Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Gråte uten grunn


Anbefalte innlegg

Hei! I går, på jobb, så skjedde noe ganske så flaut. Det var en fyr som sa til meg 'du ser sliten ut. har du jobbet lenge?". Det var sikkert bare vanlig småsnakk, men jeg hadde jo jobbet hele dagen, og i tillegg hadde jeg feber og var syk, så jeg så sikkert litt sliten ut - jeg var i hvert fall det. Men i hvertfall så utløste dette spørsmålet at gråten bare presset seg frem. Ikke at jeg gråter ofte, men når jeg først skulle gjøre det så skjedde det jo nå i en veldig upassende situasjon.. Synes synd på fyren som var der. var heldigvis bare han og en annen til der. begge holdt seg ganske rolige og var hyggelige. Vet egentlig ikke hva jeg spør om her.. bare trengte å få det ut... men det er jo ganske flaut så kan jo ikke akkurat fortelle det til noen jeg kjenner.. Håper bare ikke sjefen ser på overvåkningsvideoen.. Kan noe slikt være grunnlag for å få sparken? Er jo ganske uprofesjonelt.. (er en matbutikk)



Anonymous poster hash: b3ba0...6fe
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Men kan gråting indikere at noe er galt? Begynte å gråte bare av at faren min spurte hvorfor jeg ikke drar til legen. Altså, helt ukontrollert... som i at jeg virkelig ikke klarer å stoppe det, øynene bare renner og renner og stemmen blir pipeaktig. Også ville han ikke la meg være i fred før jeg forklarte hvorfor jeg begynte å gråte av det, fordi man kan jo ikke begynne å gråte av ingenting... Er vel kanskje en litt vel følsom person.. og mensen rundt hjørnet kan jo sikkert også spille inn? Unntatt disse to hendelsene har jeg ikke grått på en stund. eller.. noen ganger når jeg sitter alene på kvelden kan jeg begynne å gråte uten grunn.. men da er det i hvert fall ingen andre der haha



Anonymous poster hash: b3ba0...6fe
Lenke til kommentar

Det kan sikkert være mange grunner. Uten at jeg har noen utdannelse i legevitenskap overhodet, så tviler jeg sterkt på at gråt er en reaksjon på ingenting. Kjedsomhet alene fører vel sjelden til gråt? Kanskje i kombinasjon med andre følelser kan det lettere fremkalle det, men ikke kjedsomhet alene.

 

Dukker det opp noen tanker under gråten? En følelse av innestengthet. Er det en følelse av renselse når det er over, eller fortsetter den følelsen av å være innelukket etterpå? Litt av begge?

 

Er det noe som plager deg ved livssituasjonen generelt, også over tid? At andre nevner du virker stresset og sliten, kan jo være en indikator. Men det behøver heller ikke være det. Kan jo være at du takler jobbsituasjonen som den er, helt utmerket.

 

Menstruasjonssyklus har jeg hørt av andre damer at kan fremkalle emosjonelle svinginger, men av andre også at det ikke påvirker så mye den éne eller andre veien. Så dét er kanskje individuelt. Du som kvinne vet nok dette best selv.

 

Anbefaler deg å skrive ned alt av tanker rundt alt av livssituasjonen din, få det ned på papir, få oversikt. Start prosessen med personlig utvikling på et mer bevisst nivå. Da blir det lettere å lytte til følelsene og tankene når de dukker opp, da får du sjansen til å fange dem opp og analysere. Hjernen vår er et finstemt instrument, hjelp den med å få ut alt potensialet :) Så finner du kanskje ut grunnen til gråtingen. Jeg tipper at det er en grunn. Bli din egen psykolog!

 

Men så klart, å be fastlegen om en time for å få snakket med en profesjonell, er heller aldri dumt. De har taushetsplikt, du slipper risikoen med at andre snakker videre det du sier.

Lenke til kommentar

Det høres ikke ut som om du gråter av ingen grunn! Du har så absolutt en grunn, men jeg oppfatter det slik at du ikke klarer å ordlegge deg helt. Det kan være slik fordi det er en sammensatt grunn, hvor mye henger i hverandre, slik at begeret plutselig rant over. Dette sammen med hormoner, spesielt nå like før menstruasjon, er også en mulig grunn. Likevel, er slitenhet en helt akseptabel grunn, så du skal ikke tenke at du gråter av ingen grunn, for det har du så absolutt!

 

Samtidig, er det viktig å vise følelser innimellom også. Føler man for å gråte, så får man nesten bare gråte. Du skal heller ikke engste deg over at sjefen din sparker deg. Han har ingen rett til å sparke deg, og du har også lover på din side, om han absolutt går i den retningen. 

 

Som Taurean nevner, er det en god ide å få oversikt over følelser og tanker i livssituasjonen din. Da får man kontroll på det som går rundt i hverdagen, og det som påvirker en, slik at man kan velge å "filtrere" bort det unødvendige. 

 

Ta deg en tur til fastlegen, så du enklere kan få ut tanker og følelser. Fortelle legen om dine opplevelser, enten det er vanlige hverdagslige hendelser, på jobb eller hvor som helst. Det hjelper mer enn du tror! 

 

Lykke til! :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror grining handler om at man vil ha trøst. Hvis man griner for seg selv er det også et savn. Av og til kan det nok være enklere å se til fremmede, relasjoner er for mange komplisert. Tror det er noe som heter free hug day i usa, hvor man kan få klem av fremmede. Noen syns det er en fin ting, og jeg er enig.

 

Anonymous poster hash: af840...5c3

Lenke til kommentar

Selv for de mest hardbarkede vil begeret renne over en gang i blant.

 

Nei, du mister ikke jobben ved denne ene gangen. Det er lov å ha en dårlig dag og være litt emosjonelt inkontinent.

 

Som tillitsvalgt så hadde jeg blitt veldig overrasket om du hadde mistet jobbet for å felle noen tårer på jobb når du i tillegg var dårlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Du høres litt ut som meg, når jeg har tøffe perioder. Da begynner jeg å gråte hvis noen underbevisst viser at det bryr seg om meg, og det virker som det samme skjer med deg? At kollegaen din har lagt merke til deg på en slik måte at han er bekymret for deg. At pappaen din er glad i deg og vil du skal ha det bra?

 

Kan du identifisere deg i dette?

Lenke til kommentar

Jeg tror grining handler om at man vil ha trøst. Hvis man griner for seg selv er det også et savn. Av og til kan det nok være enklere å se til fremmede, relasjoner er for mange komplisert. Tror det er noe som heter free hug day i usa, hvor man kan få klem av fremmede. Noen syns det er en fin ting, og jeg er enig.

 

Anonymous poster hash: af840...5c3

Nei, gråting er en av de få måtene kroppen å minsker stress fra et naturlig perspektiv. Trøst er nok isåfall en bi-effekt av at man har noen utfordringer som har ligget latent over lengre tid. Riktignok er studier noe uenige på dette punktet, så jeg skal ikke være bastant i mitt svar. 

 

 

Men kan gråting indikere at noe er galt? Begynte å gråte bare av at faren min spurte hvorfor jeg ikke drar til legen. Altså, helt ukontrollert... som i at jeg virkelig ikke klarer å stoppe det, øynene bare renner og renner og stemmen blir pipeaktig. Også ville han ikke la meg være i fred før jeg forklarte hvorfor jeg begynte å gråte av det, fordi man kan jo ikke begynne å gråte av ingenting... Er vel kanskje en litt vel følsom person.. og mensen rundt hjørnet kan jo sikkert også spille inn? Unntatt disse to hendelsene har jeg ikke grått på en stund. eller.. noen ganger når jeg sitter alene på kvelden kan jeg begynne å gråte uten grunn.. men da er det i hvert fall ingen andre der haha

 

Anonymous poster hash: b3ba0...6fe

 

Det kommer litt an på følelsene i øyeblikket. Det er forskjell på gledestårer og tårer som følge av latente problemer knyttet til tunge tanker eller vonde minner. Hvis du for eksempel føler deg stresset over lengre tid, har følelse om at du er mye alene og samtidig har en dårlig dag, så kan tårer være en mekaniske som kroppen benytter for å få i gang en renselsesprosess eller redusere stress. Dog er det vanskelig å si konkret hva som trigger reaksjonen hos deg fordi det kan være f. eks minner du undertrykker, ignorerer eller rett og slett at du ikke hører på kroppen relatert til stress og slitsomme dager. 

Lenke til kommentar

Det gjør nok ingenting.

 

Folk er forskjellige på dette området. Hvis du gråter en gang, så går de nok bare videre fordi det hender alle.

 

Derimot hvis du gråter hver dag (eller tilnærmet), så begynner nok folk å lure på om du er overanstrengt, har personlige problemer eller sliter med å gjennomføre jobben din. 

Lenke til kommentar

 

 

Nei, gråting er en av de få måtene kroppen å minsker stress fra et naturlig perspektiv. Trøst er nok isåfall en bi-effekt av at man har noen utfordringer som har ligget latent over lengre tid. Riktignok er studier noe uenige på dette punktet, så jeg skal ikke være bastant i mitt svar.

 

 

 

 

Men når unger griner så er det for å få trøst. Hvis de ignoreres så slutter de med tiden å reagere slik.

 

Og man griner ofte ovenfor andre, feks psykoterapeut.

 

Det du sier med stress er bare en effekt. Ikke en utløsende årssk.

 

Men neida skal holde igjen bastanthetene kanskje

 

Anonymous poster hash: af840...5c3

Lenke til kommentar

Ja, barn gråter for å få trøst - ikke noe tvil i det utsagnet. Det støttes også av forskning (For infants, tears serve as an important communication tool, allowing them to show their need for support. That tool may also serve us well in adulthood, several recent studies have found.)

 

Man gråter ofte for andre, f. eks psykoterapeut - det kan være relatert til et ønske om å få trøst eller det kan være for å redusere stress som også skjer når man gråter. 

 

Etter hva jeg leser, så har vi begge rett. Artikkelen "Why we cry" fra Webmd skriver følgende: 

 

Crying does serve an emotional purpose, says Sideroff, also an assistant clinical professor of psychiatry at the UCLA David Geffen School of Medicine. "It's a release. There is a buildup of energy with feelings."

It can also be a survival mechanism, notes Jodi DeLuca, PhD, a neuropsychologist at Tampa General Hospital in Florida. ''When you cry," she says, "it's a signal you need to address something." Among other things, it may mean you are frustrated, overwhelmed or even just trying to get someone's attention, which DeLuca and other researchers call a ''secondary gain'' cry.

On top of that, crying may have a biochemical purpose. It's believed to release stress hormones or toxins from the body, says Lauren Bylsma, a PhD student at the University of South Florida in Tampa, who has focused on crying in her research.
 

Lastly, crying has a purely social function, Bylsma says. It often wins support from those who watch you cry. Sometimes, crying may be manipulative -- a way to get what you want, whether you're asking a friend to go shopping with you, your spouse to agree to a luxurious vacation, or your child to get their math homework done.

 

 

 

Senere i sammme artikkel står det også: 

 

People with a history of trauma have been found to cry more, Sideroff says. That's especially true, he says, if they dwell on that past. "If you keep referring back to the past of trauma or emotional pain, it will generate more feelings of hurt.''

 

Women who report anxiety, as well as those who are extroverted and empathetic, are more likely to say they feel comfortable crying, according to Bylsma. Those were the results of a study Bylsma and others published in Personality and Individual Differences in 2008.

 

 

Lenke til kommentar

Du høres litt ut som meg, når jeg har tøffe perioder. Da begynner jeg å gråte hvis noen underbevisst viser at det bryr seg om meg, og det virker som det samme skjer med deg? At kollegaen din har lagt merke til deg på en slik måte at han er bekymret for deg. At pappaen din er glad i deg og vil du skal ha det bra?

 

Kan du identifisere deg i dette?

 

Ja, det kan jeg.

 

Til de over: vet ikke helt om jeg vil ha trøst. I det siste har jeg også grått mye alene. Ønsker ikke å gråte foran andre... Om det så er hjemme eller ute. 

 

Anonymous poster hash: b3ba0...6fe

Lenke til kommentar

 

Du høres litt ut som meg, når jeg har tøffe perioder. Da begynner jeg å gråte hvis noen underbevisst viser at det bryr seg om meg, og det virker som det samme skjer med deg? At kollegaen din har lagt merke til deg på en slik måte at han er bekymret for deg. At pappaen din er glad i deg og vil du skal ha det bra?

 

Kan du identifisere deg i dette?

 

Ja, det kan jeg.

 

Til de over: vet ikke helt om jeg vil ha trøst. I det siste har jeg også grått mye alene. Ønsker ikke å gråte foran andre... Om det så er hjemme eller ute. 

 

Anonymous poster hash: b3ba0...6fe

 

 

Jeg kan være sånn når hormonene ikke er heeelt i balanse, så mulig du kunne sjekket om det kan være noe som ikke er helt på stell der? Hadde en kollega som slet med det samme, og det viste seg at kroppen hennes hadde storproduksjon av østrogen, så hun gråt "hele tiden".

 

Men eneste rådet mitt når du gråter foran noen andre er bare å "go with it". Gi deg selv den tid du trenger til å presse ut noen tårer (jeg trenger under ett minutt), og vis deretter takknemlighet for at vedkommende bryr seg.

 

Mulig at det er noe underliggende som trigger det, som du ikke nødvendigvis er bevisst på. Feks en hendelse for mange år siden som kanskje var traumatisk, men kroppen har glemt. Så kan det ha skjedd noe i dag som du fremdeles ikke er bevisst på, men som kan trigge en slik reaksjon. Dette kan ta litt mer tid å grave frem hvis så er tilfelle.

Lenke til kommentar

 

Du høres litt ut som meg, når jeg har tøffe perioder. Da begynner jeg å gråte hvis noen underbevisst viser at det bryr seg om meg, og det virker som det samme skjer med deg? At kollegaen din har lagt merke til deg på en slik måte at han er bekymret for deg. At pappaen din er glad i deg og vil du skal ha det bra?

 

Kan du identifisere deg i dette?

 

Ja, det kan jeg.

 

Til de over: vet ikke helt om jeg vil ha trøst. I det siste har jeg også grått mye alene. Ønsker ikke å gråte foran andre... Om det så er hjemme eller ute. 

 

Anonymous poster hash: b3ba0...6fe

 

Kjenner du på noen spesielle følelser mens du gråter? Klarer du å gjør deg bevisst på hva som trigger våte øyne som så blir gråting? 

Lenke til kommentar

Det skal også sies at det å gråte i seg selv overraskende også fører til at man ikke føler seg bedre hvis man er alene. 

 

Mennesker har forskjellig toleranser for gråting. Noen har lett for å gråte, andre gråter aldri. Akkurat hvorfor har ikke forskere klart å finne ut av enda. Linkene jeg postet i forrige post forklarer fenomenene litt nærmere og er verdt å lese. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...