I neste uke starter en historisk rettsak i Norge. Dette står striden om

[Stunt]

Ved siden av alt svada om hva som er lønnsomt og hvorfor, hva er konsekvensen om staten taper denne saken?

 

Får staten en bot som må betales... Til staten?

Får disse organisasjonene utbetalt erstatning?

Noen konsekvens for de aktuelle politikerne?

Trekkes bevillingene for oljefeltene tilbake?

 

I rettspapirene står det følgende påstander:

 

På vegne av Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon nedlegges slik påstand:

1. Staten v/Olje- og energidepartementets vedtak om tildeling av utvinningslisenser i 23. konsesjonsrunde, nedfelt i kongelig resolusjon av 10. juni 2016, er helt eller delvis ugyldig.

2. Staten v/Olje- og energidepartementets dømmes til å erstatte Foreningen Greenpeace Nordens, Natur og Ungdoms og Besteforeldrenes klimaaksjons sakskostnader for tingretten.

 

Regjeringsadvokaten - Påstand:

1. Staten v/Olje‐ og energidepartementet frifinnes.

2. Staten v/Olje‐ og energidepartementet tilkjennes sakskostnader.

[aanundo]

 

Problemet er at alle som tjener penger på olje og gass sier det samme.

At naboen kaster plast i havet er ikke noe argument for at jeg og du kaster plast, fordi det monner så lite.

Hva Norge gjør eller ikke gjør har liten innvirkning på klimaet globalt, men dersom rike land som Norge ikke velger å skifte kurs når vi vet at klimaet tar skade av fortsatt oljevirksomhet, da tar vi ikke ansvar for klimaproblemene Parisavtalen peker på.

Du må ikke se på oljeutvinning som "å kaste plast i naturen"

Derimot er det en resurs for å kunne produsere den plasten andre kaster i naturen. Og da må man endre holdningene til forbruker. Ikke til produsenten.

 

 

Poenget var ikke selve plasten, men ny oljevirksomhet sett i lys av Parisavtalen, og tolkningen av paragraf 112 i Grunnloven.

[Proton1]

aanundo:

Er Tyskland et fungerende kraftmarked?

De subsidierte solenergi med kr 3,-/kWh på det meste, og har fått over 300 000 jobber innen fornybar energi med denne politikken.

I 2015 eksporterte Tyskland 60 TWh sydover i Europa.

 

Om det tyske kraftmarkedet fungerer er et definisjonsspørsmål. Tyskland, sammen med Danmark har Europas desidert høyeste strømpriser. Begge markedene er kraftig regulert og avgiftsbelagt for å subsidiere ulønnsom sol og vind. I Tyskland utgjorde de 18 % av produksjonen i 2016, mens 52 % var fossil. Avgiftene på strøm i Tyskland betales av private forbrukere og ikke av industrien som ville miste sin konkurransekraft med så høye strømpriser. Siden underskudd ikke kan dekke lønnsutgifter, tipper jeg at de påståtte jobbene er i selskaper som Siemens som eksportør av utstyr til vindmøller i andre land. Mener du at ved å bygge vindparker i Norge kan vi etablere eksportarbeidsplasser som kan konkurrere med Siemens og Vestas? At vi med vår offshore erfaring har klart å etablere arbeidsplasser som installatør av fundamenter, møller og kabler på havet er fint, men utbygging av ulønnsom vindkraft på land eller sjø i vårt eget land har ikke vært en forutsetning for å få det til. Tysk krafteksport i 2016 var 35 TWh. Om 30 år er dagens møller for lengst utslitte, og tyskerne er fortsatt sterkt avgiftsbelagt for å dekke kostnadene til neste generasjon vindkraft.

[aanundo]

aanundo:

Er Tyskland et fungerende kraftmarked?

De subsidierte solenergi med kr 3,-/kWh på det meste, og har fått over 300 000 jobber innen fornybar energi med denne politikken.

I 2015 eksporterte Tyskland 60 TWh sydover i Europa.

 

Om det tyske kraftmarkedet fungerer er et definisjonsspørsmål. Tyskland, sammen med Danmark har Europas desidert høyeste strømpriser. Begge markedene er kraftig regulert og avgiftsbelagt for å subsidiere ulønnsom sol og vind. I Tyskland utgjorde de 18 % av produksjonen i 2016, mens 52 % var fossil. Avgiftene på strøm i Tyskland betales av private forbrukere og ikke av industrien som ville miste sin konkurransekraft med så høye strømpriser. Siden underskudd ikke kan dekke lønnsutgifter, tipper jeg at de påståtte jobbene er i selskaper som Siemens som eksportør av utstyr til vindmøller i andre land. Mener du at ved å bygge vindparker i Norge kan vi etablere eksportarbeidsplasser som kan konkurrere med Siemens og Vestas? At vi med vår offshore erfaring har klart å etablere arbeidsplasser som installatør av fundamenter, møller og kabler på havet er fint, men utbygging av ulønnsom vindkraft på land eller sjø i vårt eget land har ikke vært en forutsetning for å få det til. Tysk krafteksport i 2016 var 35 TWh. Om 30 år er dagens møller for lengst utslitte, og tyskerne er fortsatt sterkt avgiftsbelagt for å dekke kostnadene til neste generasjon vindkraft.

 

 "Mener du at ved å bygge vindparker i Norge kan vi etablere eksportarbeidsplasser som kan konkurrere med Siemens og Vestas?" 

 

Det toget er gått, men det står ett på perrongen som Norge absolutt burde hoppe på.

EU jobber for tiden med det de har døpt "Multi-use of the ocean" og vi i Norge kaller det "Havrommet".

Det er snakk om en ny industri, hvor EU hadde en gruppe i sving fra 2012 til 2014 for analysere mulighetene.

Konklusjonen kom i en rapport hvor de ser for seg en industri på havet som kan sysselsette 5,4 mil. mennesker, og har verdiskapning på 500 mrd. euro.

Vi kan velge og ikke tro på denne nye industrien, men dersom dagens bruk av fossil energi skal erstattes av fornybar energi er det uten tvil en stor jobb som må gjøres.Trolig er det dumt av Norge å satse de store pengene på olje- og gassvirksomhet i årene som kommer og ikke skifte fokus til Havrommet.

Vindturbinene kjøper vi fra Siemens og Vestas, men de hybride vind og bølgekraft plattformene som turbinene skal monteres på kan vi bygge i Norge.

EU ser for seg plattformer som også integrerer fiskeoppdrettsanlegg, og på dette området er vi i gang ved at den første havmerden nettopp er plassert på Frohavet av Salmar.

[Roy Steffen]

Fins det bevis for at c02-utslipp fører til oppvarming som vil holde i en rettsal?

[PV-fan]

Fins det bevis for at c02-utslipp fører til oppvarming som vil holde i en rettsal?

 

Ja

[Proton1]

Sturle S.

Utsegn som dette gjer meg oppgidd over kor lite folk kan om heilt elementær økonomi.

Det kraftige oljeprisfallet frå over 100 dollar fatet ned mot 30 skuldast ein global overproduksjon på ca 2 millionar fat om dagen.

 

Selvsagt er det ikke en overproduksjon på 2 % som alene bringer oljeprisen ned til under det halve. Pris på olje påvirkes av mange andre faktorer, ikke minst av et kartell som OPEC sammen med kriger, maktkamper og opprør der hvor mesteparten av oljen finnes. Ifølge BP Statistical Review er verdens sannsynlige reserver 1700 mrd fat. Av det utgjør norske reserver 6,6 mrd fat. Det er utenkelig at et slikt beskjedent frafall av reserver vil ha noen annen effekt over litt tid enn å øke vår arbeidsledighet og minke vår inntekt. Før olje kan fases ut, må noen komme opp med et bedre alternativ.