Gå til innhold

Sprekker på tid og kostnad: Nå blir Elhub dyrere. Regningen går til alle norske strømkunder


Gjest Marius B. Jørgenrud

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette er en nyhet som på ingen måte overrasker og Elhub vil garantert bli ett nytt katastrofalt offentlig prosjekt.

 

Det er vanskelig å forstå hvorfor Statnett ønsker å være så sterkt involvert i utviklingen av teknologi innenfor ett område de har null kompetanse på. Den desidert beste løsningen ville vært å benytte tekniske løsninger og erfaringene fra telebransjen ifølge med tjenesten NRDB (Norsk Referanse DataBase). Denne tjenesten står bak alt av nummerporteringer, lokasjonsdata, infrastruktur osv. for telebransjen i Norge, og er utviklet av Systor og eiere er teleselskaper i Norge.

 

Elhub vil inneholde flere funksjoner som er tilnærmet helt lik NRDB sine funksjoner, spesielt innenfor flytting av målere (målernr) mellom kraftselskaper og infrastruktur for netteiere. Utover dette måtte det utvikles funksjonalitet for kunde- og forbruksdata for å danne ett fakturagrunnlag. Hadde man gjort det på denne måten er jeg sikker på at man ville hatt et produkt kanskje allerede var ferdigstilt i dag.

Endret av Vegar Kristensen
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva med å brukt pengene på opprustning at elnettet istedenfor?

 

Det ville ikke ha monnet i særlig grad. Opprusting av elnett er utrolig kostnadskrevende.

 

Men jeg ser poengene til @Vegar her over. Dog kan jeg ikke si om han har rett, kjenner ikke nok til detaljer - men det er erfaringsmessig alltid lurt å sjekke systemer som har større eller mindre deler av ønsket funksjonalitet for å trekke erfaringer og gjenbruke.

 

At Statnett ønsker å være sterkt involvert forstår jeg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Bare ikke staten fjernstenger strømmen min så. Jeg har ingen kretser som selektivt lar seg stenge av, så hva annet enn døgndifferensiert prising er det å vinne på dette AMS, hokus-pokuset med Bolson?

 

"..så hva annet enn døgndifferensiert prising er det å vinne på dette AMS, hokus-pokuset"

 

Er det noen som har noen lure råd for hvordan man kan slå tilbake?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Bare ikke staten fjernstenger strømmen min så. Jeg har ingen kretser som selektivt lar seg stenge av, så hva annet enn døgndifferensiert prising er det å vinne på dette AMS, hokus-pokuset med Bolson?

 

"..så hva annet enn døgndifferensiert prising er det å vinne på dette AMS, hokus-pokuset"

 

Er det noen som har noen lure råd for hvordan man kan slå tilbake?

 

 

Bli el-overfølsom. Da kan du slippe unna. https://www.tu.no/artikler/944-el-overfolsomme-har-fatt-fritak-fra-smarte-strommalere/403841

Lenke til kommentar

Nettleien ble innført i 1993 og vi kunder betalte denne i 20 år uten at det ble gjort nevneverdige endringer eller utbedring av nettet. Så setter man i gang med grønne sertifikater, (U)smarte målere, utenlandskabler for netto eksport av strøm og en hel del andre tiltak. Hvor tok så de innbetalte pengene veien? Hvorfor griper ikke media fatt i dette?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er bare å stålsette seg, for elprisene kommer til å øke kraftig. Aksjer i kraftindustrien vil bli svært gode investeringer. Det er ikke uten grunn lokale leverandører kjøpes opp nå. Det er mye arvesølv til salgs, og vi innbyggere er sauer slik vi alltid har vært og alltid vil være.

 

Det vil bli dyrt i de periodene du ikke trenger strøm, og svært dyrt når du trenger den.

 

De siste 8-10 årene har nettleie og kreative faste avgifter utgjort den vesentlige andelen av strømregningen for folk med moderat til lavt forbruk. Jeg forventer at den rene kraftdelen minst vil matche nettleie og faste avgifter, som ikke vil reduseres.

 

Det er mulig fordi Staten har egeninteresse av at det er sånn, og som alle har sett spiller det ingen rolle om det er høyresiden eller venstresiden som sitter ved makten.

 

Siv Jensens løpegutter er ikke bare en del av kraftmafiaen - de leder den.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

"Ytelsen har ifølge ham også vært en utfordring."

Skjønner ikke hvordan det er mulig. Skal de ikke bare ha data per time per måler? Det burde da ikke være noe problem, det er mindre enn noen tusen datapunkter per time og mest sannsynlig i underkant av 100 millioner målinger/døgnet. Er ikke mange tusenlapper som skal til i året for å håndtere det i så fall. :/

Lenke til kommentar

Bare ikke staten fjernstenger strømmen min så. Jeg har ingen kretser som selektivt lar seg stenge av, så hva annet enn døgndifferensiert prising er det å vinne på dette AMS, hokus-pokuset med Bolson?

 

Klart ønsket er døgndifferensiert prising. Og grunnen til at NVE vedtok AMS er beregninger som viser at AMS og døgndifferenisert prising kan redusere effekttopper og dermed kravet til maks kapasitet i strømnettet.

 

Skulle vi bygd ut et overføringsnett (sentral, regionalnett og lokalnett) som klarer de toppene med dagens bruksmønster forventer kommer framover, vil det koste langt mer enn AMS. Vi er allerede helt på kapasitetsgrensen - og delvis over mange steder i Norge.

 

Døgndifferensiert prising vil man også som kunde kunne tjene på. Personlig har jeg beregnet at jeg kan tjene ca 1 500 kr i året på døgndifferensiert prising gitt den forutsetningen at det generelle prisbildet ikke endres. Klart noen vil tape fordi de ikke har mulighet eller evner å tilpasse seg.

 

Døgndifferersiert prising er noe nytt, men det å prøve å jevne ut effekt er ikke noe nytt. På 60, 70 og deler av 80-tallet var det i store deler av Norge helt vanlig å måte betale ekstra om man brukte mer enn en gitt effekt, såkalt overforbruk. Også nylig er det prøvde med effektbasert tariff - med betydelig effekt på strømforbruk.

Lenke til kommentar

Hvorfor døgndifferensiert prising? Hvorfor skal vi investere i masse dyrt utstyr som skal passe på at varmtvannstank, vaskemaskin, oppvaskemaskin, osv kun er på om natten? Dette utstyret kommer sikkert ikke til å komme i de fleste hjem uansett, det blir ikke lønnsomt. Så det vi sitter igjen med er dyrere strøm. Strømprisen og nettleie klarer klarer energiselskapene å heve, uten at det finnes mulighet for å overvåke oss også.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er bare å stålsette seg, for elprisene kommer til å øke kraftig. Aksjer i kraftindustrien vil bli svært gode investeringer. Det er ikke uten grunn lokale leverandører kjøpes opp nå. Det er mye arvesølv til salgs, og vi innbyggere er sauer slik vi alltid har vært og alltid vil være.

 

Det vil bli dyrt i de periodene du ikke trenger strøm, og svært dyrt når du trenger den.

 

De siste 8-10 årene har nettleie og kreative faste avgifter utgjort den vesentlige andelen av strømregningen for folk med moderat til lavt forbruk. Jeg forventer at den rene kraftdelen minst vil matche nettleie og faste avgifter, som ikke vil reduseres.

 

Det er mulig fordi Staten har egeninteresse av at det er sånn, og som alle har sett spiller det ingen rolle om det er høyresiden eller venstresiden som sitter ved makten.

 

Siv Jensens løpegutter er ikke bare en del av kraftmafiaen - de leder den.

 

Det er tragisk å lese kommentarer av folk som tydelig ikke kan en tøddel om kraftbransjen og bare tror.

 

For det første, lokale leverandører kjøpes ikke opp. Vannkraftproduksjon kan i Norge med noen mindre unntak i realiteten kun eies av Staten, fylkeskommuner og kommuner. All omsetning av større eierposter innen vannkraftsproduksjon har således vært mellom offentlige aktører. F.eks har Staten, Oslo kommune (EcO) etc blitt større. Og det har knapt vært omsetning siden 2007 - da en av de siste større "konsolideringene" ble gjennomført.

 

Unntaket er småkraftverk under konsesjonsgrensen og kraftverk etablert før konsesjonslovgivningen kom. Det er snakk om en 5 - 7 % av vannkraftproduksjonen. Og for småkraftverk, hvor en god del utbygging har vært i regi av samme selskap, har det vært en del omsetning.

 

Annen kraftproduksjon har ikke så strenge eierbegrensinger.

 

Nettleie har vært en betydelig andel av kostnadene fordi nett er dyrt. Ikke så dyrt å drive, men dyrt å bygge og vedlikeholde. Og befolkningsøkning, endring i bosetting og ikke minst øking i forbruk har medført betydelig behov for investeringer. Men prisene her er uansett sterkt regulerte.

 

Nå har alltid kraftpriser - dvs utenom nettleie og avgifter variert mye - de siste 17 årene er variasjonen fra ca 7 til godt over 100 øre, kvartalspris 7,4 til 57,8.

 

Og det er helt naturlig at prisen vil øke, av flere grunner. Øker forbruket kreves det økt produksjon - ny produksjon har en betydelig høyere pris enn eksisterende produksjon og ny produksjon bygges ikke uten at prisen i markedet er høyere en kostnaden. Økt energiutveksling (import/eksport) vil også gi høyere snittpris, men vil også ta vekk de ekstreme toppene vi kan ha i Norge.

 

Den rene kraftdelen bør ligge rundt 35 - 45 øre (prisen i dag er ca 33 øre og snittet de siste 5 årene ca 28 øre), av den enkle grunn at det medfører at vi ikke får underdekning og må importere svært dyr strøm.

 

Ellers vil vi aldri få kraftig prisøkning om det menes priser opp mot 70 - 100 øre/KWt. Priser over 50 øre KWt vil gjøre mye produksjon og oppgraderinger lønnsomme, så slike priser vil øke produksjonen så mye at det vil presse prisen ned mot 35 - 45 øre igjen.

 

Skal ikke kommentere elavgiften, som er den eneste "kreative" avgiften på strøm.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Nettleien ble innført i 1993 og vi kunder betalte denne i 20 år uten at det ble gjort nevneverdige endringer eller utbedring av nettet. Så setter man i gang med grønne sertifikater, (U)smarte målere, utenlandskabler for netto eksport av strøm og en hel del andre tiltak. Hvor tok så de innbetalte pengene veien? Hvorfor griper ikke media fatt i dette?

 

Forsyningssikkerheten har blitt drastisk bedre. Årsrapporten for 2016 viser 5186 MWh ikke levert energi pga avbrudd (planlagt og uplanlagt) i nett med spenning 1-22 kV. Samme tall for 2006 var 12333 MWh. De 12333 MWh i 2006 utgjorde 0,179 promille av levert energi (ILE/LE), samme tall for 1996 var på ca 0,43 promille. Litt problemer med å finne sammelignbar statistikk, men utvilsomt en vesentlig forbedring på 20 år.

http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsystemet/Systemansvar/Feilstatistikk/%C3%85rsstatistikk%202016%201-22%20kV.pdf

http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsystemet/Systemansvar/Feilstatistikk/%C3%85rsstatistikk%202006.pdf

Lenke til kommentar

 

Bare ikke staten fjernstenger strømmen min så. Jeg har ingen kretser som selektivt lar seg stenge av, så hva annet enn døgndifferensiert prising er det å vinne på dette AMS, hokus-pokuset med Bolson?

Klart ønsket er døgndifferensiert prising. Og grunnen til at NVE vedtok AMS er beregninger som viser at AMS og døgndifferenisert prising kan redusere effekttopper og dermed kravet til maks kapasitet i strømnettet.

 

Skulle vi bygd ut et overføringsnett (sentral, regionalnett og lokalnett) som klarer de toppene med dagens bruksmønster forventer kommer framover, vil det koste langt mer enn AMS. Vi er allerede helt på kapasitetsgrensen - og delvis over mange steder i Norge.

 

Døgndifferensiert prising vil man også som kunde kunne tjene på. Personlig har jeg beregnet at jeg kan tjene ca 1 500 kr i året på døgndifferensiert prising gitt den forutsetningen at det generelle prisbildet ikke endres. Klart noen vil tape fordi de ikke har mulighet eller evner å tilpasse seg.

 

Døgndifferersiert prising er noe nytt, men det å prøve å jevne ut effekt er ikke noe nytt. På 60, 70 og deler av 80-tallet var det i store deler av Norge helt vanlig å måte betale ekstra om man brukte mer enn en gitt effekt, såkalt overforbruk. Også nylig er det prøvde med effektbasert tariff - med betydelig effekt på strømforbruk.

 

 

Ser du for deg at de vil ha døgndifferensiert prising hele året? Selv om nettet kun blir presset til maks noen få av de kaldeste dagene i året? 

Lenke til kommentar

Skulle vi bygd ut et overføringsnett (sentral, regionalnett og lokalnett) som klarer de toppene med dagens bruksmønster forventer kommer framover, vil det koste langt mer enn AMS. Vi er allerede helt på kapasitetsgrensen - og delvis over mange steder i Norge.

Det samme kan man si om alle data-nettverkene i Norge som er en del av internett, samt vann og avløp.

Det hadde vært helt uaktuelt og godtatt at vi ikke har nok vann i springen om morraen til å kunne koke en kopp kaffi, eller nok båndbredde på kveldene til å se på netflix.

 

Noen ting må man rett og slett bare finne seg i at forbruket vil være skjevt fordelt, og ta kostnaden for at det virker når pågangen er størst.

Lenke til kommentar

Døgndifferensiert prising vil man også som kunde kunne tjene på. Personlig har jeg beregnet at jeg kan tjene ca 1 500 kr i året på døgndifferensiert prising gitt den forutsetningen at det generelle prisbildet ikke endres. Klart noen vil tape fordi de ikke har mulighet eller evner å tilpasse seg.

 

Ikke bare hos de som ikke har muligheten. Men det er også en problemstilling som Staten kan rydde i, og det er Enova-tilskudd, eller hva det nå kalles.

 

F.eks. om jeg vil ha en mer rentbrennende ovn, eller hva søren slags dings som kan hjelpe meg å bruke mindre strøm til oppvarming, så skal jeg måtte søke, før jeg anskaffer den ovnen. Hva om det heller var proformagodkjente varer å kjøpe i butikken, slik at man slapp hele den slappe holdningen til forbrukerne som Enova er "utrusted med" ?

 

 

Nettleien ble innført i 1993 og vi kunder betalte denne i 20 år uten at det ble gjort nevneverdige endringer eller utbedring av nettet. Så setter man i gang med grønne sertifikater, (U)smarte målere, utenlandskabler for netto eksport av strøm og en hel del andre tiltak. Hvor tok så de innbetalte pengene veien? Hvorfor griper ikke media fatt i dette?

Du glemte å fortelle oss at Staten også valgte å frotse seg med å ta ut utbytte i denne tiden.

 

 

Det samme kan man si om alle data-nettverkene i Norge som er en del av internett, samt vann og avløp.

Det hadde vært helt uaktuelt og godtatt at vi ikke har nok vann i springen om morraen til å kunne koke en kopp kaffi, eller nok båndbredde på kveldene til å se på netflix.

 

Noen ting må man rett og slett bare finne seg i at forbruket vil være skjevt fordelt, og ta kostnaden for at det virker når pågangen er størst.

Jeg bor heldigvis sånn til (for et jævlig regnfullt sommerhalvår vi har fått, nå forventer jeg billig lokalstrøm som ikke selges til utlandet eller nordlendinger  :p ), at jeg kan sette opp avrenningsflater og en voldsom vanntank, dersom de priser vannet ut noe så for jævlig, og jeg kunne sikkert ha bedt dem om å stenge vannet sånn at de kommunale avgiftene ikke kunne innkreves.

Endret av G
Lenke til kommentar

Nettleien ble innført i 1993 og vi kunder betalte denne i 20 år uten at det ble gjort nevneverdige endringer eller utbedring av nettet. Så setter man i gang med grønne sertifikater, (U)smarte målere, utenlandskabler for netto eksport av strøm og en hel del andre tiltak. Hvor tok så de innbetalte pengene veien? Hvorfor griper ikke media fatt i dette?

 

Kanskje stemmer for noen nettselskap. Men det nettet jeg kjenner til har bygget nytt og forsterket veldig mye - samtidig har hele virksomheten blitt ført inn i dataalderen med digitalisering av dokumentasjon og digital fjernstyring.

 

Men nettselskaper har hatt veldig forskjellig strategi. Noen har kun bygget det som kun er absolutt nødvendig for dagens krav, mens andre har tatt høyde for fremtidig økte krav til levering og forberedt plass for fremtidig utstyr.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...