Norsk vannkraftdirektør: – Vi må ta mer betalt for vannkraften [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Norsk vannkraftdirektør: – Vi må ta mer betalt for vannkraften [Ekstra]

[aanundo]

"Som eksempel viser han til at Danmark har kunnet erstatte sin kullkraft med vindkraft, takket være fleksibiliteten i norsk vannkraft."

 

Ja, denne realiteten har vært der lenge, og debatten burde kommet da vi lot markedet ta over prissettingen i 1992.

Dersom jeg ikke har missforstått hadde vi avtaler med Danmark, før ACER, hvor danskene betalte dobbel markedspris for garantert vannkraft, dersom de la ned kullkraftverk.

Vi har egentlig skuslet bort muligheten til å være dette batteriet ved ikke å ta i bruk vinden og bølgene langs kysten.

Vi har klart å få opp strømprisen på Nord Pool med ACER-samarbeidet, som har mål om å få tilnærmet lik pris på strøm i hele Nord Europa.

Norske politikere er fornøyde så lenge Statkraft tjener mer penger, og manglende utbygging etter 1992 har gjort at det er tilnærmet balanse mellom produksjon og forbruk i Norge.

Godt vi fikk el-sertifikatene i 2012, som tilførte Nord Pool 28 TWh mer fornybar energi.

Hadde vi innført el-sertifikater allerede i 1992 ville vi i dag hatt ytterligere 30 TWh mer energi å rutte med, og vi kunne tillatt oss å bruke vannkraften som batteri i større grad.

Det triste er at el-sertifikat ordningen skal bort i 2021, så dagens regjeringen har egentlig ingen visjon på dette området, utenom å få opp prisen, slik at Statkraft tilfører mer penger i neste statsbudsjett.

Hvem betaler, jo vi strømkunder i Norge, og dersom ikke nedbøren kommer utover sommeren og høsten kan vi fort oppleve å betale det tyskerne forlanger for kullkraften sin.

[Fluor1]

Galskap og/eller grådighet? Å gjøre det enda mer attraktivt for produsentene å tappe ned norske magasiner vil være idioti som fører til høyere priser i Norge. Allerede ser man svekket norsk konkurransekraft grunnet skyhøye strømpriser i vinter.

[Sturle S]

Dersom jeg ikke har missforstått hadde vi avtaler med Danmark, før ACER, hvor danskene betalte dobbel markedspris for garantert vannkraft, dersom de la ned kullkraftverk.

Då har du nok misforstått. Kablane til Danmark har vore styrt på ca same måte sidna 1960-talet, berre at prissettinga av krafta har vorte transparent.

 

Vi har klart å få opp strømprisen på Nord Pool med ACER-samarbeidet, som har mål om å få tilnærmet lik pris på strøm i hele Nord Europa.

Oksedrit. ACER har ikkje noko slikt mål, og kan ikkje påverke prisen på NordPool. Dei har berre tilsyn med at det ikkje pågår ulovleg marknadsmanipulasjon eller kvitvasking på NordPool. Hevdar du at det var mykje ulovleg prismanipulasjon og kvitvasking av pengar gjennom kraftkontrakter før ACER tok over tilsynet?

 

NordPool har vore under tilsyn av ACER heilt sidan ACER tok den rolla i EU. Hugs at Noreg er einaste deltakar i NordPool som ikkje er EU-medlem. Den andre marknaden der ein kan kjøpe og selje norsk kraft, Nasdaq Stockholm, ligg i eit EU-land.

 

Norske politikere er fornøyde så lenge Statkraft tjener mer penger, og manglende utbygging etter 1992 har gjort at det er tilnærmet balanse mellom produksjon og forbruk i Norge.

Vi har bygd ut mykje kraft etter 1992.

 

Godt vi fikk el-sertifikatene i 2012, som tilførte Nord Pool 28 TWh mer fornybar energi.

M.a. i Noreg. Ser du, vi har bygd ut etter 1992.

[Simen1]

Rundt 90% av kraften vi produserer selges innenlands. Det vil si at prisøkninger går 90% i disfavør av oss selv. Norske naturressurser burde tilhøre folket 100%, det vil si at økt omsetning som følge av økte priser burde tilfalle Norge fullstendig og ikke bare med 28% skatt eller noe sånt. Dersom vi det norske folk betaler til seg selv uten store tap så mener jeg det er greit å øke prisene slik at netto inntekter fra eksport øker. Men dersom vi betaler bare 28% til oss selv og 72% til kraftinvestorer så mener jeg det er galt å øke prisene.

 

Samtidig må vi klare å balansere hensynet til eksportinntekter fra kraftkrevende industri opp mot eksportinntekter fra eksport av kraften direkte. Dersom vi ikke tjener på å videreforedle kraft til metaller så er det ingen vits å fortsette med det.

[Sturle S]

Rundt 90% av kraften vi produserer selges innenlands. Det vil si at prisøkninger går 90% i disfavør av oss selv. Norske naturressurser burde tilhøre folket 100%, det vil si at økt omsetning som følge av økte priser burde tilfalle Norge fullstendig og ikke bare med 28% skatt eller noe sånt. Dersom vi det norske folk betaler til seg selv uten store tap så mener jeg det er greit å øke prisene slik at netto inntekter fra eksport øker. Men dersom vi betaler bare 28% til oss selv og 72% til kraftinvestorer så mener jeg det er galt å øke prisene.

 

Samtidig må vi klare å balansere hensynet til eksportinntekter fra kraftkrevende industri opp mot eksportinntekter fra eksport av kraften direkte. Dersom vi ikke tjener på å videreforedle kraft til metaller så er det ingen vits å fortsette med det.

Her misforstår du tydelegvis.

 

Det er skilnad på å eksportere effekt og å eksportere kraft. Her er det snakk om å eksportere effekt. Kraftbalansen skal gå i null. Effektreserve har vi massevis av.

 

Med det meiner eg at vi importerer kraft når nabolanda har overskot av tilfeldig kraft frå sol og vind. Som Statkraft seier her hat pumpekraftverka deira i Tyskland vorte ulønsame fordi solenergi dekkjer morgontoppen der. Tyskland får stadig meir overskot av solenergi, og det vil vi kunne importere til lågare pris enn det krafta normalt går for om morgonen her. I tillegg kjem det overskot av vind til Noreg. Då skrur vi ned vasskraftproduksjonen og sparer vatnet i magasina.

 

Når sola ikkje skin og vinden løyar, typisk i stille sommarnetter, slepp vi vatnet ut til turbinane att og eksporterer kraft.

 

Ideelt skal netto-krafttransport i kablane over tid vere null. Dvs at norsk industri og andre forbrukarar har akkurat like mykje kraft tilgjengeleg som før. Då får vi godt betalt for effektreserven utan å netto-eksportere kraft.

Endret 31. mai 2019 av Sturle S

[Simen1]

Nei, jeg prater om krafteksport. Nettoeksporten i 2017 var 15,2 TWh (10,2% av de 149,3 Wh vi produserte det året). Det er jo bare dumt å ikke selge det kraftoverskuddet vi får. I 2001-2017 eksporterte vi i gjennomsnitt ca 6,5 TWh per år, men det varierer selvsagt mye med nedbøren. Nettoeksporten har en klart økende trend.

 

Effekteksport kommer i tillegg til det jeg pratet om. Det er jo en ren gullgruve ettersom vi flommer over av regulerbarhet. Effekthandelen må vi jo bare pøse på med. Etterspørselen er jo tilnærmet umettelig og økende ettersom europa øker fornybarandelen, så dette kan vi ta oss ennå bedre betalt for i framtida. Det har vi egentlig skjønt for lengst siden effektsalget blir stadig større, i takt med utbyggingen av sjøkabler.

Endret 31. mai 2019 av Simen1

[Sturle S]

Galskap og/eller grådighet? Å gjøre det enda mer attraktivt for produsentene å tappe ned norske magasiner vil være idioti som fører til høyere priser i Norge. Allerede ser man svekket norsk konkurransekraft grunnet skyhøye strømpriser i vinter.

Trekk litt i dusken på nisselua. Vi har importert massevis av kraft i vinter, som både har pressa ned prisane og fyld opp magasina. Hugs at både Danmark og Tyskland pleier å ha lågare kraftprisar enn Noreg om vinteren. Ikkje berre i vinter, men kvar vinter. Når dei eksporterer til oss, kan vi spare vatnet i norske magasin. Det pressar ned prisen i Noreg. No er gjennomsnittleg fyllingsgrad av norske magasin ganske nøyaktig 50%, som er 6 prosentpoeng over medianen for slutten av mai. Siste 3 månadar eksporterte vi 1560 GWh og importerte 4150 GWh, og har dermed unngått både høge prisar pga låg fyllingsgrad rett før snøsmeltinga startar og bøtt på problemet med mindre snø enn vanleg i fjellet.

 

Utan handelen hadde vi hatt mykje høgare prisar om vinteren. Sjå til dømes: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

Artikkelen handlar ikkje om å tappe ned magasin eller eksportere kraft, men å utnytte vasskrafta betre til å skape verdiar i landet.

[aanundo]

Her misforstår du tydelegvis.

 

Det er skilnad på å eksportere effekt og å eksportere kraft. Her er det snakk om å eksportere effekt. Kraftbalansen skal gå i null. Effektreserve har vi massevis av.

 

Med det meiner eg at vi importerer kraft når nabolanda har overskot av tilfeldig kraft frå sol og vind. Som Statkraft seier her hat pumpekraftverka deira i Tyskland vorte ulønsame fordi solenergi dekkjer morgontoppen der. Tyskland får stadig meir overskot av solenergi, og det vil vi kunne importere til lågare pris enn det krafta normalt går for om morgonen her. I tillegg kjem det overskot av vind til Noreg. Då skrur vi ned vasskraftproduksjonen og sparer vatnet i magasina.

 

Når sola ikkje skin og vinden løyar, typisk i stille sommarnetter, slepp vi vatnet ut til turbinane att og eksporterer kraft.

 

Ideelt skal netto-krafttransport i kablane over tid vere null. Dvs at norsk industri og andre forbrukarar har akkurat like mykje kraft tilgjengeleg som før. Då får vi godt betalt for effektreserven utan å netto-eksportere kraft.

Har du tenkt tanken at det kan være lite snø i fjellet, slik som i år.

Kanskje det ikke kommer særlig nedbør utover sommeren og høsten, og vi er plutselig i en situasjon hvor strømprisen nærmer seg kr 1,-/kWh fordi det heller ikke er mye vind.

Den høye strømprisen gjør at det er lønnsomt å starte kullkraftverk i Tyskland og eksportere til Norge.

Hvorfor steller vi oss slik at vi er avhengige av flaks for å få billig energi, når vi har fornybar energi i overflod i Norsk Økonomisk Sone, bare politikerne bestemmer seg for å bygge ut.

El-sertifikat ordningen stimulerer til utbygging og med denne ordningen er det en gullgruve for de som investerer, så hvorfor bruker vi ikke av oljeformuen og lager arbeidsplasser innen fornybar energi på havet?

[Sturle S]

Har du tenkt tanken at det kan være lite snø i fjellet, slik som i år.

Kanskje det ikke kommer særlig nedbør utover sommeren og høsten, og vi er plutselig i en situasjon hvor strømprisen nærmer seg kr 1,-/kWh fordi det heller ikke er mye vind.

Ja, absolutt. Det er då vi verkeleg treng utlandssambanda, for å unngå ekstremt høge prisar. Vi er svært sårbare for lite nedbør so lenge 96% av kraftforsyninga vår er vasskraft. I mange år har vi vore avhengige av import.

 

Den høye strømprisen gjør at det er lønnsomt å starte kullkraftverk i Tyskland og eksportere til Norge.

Nei, det er det ikkje. So høgt går ikkje prisen her heime. Vasskraftprodusentane legg seg rett under prisen på kolkraft, slik at dei får mest mogeleg pengar for vatnet i magasina. Dersom dei vert utkonkurrert på pris, får dei ikkje produsert, og når prisen er so høg vil dei selje mest mogeleg. Det er betre enn å stenge ned og sitje med masse reservar når snøsmeltinga startar og straumen vert billig att.

 

Vi importerer i praksis berre når Danmark har overskot av vindkraft. Då har Nord-Tyskland alltid overskot av vindkraft på same tid, slik at krafta vert ekstra billig.

 

Hvorfor steller vi oss slik at vi er avhengige av flaks for å få billig energi, når vi har fornybar energi i overflod i Norsk Økonomisk Sone, bare politikerne bestemmer seg for å bygge ut.

Vi har plenty vindressursar på land òg. Grunnen til at vi ikkje har bygd ut til havs er at det er for dyrt. Storbritannia, Tyskland og Danmark byggjer mykje havvind, og det veret stadig billigare.

 

El-sertifikat ordningen stimulerer til utbygging og med denne ordningen er det en gullgruve for de som investerer, så hvorfor bruker vi ikke av oljeformuen og lager arbeidsplasser innen fornybar energi på havet?

Kvifor vi ikkje ranar pensjonsfondet for å byggje ut er tindrande opplagt. Vi har eit svært høgt kostnadsnivå frå før pga oljeindustrien. Det ville vere veldig dumt å ofre framtidige pensjonar for å presse det vidare opp.

[aanundo]

Ja, absolutt. Det er då vi verkeleg treng utlandssambanda, for å unngå ekstremt høge prisar. Vi er svært sårbare for lite nedbør so lenge 96% av kraftforsyninga vår er vasskraft. I mange år har vi vore avhengige av import.

 

Nei, det er det ikkje. So høgt går ikkje prisen her heime. Vasskraftprodusentane legg seg rett under prisen på kolkraft, slik at dei får mest mogeleg pengar for vatnet i magasina. Dersom dei vert utkonkurrert på pris, får dei ikkje produsert, og når prisen er so høg vil dei selje mest mogeleg. Det er betre enn å stenge ned og sitje med masse reservar når snøsmeltinga startar og straumen vert billig att.

 

Vi importerer i praksis berre når Danmark har overskot av vindkraft. Då har Nord-Tyskland alltid overskot av vindkraft på same tid, slik at krafta vert ekstra billig.

 

Vi har plenty vindressursar på land òg. Grunnen til at vi ikkje har bygd ut til havs er at det er for dyrt. Storbritannia, Tyskland og Danmark byggjer mykje havvind, og det veret stadig billigare.

 

Kvifor vi ikkje ranar pensjonsfondet for å byggje ut er tindrande opplagt. Vi har eit svært høgt kostnadsnivå frå før pga oljeindustrien. Det ville vere veldig dumt å ofre framtidige pensjonar for å presse det vidare opp.

Logikken i det du skriver er ikke lett å forstå, men kanskje du innser realitetene dersom vi får lite nedbør utover sommeren og høsten, og strømmen kanskje passerer 60 øre/kWh.

Med lite snø i fjellet, som i år, er denne muligheten stor.

Etter min mening er det manglende utbygging etter 1992 som har ført oss ut i et uføre, men jeg vet du ikke er enig, så det er ingen grunn til å svare på dette innlegget.

Vi blir neppe enige om hverken ACER eller energiutbygging generelt, så kanskje det er best å akseptere at vi har ulikt syn. 

Krangling mellom to debattanter på kommentarfeltet tror jeg ikke er til nytte for noen.

[Sturle S]

Logikken i det du skriver er ikke lett å forstå, men kanskje du innser realitetene dersom vi får lite nedbør utover sommeren og høsten, og strømmen kanskje passerer 60 øre/kWh.

Med lite snø i fjellet, som i år, er denne muligheten stor.

Dersom du fortel kva du ikkje forstår logikken i, er det lettare å hjelpe deg. Dersom vi får lite nedbør og det vert ein kald vinter er ikkje 60 øre/kWh usannsynleg på nokon måte. Det har skjedd fleire gonger før etter 2000. Hadde vi ikkje hatt utanlandskablane, hadde prisen vorte mange kroner/kWh i eit slikt tilfelle. No skal heldigvis NORD.LINK setjast i drift i 2020, og det reduserer risikoen for ekstreme prisar, spesielt om vinteren.

 

Etter min mening er det manglende utbygging etter 1992 som har ført oss ut i et uføre, men jeg vet du ikke er enig, så det er ingen grunn til å svare på dette innlegget.

Du er ikkje samd med deg sjølv ein gong. Om du ser på tabellen i artikkelen var Noreg nummer 9 i verda på vasskraftutbygging i 2018, og du har sjølv vist til utbygging pga grøne sertifikat.

 

Vi blir neppe enige om hverken ACER eller energiutbygging generelt, så kanskje det er best å akseptere at vi har ulikt syn.

Ulikt syn er ein ting, men du diktar stadig opp nye føremål med ACER som berre er dine eigne påfunn der og då. Det er ikkje ACER du er imot, det er eit fantasimonster under senga di, som du kallar ACER.

[Nautica]

Er som forventet, når noen høyere oppe i et system sier at det blir bedre for kundene, det blir billigere, og servicen blir super vet man at det blir stikk motsatt når blånissene har fått holdt på en stund.

Endret 31. mai 2019 av Nautica

[Theo343]

Det blir stadig mer fristende å sørge for strøm på egenhånd, selv om det er en dyr investering  .

 

Det er nesten verdt det bare for å kunne bla til neste side uanfektet hver gang man ser artikler om idiotien i kraftmarkedet.

 

Men da blir man vel hunset av alle andre som fortsatt rammes av det.

Endret 31. mai 2019 av Theo343

[Gjest mrpc]

Trekk litt i dusken på nisselua. Vi har importert massevis av kraft i vinter, som både har pressa ned prisane og fyld opp magasina. Hugs at både Danmark og Tyskland pleier å ha lågare kraftprisar enn Noreg om vinteren. Ikkje berre i vinter, men kvar vinter. Når dei eksporterer til oss, kan vi spare vatnet i norske magasin. Det pressar ned prisen i Noreg. No er gjennomsnittleg fyllingsgrad av norske magasin ganske nøyaktig 50%, som er 6 prosentpoeng over medianen for slutten av mai. Siste 3 månadar eksporterte vi 1560 GWh og importerte 4150 GWh, og har dermed unngått både høge prisar pga låg fyllingsgrad rett før snøsmeltinga startar og bøtt på problemet med mindre snø enn vanleg i fjellet.

 

Utan handelen hadde vi hatt mykje høgare prisar om vinteren. Sjå til dømes: https://www.nve.no/Media/7167/2018_08_16_notat-om-kraftpriser-uten-handelsmuligheter.pdf

 

Artikkelen handlar ikkje om å tappe ned magasin eller eksportere kraft, men å utnytte vasskrafta betre til å skape verdiar i landet.

Nå drev dem av å eksporterte kraft selv om vi hadde tørkesommer og man kan jo spørre seg siden vannkraft lett kan moduleres om de kunne tatt ut mer vann fra magasinene iløpet av vinteren enn det de gjorde.

 

Nei, glad jeg har gratis ved.. Bare det å ha på en eneste varmeovn så går jo hundrelappene og tusenlappene fortere enn svint.

 

Edit å vi har felles strømnett med Europa så vanskelig å få noe spesielt lav pris her til lands da.

Endret 31. mai 2019 av mrpc