Gå til innhold

Hva slags epoke i hisorien liker du beste?


Alv V

Anbefalte innlegg

Sumer, Babylonia, Egypt, Kush, Assyria, Persia, Hellas, Roma, Afrika, Americas, Oceania, Asia, Europa?

5000BC-1950AD?

 

Jeg mener f.eks. kongedømmer, keisere, landområder, religion, kulturell inflytelse, og hva som fascinerer deg spesiellt med denne perioden i verdenshistorien?

Endret av AlvV
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sumer, Babylonia, Egypt, Kush, Assyria, Persia, Hellas, Roma, Afrika, Americas, Oceania, Asia, Europa?

5000BC-2016AD?

 

Den beste tidsperioden var nok 60-90 tallet føler jeg, og da i et vestlig land. Selv om den kalde krigen holdt på, så var den tidsperioden der preget av en slags stabilitet, optimisme og trygghet jeg føler har blitt litt borte i dag, i tillegg til at ting ikke var så detaljregulert av politikere og forskere med diverse statistikker de bruker til å forby eller påby det ene eller det andre, så vi var faktisk ganske frie, selv om det var mye tullete diskusjoner om farge-tv var farlig o.l. Jeg husker f.eks vi kunne røyke på kinoen, at det både var brann og helsefarlig var liksom ikke noe tema engang.

 

Før det, var livet for folk flest beinhardt og besto mest av manuelt jordbruk. Dvs livet for folk flest var å gå frem og tilbake på et jorde bak en hest eller okse som trekker en plog dagen lang, og liknende arbeid. Eliten da var krigere, og å skli rundt på slagmarken i blod og involler om du var så heldig å vinne er liksom ikke noe jeg ser for meg som noe kvalitetsliv. Det høres sikkert komisk ut når jeg sier det, men det var realiteten, og var du av de "heldige" som overlevde med et sår det var mulig å helberede i den brutale nedslaktinga som disse krigene var så hadde du sikkert smerter folk i dag ikke kan forestille seg. Morfin fantes somregel ikke, og fikk du et stygt sår måtte du ofte amputere kroppsdelen med en håndsag pga faren for koldbrann.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den delen av historie som jeg liker å lese om best, er nok senantikken. Området er Europa og vest og øst romerriket. Jeg liker perioden fordi den har mye drama og så ser man rikes (vertfall vestre del av riket) går i oppløsning og nye og mindre kongedømmer blir til. Det er også kult å se på faktorer som kan ha ført til fallet.

Endret av Mr.Duklain
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg synes senantikken og tidlig til høymiddelalder er mest interessant. Grunnlaget for det som skulle bli Europa ble lagt av kongedømmene som Romerriket ble delt opp i, og man ser de første konturene av stater som var svake sammenlignet med datidens stormakter men som senere skulle ha en stor innflytelse på hele verden. Ringvirkningene av de omveltningene som skjedde i denne perioden kan nesten ikke overdrives.

 

 

Sumer, Babylonia, Egypt, Kush, Assyria, Persia, Hellas, Roma, Afrika, Americas, Oceania, Asia, Europa?

5000BC-2016AD?

 

Den beste tidsperioden var nok 60-90 tallet føler jeg, og da i et vestlig land. Selv om den kalde krigen holdt på, så var den tidsperioden der preget av en slags stabilitet, optimisme og trygghet jeg føler har blitt litt borte i dag, i tillegg til at ting ikke var så detaljregulert av politikere og forskere med diverse statistikker de bruker til å forby eller påby det ene eller det andre, så vi var faktisk ganske frie, selv om det var mye tullete diskusjoner om farge-tv var farlig o.l. Jeg husker f.eks vi kunne røyke på kinoen, at det både var brann og helsefarlig var liksom ikke noe tema engang.

 

Dette er vel mer mimring enn historie, men denne usikkerheten rundt alt mulig mener jeg er noe helt nytt. Selv på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall husker jeg at vi fortsatt tok ganske lett på livet, men de siste 10-15 årene har man gradvis problematisert flere og flere aspekter ved samfunnet man tidligere tok for gitt. Jeg tenker at kanskje fraværet av en stor, ytre trussel som Sovjetunionen og frykten for atomkrig gjør at man blir mer fokusert på de små problemene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det mest spennende for min del er tanken på hvilken historie vi vil gi våre barn og barnebarn. Ting blir bare mer og mer spennende, men hvis jeg skal velge så blir det vel de to siste storkrigene da det førte med seg mye av det vi sitter med i dag.

 

Lenger tilbake så er det ikke en spesiell epoke jeg liker best, det går mest på på hendelser. Blir litt teit å skrive noen tusen BC til nesten nåtiden. Å lese om diverse nasjoner og styrer ("politikk") er spennende. En del av det som skjedde rundt religioner og det vi i dag kaller mytologi er også artig.

Lenke til kommentar

Jeg synes senantikken og tidlig til høymiddelalder er mest interessant. Grunnlaget for det som skulle bli Europa ble lagt av kongedømmene som Romerriket ble delt opp i, og man ser de første konturene av stater som var svake sammenlignet med datidens stormakter men som senere skulle ha en stor innflytelse på hele verden. Ringvirkningene av de omveltningene som skjedde i denne perioden kan nesten ikke overdrives.

 

Når Roma ble tatt av Goterne og hele Europa sank inn i "The Dark Ages" og lite forble sånn frem til ... Rennesansen?

 

Sumer, Babylonia, Egypt, Kush, Assyria, Persia, Hellas, Roma, Afrika, Americas, Oceania, Asia, Europa?

5000BC-2016AD?

 

Den beste tidsperioden var nok 60-90 tallet føler jeg, og da i et vestlig land. Selv om den kalde krigen holdt på, så var den tidsperioden der preget av en slags stabilitet, optimisme og trygghet jeg føler har blitt litt borte i dag, i tillegg til at ting ikke var så detaljregulert av politikere og forskere med diverse statistikker de bruker til å forby eller påby det ene eller det andre, så vi var faktisk ganske frie, selv om det var mye tullete diskusjoner om farge-tv var farlig o.l. Jeg husker f.eks vi kunne røyke på kinoen, at det både var brann og helsefarlig var liksom ikke noe tema engang.

 

Dette er vel mer mimring enn historie, men denne usikkerheten rundt alt mulig mener jeg er noe helt nytt. Selv på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall husker jeg at vi fortsatt tok ganske lett på livet, men de siste 10-15 årene har man gradvis problematisert flere og flere aspekter ved samfunnet man tidligere tok for gitt. Jeg tenker at kanskje fraværet av en stor, ytre trussel som Sovjetunionen og frykten for atomkrig gjør at man blir mer fokusert på de små problemene.

Har nettop lest den eneste boken som omhandler CIA (A Legacy of Ashes) med bare fakta og offensielle papirer, og det var en krise i byrået når de stod igjen uten noe fiende.  Ikke det at de hadde manglet stater å utnyte i den vestlige hemisfæren, Mubutu i Afrika etc, men nå var de uten er annen "superpower" og dagens krigføring ser ut til å skje på USA sin premisser. Uten et global konflikt der kommunistiske land stod mot kapitalistiske krefter i verden, for så å falle sammen, har det blitt erstattet med taktisk terror fra Islamister. Så Samuel P. Huntington hadde rett i sin tese om at fremtidens kriger ville heller bli preget av en "clash of civilization".

Lenke til kommentar

 

Jeg synes senantikken og tidlig til høymiddelalder er mest interessant. Grunnlaget for det som skulle bli Europa ble lagt av kongedømmene som Romerriket ble delt opp i, og man ser de første konturene av stater som var svake sammenlignet med datidens stormakter men som senere skulle ha en stor innflytelse på hele verden. Ringvirkningene av de omveltningene som skjedde i denne perioden kan nesten ikke overdrives.

 

Når Roma ble tatt av Goterne og hele Europa sank inn i "The Dark Ages" og lite forble sånn frem til ... Rennesansen?

 

Sumer, Babylonia, Egypt, Kush, Assyria, Persia, Hellas, Roma, Afrika, Americas, Oceania, Asia, Europa?

5000BC-2016AD?

 

Den beste tidsperioden var nok 60-90 tallet føler jeg, og da i et vestlig land. Selv om den kalde krigen holdt på, så var den tidsperioden der preget av en slags stabilitet, optimisme og trygghet jeg føler har blitt litt borte i dag, i tillegg til at ting ikke var så detaljregulert av politikere og forskere med diverse statistikker de bruker til å forby eller påby det ene eller det andre, så vi var faktisk ganske frie, selv om det var mye tullete diskusjoner om farge-tv var farlig o.l. Jeg husker f.eks vi kunne røyke på kinoen, at det både var brann og helsefarlig var liksom ikke noe tema engang.

 

Dette er vel mer mimring enn historie, men denne usikkerheten rundt alt mulig mener jeg er noe helt nytt. Selv på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall husker jeg at vi fortsatt tok ganske lett på livet, men de siste 10-15 årene har man gradvis problematisert flere og flere aspekter ved samfunnet man tidligere tok for gitt. Jeg tenker at kanskje fraværet av en stor, ytre trussel som Sovjetunionen og frykten for atomkrig gjør at man blir mer fokusert på de små problemene.

Har nettop lest den eneste boken som omhandler CIA (A Legacy of Ashes) med bare fakta og offensielle papirer, og det var en krise i byrået når de stod igjen uten noe fiende.  Ikke det at de hadde manglet stater å utnyte i den vestlige hemisfæren, Mubutu i Afrika etc, men nå var de uten er annen "superpower" og dagens krigføring ser ut til å skje på USA sin premisser. Uten et global konflikt der kommunistiske land stod mot kapitalistiske krefter i verden, for så å falle sammen, har det blitt erstattet med taktisk terror fra Islamister. Så Samuel P. Huntington hadde rett i sin tese om at fremtidens kriger ville heller bli preget av en "clash of civilization".

 

 

Den store utfordringen for USA er at i fraværet av en ekstern trussel så kan fort konfliktlinjene flytte seg til de store forskjellene innad i landet mellom sosiale og etniske grupper. Vi ser allerede tendenser til dette med de svarte opptøyene og Trump sitt kandidatur. 

Lenke til kommentar

 

 

Jeg synes senantikken og tidlig til høymiddelalder er mest interessant. Grunnlaget for det som skulle bli Europa ble lagt av kongedømmene som Romerriket ble delt opp i, og man ser de første konturene av stater som var svake sammenlignet med datidens stormakter men som senere skulle ha en stor innflytelse på hele verden. Ringvirkningene av de omveltningene som skjedde i denne perioden kan nesten ikke overdrives.

 

Når Roma ble tatt av Goterne og hele Europa sank inn i "The Dark Ages" og lite forble sånn frem til ... Rennesansen?

 

Sumer, Babylonia, Egypt, Kush, Assyria, Persia, Hellas, Roma, Afrika, Americas, Oceania, Asia, Europa?

5000BC-2016AD?

 

Den beste tidsperioden var nok 60-90 tallet føler jeg, og da i et vestlig land. Selv om den kalde krigen holdt på, så var den tidsperioden der preget av en slags stabilitet, optimisme og trygghet jeg føler har blitt litt borte i dag, i tillegg til at ting ikke var så detaljregulert av politikere og forskere med diverse statistikker de bruker til å forby eller påby det ene eller det andre, så vi var faktisk ganske frie, selv om det var mye tullete diskusjoner om farge-tv var farlig o.l. Jeg husker f.eks vi kunne røyke på kinoen, at det både var brann og helsefarlig var liksom ikke noe tema engang.

 

Dette er vel mer mimring enn historie, men denne usikkerheten rundt alt mulig mener jeg er noe helt nytt. Selv på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall husker jeg at vi fortsatt tok ganske lett på livet, men de siste 10-15 årene har man gradvis problematisert flere og flere aspekter ved samfunnet man tidligere tok for gitt. Jeg tenker at kanskje fraværet av en stor, ytre trussel som Sovjetunionen og frykten for atomkrig gjør at man blir mer fokusert på de små problemene.

Har nettop lest den eneste boken som omhandler CIA (A Legacy of Ashes) med bare fakta og offensielle papirer, og det var en krise i byrået når de stod igjen uten noe fiende.  Ikke det at de hadde manglet stater å utnyte i den vestlige hemisfæren, Mubutu i Afrika etc, men nå var de uten er annen "superpower" og dagens krigføring ser ut til å skje på USA sin premisser. Uten et global konflikt der kommunistiske land stod mot kapitalistiske krefter i verden, for så å falle sammen, har det blitt erstattet med taktisk terror fra Islamister. Så Samuel P. Huntington hadde rett i sin tese om at fremtidens kriger ville heller bli preget av en "clash of civilization".

 

 

Den store utfordringen for USA er at i fraværet av en ekstern trussel så kan fort konfliktlinjene flytte seg til de store forskjellene innad i landet mellom sosiale og etniske grupper. Vi ser allerede tendenser til dette med de svarte opptøyene og Trump sitt kandidatur. 

 

 

vet ikke helt, men på 1980 tallet var vi ganske fattige i forhold til i dag, likevel har jeg inntrykk av at forskjellene var mindre, og boligprisene var jo lave, mener å huske å ha lest det tok rundt 5 år å nedbetale et lån på en 3 roms leilighet i oslo med snittlønn den gangen. det å dra til thailand osv var jo såklart skjeldent, den gangen der var du verdensvant om du hadde vært på gran canaria om jeg husker rett.

 

men jeg tror kanskje politikerne var mer opptatt av at folk skulle være fornøyde den gangen der, og at vi skulle føle oss frie og unike her i vestlige land, litt for å vise at vi var sovjets motstykke og ikke hadde noe tilfelles med de.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...