Gå til innhold

Kjernefysiske bomber: Strålingen dreper deg ikke, smellet gjør det


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

 

 

Nå er vår erfaring er 2 små atombomber, og noen uhell med med kjernekraftverk, og takk for det. At man bare skal være redd for smellet, og ikke strålingen, om det skulle komme noen raketter mot oss blir mildt sagt totalt idiotisk. Jeg tviler på at hørselvern og solbriller vil være nok.

 

.. og moralen er - skaff ennå mer praktisk erfaring med atombombing av folk før man skriver artikler som denne? :roll:

 

Angående hørselvern og solbriller kan du jo starte med å lese artikkelen...

 

 

 

 

Nå er vår erfaring er 2 små atombomber, og noen uhell med med kjernekraftverk, og takk for det. At man bare skal være redd for smellet, og ikke strålingen, om det skulle komme noen raketter mot oss blir mildt sagt totalt idiotisk. Jeg tviler på at hørselvern og solbriller vil være nok.

Man har langt mer erfaring enn de første bombene i Japan. Man har gjort forsøk med dyr, bebygde områder, forskjellige bygninger og andre gjenstander for å forstå effektene av atombomber.

 

 

 

Vi har erfaring med små atombomber, som i dag vil regnes som taktiske. Jeg kommer ikke til å besøke Novaya Zemlya eller andre avsperrede områder, om jeg kunne. At det er relativt få som har død av stråling/senskader er fordi områdene nettopp er blitt avsperret. Har lest hele artikkelen Simen1, og den framstår som piss.

Der er litt trist at du kommer med en urinbetegnelse på en artikkel, uten å ha så mye som ett eneste seriøst motargument. Men en eller annen gang kan vi kanskje ønske deg velkommen inn i de voksnes rekker.

Lenke til kommentar

Det var gode grunner til at jodtabletter ikke ble delt ut til innbyggere i Nord-Norge etter sprengningene på Novaja Semlja. Tablettene fantes på lagre, men man vurderte det slik at selve distribusjonen ville forårsake større skader (blant annet redusering av livskvalitet grunnet radiofobi) enn det ville redusere risikoer ved inntak av radioaktive jod-isotoper. Ettertiden har vist at dette var en riktig beslutning.

 

 

Hvordan har ettertiden vist det? Om ikke annet så kunne man da like så godt synset seg frem til at tablettene ville hatt en plaseboeffekt som ville ha bedret livskvaliteten...

Lenke til kommentar

Artikkelforfatteren slår foreløpig rekorden med hensyn til å underdrive det som skjedde ved Tsjernobylulykken. Han skriver: "Mye av det samme har skjedd i Tsjernobyl. Der døde omkring ti brannmenn av akutt strålesyke etter selve eksplosjonen" og det var stort sett det hele. Det minimale antallet jeg har lest tidligere er rundt 50 mennesker. Han har gjerne rett i at det var 10 brannmenn. 29 mennesker døde av stråleskader de første dagene og 19 øvrige alvorlig stråleskadde døde i løpet av få år.

 

Ut fra strålingsomfang forventes ca 10.000 døde i et femtiårsperspektiv. En må også ta i betraktning sosiale og økonomiske påvirkninger og følger for psyken etter ulykken som berørte 350.000 mennesker som måtte evakuere og ca 600.000 likvidatorer (folk som ryddet opp i ruinene og støpte en betongplattform under reaktoren). Ca 150.000 av disse likvidatoren var døde ca 20 år etter ulykken og de var rundt 30 år da de ble innkalt (stort sett etter reproduktiv alder).

 

Etter femten år sank levetiden fra 70 til 61 år i Russland og fra 67 til 61 år i Ukraina. 200.000 km2 er forurenset og uegnet for landbruk Ukraina, Hviterussland og Russland (mer enn halvparten av Norges areal). Ukraina brukte mer enn et statsbudsjett i forbindelse med ulykken de første ti årene.

 

Amerikanerne bruker milliarder hvert år for å rydde opp etter sine mange plutoniumsverk bygd på femti og sekstitallet og opprenskningsprogrammet går over tretti år. Er radioaktivitet og stråling farlig?

 

Jeg håper at forfatteren har rett i at stråleskadene ikke er så omfattende (etter atombomber og reaktorulykker) som vi tror. På den annen side har jeg ingen tro på at forfatteren Terje Øygard har hatt noen særlig vilje til å gi noen balansert fremstilling av farene ved stråling på avveie (uvisst av hvilken grunn). Dagens atombomber måles eksempelvis i megatonn, mens Hiroshima og Nagasakibombene var i kilotonnklassen.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Det var overraskende lite folk fikk vite mens Tsjernobyl pågikk. Som barn så husker jeg at folk ble bedt om å holde seg innendørs i en kort periode.

 

Som voksen har jeg sett en dokumentar om ståa. Og det som var mest alvorlig med Tsjernobyl, og også årsaken til at det ble satt inn så massivt arbeid med å sikre ulykkesstedet var fordi kjernen av reaktoren kunne risikere å smelte ned til grunnvannet. Det var gode mengder med grunnvann under atomkraftverket, og dersom varmen fra kjernen hadde møtt på vannet, så ville det ha forårsaket en ekstra eksplosjon, som ville ha sluppet ut betraktelig mer radioaktivt materiale. Heldigvis så fikk de stoppet utviklingen der kjernen kunne ha smeltet seg vei helt ned til grunnvannet.

 

Forklaringen på denne faren har med faseendringer på stoff å gjøre. Vann kan endre fase til gass (vanndamp). En voldsom koking av grunnvannet i fra reaktorkjernen ville mest sannsynligvis ha laget en eksplosjonsartet damputvikling, med farlig spredning av ekstra mengde med radioaktivt nedfall:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Phase_(matter)

Endret av G
Lenke til kommentar

Artikkelforfatteren slår foreløpig rekorden med hensyn til å underdrive det som skjedde ved Tsjernobylulykken. Han skriver: "Mye av det samme har skjedd i Tsjernobyl. Der døde omkring ti brannmenn av akutt strålesyke etter selve eksplosjonen" og det var stort sett det hele. Det minimale antallet jeg har lest tidligere er rundt 50 mennesker. Han har gjerne rett i at det var 10 brannmenn. 29 mennesker døde av stråleskader de første dagene og 19 øvrige alvorlig stråleskadde døde i løpet av få år.

 

Ut fra strålingsomfang forventes ca 10.000 døde i et femtiårsperspektiv. En må også ta i betraktning sosiale og økonomiske påvirkninger og følger for psyken etter ulykken som berørte 350.000 mennesker som måtte evakuere og ca 600.000 likvidatorer (folk som ryddet opp i ruinene og støpte en betongplattform under reaktoren). Ca 150.000 av disse likvidatoren var døde ca 20 år etter ulykken og de var rundt 30 år da de ble innkalt (stort sett etter reproduktiv alder).

 

Etter femten år sank levetiden fra 70 til 61 år i Russland og fra 67 til 61 år i Ukraina. 200.000 km2 er forurenset og uegnet for landbruk Ukraina, Hviterussland og Russland (mer enn halvparten av Norges areal). Ukraina brukte mer enn et statsbudsjett i forbindelse med ulykken de første ti årene.

 

Amerikanerne bruker milliarder hvert år for å rydde opp etter sine mange plutoniumsverk bygd på femti og sekstitallet og opprenskningsprogrammet går over tretti år. Er radioaktivitet og stråling farlig?

 

Jeg håper at forfatteren har rett i at stråleskadene ikke er så omfattende (etter atombomber og reaktorulykker) som vi tror. På den annen side har jeg ingen tro på at forfatteren Terje Øygard har hatt noen særlig vilje til å gi noen balansert fremstilling av farene ved stråling på avveie (uvisst av hvilken grunn). Dagens atombomber måles eksempelvis i megatonn, mens Hiroshima og Nagasakibombene var i kilotonnklassen.

 

Gjerne ei dårleg kjelde, men høyrde på "EcoModernist Podcast" nemd to berekningar. Den eine viste omlag 20.000 ekstra dødsfall grunna Tsjernobyl i eit 80 års perspektiv. Den andre 22.000 dødsfall i Europa knytt til brenning av steinkol i kraftverk, kvart år. Snitt talet pr. år for Tsjernobyl ligg då på 250 ekstra daude i året. For å kome opp på nivå med kolkraft må det altså skje kring 2,17 Tsjernobyl-ulukker i året for å nå same dødstal som med kolkraft.

Lenke til kommentar

Artikkelforfatteren slår foreløpig rekorden med hensyn til å underdrive det som skjedde ved Tsjernobylulykken. Han skriver: "Mye av det samme har skjedd i Tsjernobyl. Der døde omkring ti brannmenn av akutt strålesyke etter selve eksplosjonen" og det var stort sett det hele. Det minimale antallet jeg har lest tidligere er rundt 50 mennesker. Han har gjerne rett i at det var 10 brannmenn. 29 mennesker døde av stråleskader de første dagene og 19 øvrige alvorlig stråleskadde døde i løpet av få år.

 

Ut fra strålingsomfang forventes ca 10.000 døde i et femtiårsperspektiv. En må også ta i betraktning sosiale og økonomiske påvirkninger og følger for psyken etter ulykken som berørte 350.000 mennesker som måtte evakuere og ca 600.000 likvidatorer (folk som ryddet opp i ruinene og støpte en betongplattform under reaktoren). Ca 150.000 av disse likvidatoren var døde ca 20 år etter ulykken og de var rundt 30 år da de ble innkalt (stort sett etter reproduktiv alder).

 

Etter femten år sank levetiden fra 70 til 61 år i Russland og fra 67 til 61 år i Ukraina. 200.000 km2 er forurenset og uegnet for landbruk Ukraina, Hviterussland og Russland (mer enn halvparten av Norges areal). Ukraina brukte mer enn et statsbudsjett i forbindelse med ulykken de første ti årene.

 

Om man ser på de faktiske tallene, så er antallet døde noen hundre, antakelig under 1000. Ikke 10 000, ikke uvesentlig selvsagt, men langt mindre enn endel av tallene som sirkulerer rundt. TIl sammenlikning så drepte den største vannkraftulykken 100 000+

 

At levealderen har sunket i russland av andre grunner er trist, men har ikke noe med Tsjernobyl å gjøre.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

At levealderen har sunket i russland av andre grunner er trist, men har ikke noe med Tsjernobyl å gjøre.

 

AtW

 

Gratulerer med et av det friskeste utspill på disse kommentarfelter på lange tider. Du mener altså at økonomisk elendighet, økning av depresjoner, dårligere helse, nedsatt levealder etc. i Ukraina og Russland ikke har noen tilknytning til Tsjernobylulykken? Var det bare avskjeden med kommunismen og overgang til et herlig vestliginspirert samfunnssystem som medførte kollaps i de to landene?

 

For ordens skyld, jeg har ikke påstått at all elendighet i Ukraina og Russland skyldtes Tsjernobylulykken.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det har jo dødd noen, så sånn sett spiller det inn, men ja, jeg mener det er en uvensentlig faktor i endringen av forventet levealder.

 

AtW

 

Det hadde jo vært morsomt om du kunne forklare hvorfor du mener som du gjør, men den gang ei!

 

WHO (FN's helseorganisasjon) og IEA (Den internasjonale energiorganisasjon) kom i 2006 fram til at det forventes 9.000 kreftdødsfall knyttet til Tsjernobylulykken. Samtidig kom andre organisasjoner fram til mye høyere tall, og IEA fikk overtalt WHO til at de skulle gå ut med tallet 4.000 som en motvekt!

 

På samme tid kom (litt senere) Union of Concerned Scientists fram til at 4.000 var altfor lavt, og gikk ut med 50.000 krefttilfeller hvorav 25.000 ville være dødlige.

 

TORCH, en annen evaluering konkluderte med 30.000 til 60.000 ekstra dødsfall.

 

Greenpeace (2005) kom med anslag på 200.000 ekstra døde mellom 1990 og 2004.

 

International Agency for Research Cancer (2008) kom med tall på 6.700-38.000, med et midlere tall på 16.000.

 

Det er anslått at 6,8 millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland var utsatt for ekstraordinær stråling. Kreft rammer svært mange og for eksempel 10.000 dødsfall vil utgjøre bare ca 1,2 % av dødsfallene for disse 6,8 millioner. En regner derfor at det både nå og i framtida blir svært vanskelig å angi noe eksakt antall dødsfall knyttet til Tsjernobylulykken.

 

Forkortede liv grunnet ulykken (økonomiske, sosiale, helsemessige følger) utgjør trolig tap av liv i hundretusenerklassen regnet fra 1986 og noen titalls år framover.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Det har jo dødd noen, så sånn sett spiller det inn, men ja, jeg mener det er en uvensentlig faktor i endringen av forventet levealder.

 

AtW

Det hadde jo vært morsomt om du kunne forklare hvorfor du mener som du gjør, men den gang ei!

 

WHO (FN's helseorganisasjon) og IEA (Den internasjonale energiorganisasjon) kom i 2006 fram til at det forventes 9.000 kreftdødsfall knyttet til Tsjernobylulykken. Samtidig kom andre organisasjoner fram til mye høyere tall, og IEA fikk overtalt WHO til at de skulle gå ut med tallet 4.000 som en motvekt!

 

På samme tid kom (litt senere) Union of Concerned Scientists fram til at 4.000 var altfor lavt, og gikk ut med 50.000 krefttilfeller hvorav 25.000 ville være dødlige.

 

TORCH, en annen evaluering konkluderte med 30.000 til 60.000 ekstra dødsfall.

 

Greenpeace (2005) kom med anslag på 200.000 ekstra døde mellom 1990 og 2004.

 

International Agency for Research Cancer (2008) kom med tall på 6.700-38.000, med et midlere tall på 16.000.

 

Det er anslått at 6,8 millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland var utsatt for ekstraordinær stråling. Kreft rammer svært mange og for eksempel 10.000 dødsfall vil utgjøre bare ca 1,2 % av dødsfallene for disse 6,8 millioner. En regner derfor at det både nå og i framtida blir svært vanskelig å angi noe eksakt antall dødsfall knyttet til Tsjernobylulykken.

 

Forkortede liv grunnet ulykken (økonomiske, sosiale, helsemessige følger) utgjør trolig tap av liv i hundretusenerklassen regnet fra 1986 og noen titalls år framover.

 

 

Om man forholder seg til den faktisk målte kreftraten, så er det kun kreft i skjoldbruskkjertelen som har økt. Og det har veldig lave dødsrater. LNT-teoreien for stråling vil jeg si står stadig svakere. Så joda, det er vanskelig å si akkurat hvor mange det er som er rammet, men på annet enn kreft i skjoldbrukskjertelen, så finner man ingen økt rate i de faktiske tallene.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det var gode grunner til at jodtabletter ikke ble delt ut til innbyggere i Nord-Norge etter sprengningene på Novaja Semlja. Tablettene fantes på lagre, men man vurderte det slik at selve distribusjonen ville forårsake større skader (blant annet redusering av livskvalitet grunnet radiofobi) enn det ville redusere risikoer ved inntak av radioaktive jod-isotoper. Ettertiden har vist at dette var en riktig beslutning.

 

 

Hvordan har ettertiden vist det? Om ikke annet så kunne man da like så godt synset seg frem til at tablettene ville hatt en plaseboeffekt som ville ha bedret livskvaliteten...

Ettertiden har vist at kreft i skjoldbruslkkjertelen grunnet radioaktiv jod ikke økte. Derfor hadde det ikke hatt noen hensikt å distribuere tablettene.

Lenke til kommentar

Om man ser på de faktiske tallene, så er antallet døde noen hundre, antakelig under 1000. Ikke 10 000, ikke uvesentlig selvsagt, men langt mindre enn endel av tallene som sirkulerer rundt. TIl sammenlikning så drepte den største vannkraftulykken 100 000+

 

At levealderen har sunket i russland av andre grunner er trist, men har ikke noe med Tsjernobyl å gjøre.

 

AtW

 

 

Er dette sånn kreasjonistgreier (bibelske vannflommen), eller har du en faktisk kilde på noe sånn? Hadde jo vært greit å vite om hvor, hva og når.

Endret av G
Lenke til kommentar

Takker Frank Drebin.
 
 

 

 

Det har jo dødd noen, så sånn sett spiller det inn, men ja, jeg mener det er en uvensentlig faktor i endringen av forventet levealder.
 
AtW

 
Det hadde jo vært morsomt om du kunne forklare hvorfor du mener som du gjør, men den gang ei!
 
WHO (FN's helseorganisasjon) og IEA (Den internasjonale energiorganisasjon) kom i 2006 fram til at det forventes 9.000 kreftdødsfall knyttet til Tsjernobylulykken. Samtidig kom andre organisasjoner fram til mye høyere tall, og IEA fikk overtalt WHO til at de skulle gå ut med tallet 4.000 som en motvekt!
 
På samme tid kom (litt senere) Union of Concerned Scientists fram til at 4.000 var altfor lavt, og gikk ut med 50.000 krefttilfeller hvorav 25.000 ville være dødlige.
 
TORCH, en annen evaluering konkluderte med 30.000 til 60.000 ekstra dødsfall.
 
Greenpeace (2005) kom med anslag på 200.000 ekstra døde mellom 1990 og 2004.
 
International Agency for Research Cancer (2008) kom med tall på 6.700-38.000, med et midlere tall på 16.000.
 
Det er anslått at 6,8 millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland var utsatt for ekstraordinær stråling. Kreft rammer svært mange og for eksempel 10.000 dødsfall vil utgjøre bare ca 1,2 % av dødsfallene for disse 6,8 millioner. En regner derfor at det både nå og i framtida blir svært vanskelig å angi noe eksakt antall dødsfall knyttet til Tsjernobylulykken.
 
Forkortede liv grunnet ulykken (økonomiske, sosiale, helsemessige følger) utgjør trolig tap av liv i hundretusenerklassen regnet fra 1986 og noen titalls år framover.

 

 
Om man forholder seg til den faktisk målte kreftraten, så er det kun kreft i skjoldbruskkjertelen som har økt. Og det har veldig lave dødsrater. LNT-teoreien for stråling vil jeg si står stadig svakere. Så joda, det er vanskelig å si akkurat hvor mange det er som er rammet, men på annet enn kreft i skjoldbrukskjertelen, så finner man ingen økt rate i de faktiske tallene.
 
AtW

 

 





Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Om man forholder seg til den faktisk målte kreftraten, så er det kun kreft i skjoldbruskkjertelen som har økt. Og det har veldig lave dødsrater. LNT-teoreien for stråling vil jeg si står stadig svakere. Så joda, det er vanskelig å si akkurat hvor mange det er som er rammet, men på annet enn kreft i skjoldbrukskjertelen, så finner man ingen økt rate i de faktiske tallene.

 

AtW

 

 

Du høres ikke edru ut, men du må igjen gjerne få anledning til å kildebekrefte den der praten din først. Velbekomme.  :p

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Etter femten år sank levetiden fra 70 til 61 år i Russland og fra 67 til 61 år i Ukraina. 200.000 km2 er forurenset og uegnet for landbruk Ukraina, Hviterussland og Russland (mer enn halvparten av Norges areal). Ukraina brukte mer enn et statsbudsjett i forbindelse med ulykken de første ti årene.

 

Når levealderen sank mer i Russland enn i Ukraina tyder det datasettet på at andre faktorer spiller langt større rolle enn Tsjernobyl. Hvis det var Tsjernobyl som var viktig måtte man forvente størst effekt på de som bodde nærmest. Jeg mener ikke med dette å avfeie at Tsjernobyl-ulykken kan ha forkortet livet til noen, men de dataene du trekker frem er ubrukelig til å undersøke det.

Lenke til kommentar

Tydeligvis mange her som tror Fallout bare er et dataspill ;)

 

Radioaktivt nedfall kan fint ta livet av deg. Det kan også kontaminere større områder i åresvis.

 

En relativt svak fusjons-boosted 200+ kilotonn atombombe lik den Nord-Korea har, detonert i f.eks Oslo sentrum, ville drepe cirka 200.000 mennesker ved luftdetonasjon. Ved bakkedetonasjon ville den umiddelbart drepe langt færre, men ville kunne spre nedfall med dødelige stråledoser opptil 100km ifra Oslo avhengig av vindretning, og om folk ikke flyttet på seg. Nedfallet kunne potensielt nå så langt som Ørebro eller Gøteborg, Dombås, Kristiansand eller nesten frem til Bergen.

Endret av misanthrope
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...