Grunnlovsendring

[AnonymDiskusjon]

La oss si at politikerne i Norge bestemte seg for å avvikle monarkiet. For å fått dette til måtte vi naturligvis ha fjernet en del paragrafer i grunnloven. Enkelte mener at dette kunne være i strid med grunnlovens paragraf 121, som setter begrensninger for hva i grunnloven man kan endre. Altså at det ikke går imot grunnlovens "ånd". Vet dere noe om dette. Kunne paragrafen eventuelt hindret avviklingen av monarkiet? 

Anonymous poster hash: cb764...ec2

[d'espresso]

Det er i teorien diskutert hva uttrykkene "ånd" og "prinsipper" faktisk betyr, men vi kan tenke oss noe inspirasjon blant annet fra Grl. § 2, om at Grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene - verdier det må tenkes har en solid forankring i mange stater i verden, deriblant Norge og det norske folk. Men "ånd" og "prinsipper" har ikke en uttømmende liste - heller ikke i § 2.

Det kan godt tenkes at noen av grunnlovsendringene som hittil har funnet sted har vært i mot grunnlovsfedrenes ånd. Dette vites ikke, og er neppe essensielt.

 

 

Bestemmelsen er likevel fortsatt av praktisk betydning, i og med at dette,kan bidra til en viss "grunnlovskonservatisme". Med dette kan vi tenke oss en viss "vegring" for å endre Grunnloven. I alle fall sørger både prosess- og materiellkravene i § 121 for at endringer må være veloverveide og ha forankring hos de folkevalgte. 

 

Arne Fliflet skriver i Norsk Lovkommentar at hvilke prinsipper Grunnloven bygger på må være opp til folket selv å ta stilling til. Videre skriver han at de materielle begrensningene vi finner i § 121 ikke antas å innebære noen rettslige skranker som den enkelte kan kreve håndhevet ovenfor en domstol.

 

Så, nei, bestemmelsen vil nok ikke kunne hindret en avvikling av monarkiet.

[Vox_populi]

Hvis det var stemning for å avvikle monarkiet, ville det bli gjort. På en eller annen måte: ved grunnlovsendring, uten grunnlovsendring (parlamentarismen ble praktisert i over 100 år i strid med grunnloven), eller ved å skrive en ny grunnlov. Det spiller egentlig liten rolle hvordan det utføres. Poenget er at setninger på et gammelt papir kan ikke kan stanse folkeviljen.

[Nitupsar]

"La oss si at politikerne i Norge bestemte seg for å avvikle monarkiet."

Jeg vil heller ta utgangspunkt i: "La oss si at borgerne i Norge bestemte seg for å avvikle monarkiet."

Ikke glem, politikernes eneste oppgave er å sette vår vilje ut i livet. Mange av dem har tilsynelatende glemt dette, men det fritar ikke for ansvar.

 

Og det ville være en utmerket ide. Meritokrati i stedet for monarki er et mye mer fornuftig system. Ingen privilegier bør gå i arv; de bør fortjenes. Dette argumentet er i seg selv grunnlag nok til å begynne en samtale om monarkiets fremtid.

Som er passende kontrollspørsmål kan det spørres: Hvis vi ikke allerede hadde hatt monarki, ville vi søkt å innføre det? Neppe.

[krikkert]

Avskaffelse av monarkiet vil antagelig ikke bli underkjent av domstolene som i strid med Grunnlovens ånd og prinsipper. Jeg vil anta at domstolene, med Høyesterett i spissen, i liten grad vil sette seg ut over Stortinget når Stortinget opptrer i sin rolle som grunnlovgiver. Spørsmålet om statsform må regnes som et politisk spørsmål som domstolene avstår fra å overprøve.

[JussRelatertBot]

Avskaffelse av monarkiet vil antagelig ikke bli underkjent av domstolene som i strid med Grunnlovens ånd og prinsipper. Jeg vil anta at domstolene, med Høyesterett i spissen, i liten grad vil sette seg ut over Stortinget når Stortinget opptrer i sin rolle som grunnlovgiver. Spørsmålet om statsform må regnes som et politisk spørsmål som domstolene avstår fra å overprøve.

Så kort fortalt ville det vært uproblematisk å avvikle monarkiet?

[krikkert]

Nei, det ville det ikke. Å få fornødent flertall vil være problematisk.

[Corp Por]

 

Avskaffelse av monarkiet vil antagelig ikke bli underkjent av domstolene som i strid med Grunnlovens ånd og prinsipper. Jeg vil anta at domstolene, med Høyesterett i spissen, i liten grad vil sette seg ut over Stortinget når Stortinget opptrer i sin rolle som grunnlovgiver. Spørsmålet om statsform må regnes som et politisk spørsmål som domstolene avstår fra å overprøve.

Så kort fortalt ville det vært uproblematisk å avvikle monarkiet?

Ja

[JussRelatertBot]

Nei, det ville det ikke. Å få fornødent flertall vil være problematisk.

Jeg mener så klart dersom alle på stortinget hadde vært enige.

[newman221]

Jeg foretrekker definitivt monarkiet fremfor alle de rare presidentene som kan risikere å dukke opp. Kongefamilien er relativt godt likt i landet, og oppfører seg stort sett pent. Kongefamilien har etter hva jeg husker en oppslutning blant folket på godt over 50%. Blant partiene er det ikke noen som klarer å bikke 30%. Så hvorfor skal vi da ha en president som under 1/3 støtter? Eller sagt på en annen måte; hvorfor ha en president i Norge som 2/3 ikke vil ha?

Penger sparer man heller ikke, for noen må overta den representasjonsrollen. Av kulturmessige og antikvariske hensyn må slottet tas vare på. 

 

Ikke spesielt komfortabel med tanken om verken President Giske, President Slagsvold Vedum eller andre som måtte finne på å drømme om den posisjonen. 

[Skatteflyktning]

 

 

La oss si at politikerne i Norge bestemte seg for å avvikle monarkiet. For å fått dette til måtte vi naturligvis ha fjernet en del paragrafer i grunnloven. Enkelte mener at dette kunne være i strid med grunnlovens paragraf 121, som setter begrensninger for hva i grunnloven man kan endre. Altså at det ikke går imot grunnlovens "ånd". Vet dere noe om dette. Kunne paragrafen eventuelt hindret avviklingen av monarkiet? 

 

Anonymous poster hash: cb764...ec2

Dette har til stor grad allerede skjedd, ganske enkelt ved å endre betydningen av grunnloven.

 

Intet behov for 2/3 flertall eller noe annet.

[JussRelatertBot]

Jeg foretrekker definitivt monarkiet fremfor alle de rare presidentene som kan risikere å dukke opp. Kongefamilien er relativt godt likt i landet, og oppfører seg stort sett pent. Kongefamilien har etter hva jeg husker en oppslutning blant folket på godt over 50%. Blant partiene er det ikke noen som klarer å bikke 30%. Så hvorfor skal vi da ha en president som under 1/3 støtter? Eller sagt på en annen måte; hvorfor ha en president i Norge som 2/3 ikke vil ha?

Penger sparer man heller ikke, for noen må overta den representasjonsrollen. Av kulturmessige og antikvariske hensyn må slottet tas vare på. 

 

Ikke spesielt komfortabel med tanken om verken President Giske, President Slagsvold Vedum eller andre som måtte finne på å drømme om den posisjonen. 

Jeg er for å avvikle monarkiet, men var ikke ute etter en debatt rundt tema