskrivninger. De støtter seg på generelle økonomiske prinsipper som at "avskrivninger skal ikke påvirke investeringer" og "avskrivninger bør gjenspeile verditap i anleggene".

 

Dette er vel og bra for normale investeringer, men vannkraft eller kraftproduksjon forøvrig er ikke "normalt". Avskrivning for damanlegg og rørgater er på 65 år mens maskiner ol er på 40 år (kort forklart). I praksis er problemet med dette at lengre avskrivningstid = lavere fratrekk i skatten = høyere skattebyrde tidlig i prosjektet.

 

Dette fører til at investeringer må ha veldig lang horisont når man tenker lønnsomhet, og uansett om eier er privat eller offentlig (i vannkraften er eier nesten alltid offentlig) er det alltid en forventning om lønnsomhet, og da helst så tidlig som mulig i prosjektets levetid.

 

Et annet problem, som jeg skal innrømme jeg ikke fullt ut forstår siden det er litt komplisert skattelov inne i bildet, er at det er forskjellig hva som kan trekkes fra av utgifter i forhold til vanlig inntektsskatt (22% som alle selskaper) og grunnrenten. Det vil si at grunnrenten kan i noen tilfeller gjelde for "inntekter" og ikke overskudd.

 

Jeg mener en kraftig oppmyking i reglene for avskrivninger, spesielt i forhold til ny produksjon (enten helt ny eller o/u) vil vri investeringer på en måte som vil lønne seg både for selskapene, for det offentlige, og for miljøet. Da er det ikke slik at det vil føre til en eksplosjon i OU eller nye kraftverk, vanlig konsesjonslovgivning vil fremdeles fungere som en fornuftig brems.

 

Til sammenligning har oljen svæææært generøse avskrivningsregler som ikke tar hensyn til prinsippet om å ikke vri investeringer eller at avskrivninger skal gjenspeile verditap. Dette bidrar til at investeringer i oljen raskt blir lønnsomme og dermed har lav risiko. Dette er helt greit for meg, og det er fornuftig hvis man ønsker utbygging, og det samme burde gjelde for vannkraftproduksjon (og kraftproduksjon generelt).

 

Utvalget har helt rett i at skatter og avgifter som ikke er basert på overskudd bør vekk. Dette skaper risiko og hindrer investeringer. Den eneste grunnen til at dette er kontroversielt er at dette typisk er skatter/avgifter som går til kommune/fylke, noe grunnrenten ikke gjør. Utvalget foreslår at dette løses ved å omfordele grunnrenten, noe jeg er enig i. Alternativt kan naturressursskatten økes siden dette er en skatt som trekkes fra vanlig overskuddsskatt og dermed er nøytral for eier av kraftverket. Denne skatten går til kommune og fylke.

 

I det store og hele er jeg enig i tiltakene utvalget foreslår med forbehold om at avskrivinger også endres og at det sikres at kommune/fylke får minst like stor andel av skatteinntektene som før (mest for å hindre kontrovers, ikke først og fremst fordi det er rettferdig).

 

Hvis hele skattesystemet endres slik at investeringer lønner seg og ingen risikerer å skatte på underskudd (som mange risikerer med dagens system) vil det heller ikke være noe argument for at småkraft skal være unntatt annet enn at det blir generelt lavere lønnsomhet pga grunnrente. Ingen vil gå konkurs siden grunnrente i et slikt system ikke vil bli avkrevd anlegg med lav lønnsomhet.

 

I tillegg vil en slik endring av skattesystemet føre til at det blir fornuftig å la de samme reglene gjelde for all kraftproduksjon. Dette vil gjøre vindkraft mindre lønnsomt for utbyggere, men langt mer lønnsomt for stat og kommune, noe som vil redusere lokal motstand noe. Samtidig gir det ingen mening å favorisere vindkraft fremfor vannkraft.

 

Slik jeg ser det vil en forenkling av skattesystemet som favoriserer investeringer i ny produksjon være en enkel og på lang sikt gratis investering i ren energi og dermed et godt klimatiltak. Lokal motstand mot kraftutbygginger vil det alltid være uansett hvordan skattereglene er innrettet, men det bør være et viktig prinsipp at en betydelig del av inntektene kommer til gode lokalt.

[xyzæøå]

Hadde politikerne i verden vært oppriktig bekymret for miljøet hadde vi vært i gang å bygge atomkraft for lengst. Dette viser nok en gang at de som styrer rundt om kring ikke er spesielt bekymret. Kun festtaler for å samle stemmekveg!

[joakimb]

Hadde politikerne i verden vært oppriktig bekymret for miljøet hadde vi vært i gang å bygge atomkraft for lengst. Dette viser nok en gang at de som styrer rundt om kring ikke er spesielt bekymret. Kun festtaler for å samle stemmekveg!

Alle er for miljøet, men ikke hvis det er (reell eller innbilt) personlig ulempe involvert.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Vannkraft behandles ikke lenger som ren og fornybar energi. Stadig vekk leser man artikler der produksjon av fornybar energi oppgis, men vannkraften utelates.

Nå foreslås det skatteregler som igjen hindrer produksjon av mer vannkraft.

Det snakkes om storstilt rasering av norsk natur ved å bygge vindmøller på "hver haug," mens det samtidig viser seg at man vinner mye mer på å modernisere vannkraftverkene. Men dette er ikke tema.

Et par sommre ala 2018 på rad, så ser de vel at vannkraft ikke kan kalles for fornybar, på samme måten som solkraft og følge kraften vindkraft. Nedbør er ikke nødvendigvis en følge av sol og vind.

[hoj]

«Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.»

 

"I stedet for å besvare oppgaven gjør altså Sanderud-utvalget det motsatte: De foreslår å bruke oppskriften som har vist seg ikke å fungere på storkraften til å utradere den enda mindre lønnsomme småkraften. For flere tusen private bønder og grunneiere er dette katastrofe."

 

Enig i kritikken. Sanderud-utvalget har gjort en slett jobb. Utvalget burde hatt en bredere sammensetning. Det er historieløst og tar ikkehensyn til inngåtte avtaler. Kommuner har nærmest hevd på å få kompensasjon,avgift og skatt fra utbygger. Kan utvalget således ha gjort seg skyldig i lovbrudd?

[joakimb]

«Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.»

 

"I stedet for å besvare oppgaven gjør altså Sanderud-utvalget det motsatte: De foreslår å bruke oppskriften som har vist seg ikke å fungere på storkraften til å utradere den enda mindre lønnsomme småkraften. For flere tusen private bønder og grunneiere er dette katastrofe."

 

Enig i kritikken. Sanderud-utvalget har gjort en slett jobb. Utvalget burde hatt en bredere sammensetning. Det er historieløst og tar ikkehensyn til inngåtte avtaler. Kommuner har nærmest hevd på å få kompensasjon,avgift og skatt fra utbygger. Kan utvalget således ha gjort seg skyldig i lovbrudd?

Her overdriver du voldsomt. Det var ikke innen mandatet å foreslå fordeling av skatteinntekter og det har utvalget heller ikke gjort. Det de har gjort er å identifisere fordeling av skatteinntekter som en utfordring ifm deres forslag. De har også noen tanker om hvordan det kan løses, men akkurat det er lite belyst siden det faller utenfor mandatet.

[hoj]

 

«Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.»

 

"I stedet for å besvare oppgaven gjør altså Sanderud-utvalget det motsatte: De foreslår å bruke oppskriften som har vist seg ikke å fungere på storkraften til å utradere den enda mindre lønnsomme småkraften. For flere tusen private bønder og grunneiere er dette katastrofe."

 

Enig i kritikken. Sanderud-utvalget har gjort en slett jobb. Utvalget burde hatt en bredere sammensetning. Det er historieløst og tar ikkehensyn til inngåtte avtaler. Kommuner har nærmest hevd på å få kompensasjon,avgift og skatt fra utbygger. Kan utvalget således ha gjort seg skyldig i lovbrudd?

Her overdriver du voldsomt. Det var ikke innen mandatet å foreslå fordeling av skatteinntekter og det har utvalget heller ikke gjort. Det de har gjort er å identifisere fordeling av skatteinntekter som en utfordring ifm deres forslag. De har også noen tanker om hvordan det kan løses, men akkurat det er lite belyst siden det faller utenfor mandatet.

Er du enig i at utvalget er historieløst og burde hatt en bredere sammensetning?

Konsekvensen av utvalgets innstilling kan bli og jeg referere til hva vannkraftkommunene sier:

 

"Regjeringsutvalg foreslår å fjerne vannkraftkommunenes konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og endre eiendomsskatten for vannkraftverk. – Det kan føre til svenske tilstander med avfolking av bygdene, advarer vannkraftkommunene."

[joakimb]

Er du enig i at utvalget er historieløst og burde hatt en bredere sammensetning?

Konsekvensen av utvalgets innstilling kan bli og jeg referere til hva vannkraftkommunene sier:

 

"Regjeringsutvalg foreslår å fjerne vannkraftkommunenes konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og endre eiendomsskatten for vannkraftverk. – Det kan føre til svenske tilstander med avfolking av bygdene, advarer vannkraftkommunene."

Jeg er ikke enig i kritikken som fremsettes. Utvalget går ikke inn for å ta fra kommunene inntekter. Det er noe som må ivaretas (eventuelt ikke ivaretas) når eventuell lovendring kommer.

 

Mitt hovedproblem med utvalget er at de ikke går inn for å redusere avksrivningsperiodene.

[hoj]

 

Er du enig i at utvalget er historieløst og burde hatt en bredere sammensetning?

Konsekvensen av utvalgets innstilling kan bli og jeg referere til hva vannkraftkommunene sier:

 

"Regjeringsutvalg foreslår å fjerne vannkraftkommunenes konsesjonskraft og konsesjonsavgift, og endre eiendomsskatten for vannkraftverk. – Det kan føre til svenske tilstander med avfolking av bygdene, advarer vannkraftkommunene."

Jeg er ikke enig i kritikken som fremsettes. Utvalget går ikke inn for å ta fra kommunene inntekter. Det er noe som må ivaretas (eventuelt ikke ivaretas) når eventuell lovendring kommer.

 

Mitt hovedproblem med utvalget er at de ikke går inn for å redusere avksrivningsperiodene.

Så en kraftkommune som er blitt fratatt konsesjonsavgifter etc., skal stå med lua i hånda og håpe på at staten sørger for at inntektene blir som før. Da må man ha sterk tro på julenissen!

[joakimb]

Så en kraftkommune som er blitt fratatt konsesjonsavgifter etc., skal stå med lua i hånda og håpe på at staten sørger for at inntektene blir som før. Da må man ha sterk tro på julenissen!

Dette er i alle fall et dårlig argument mot endring.

[JonT]

At småkraft er annerledes enn storkraft, eller ikke er en fellesressurs, blir helt feil. Men det er åpenbart avskrivningsreglene og grunnrenteskatten hindrer mange samfunnsøkonomiske prosjekter slik den er utformet idag.

 

Når store deler av investeringene må skrives av over 40–60 år, mens de fleste betaler avdrag på lån over en langt kortere periode, samt at man ikke kan trekke fra rentekostnader, må man fort betale skatt selv om man har negativ kontantstrøm. For grunnrenteskatten var tanken var egentlig at man ikke bare skulle få dekket rentekostnadene (slik som man gjør for selskapsskatten), men også deler av egenskapitalkostnadene, siden profitten som går til å dekke avkastningskravet til egenkapitalen blir mindre. Derfor innførte man en friinntekt, en prosentvis andel av den bokførte kapitalen som det ikke skal beregnes grunnrenteskatt av, og som skulle gå til dekke kapitalkostnadene (både renteutgifter fra lån og egenkapital, uavhengige av hvordan selskapet er finansiert).

 

Problemet er bare at denne rentesatsen er en vits. Mens renteutgiftene og avkastningskravet er på kanskje er 5–10%, er rentesatsen satt til 0.4%. I praksis har man altså en formueavgift på 1–3% som må betales uavhengige av om man går med overskudd eller ei.

 

Til sammenligning kan vindkraft avskrives over 5 år, mens konsesjonen varer i 25 år og kraften selges til fastpris med kontrakter på 15 år og møllene varer i 50 år 20–40 år. Oljeselskapene kan avskrive sine investeringer over 6 år og kan trekke fra både renteinntekter og friinntekter på 6% i 4 år for å dekke egenkapitalkostnader, samt at de kan få refundert 57% (eller 79%?) av leteutgifter hvis de går med underskudd.

 

Mens grunnrenteskatten i oljenæringen faktisk er ganske investeringsnøytral, slik intensjonen var både for olje- og vannkraftskatten, er det ganske klart at grunnrenteskatten for vannkraften hindrer nyinvesteringer i prosjekter som er marginalt lønnsomme – spesielt hvis det skal gjelde for småkraft som drives av private som må lånefinansiere (ny storkraft kan bare eies av offentlige eiere).

 

Jeg skjønner ikke helt hva Sanderud-utvalget egentlig har gjort. Hele mandatet deres var å se på de nevnte problemene. Istedenfor avfeier de det hele – uten at jeg greier å se at de kommer med noen gode begrunnelser. De skriver at avskrivningsreglene bør gjenspeile verditapet, men vurderer ikke konsekvensene av skatt på negative kontantstrøm eller hvorfor olje- og vind har fått fått gunstige avskrivingsregler. De har bare så vidt vurdert å omforme grunnrenteskatten til å skatte av kontantstrømmen istedenfor periodisert lønnsomhet slik de var bedt om. De skriver at risikopåslag i friinntektsrenten ble fjernet i 2007 fordi selskapene fikk dekket grunnrenteskatteandelen (35.5%) av underskudd, men dette fjerner bare risikoen i under 35.5% av prosjektet. Flertallet vil heller ikke gjøre noe med rentesatsen. Et mindretall vil riktignok øke rentesatsen til å beregnes fra 12-måneders statsveksler (0.4%) til 10-års statsobligasjoner (1.4%), men dette dekker fortsatt ikke selskapsrisiko, påslag for bankenes lånerenter, eller at kapitalen blir låst i langt mer enn 10 år, selv hvis vi mot formodning skulle antatt at kapitalen var risikofri.

Endret 11. oktober 2019 av Tindin

[joakimb]

At småkraft er annerledes enn storkraft, eller ikke er en fellesressurs, blir helt feil. Men det er åpenbart avskrivningsreglene og grunnrenteskatten hindrer mange samfunnsøkonomiske prosjekter slik den er utformet idag.

 

Når store deler av investeringene må skrives av over 40–60 år, mens de fleste betaler avdrag på lån over en langt kortere periode, samt at man ikke kan trekke fra rentekostnader, må man fort betale skatt selv om man har negativ kontantstrøm. For grunnrenteskatten var tanken var egentlig at man ikke bare skulle få dekket rentekostnadene (slik som man gjør for selskapsskatten), men også deler av egenskapitalkostnadene, siden profitten som går til å dekke avkastningskravet til egenkapitalen blir mindre. Derfor innførte man en friinntekt, en prosentvis andel av den bokførte kapitalen som det ikke skal beregnes grunnrenteskatt av, og som skulle gå til dekke kapitalkostnadene (både renteutgifter fra lån og egenkapital, uavhengige av hvordan selskapet er finansiert).

 

Problemet er bare at denne rentesatsen er en vits. Mens renteutgiftene og avkastningskravet er på kanskje er 5–10%, er rentesatsen satt til 0.4%. I praksis har man altså en formueavgift på 1–3% som må betales uavhengige av om man går med overskudd eller ei.

 

Til sammenligning kan vindkraft avskrives over 5 år, mens konsesjonen varer i 25 år og kraften selges til fastpris med kontrakter på 15 år og møllene varer i 50 år. Oljeselskapene kan avskrive sine investeringer over 6 år og kan trekke fra både renteinntekter og friinntekter på 6% i 4 år for å dekke egenkapitalkostnader, samt at de kan få refundert 57% (eller 79%?) av leteutgifter hvis de går med underskudd.

 

Mens grunnrenteskatten i oljenæringen faktisk er ganske investeringsnøytral, slik intensjonen var både for olje- og vannkraftskatten, er det ganske klart at grunnrenteskatten for vannkraften hindrer nyinvesteringer i prosjekter som er marginalt lønnsomme – spesielt hvis det skal gjelde for småkraft som drives av private som må lånefinansiere (ny storkraft kan bare eies av offentlige eiere).

 

Jeg skjønner ikke helt hva Sanderud-utvalget egentlig har gjort. Hele mandatet deres var å se på de nevnte problemene. Istedenfor avfeier de det hele – uten at jeg greier å se at de kommer med noen gode begrunnelser. De skriver at avskrivningsreglene bør gjenspeile verditapet, men vurderer ikke konsekvensene av skatt på negative kontantstrøm eller hvorfor olje- og vind har fått fått gunstige avskrivingsregler. De har bare så vidt vurdert å omforme grunnrenteskatten til å skatte av kontantstrømmen istedenfor periodisert lønnsomhet slik de var bedt om. De skriver at risikopåslag i friinntektsrenten ble fjernet i 2007 fordi selskapene fikk dekket grunnrenteskatteandelen (35.5%) av underskudd, men dette fjerner bare risikoen i under 35.5% av prosjektet. Flertallet vil heller ikke gjøre noe med rentesatsen. Et mindretall vil riktignok øke rentesatsen til å beregnes fra 12-måneders statsveksler (0.4%) til 10-års statsobligasjoner (1.4%), men dette dekker fortsatt ikke selskapsrisiko, påslag for bankenes lånerenter, eller at kapitalen blir låst i langt mer enn 10 år, selv hvis vi mot formodning skulle antatt at kapitalen var risikofri.

Flott innlegg.

 

At avskrivning for vindkraft er satt til 5 år visste jeg ikke, og det setter avskivningsreglene for vannkraft i et enda mer underlig lys, og i denne konteksten blir utvalgets vurderinger rundt avskrivning mildt absurde.

 

Forøvrig tar du litt hardt i når du sier at møllene varer i 50 år. Riktignok er levetidsforlengelse et alternativ når forventet levetid nås, men jeg tror det er for tidlig å konkludere at levetidsforlengelse til 50 år er regelen og ikke unntaket. Foreløpig har jeg ikke funnet god statistikk på dette, men det er klart at levetidsforlengelse er fristende siden det er det klart rimeligste alternativet.

[Nautica]

Man skulle nesten tro at Sanderud-utvalget har blitt spandert på noen storslått middager av vindkraft- lobbyister.

[joakimb]

Man skulle nesten tro at Sanderud-utvalget har blitt spandert på noen storslått middager av vindkraft- lobbyister.

Tror ikke vindkraftgjengen har bestilt anbefalingen fra utvalget om at det bør vurderes grunnrente for vindkraft.

[JonT]

At avskrivning for vindkraft er satt til 5 år visste jeg ikke, og det setter avskivningsreglene for vannkraft i et enda mer underlig lys, og i denne konteksten blir utvalgets vurderinger rundt avskrivning mildt absurde.

 

 

Jeg fortsatte å lese i rapporten, og avskrivingstiden på vindkraft ble satt ned i 2015 for å være like gunstig som i Sverige. Siden avskrivningsreglene var mer gunstig i Sverige havnet store deler av kraftutbyggingen som skulle komme fra grønne sertifikater i Sverige, av 15,5 TWh ble 13,1 TWh "bygget"(*) i Sverige og 2,4 TWh i Norge mellom 2012–2016. Etter det har utbyggingen i Norge kommet opp i 8,4 TWh. 

 

Jeg er ikke sikker på hvor stor del av dette som kan tilskrives at avskrivningsreglene ble endret, men antagelig en god del.

 

Sanderud-utvalget vil gå tilbake til de gamle avskrivningsreglene når Norge går ut av det grønne sertifikatmarkedet i 2021.

 

(*) Antar det er mer konsesjonsgitte prosjekter, og ikke nødvendigvis ferdige bygde.

 

 

 

Forøvrig tar du litt hardt i når du sier at møllene varer i 50 år. [...]

 

Tok nok litt for raskt på det tallet ja. Bra du retter opp. 

Endret 11. oktober 2019 av Tindin