Gå til innhold

Norske kraftkabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark


Anbefalte innlegg

Sturle S

http://jointdeclaration.org/wp-content/uploads/2013/04/Sefep_Broschuere_Norge_Web.pdf

 

Selv om jeg ikke fant en konkret avtale mellom Norge og Danmark om balansekraft, viser denne linken hvordan begrepet "Balansekraft" er å forstå.

Eg finn ingen klår definisjon av balansekraft der. Det ser mest ut som ei glorete reklamebrosjyre, og det er ei dårleg kjelde til presis informasjon. Då tykkjer eg denne sida frå Statnett forklarer balansering betre: http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/

 

Her kan du lese om korleis krafthandelen fungerer: http://nordpoolspot.com/How-does-it-work/

 

Du er heller ikke presis om året 2010, hvor Norge måtte importere en god del strøm fordi magasinene var nedtappet. Egentlig var det vinteren 2011 prisen lå rundt 60 øre/kWh.

Det meste av vannet kom likevel fra norske magasiner så overskuddet til Statkraft ble stort.

Den høye strømprisen var høsten 2009, og kom av at svenskene vedlikeholdt flere kjernekraftverk, samtidig som kabelen over Oslofjorden bare hadde halv kapasitet.

Resultatet var at strøm til Midt-Sverige måtte sendes over kabelen i Midt-Norge, men det resultat at det ble en flaskehals og prisen var over kr 10,-/kWh noen timer.

 

Det kan nok stemme at lite nedbør i 2010 fekk fylgjer for neste år (dei høgaste månadsgjennomsnitta var derimot i februar og desember 2010), men kabelen i Mid-Noreg er oppdikta. Det er ingen kabel for svensk kraft i Midt-Noreg. Det er god kapasitet for kraftoverføring internt i Sverige. Når det har vore høge prisar i Mid-Noreg, har alltid importen gått for full kapasitet frå Sverige til Midt-Noreg. Det stemmer forsovidt at det ofte går ein flyt frå Sør-Noreg via Sverige til Midt-Noreg, men det er pga manglande kapasitet på norsk side.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er vel kanskje bedre å ha litt overkapasitet enn å måtte betale 10 kr per kWh?

Nei, det er eit reint tapsprosjekt. I staden for å betale 10 kroner pr kWh i tre timar kvart sjette år, betaler du 10 øre ekstra i nettleige for dei 20.000 kWh du brukar kvart år, for å finansere den ekstra kapasiteten. Då brukar eg heller AMS målaren til å kutte straumforbruk eg ikkje treng i den i snitt halve timen i året prisen er på det nivået. Det får vere grenser for luksusfeller vi skal gå i.

 

Analysene i etter kraftkrisa i Midt-Noreg synte at det var nettopp det folk gjorde, sjølv utan AMS-målar. Dei slo av panelomnane og fyrte opp i omnen, og Statnett måtte betale kraftverka i Mid-Noreg masse pengar for å redusere produksjonen. Linja som etter planen skulle importert for fullt frå Sverige til Midt-Noreg, eksporterte i staden, fordi dei ikkje klarde å redusere produksjonen like mykje som forbruket gjekk ned. Med gode prissignal oppfører dei fleste forbrukarar seg rasjonelt.

 

Akrobatiske øvelser med varmtvannsberedere og lading av bil er det lite poeng i i Norge fordi det er nær null prisvariasjon over døgnet.

I førre avsnitt snakkar du om 10 kroner pr kWh i nokre timar, og no har vi brått nær null prisvariasjon gjennom døgeret? No må du bestemme deg, unge mann.

 

Norsk produksjonssystem og nett er enormt overdimensjonert for å klare ekstremt kalde dager og ekstremt mye elektrisk oppvarming (i motsetning til forholdene i alle andre land). Dersom vi skulle ha høyere pris på ettermiddagen (både strøm og nett) ville det være som å ha rushtidsavgift på motorveien ut av Pyongyang i Nord-Korea.

Vi kunne spart nokre tusenlappar i året på å styre forbruket litt smartare, i staden for å bygge ein 20-felts motorveg som berre er fullt utnytta i tre timar kvart sjette år. Det skal i praksis svært lite til. Om desse utgiftene kan fordelast på slike som deg, som heller betaler nokre tusen ekstra i året enn 10 kroner pr kWh i tre timar kvart sjette år, vert eg glad. Kvifor skal eg vere med å finansiere dine late luksusvanar? Kanskje du vil eg skal kjøpe større fjernsyn til deg med det same?

 

De få dagene i året der kapasiteten på nett og strømproduksjon virkelig er stresset bør vi virkelig å lade og varme (varmtvannsberedere) med intelligens og fyre med ved!

Nettopp! Som krisa i 2010/2011 synte, skal det veldig lite til. Når du ser grafane til Statnett, klagar dei over kapasitetsproblem som ser ut som nåler som går i taket i 1-2 timar i året, og meiner dei syner at det må byggjast enno meir og dyrare nett, som vi alle må betale for. Eg tykkjer dei som er skuld i desse nålene skal betale mest mogeleg av den rekninga, og vi som gidd å ta litt ansvar for å redusere forbruket når det er for høgt skal sleppe.
Lenke til kommentar

Fascinerende.

 

Her betaler norske sluttbrukere i dyre dommer for å etablere kabler og nødvendig innenlandsk nett som brukes for å eksportere subsidiert norsk vannkraft ut av landet slik at norske strømpriser blir høyere. De eneste som tjener på dette er norske kraftprodusenter som slipper nettregninga, får subsidier for ny produksjon ingen trenger (fra norske nettkunder) og som koser seg med høye priser. Vi andre er nyttige idioter.

 

Er vi og politikerne virkelig så dumme??

Endret av BG00SA28
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Energi Norge lurer politikere trill rundt her.

 

Energitap i Norge er ca 10% i snitt, + 10% i Danmark + 4 % over Skagerak.

 

Totalt tap på 20-25%. Sluttkunder betaler, Grønne sertifikater subsidierer.. oioi det er grunn til bli forbanna?

 

Lyse resultat på 795 millioner, strømpriser opp 23% siste året.

 

Kraftselskapene skryter av at de gir til samfunnet i form av utbytte, men de stjele jo først penger fra kundene sine?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Dersom vi hadde laget aluminium av kraften i stedet for, i Norge, og skipet det til Danmark, hvor mange prosent av energien som går med til å lage aluminium måtte man brukt på drivstoff til skipet? Forenkle ved å forutsette realistiske faktorer som størrelse på skip etc. Antagelsen min er at skiping er langt mer energieffektivt enn kraftkabler.

Det er då litt meiningalaust? Både Noreg og Danmark treng kraftutveksling, ikkje aluminiumsutveksling. Danmark for å kunne eksportere vindkraft ved kraftig vind, og importere vasskraft ved lite vind. Noreg for å kunne importere kraft i tørre år og når snøsmeltinga let vente på seg. (Elles må aluminiumsverka stanse av og til, og det er dyrt.)

 

Jeg er fremdeles interessert i tapstall for skiping av kraft i form av aluminium.

 

Aluminiumsverk trenger ikke stenge, de har et vist operasjonsspenn på cellene slik at kraftforbruket kan justeres til en viss grad. Det samme gjelder andre typer kraftverk.

Lenke til kommentar

Energitap i Norge er ca 10% i snitt

Kva slags tap er det du reknar med då? I fylgje SSB er tapet i straumnettet 6-7% i snitt.

 

Grøne sertifikat har vi tent godt på. Sidan ordninga vart innført, har gjennomsnittsprisen på straum vorte redusert med omlag 20 øre pr kWh pga høgare produksjon. Ganske godt betalt for ei avgift på 1 øre pr kWh.

Lenke til kommentar

 

 

Dersom vi hadde laget aluminium av kraften i stedet for, i Norge, og skipet det til Danmark, hvor mange prosent av energien som går med til å lage aluminium måtte man brukt på drivstoff til skipet? Forenkle ved å forutsette realistiske faktorer som størrelse på skip etc. Antagelsen min er at skiping er langt mer energieffektivt enn kraftkabler.

Det er då litt meiningalaust? Både Noreg og Danmark treng kraftutveksling, ikkje aluminiumsutveksling. Danmark for å kunne eksportere vindkraft ved kraftig vind, og importere vasskraft ved lite vind. Noreg for å kunne importere kraft i tørre år og når snøsmeltinga let vente på seg. (Elles må aluminiumsverka stanse av og til, og det er dyrt.)
Jeg er fremdeles interessert i tapstall for skiping av kraft i form av aluminium.

 

Aluminiumsverk trenger ikke stenge, de har et vist operasjonsspenn på cellene slik at kraftforbruket kan justeres til en viss grad. Det samme gjelder andre typer kraftverk.

Dei klarar nok ikkje variasjonen i dansk vindkraftproduksjon. Å starte aluminiumsverk i Danmark for å kunne eksportere aluminium til Noreg når vi har lite regn høyrest litt urealistisk ut. Det er jo kraft vi treng då, ikkje aluminium.
Lenke til kommentar

Dei klarar nok ikkje variasjonen i dansk vindkraftproduksjon.

Det klarer heller ikke kraftkablene. Og hvorfor skulle Norge være de eneste som regulerer kraften i Danmark?

 

 

Å starte aluminiumsverk i Danmark for å kunne eksportere aluminium til Noreg når vi har lite regn høyrest litt urealistisk ut. Det er jo kraft vi treng då, ikkje aluminium.

Det er et fullstendig tullete forslag du legger i min munn. Prøv å skjønn hva jeg mener i stedet for å vri det til en stråmann.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Dei klarar nok ikkje variasjonen i dansk vindkraftproduksjon.

Det klarer heller ikke kraftkablene. Og hvorfor skulle Norge være de eneste som regulerer kraften i Danmark?

 

Kraftkablane er til god hjelp, saman med kablar og luftspenn til Sverige, og kablar og luftspenn til Tyskland og mykje intern regulering i Danmark. Til dømes elkjelar i fjernvarmeanlegg. Nei, vi er langt frå dei einaste. Men vi får billig kraft, for det meste om vinteren når krafta trengst her i landet. I motsetnad til danskane, som for det meste har fjernvarme, varmar vi husa våre elektrisk. 

 

 

Å starte aluminiumsverk i Danmark for å kunne eksportere aluminium til Noreg når vi har lite regn høyrest litt urealistisk ut. Det er jo kraft vi treng då, ikkje aluminium.

Det er et fullstendig tullete forslag du legger i min munn. Prøv å skjønn hva jeg mener i stedet for å vri det til en stråmann.

 

Då må du forklare betre kva du meiner. Eg trur det er heilt urealistisk å redde oss ut av ein tørr vinter ved å importere aluminium frå Danmark, eller at danskane skal få kraft i vindstille periodar ved å importere aluminium frå Noreg. Kva problem er det du prøver å løyse med å frakte aluminium? Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Sturle S. Årlig produksjon fra alle land som omsetter sin kraft på NordPool er omlag 20 TWh. At noen få TWh med vindkraft har redusert prisen med 20 øre/KWh, slik du hevder, er en merkelig påstand. Statkraft oppgir snitt kraftpris i 2015 til 22 øre/KWh. Tror du virkelig at vindkraft har redusert kraftprisen med nesten 50 % - ren fantasi. På min strømregning er påslag for Grønne Sertifikater oppgitt til 6,95 øre/KWh, og prisen skal øke i årene fremover. Hvor i alle dager kommer dine 1 øre/KWh fra? Kraftproduksjon og distribusjon i vårt land er et fellesgode eid av oss alle, og overskuddet fra virksomheten kommer oss alle til gode (om ikke Statkraft ødsler det bort på ulønnsomme prosjekter i andre land). Hvordan i alle dager er det mulig å mene at for staten å etablere ulønnsom virksomhet, som vi alle må være med å subsidiere, er godt for oss? Å bruke din egen strømregning som målestokk for nytteverdien av vår vannkraft, slik også aanundo gjør, er bare hjelpeløst navlebeskuende.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Sturle S. Årlig produksjon fra alle land som omsetter sin kraft på NordPool er omlag 20 TWh. At noen få TWh med vindkraft har redusert prisen med 20 øre/KWh, slik du hevder, er en merkelig påstand. Statkraft oppgir snitt kraftpris i 2015 til 22 øre/KWh. Tror du virkelig at vindkraft har redusert kraftprisen med nesten 50 % - ren fantasi. På min strømregning er påslag for Grønne Sertifikater oppgitt til 6,95 øre/KWh, og prisen skal øke i årene fremover. Hvor i alle dager kommer dine 1 øre/KWh fra? Kraftproduksjon og distribusjon i vårt land er et fellesgode eid av oss alle, og overskuddet fra virksomheten kommer oss alle til gode (om ikke Statkraft ødsler det bort på ulønnsomme prosjekter i andre land). Hvordan i alle dager er det mulig å mene at for staten å etablere ulønnsom virksomhet, som vi alle må være med å subsidiere, er godt for oss? Å bruke din egen strømregning som målestokk for nytteverdien av vår vannkraft, slik også aanundo gjør, er bare hjelpeløst navlebeskuende.

"På min strømregning er påslag for Grønne Sertifikater oppgitt til 6,95 øre/KWh, og prisen skal øke i årene fremover."

 

Det er viktig informasjon å vite hvor mye "El-sertifikatene" koster for oss strømkunder, og denne opplysningen burde komme tilbake på fakturaen, slik det var i starten.

Ordningen ble innført 2012 og avgiften skulle nå en topp i 2020, med ca 5 øre/kWh.

På min faktura er det en avgift som kalles "Enovaavgift" på 1,25 øre/kWh, som jeg tror er det som ble kalt "Avgift til el-sertifikater" tidligere.

Er sterkt tvilende til at påslaget på 6,95 øre/kWh går til el-sertifikat ordningen.

Slik jeg har forstått er el-sertifikatene billigere enn det som ble lagt til grunn da ordningen ble innført, så hvem får pengene dersom det kreves inn mer enn det betales ut?

Skulle ønske TU laget en artikkel om el-sertifikatene, anno 2017.

Lenke til kommentar

Det er ikke bare penger det er snakk om her. Det er et faktum at 4% av kraften som blir eksportert og SOM ER DET NORSKE FOLKS EIENDOM, går til spille fordi kraftselskapene vil gjøre profitt på alt for høy kraftutbygging de siste tiår. 4 terrawatt til spille er mye strøm. Det er 4 TW uerstattelig norsk natur som er ødelagt til ingen nytte. Dette har utbyggingspådriverne visst hele tiden, men har vært tause om. Dette er villet miljøkriminalitet og ikke et "beklagelig onde".

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Energitap i Norge er ca 10% i snitt

Kva slags tap er det du reknar med då? I fylgje SSB er tapet i straumnettet 6-7% i snitt.

 

Grøne sertifikat har vi tent godt på. Sidan ordninga vart innført, har gjennomsnittsprisen på straum vorte redusert med omlag 20 øre pr kWh pga høgare produksjon. Ganske godt betalt for ei avgift på 1 øre pr kWh.

Har lest en rapport fra NVE har ikke detaljer i hode, men kort forklart. Nettap varierer fra landsdel til landsdel, de landsdeler som ligger lengst fra produksjon har størst energitap, kan 14% stemmme.

Så har vi større tap i IT nett en TN nett pga spenning.

 

Så har vi tap som følge av " feil" spenning. Nettselskapene påfører kunder et større tap pga høy spenning. De gjelder kunder med spenningsavhengig utstyr.

 

Jeg stoler dessverre ikke på " kraftmafiaen" lenger, dette beviser nok en gang hvordan en jobber.

 

At vi taper penger på eksport av kraft burde vært avslørt i løpet av en måned!

 

Kan noen stoppe utbygging av sol, vind og vann? Vi taper penger! Politikere våkn opp!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

aanundo: Du bør ikke tro noe om el-sertifikater, når du kan finne definisjonen på nettet. I 2012 er påslaget 3%, i 2013 - 4,9 %, 2014 - 6,9 % og i 2020 - 18 % av kraftforbruket. I 2035 skal påslaget være tilbake til null (om noen tror det!!). 18 % påslag til elprisen er ikke spesielt beskjedent, og det gjør ikke saken bedre at mesteparten av vårt bidrag går til Sverige. Prisen på el-sertifikater er nå langt lavere enn forventet, mens det vi betaler er politisk bestemt. Om det er kraftprodusentene eller NVE som beholder "overskuddet" er jeg usikker på - det jeg er sikker på er at vi strømkunder blir flådd av denne meningsløse ordningen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

aanundo: Du bør ikke tro noe om el-sertifikater, når du kan finne definisjonen på nettet. I 2012 er påslaget 3%, i 2013 - 4,9 %, 2014 - 6,9 % og i 2020 - 18 % av kraftforbruket. I 2035 skal påslaget være tilbake til null (om noen tror det!!). 18 % påslag til elprisen er ikke spesielt beskjedent, og det gjør ikke saken bedre at mesteparten av vårt bidrag går til Sverige. Prisen på el-sertifikater er nå langt lavere enn forventet, mens det vi betaler er politisk bestemt. Om det er kraftprodusentene eller NVE som beholder "overskuddet" er jeg usikker på - det jeg er sikker på er at vi strømkunder blir flådd av denne meningsløse ordningen.

Håper du kan gi meg en link til nettsiden.

Jeg lette frem en strømregning fra 2013, hvor Elsertifikater er påført med 1,25 øre/kWh.

Det stemmer at støtten til de som bygger ut fornybar energi skulle være i området 25 øre/kWh og at 4,9% av dette blir 1,25 øre/kWh.

Dersom støttebeløpet er 25 øre/kWh i 2020 blir 18% 4,5 øre/kWh på strømregningen.

Men 4,9% av kraftforbruket(slik du skriver), hva betyr det?

Det som ikke stemmer er de 6,95 ørene du mener du betaler inn i elsertifikat ordningen?

Trist at det ikke er åpenhet rundt elsertifikatene, slik at vi får vite hva utbygger får i støtte og hva vi strømkunder må betale i 2017.

Lenke til kommentar

Sturle S. Årlig produksjon fra alle land som omsetter sin kraft på NordPool er omlag 20 TWh. At noen få TWh med vindkraft har redusert prisen med 20 øre/KWh, slik du hevder, er en merkelig påstand.

"Det nordiske kraftmarkedet ligger an til å ha et stort kraftoverskudd i mange år fremover, og lønnsomheten for eksisterende fornybarproduksjon er i dag under press. Fra 2010 til 2015 er kraftprisen redusert betydelig. Elsertifikatmarkedet er medvirkende til situasjonen i det nordiske kraftmarkedet."

-– https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/sec4

 

Gjennomsnittleg pris i EUR/MWh i NO2 frå 2010 til 2016:

2010 50,82

2011 46,09

2012 29,16

2013 37,33

2014 27,23

2015 19,82

2016 25,15

 

Sidan vi har hamna i den ulukksalege situasjonen at det offentlege eig nesten alle store kravftverk her i landet, er det i deira interesse å presse opp straumprisen mest mogeleg. Energimeldinga legg ikkje skjul på det, og andre seier det kraftigare: https://www.industrienergi.no/2016/11/28/kraftbransjens-kamp-hoyere-strompriser/

 

Når staten både skal eige og regulere den same bransjen, er det aldri bra for forbrukarane. Vekslande regjeringar ser at dei kan skvise ut ekstra skattekroner av innbyggjarane utan å kalle det skatt.

 

Statkraft oppgir snitt kraftpris i 2015 til 22 øre/KWh. Tror du virkelig at vindkraft har redusert kraftprisen med nesten 50 % - ren fantasi.

For det første er det ikkje berre vindkraft som får elsertifikat. Mykje har gått til vasskraft og solenergi. For det andere er det ganske opplagt at ein auke i kraftproduksjonen på 14% frå uavhengige leverandørar (ikkje staten) vil føre til stort kraftoverskot, meir konkurranse og lågare prisar.

 

På min strømregning er påslag for Grønne Sertifikater oppgitt til 6,95 øre/KWh, og prisen skal øke i årene fremover. Hvor i alle dager kommer dine 1 øre/KWh fra?

 

Då vert du grundig svindla. Skift leverandør.

 

I 2016 er kraftleverandørane pålagde å kjøpe elsertifikat for 11,9% av forbruket ditt. Prisen på elsertifikat i 2016 var ca 110-170 kroner pr MWh. Dvs at du skulle betalt 1,3 til 2,0 øre pr kWh for elsertifikat.

 

Kjelder:

https://www.nve.no/Media/5397/4kv16_kvartalsrapport-for-elsertifikater-norge.pdf

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-39/KAPITTEL_4#%C2%A717

 

Kraftproduksjon og distribusjon i vårt land er et fellesgode eid av oss alle, og overskuddet fra virksomheten kommer oss alle til gode (om ikke Statkraft ødsler det bort på ulønnsomme prosjekter i andre land). Hvordan i alle dager er det mulig å mene at for staten å etablere ulønnsom virksomhet, som vi alle må være med å subsidiere, er godt for oss?

Det er som regel ikkje staten som etablerer kraftverk under elsertifikatordninga. Det er ein viktig grunn til at prisen har gått ned. Staten vil sjølvsagt ikkje etablere konkurranse med seg sjølv. Staten si oppgåve er å skvise mest mogeleg pengar ut av innbyggjarane, og lågare kraftprisar er det motsette av det staten ynskjer. Difor vil dei avskaffe elsertifikatordninga.
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...