Jump to content

JonT

Medlemmer
  • Content Count

    20
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

19 :)

Recent Profile Visitors

512 profile views
  1. I følge DN-artikkelen er Crypto AG underleverandør til militærkommunikasjonsløsningene Kongsberg selger, i hvert fall da artikkelen sto på trykk i 2015. Som det sto i årsrapporten til Kongsberg i 2005: «Det har vært lettere for Kongsberg å få tilgang til Øst-Europa og Midtøsten enn det har vært for amerikanske konkurrenter.» Både artikkelen i Washington Post og Dagens næringsliv er verdt å lese.
  2. Nettselskapenes inntekter er regulerte. De tjener akkurat det samme uavhengig av hvilken effektmodell de velger. Det de kan tjene ekstra på er hvis de drifter nettene mer effektivt enn resten av landet, samt unngår dyre utbygginger.
  3. Hei Ivar Jeg reagerte på det samme når de la frem det opprinnelige forslaget og tenkte også at en spotpris-modell hadde vært bedre, så jeg spurte NVE-direktør Kjetil Lund om det på Arendalsuka i fjor. Det virket som om han syns effekttariffer var veldig vanskelig å forklare til folk og at en makseffekt i hvert fall er enklere å forklare tolk folk enn en variabel spotpris. Jeg skjønner ikke helt det argumentet, men det er mulig han bare var litt for ny i jobben på det tidspunktet. Jeg spurte også en del kraftfolk, og utifra de virket det som noe av grunnen til at man ønsker en makseffekt er at kapasitetsbegrensingene ofte er ganske lokale. Det er de lokale trafostasjonene som oftest gir kapasitetsproblemer, ikke resten av nettet. I så fall måtte man muligens hatt ganske lokale spottpriser. Det er jo et litt bedre argument, men jeg vet ikke helt om det er tilfredstillende. Ellers forklarte en i ledergruppa i Enova meg at nettselskapene allerede idag har lov til å utforme nettariffene omtrent slik de vil. Grunnen til at de ikke har innført effektprising for husstander allerede er stort sett fordi de er redd for motstand fra forbrukere. Noen nettselskaper har egne avtaler for hurtigladestasjoner slik at de slipper å betale for effekttopper så lenge det er kapasitet i nettet, mens mange nettselskaper gidder ikke siden det er stress å ha egne avtaler og inntektene deres uansett er begrenset. Slik sett skjønner jeg ikke helt hva NVE holder på. Det virker som de har løst motstanden mot effektdariffer med å skyve ansvaret tilbake til nettselskapene igjen, noe som åpenbart ikke har fungert. Det som irriterer meg er at NVE i svært liten grad diskuterer de store problemene en god nettariff bør løse, f.eks: at man indirekte subsidierer privat solceller så lenge man har et energiledd at hurtigladestasjoner i distriktene har store effektopper, men som i utgangspunktet i liten grad belaster nettet så lenge de kan skrus av på vinteren mellom kl 17–19 hyttefelt som bruker lite strøm gjennom året, men krever stor kapasitet påskeaften at det bør være incentiver for å redusere forbruket mellom 17–19, for å gi andre plass, selv om man ikke har en effekttopp selv det ikke bør koste noe ekstra å hurtiglade hjemme med 22 kW på sommeren eller natten når det er god kapasitet i nettet
  4. Hvis de skal oppgradere Wikipedia-designet er det jammen på tide. En så god ressurs burde ha et design verdig innholdet. Idag er det verken spesielt pent, linjene er alt for lange, sidemenyen er lite relevant og burde heller vært erstattet av innholdsfortegnelsen til hver artikkel, bare for å nevne noe. Jeg har brukt custom skinns i årevis og blir alltid like overrasket overrasket når jeg logger inn fra andre maskiner og sier at de ikke har forbedret designet enda.
  5. Problemet med eSIM er at man stort sett aktiverer det/laster ned SIM-kort profilen ved å scanne en QR-code man får tilsendt på epost eller som ligger på "Mine sider". Sikkerheten er dermed får dårlig for BankID, som helst vil at man skal få kodebrikken fysisk tilsendt. Siden eSIM-profilen må aktiveres hver gang man bytter telefon eller resetter telefonen, blir det for tungvint å ha en bedre aktiveringsprosess f.eks. sende QR-koden per post til folkeregistrert adresse eller over disk i telebutikken/banken/postkontoret.
  6. Dette fostrer spørsmålet: Hvorfor blir ikke dommer skrevet i en to versjon når de blir avsagt i utgangspunktet – en ikke-anonymisert for rettsapparatet og en anonymisert for offentligheten. Hvis vi mener at dommer skal være offentlige burde det vært standard, og da hadde vi sluppet hele problemet i utgangspunktet.
  7. Det er mange gode grunner til at man aldri har innført minstelønn i Norge. Når det gjelder problemet med at noen selskaper utnytter arbeidere, så er dette ofte mer et symptom på andre problemer f.eks. at det er få som organisere seg og løsarbeiderarbeidsplasser som Foodora og Uber, som heller bør regulereres på en annen måte, hvis vi i det hele tatt skal tilsatte at de ikke ansetter folk i faste stillinger.
  8. Jeg fortsatte å lese i rapporten, og avskrivingstiden på vindkraft ble satt ned i 2015 for å være like gunstig som i Sverige. Siden avskrivningsreglene var mer gunstig i Sverige havnet store deler av kraftutbyggingen som skulle komme fra grønne sertifikater i Sverige, av 15,5 TWh ble 13,1 TWh "bygget"(*) i Sverige og 2,4 TWh i Norge mellom 2012–2016. Etter det har utbyggingen i Norge kommet opp i 8,4 TWh. Jeg er ikke sikker på hvor stor del av dette som kan tilskrives at avskrivningsreglene ble endret, men antagelig en god del. Sanderud-utvalget vil gå tilbake til de gamle avskrivningsreglene når Norge går ut av det grønne sertifikatmarkedet i 2021. (*) Antar det er mer konsesjonsgitte prosjekter, og ikke nødvendigvis ferdige bygde. Tok nok litt for raskt på det tallet ja. Bra du retter opp.
  9. At småkraft er annerledes enn storkraft, eller ikke er en fellesressurs, blir helt feil. Men det er åpenbart avskrivningsreglene og grunnrenteskatten hindrer mange samfunnsøkonomiske prosjekter slik den er utformet idag. Når store deler av investeringene må skrives av over 40–60 år, mens de fleste betaler avdrag på lån over en langt kortere periode, samt at man ikke kan trekke fra rentekostnader, må man fort betale skatt selv om man har negativ kontantstrøm. For grunnrenteskatten var tanken var egentlig at man ikke bare skulle få dekket rentekostnadene (slik som man gjør for selskapsskatten), men også deler av egenskapitalkostnadene, siden profitten som går til å dekke avkastningskravet til egenkapitalen blir mindre. Derfor innførte man en friinntekt, en prosentvis andel av den bokførte kapitalen som det ikke skal beregnes grunnrenteskatt av, og som skulle gå til dekke kapitalkostnadene (både renteutgifter fra lån og egenkapital, uavhengige av hvordan selskapet er finansiert). Problemet er bare at denne rentesatsen er en vits. Mens renteutgiftene og avkastningskravet er på kanskje er 5–10%, er rentesatsen satt til 0.4%. I praksis har man altså en formueavgift på 1–3% som må betales uavhengige av om man går med overskudd eller ei. Til sammenligning kan vindkraft avskrives over 5 år, mens konsesjonen varer i 25 år og kraften selges til fastpris med kontrakter på 15 år og møllene varer i 50 år 20–40 år. Oljeselskapene kan avskrive sine investeringer over 6 år og kan trekke fra både renteinntekter og friinntekter på 6% i 4 år for å dekke egenkapitalkostnader, samt at de kan få refundert 57% (eller 79%?) av leteutgifter hvis de går med underskudd. Mens grunnrenteskatten i oljenæringen faktisk er ganske investeringsnøytral, slik intensjonen var både for olje- og vannkraftskatten, er det ganske klart at grunnrenteskatten for vannkraften hindrer nyinvesteringer i prosjekter som er marginalt lønnsomme – spesielt hvis det skal gjelde for småkraft som drives av private som må lånefinansiere (ny storkraft kan bare eies av offentlige eiere). Jeg skjønner ikke helt hva Sanderud-utvalget egentlig har gjort. Hele mandatet deres var å se på de nevnte problemene. Istedenfor avfeier de det hele – uten at jeg greier å se at de kommer med noen gode begrunnelser. De skriver at avskrivningsreglene bør gjenspeile verditapet, men vurderer ikke konsekvensene av skatt på negative kontantstrøm eller hvorfor olje- og vind har fått fått gunstige avskrivingsregler. De har bare så vidt vurdert å omforme grunnrenteskatten til å skatte av kontantstrømmen istedenfor periodisert lønnsomhet slik de var bedt om. De skriver at risikopåslag i friinntektsrenten ble fjernet i 2007 fordi selskapene fikk dekket grunnrenteskatteandelen (35.5%) av underskudd, men dette fjerner bare risikoen i under 35.5% av prosjektet. Flertallet vil heller ikke gjøre noe med rentesatsen. Et mindretall vil riktignok øke rentesatsen til å beregnes fra 12-måneders statsveksler (0.4%) til 10-års statsobligasjoner (1.4%), men dette dekker fortsatt ikke selskapsrisiko, påslag for bankenes lånerenter, eller at kapitalen blir låst i langt mer enn 10 år, selv hvis vi mot formodning skulle antatt at kapitalen var risikofri.
  10. Noe sier meg at de ikke har testet toastjern. Det er ikke mange toastjern jeg ser uten knekt låsemekanisme. Hvis et produkt ikke tåler normalt bruk, f.eks. knekker uten at du har vært hardhendt før det er gått fem år, så er det å betrakte som en produktfeil. Noe annet ville vært ganske urimelig.
  11. Hva tenker du er bruksområdet til mm-presisjon som man ikke får med cm-presisjon?
  12. Så han har aksjer for 500.000 kr og kjøper aksjer for ytterligere 60.000 kr. Er det hamstring? Dette er tross alt en mann som har 3,8 millioner kroner i lønn, og et selskap med en markedsverdi på 5,1 milliarder kr. Aksjekjøpet hans er mindre enn én ukes lønn.
  13. Takk for hjelpen. Så hvis jeg forstår det riktig, så har det alltid vært mulig for europeiske nettbutikker å betale moms til Norge. EU sitt krav om at nettbutikker må gjøre det for alle EU-land, men ikke EØS-land, har gjort at mange nettbutikker, men ikke alle, har begynt å gjøre det også for Norge, Island og Sveits. Og Amazon.co.uk (inkludert "Sellers who are enrolled into Amazon’s Tax Calculation Service") er altså av de nettbutikkene som betaler mva for deg? Jeg snakket forresten med Amazon.co.uk sin kundeservice (som jeg måtte google meg frem til fordi de gjør det vanskelig å finne på nettsiden deres) og det jeg vil kjøpe selges vist ikke fra Amazon.co.uk, men fra Sony (my bad!). Én på kundeservice mente moms til Norge var inkludert både fra Amazon.co.uk og tredjeparter, og en annen når jeg spurte viste ikke når jeg spurte spesifikt for Sony. Han sa han ikke fikk opp om det var inkludert eller ikke, men han kunne se det etter at jeg hadde bestilt.
  14. Men kan nettbutikker frivillig være med i en slik avtale, siden jeg har opplevd å slippe å betale moms fra noen europeiske nettbutikker? Og har i så fall Amazon det?
  15. Det er mulig Goolge bare har blitt forferdelig dårlig, men jeg greier ikke finne noe informasjon om Amazon.co.uk inkluderer moms når man kjøper produkter som sendes til Norge. Amazon.co.uk sier de estimerer og betaler "Import Duties" til land som er med i Amazon Global programme. Jeg greier ikke finne noen liste med land som er med her, men Viddar fra VG Debatt (august 2016) at "Moms blir forresten beregnet og avkrevd automatisk når man bestiller noe fra Amazon som selger vil sende til Norge", så det er en del som tyder på det. Når jeg prøver å handle noen varer fra Amazon.co.uk nå (direkte, og ikke via tredjepartsforhandlere) får jeg ikke noe oversikt over "Import Duties", bare samme pris. Det er mulig dette er fordi EU i 2017 bestemte at nettbutikker skal betale mva. direkte til det landet varen blir sendt til. Spørsmålet er om Norge er med i denne avtalen. Da jeg kjøpte en del varer på nettet forrige høst (2017) la jeg merke til jeg ikke fikk mva regning fra DHL på noen europeiske nettbutikker, mens jeg fikk det fra andre. Hvilke regler gjelder egentlig, og må jeg regne med å betale ekstra moms fra Amazon.co.uk, eller er dette inkludert i prisen? Jeg vurderer å kjøpe noe til 8000 kr, så mva. regningen har en del å si.
×
×
  • Create New...