Gå til innhold

Bruke statens penger for å hjelpe flere?


Sir

Anbefalte innlegg

For 3 340 US Dollar kan man redde et liv. Det er ca. 27 000 kroner. I Norge bruker vi over 1000 milliarder på statsbudsjettet, omregnet betyr det at om vi ville kunne vi reddet 37 millioner mennesker fra å dø, hvert år. Hvorfor er vi så egoistiske?

Definer egoisme (hehe ...).

 

Og så kan du definere "vi" samtidig. Hvem er "vi" som har innflytelse på hvordan disse pengene brukes?

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

For 3 340 US Dollar kan man redde et liv. Det er ca. 27 000 kroner. I Norge bruker vi over 1000 milliarder på statsbudsjettet, omregnet betyr det at om vi ville kunne vi reddet 37 millioner mennesker fra å dø, hvert år. Hvorfor er vi så egoistiske?

Definer egoisme (hehe ...).

 

Og så kan du definere "vi" samtidig. Hvem er "vi" som har innflytelse på hvordan disse pengene brukes?

Egoisme: Handle på en slik måte at det kommer deg selv til gode.

 

Vi: De som stemmer ved politiske valg i Norge.

Lenke til kommentar

Kanskje en ide å se på pengene man allerede bruker - om de brukes til virkelig å hjelpe flest mulig. Man snakker om sløsing gitt. F.eks: https://www.facebook.com/kjetil.rolness/posts/10154427491485499
Se bare på dette og følg alle de andre pengene man bruker, så vil man se mye sløsing og bortkastede penger - rett i lommene på feil folk og dårlig utnytting av pengene.

Ja til å hjelpe folk .... som trenger det og mest hjelp for pengene, ikke sløsing.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvem skal redde barna til disse 37 millionene?

Generasjonen som må reddes etterpå er jo antagelig på over 100 millioner...

Jeg tror ikke du egentlig mener dette? Isåfall kan vi legge ned all veldedighet.

 

Først og fremst, 30-40 prosent av Afrikas befolkning er under 14 år. Grunnen til at det er relativt få voksne er at disse dør tidlig. grunnen til at det er så mange barn i den tredje verden er at disse dør over en lav sko, de blir aldri voksne. kan vi senke dødsraten betraktelig, vil også antall barn synke betraktelig over tid, fordi familiene trenger ikke lenger å helgardere seg mot at halvparten av barna skal dø.

Lenke til kommentar

Gi en mann en fisk og han har mat en dag, lær en mann å fiske og han har mat resten av livet.

Å gi 37 millioner nok mat ut livet er som å gi en mann fisk, det holder på kort sikt men ikke på lang sikt.

Problemstillingen er reel, hvem skal hjelpe neste generasjon når norge er lagt ned?

Det er ikke noe å mene og ikke, hvem skal hjelpe de 100 millionene som kommer etterpå?

 

Man må heller satse på bærekraftig hjelp og hjelp til selvhjelp, ting som utdannelse, fair trade(der bonden sitter igjen med en del selv også), import/eksport og annet som gjør at de kan klare seg selv på sikt.

For å hjelpe på lang sikt må også norge bruke penger på lang sikt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

i mitt eksempel handler det om noe så enkelt som å gi en mann et myggnett(se første post). Et myggnett er selvhjelp så vi er jo ikke uenige. Jeg snakker altså ikke om å fø på folk fra vugge til grav. Myggnett kan gå i arv.

 

Eksempelet i åpningsinnlegget er et eksempel. det finnes mange måter å hjelpe på. man kan f.eks. bruke pengene på mikrolånbanker i Afrika istedenfor myggnett. mange muligheter.

Lenke til kommentar

Du ser vel hvordan verden i dag fungerer? Det er allerede på bristepunktet nå det gjelder omfordeling, folk flest vil mye heller at lungekreftpasienter her i Norge skal få leve noen måneder lengre enn at 100 000 barn skal få litt mer mat på den andre siden av kloden.

 

Jeg hadde reddet hunden min any day fremfor 1000 ukjente mennesker om jeg måtte velge. Dersom du ikke er slik så er det fint for deg, men ikke forsøk å late som om du har fasiten på hva som er riktig å gjøre.

Endret av coffeee
  • Liker 1
Lenke til kommentar

det har jeg da heller ikke latet som. Det jeg har gjort er å spørre hvorfor vi er så egoistiske.

 

Eksemplet ditt med kreftpasienten er et svært godt eksempel på det jeg mener. Eksempelet med hunden din er ikke relevant, fordi statens midler går ikke i dag til hunden din.

Lenke til kommentar

Men de fleste nordmenn har kun et forhold til noen titalls andre nordmenn. 99.9 % av nordmenn har de fleste nordmenn aldri møtt engang. Hvis det bare var snakk om å ta seg av sine egne nærmeste familie og venner, hadde jeg forstått argumentet, men velferdsstaten er i bunn og grunn et egalitært prosjekt som ikke tar hensyn til slikt overhodet. blant annet gjennom å sende noe penger ut av landet, og bruke endel på asyl, og generelt ved å fordele goder fra/til folk som kanskje ikke tåler trynet på hverandre.

Lenke til kommentar

Velferd med andres penger vil alltid innebære sløsing og ineffektivitet. Det gir mest hjelp for pengene om man bruker sine egne penger. Slik er det med alt, egentlig. Hvis du skal reparere bilen din for egen regning, så går du frem annerledes enn om forsikringen dekker reparasjonen. Kanskje gidder du ikke bruke penger på reparasjon i det hele tatt, fordi du har bedre ting å bruke pengene dine på enn en liten skrape i lakken. For eksempel kjøpe noen dusin myggnett til fremmede i en mindre tilgodesett del av verden.

 

I det store bildet blir fordeling av ressurser best om hver enkelt selv avgjør sitt eget behov. En fornuftig vurdering av ulike behov satt opp mot hverandre, kan bare gjøres dersom du selv også tar regningen.

 

Samfunnsmodellen i Norge er slik at staten løfter både behovsprøvingen og regningen bort fra enkeltindividet. Det er ikke vår oppgave å drive uhjelp. Du betaler skatt og velger politikere som gjør dette for deg. Hver enkelt av oss er allerede blant verdens største bidragsytere i utviklingshjelp, fordi staten på våre vegne er verdens største bidragsyter etter folketall og BNP.

 

Men det blir ineffektivt, det er riktig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
En mer fruktbar diskusjon, er som denne kommentaren handler om, er av de pengene staten bruker på bistand, hvordan brukes / fordeles de og spesielt hvor mye får man ut av dem. Ett godt eksempel fra kommentaren er

For eksempel mottar norske bistandsorganisasjoner rundt 100 millioner kroner for å drive informasjonsarbeid - i Norge. Det blir mange brosjyrer - og mye prat.

Jeg vil tro at en andel av de 100 millionene kunne vært brukt til mer fornuftige ting, som faktisk bistand. Men man må nok se litt mer bak tallene også, som hvordan disse 100 millionene blir fordelt. F.eks. er det fordelt på 200 organisasjoner så er det kun 500 000 til hver. Hvor mye koster en kampanje eller to for å gjøre organisasjonen kjent og få inn bidrag fra private givere? Kan være at "mange bekker små" gjør seg gjeldende her.

 

Er er mer interessant hvordan pengene brukes og hvor mye man får ut av dem, enn hvor mye som faktisk blir gitt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...