Gå til innhold

La hannhunden få en parring


Anbefalte innlegg

Hei. 

Har en liten hannhund på ca 6 kg. 
Han ble kjemisk kastrert for ca 6mnd siden, da var han ca 1 år gammel. Grunnen til kjemisk kastrasjon var ekstrem markering både inne og ute, og utrolig mye stress mtp løpetid jevnlig i nabolaget.

Nå er det en bekjent som har lyst til å få et kull med valper på tispa si, og lurte på om Noddy kunne bistå. Altså, for meg er det bare koselig, men har dette noe virkning på hunden i ettertid? Positivt, negativ? 
Vil han nå "få smaken på det" å bli "vill" etter damene? 
Noen som har erfaringer? 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Når man lager valper fører man genmateriale fra begge foreldrene videre. Ønsker du å produsere flere valper med samme atferd som din? "Ekstrem markering både inne og ute, og utrolig mye stress mtp løpetid" høres ikke ut som noe man bør favle på. 

Hunder bør også sjekkes for sykdommer som er vanlig for din rase/rasene den er blanding av før parring. På små hunder er det som regel øyne (hos en øyelyser) og knær.

 

Min ærlige mening er å i nei takk. Du har en hund som ikke bør gå i avl og når tispeeier spør viser det at hun mest sannsynlig bare vil ha en søt hannhund som er enkel å få tak i. 

Lenke til kommentar

 

Nå svarer dere ikke på det jeg faktisk spør om da, om det har noe negativ virkning på hunden. 

 

Det er irrelevant. Mulig at dette bare er en trolletråd.

 

Hvorfor er det irrelevant? For alt dere veit er hunden min renraset og sjekket for alt av sykdommer. 

Lenke til kommentar

 

 

Nå svarer dere ikke på det jeg faktisk spør om da, om det har noe negativ virkning på hunden. 

 

Det er irrelevant. Mulig at dette bare er en trolletråd.

 

Hvorfor er det irrelevant? For alt dere veit er hunden min renraset og sjekket for alt av sykdommer. 

 

 

Dette handler om mer enn det ha å ha en renraset hund som er sjekket og "frisk". Du har uansett glemt å si noe om dette, og da blir svarene deretter. Alt tyder på at dette er lite gjennomtenkt.

Lenke til kommentar

Den kan være så frisk og nydelig den bare vil, men er ekstreme kjønnsdrifter/markering noe du har lyst til å ta risikoen på å føre videre? Jeg tenker at det må ha påvirket hverdagen deres ganske mye med tanke på at du valgte å kjemisk kastrere han, og han er ikke helt voksen enda (omkring 1,5 år hvis jeg skjønte deg riktig). Så 1; du har allerede prøvd å fjerne et atferdsproblem på din ganske unge hund og 2; du vet ikke helt hvordan hunden din er som voksen enda. Disse to grunnene er for meg store varsellamper som blinker nei til avl :) .  

 

Om han blir mer "hypp" på parring om han får oppleve det har jeg ikke noe svar på. Jeg vil tro at siden han allerede har det "i seg" at han allerede stresser mye for løpetid osv så vil han fortsette å være som han er.

Lenke til kommentar

IKKE gjør det. Hadde en hund med omtrent samme forløp, måtte kastrere for å prøve å få bukt med problemet. Det virket forsåvidt, men over lang tid ble hunden mer og mer usikker (mest sannsynlig pga hormonforandringer), og måtte til slutt avlives pga det. Skal sies at markeringsbehovet for denne var EKSTREMT når noen hadde løpetid, han visste han gjorde noe "feil" men greide ikke å stoppe.

 

Poenget er, som nevnt at flere over her, man avler ikke videre på en hund som viser slik adferd PUNKTUM

Endret av daruu
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...