Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'historie'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Data
    • Brukerbidrag
    • Butikker og verksteder (data)
    • Datamaskiner
    • Hjelp til kjøp og salg av PC
    • IKT-drift og sikkerhet
    • Internett og nettverk
    • Operativsystemer
    • Maskinen fungerer ikke
    • Datautstyr
    • Overklokking og entusiastbruk
    • Programvare
    • Programmering og webutvikling
    • Tilbakemelding og artikkeldiskusjon
  • Foto og video
    • Fotografering
    • Bilderedigering og programvare
    • Fotokamera
    • Videokamera
    • Objektiver oa. utstyr
    • Skannere, fotoskrivere og utskrift
    • Visuell kreativitet
    • Butikker og verksteder (foto)
    • Annet om digital foto og video
    • Diskuter fotoartikler (Tek.no)
    • Tilbakemeldinger til Foto og video-forumet (snarvei)
  • Fritid
    • Arrangementer, fest og uteliv (snarvei)
    • Ferie og reise
    • Dyrehold
    • Jakt og fiske
    • Hobbyer
    • Hus, hage og oppussing
    • Mat og drikke
    • Mote og velvære
    • Pris- og produktjakt
    • Butikkerfaring
    • Hjelp til kjøp og salg
    • Forbrukerrett (snarvei)
    • Økonomi (snarvei)
  • Jobb og utdanning
  • Kultur
  • TV, lyd og bilde
  • Mobil, nettbrett og smartklokker
  • Motor, trafikk og maritimt
  • Off topic
  • Samfunn
  • Teknologi og vitenskap
  • Spill
  • Fotball, sport og trening
  • Tilbakemeldinger

Blogs

  • Uelands driftslogg
  • EJHs Blog
  • JonV's Blog
  • KVTLs hideout
  • Politisk Blogg
  • Dahls skriblerier
  • Equblog
  • Dinsdale's Blog
  • psilocybes blog
  • Yazfat's Blog
  • Kenneth's verden
  • Espens Weblogg
  • SnittLeif's Intellektuelle gjørne
  • Hvordan forumhore bedre?
  • zokra's Blog
  • Ingardj's Blog
  • Kannath's Blog
  • Enda en fotoblogg...
  • Noregnotes
  • BloggeMRN
  • En sånn en
  • The Newbie Blogger
  • Tordenflesk's Blog
  • Psykopatisk Kaffelefse's Blog
  • danielsn's Blog
  • P-in-P sin Blogg
  • Bruun's Blog - A nerds life
  • Stefan
  • Shikaru's Blog
  • orsus' Blog
  • En Platt Blog
  • Eiriks Blog
  • Christians blogg
  • TSP sine surrete tanker.
  • Wolfenkill's Blog
  • oivind_dahle's Blog
  • Jonki's Blog
  • Gnomenz's Blog
  • Datasmurfs Blogg
  • TBSkippy's Blog
  • Aemile
  • chs89's weblogg
  • Nuffern//blog
  • The DOS Spirit
  • Teddys Blog
  • DirtyHandz' Blog
  • Anette_'s Blog
  • MiteS' Blog
  • KnutoWeb
  • AnAnAs
  • Gnille's Blog
  • N/A
  • min
  • Thomas sin eminente blogg™
  • tunheim.net
  • Mott's Blog
  • Imposter's Blog
  • richard christy
  • PrikkPrikkPrikk
  • Blåbærs Blog
  • Osse-Mon's Blog
  • Baffage's Blog
  • Zlatzmans blogg om ingenting
  • fullifaencom's Blog
  • Andesam sin hule
  • SØØØØVNMANGEL
  • The Hesuin Lothar Files
  • Aleksanders forunderlige tanker
  • Xell's Blog
  • fox88's Blog
  • Fragment's Blog
  • Basus' Blog
  • Dalet's Blog
  • MrJavalava's Blog
  • Commando_Sondre's Blog
  • Inni Hjernen Blog
  • Blog about Life, the Universe and Everything
  • kenneth11's Blog
  • Lars sin blogg
  • edge's blogg
  • ...and best friends become strangers
  • Jalla's Blog
  • Retor's Blog
  • Ikke en blogg.
  • Esso`s univers
  • Ustedalen's Blog
  • robot's Blog
  • Bad_Byte's Blog
  • Tommy Joe's Blog
  • Bløgg
  • Plomma
  • magikern's Blog
  • xox's Blog
  • Av edel årgang
  • LarsP's Blog
  • First Best - bloggen
  • Det som skjer
  • Redaktør X
  • Past Photoblog | Stian B Johansen
  • simlim's Blog
  • Hjørnet mitt
  • Herr Jenssens "blogg".
  • Skogli's blogg
  • Piratkopiering
  • Nyhus sine kjedelige tanker.
  • el-asso's CPU blogg
  • Dagliglivet i Sydney
  • FungusMental's Blog
  • Peep's Blog
  • enema's/phukon's Blog
  • Bloggen til Kimme
  • lars91's Blog
  • Roäc's Blog
  • simerix's Blog
  • Pollux's Blog
  • Thinkblog
  • Eiriks blog
  • NoNameGirl's Blog
  • Smileblogg
  • ZprMario's Blog
  • Marius E's Blog
  • Journalen
  • hu sa så, brura
  • ati-radeon 182
  • BanAnus' Blog
  • Anders Online
  • Hva var det jeg sa!? PeR/IceDale's velformulerte betraktninger
  • Mongoose's Blog
  • outdated...
  • Abstinent Presence's Blog
  • Teknisk og tull
  • CurSe's Blog
  • Cultofluna's Blog
  • SwedishMatch's Blog
  • stoolman's Blog
  • Mitt urealistiske liv
  • StudentSilje i Stavanger
  • Behydro's Blog
  • Knuts blogg
  • Rallybloggen
  • Adey's Blog
  • kverna's Blog
  • Scotch:)'s Blog
  • schedeli
  • soda's Blog
  • [A]nders' Blog
  • Dragens meninger om litt av hvert.
  • danielzu's Blog
  • AKIRAx24's Blog
  • Partisjon
  • existemi
  • kjetil7s blogg
  • rønning's Blog
  • Apple Ståles Vlogg
  • Jarlek's Blog
  • SirMaximus' Blog
  • Nikken's absurde saker.
  • Skilpadde's Blog
  • Dottens blogg
  • Miito's Blogg
  • kak's blog
  • Ape-Blog..
  • Solids Journal
  • mornings' Blog
  • mrbjoern blog
  • eikum's Blog
  • clario's Blog
  • Hårvekst sin blogg om alt!
  • LFs blog
  • GI-blood's Blog
  • nordtorp.blog
  • tbend's Blog
  • Arinomi's Blog
  • Roennev's Blog
  • Motropolisa
  • BonFireMan's Blog
  • SatCrack's Tanker om ALT!
  • FrozenFish's Blog
  • YellowBlues
  • kfz's Blog
  • FischerBlog
  • Con's Blog
  • Dustwave's Blog
  • Rasch's Blog
  • Barbar blåggen
  • LarsM's Blog
  • Julies' Blog
  • KeyTown's Blog
  • hobgoblin's Blog
  • ;P's Blog
  • Captain Charisma's Blog
  • Captain_Nintendo's Blog
  • Billy Bob's Blog
  • ganskefrustrert's Blog
  • Min sin blogg
  • Muse's Blog
  • Sikkerhetsmodus
  • Deimos/narutofans blog
  • Deidara`s Blog
  • gamer4's Blog
  • AlekXP's Blog
  • Dunedain's Blogg
  • Show-off bilder
  • Vomitcum's blogg.
  • b-fake's Blog
  • Eplefe's Blog
  • tulling03's Blog
  • Ca11e's Blogg
  • fylleangst.com
  • leifar's Blog
  • albions' Blog
  • Hva skjer Arrosiach?
  • Frichasséblogg
  • rexst's Blog
  • HP dv 9074
  • Anders Moen aka Andy-Pandy
  • King-Nothing's Blog
  • Gaston's blogg (REMASTERED)
  • Skarh
  • L4r5's Blog
  • Databamse's Blog
  • jocke's blogg
  • Carl's Blog
  • Mab's blogg
  • --7's sort skjønnhet
  • t0ffluss' Blog
  • Eggmelk's Blog
  • Lakus' Blog
  • Hardware-Howards blogg
  • Dr3as' Blog
  • Marsans Blog
  • RostislaV's Blog
  • Andreas' Blog
  • Karl Erik
  • Torinogut's Blog(g?)
  • T.J.'s Blog
  • nighdark's Blog
  • Tiamin's Blog
  • Noe
  • handsome's Blog
  • ReWrite sine tanker
  • KristianGs Blog
  • Ordet
  • I-blog
  • Past The Grimfandango
  • Vegen til Linux
  • TiduZ's Blog
  • Sierra Hotel
  • Skruff's Blog
  • Jonhoo's Blog
  • JKJK's Mobilblog
  • ArnoldLaynes Blog
  • Ingen Anelse
  • Skarstads blogg.
  • lektroz
  • jaco's Blog
  • siDDIs' Blog
  • supr
  • Lord Andy
  • Jooakims skriblerier.
  • The Electric Blog
  • adder1972's Blog
  • Laurentius' Blog
  • Midi's Blog
  • Sannheten
  • Admiral Maur
  • Got Ballz?
  • Sveinung's Blog
  • Geek-grotten
  • Lucifer24's Blog
  • Planet RHA
  • Pricks' blogg
  • Blogg ala Raspaball
  • Aalton's lille Blog
  • Glorg!
  • Vetahutt.2's Blog
  • Margarin's Blog
  • Tyvens blogg
  • Kakemonstre's Blog
  • zedty's Blog
  • frihet og sånn
  • hdgutta's Blog
  • Lost in America
  • Erlends lille blogg.
  • dominus' Blog
  • twintip's Blog
  • Joakims Blogg
  • slapt om min hverdag
  • Kennda_J's Blogg
  • sinna.no
  • Jørgens Blog
  • mariyo's Blogg
  • Tharos' Bloggg
  • Dubletten
  • lordscorpio's Blogg
  • Cavatina's Blogg
  • Bloggene mine.
  • Danny's Recommended Codec's!
  • Deimos tar ordet
  • Aces' vinkel
  • kaenha's Blogg
  • Ekspedisjon: Fra start til slutt
  • olfu's Blogg
  • Daniels liv.
  • Arcoiris' Blogg
  • Anfall's Blogg
  • The Blogg
  • Adrians Verden
  • Elisabeths livstanker
  • Pac-Man's Blogg
  • Sameboe's Blogg
  • JohndoeMAKT gjør tåpelige ting med javascript
  • P E P P E R
  • kaisas' Blogg
  • Kanius' Blogg
  • BaltusBrun's Blogg
  • Play dead's Blogg
  • Mad Wolfs Kalde Fakta
  • yvonnabee's Blogg
  • TheWow
  • The Horror blog
  • Lines tanketank
  • oh darn
  • atlef's Blog
  • Fredrik's Blog
  • espenbo's Blogg
  • Naina's Blogg
  • ITs Bjaanes
  • Illusjoner i livet
  • The-cyrus' Blogg
  • Elektro's Blog
  • Tarik10's Blogg
  • b@rgen's Blog
  • Atald's Blog
  • NiXx's Blogg
  • Siljeen's Blogg
  • moo9caa's Blogg
  • Ellen-Marie's Blogg
  • Sene's Blogg
  • Admiralitetet i Stavanger
  • Morghus' Blogg
  • Kalinkens
  • Salgado2's Blogg
  • WooFeeR's Blogg
  • Luciana's Vissvass
  • Fake plastic trees
  • gucka's Blogg
  • Dimitrij's Blog
  • Pilleblogg
  • kortether's Blogg
  • MagicBoy's Blogg
  • tennis' Blogg
  • Moi`s Blogg
  • Hvem spill er best
  • Birthe's Blogg
  • Reisepute's Blogg
  • Hardcore
  • hliberg's Blogg
  • jaxawier's Blogg
  • Munsani
  • jvik dot net
  • Nikkablog
  • detry's Blogg
  • aha42's Blogg
  • 6Bravo2's Blogg
  • HardC0re Gamer 1997's Blogg
  • Kenzuke.net - Henriks loophole
  • Øyvind sin blogg
  • Happy91's Blogg
  • Spaceworld Strømmen
  • Arebrot's Blog
  • Tori94's Blogg
  • Trenger virkelig hjelp til juss-studie
  • js1008's Blogg
  • Seven1979's Blogg
  • MSg
  • Kjerringa's Blogg
  • MKF's blogg
  • superkaisa's Blogg
  • Eksosen's Blogg
  • Tonjes Blogg
  • jonlem's Blogg
  • ballyr's Blogg
  • My "Crazy" World
  • JANIVARAUNE's Blogg
  • Trenger hjelp!!!
  • GameManiac
  • eloisa's Blogg
  • Jan Kåre's Blog
  • MasterS' Blogg
  • Turbogutt's Blogg
  • The world according to mia_tuk
  • Formatering av PC
  • snusmann's Blogg
  • hurricanejane
  • BigJaffa's Arbeidsledighet Blogg
  • krikkert-bloggen
  • Espen ilt i magen De la Cruz
  • uten-sensur's Blogg
  • isabellaaa's Blogg
  • kentu's Blogg
  • Soppfjott's Blogg
  • kooooolbu's Blogg
  • terjeJAN's Blogg
  • Leejac's Blogg
  • Hans sin blogg
  • Tjener på en roman
  • lurepia's Blogg
  • circle of donz'
  • Simen's Blogg of Life
  • aasnegr's Blogg
  • mobilduden's Blogg
  • xspinn's Blogg
  • vilde1992's Blogg
  • Tullejenta's Blogg
  • Lenne's Nerdebule
  • FotoDilla's Blogg
  • Krakaharcash's Blogg
  • Crackpot's Blogg
  • pumazz's Blogg
  • Nyttig Hjelp
  • Orangorillen grinulerer
  • Jeanines Blogg
  • skristiansen's Blogg
  • liselotte1's Blogg
  • Froslands Blogg
  • Gameplayer50's Blogg
  • orkerikkemere's Blogg
  • Humor/Provokasjons Blogg!
  • Jeanette's
  • Bloggen Min! -- Pandyen
  • torrent-bay
  • IS' meninger.
  • World of Warcraft
  • Geiir
  • Pc i Mineraloje.
  • Maggiie's Blogg
  • helenaxxoo's Blogg
  • Bergen09's Blogg
  • Enchanted Portraits
  • Toys for Big Boys
  • Heidi.Nu
  • redsky's Blogg
  • Bygge hus : Byggeblogg
  • FreakAngel's Blogg
  • Iskald's Blogg (frankmg)
  • acarhome's Blogg
  • Jaded Shadows
  • System-log
  • jkrist's Blog
  • Meninger
  • Anders Holtets blogg
  • Wallinga's blogg
  • BjerkneZ's Blog
  • Møsses Blogg
  • sickn's Blog
  • Kristoffers blogg
  • FlyBabe's World
  • Kaarerekanraadi's Blog
  • TheMartine's Weblog
  • Natrichs Fotoblogg
  • frevild's Blog
  • evenandreas' Blog
  • Venerable sin blogg
  • T.VIST's Blog
  • Ateistenes trompet
  • Norsktorsk's Blogg
  • RobthehunkBlogg
  • Messi19
  • ProStreetEier's en vei til bedre utholdenhet Blogg
  • molle30's Blogg
  • Lars Åges tanker
  • thorsoDOTnet
  • Skjulte skatter til iPhone
  • jsystad87's Blogg
  • Forexplatform
  • Bloggen
  • Grambo's Blogg
  • Å bygge sin egen PC
  • https://cgolsen.wordpress.com/
  • Severin's Blogg
  • aut caecar, aut nihil
  • ICONnorge's Blogg
  • Eirik's Blogg
  • linksiden.no
  • JoMs of Libera
  • Grobbie's Blogg
  • Romis' Starcraft II blogg
  • MANSTERET
  • mobilt bredbånd
  • Llandari's Blogg
  • MariusOX's Blogg
  • Monica Jansen's blogg
  • Tenklitt
  • Dravde Den Feite's Blogg
  • Turids design
  • Himmel og jord er nå forenet
  • Johannes' Blogg
  • DecemberChild89's Blogg
  • Myu's Blogg
  • Fridus' Blogg
  • DinMemo
  • The being within
  • Bloggen
  • Mediumet
  • Mitt liv
  • rikkeogsofie's Blogg
  • xTheAx's Blogg
  • Profox's Blogg
  • Roza's Blogg
  • Marius Foto/Alt mulig blogg
  • Skinney's Blogg
  • Ferd!s' Blogg om programmering i Java
  • _sunflower_'s Blogg
  • hanto24's Blogg
  • svading.blogg.no
  • anastasiamonsen97's Blogg
  • Lucy_Nyu's Blogg
  • charlostreetz.blogspot.com
  • Aapnopp sin blogg
  • Alexey Zimarev's Blogg
  • bittelilleby
  • Christian:->'s Blogg
  • Sneakscope
  • Cricket sin blogg - Dagdraum
  • jonepe95s photos
  • UUnreal's Blogg
  • CraylyCrane487
  • Slette
  • Woltox's Blogg
  • WannabeKjendis' Blogg
  • På andre siden av plakaten
  • kredittkortet's Blogg
  • Karusellmusikk
  • Kjempedritkul
  • Wimplaw's 3d Blogg
  • the_running_man's Blogg
  • Sanders IT (+ diverse) blogg!
  • divaophelia's Blogg
  • divaophelia's Blogg
  • Med kajakk i Phuket
  • Der og tilbake
  • jennychilly's Blogg
  • Ocarina of Time - Titarious-blogg om handlingen (inneholder spoilers)
  • bergentennisacademy's Blogg
  • _MSI_'s Blogg
  • Lumpness' Hjerneprat
  • Roshi's Blogg
  • Fotofashion's Blogg
  • тυявσnєℓℓσ's Blogg
  • Prosjekt : Life
  • ambulanse
  • BobBilly's Blogg
  • Blogg uten helt
  • hannesi's Blogg
  • forvirre's Blogg
  • warpie's Blogg
  • 4P G34 Opteron folding server
  • DATAEXPERT's Blogg
  • En blogg om Livet, Mitt Liv, kjærlighet og slanking (personlig blogg)
  • GameKing
  • TrygtValg's Blogg
  • Hvis du trenger en gratis webside
  • Anonym997's Blogg
  • MissWorldWide's Blogg
  • micael20's Blogg
  • Våken's Blogg
  • Odis' dager :)
  • 98mali98's Blogg
  • Zebrapikens blogg
  • Bloggdemokraten's Blogg
  • Bloggdemokraten's Blogg
  • Dezerz's Blogg
  • Litt om mitt liv
  • b3ta's Blogg
  • http://marteinutah.blogg.no/
  • BenHome's Blogg
  • Thaled Blogg
  • snorkeren's Blogg
  • LittleKittyC's Blogg
  • Chrissi
  • nuser34's Blogg
  • Retro Crew - Gamer.no sin podkast!
  • Martin.Vogelsang's Blogg
  • Panda-jenta's Blogg
  • Anastasia's blogg
  • skype noen jenter? legg til axel.mathisen på skype! :D
  • DownGoat's Blogg
  • Caster's F@H Blogg
  • knusthjerte's Blogg
  • Øl og Vin
  • Distressor's Blogg
  • Tordinge's Blogg
  • Sjekkebloggen
  • Sigmund N's Blogg
  • hppy's Blogg
  • T@worion's Blogg
  • games4life
  • Festkjoler's Blogg
  • Bente123's Blogg
  • galajurken,cocktailjurken,cocktailjurken
  • Pengebingen's Blogg
  • Mirandolaz
  • martin.mandal's Blogg
  • Hvordan overvåke barns pc uten at de merker det?
  • tommyb's Blogg
  • karys1's Blogg
  • [HJELP] Får ikke spilt pga svart skjern (les mer)
  • Arduino! :D
  • Araleighty's Blogg
  • Fotoblogg til CW foto
  • Øysteins Blogg
  • Ei kort dagbok
  • Livet som ung spilljournalist
  • girl92's Blogg
  • Å si det som det er
  • Selvin's Blogg
  • DatThereDude's Blogg
  • Velosiraptor7's Blogg
  • TCi's Blogg
  • satane123's Blogg
  • Hjelp til IKT oppgaver
  • matteeksamen 9.trinn hjelp
  • Moonlight96's Blogg
  • Historieoppgaveblogg.no
  • Mannsbevegelsen
  • fabln's Blogg
  • The Inspiration Folder
  • linemagde's Blogg
  • line's Blogg
  • Sabell's Blogg
  • Synne's Blogg
  • Ken P's Blogg
  • taf98's Blogg
  • Jobb spørsmål
  • Marlene Bru's Blogg
  • realfagselev's Blogg
  • Bloggen miiin ;)
  • Yinx's Blogg
  • sondre_likerspansk's Blogg
  • blakkesvarten's dikterfaderulladeser
  • SNiiK.NO
  • sandra's Blogg
  • Direwolf
  • warda55's Blogg
  • Trenger Hjelp!
  • mrhost's Blogg
  • sjekkebloggen
  • Helsesigaretten
  • Junior's Blogg
  • monjanse7's Blogg
  • alek96's Blogg
  • Verdens glemte kriser
  • Veien ut
  • tasseraten's Blogg
  • Mortens Blogg
  • Slimda's Joylent-Blogg
  • Olavs blogg
  • carenevo
  • MultiGamerClub's Blogg
  • test
  • Diskutert
  • Kladder
  • Nyheter i Norge

Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


Found 133 results

  1. Jeg har en muntlig eksamen i Historie og FIlosofi. Jeg har om Renessansen og Opplysningstiden. Har noen noe gode eksempler på en problemstilling. "ja, jeg har eksamen, men det er på videochat"
  2. 1967 og 6 dagers krigen. Det Amerikanske lytteskipet 'Liberty' ble forsøkt senket av Israel. Hvordan det skjedde og hva som skjedde etterpå er dokumentert i denne dokumentaren. Det er skremmende å se likhetene til nåtiden.
  3. Hei, jeg leter etter en bestemt type fortellinger. Jeg elsker bøker som The Shining, der det er få personer på et enormt høyfjellshotell som skal være der over vinteren. Jeg liker også et spill der du finner en luke på Grønnland, som tar deg med ned i et gammelt og forlatt minesystem som viser seg å være enormt med en person fortsatt i live. Det jeg vil ha er bøker/filmer der noen utforsker et forlatt sted der det pleide å være mennesker, eller historier som The Shining der få personer er på steder som pleier å myldre med liv, men som nå er forlatt. Er litt vanskelig å beskrive det som fanger interessen min, men om noen vet om noe som kan være aktuelt så skriv gjerne
  4. Her skal vi lage en felles historie, hvor hver post består av 3 ord. I praksis blir det flere enn 3 ord i hver setning, men navnet på tråden består i den opprinnelige trådens ånd. Komma og punktum settes inn av brukere der det høves. Prøv å følge en tråd i hva som blir fortalt, les minst 3-4 tidligere innlegg for å få en anelse av hvor vi er. Evt. se på sammendraget for å få en helhetsorientering. TS skal prøve å lage et sammendrag i første post slik at man kan se den hittil skrevne historien under ett. Dette er en fortsettelse av tråden "Lage historie av 3 ord i vær setning.", bare med en ny historie. Jeg starter: Det var en Sammendrag: Del 1: Del 2: Del 3: Del 4: Del 5:
  5. Etter nærmere et tiår har jeg og min nåværende samboer (som alltid har hatt en ting for hverandre) blitt en realitet. I oktober i fjor fant vi tonen igjen da hun for en stund tilbake hadde kom ut av et veldig langt og dødt forhold. Vi tok det veldig rolig i starten da hun fortsatt bodde en periode hos sin eks mens hun var på jakt etter nytt sted å bo. Vi visste begge hva det innebar, og var forberedt på at dette kunne bli krevende, noe det ble – men ikke i noen avgjørende grad. Vi kom oss igjennom det ved å ta hensyn og ved å være åpne med hverandre. Deretter flyttet vi sammen, og har egentlig hatt det veldig fint der. Problemet er at sambo har fra start vært veldig redd, og har hatt en magefølelse om at jeg har løyet om fortiden min, og at jeg har hatt noen på si. Uroen hun har følt har jeg bare ansett som en naturlig del av den stressede starten, og som et generelt symptom på forelskelse, noe flere har bekreftet. Selv om jeg har vært hundre prosent ærlig på min fortid og alt hun har spørt om, og selv om jeg faktisk elsker kroppen hennes er hun fremdeles overbevist om at jeg lyver om disse tingene. I tillegg har hun fått det for seg at jeg sammenligner henne med bedre jenter – spesielt jenter jeg har vært med tidligere. Dette har vært krevende, da det har vært umulig for meg å bevise at jeg faktisk snakker sant, selv om jeg har gjort det. Hun har sagt fra starten av at det bare har vært meg og den eneste før meg har vært hennes eks. Greit nok. Men plutselig i går satte hun meg ned og kunne meddele at det slett ikke var tilfelle, og at der hadde vært en tredje person involvert – riktig nok månedsvis før hun møtte meg. I en ganske krevende periode var det en del frem og tilbake med vedkommende og eksen om hverandre. Denne personen syntes det var et sjokk at hun plutselig hadde blitt sammen med meg (noe som er rart da ingen av oss har skjult noe på sosiale medier eller i andre sammenhenger). Hun sier vedkommende ikke betyr noe for henne, noe jeg stoler på. Jeg føler meg på ingen måte truet, men jeg føler at hun har fremstilt meg som en kynisk "player", når det egentlig viser seg at det er hun som har vært utagerende. Etter at hun snakket om det har jeg i flere tilfeller måtte hale informasjonen ut av henne, og jeg føler hun hele tiden underdriver når hun svarer. F.eks. når jeg spurte om hvor lang tid dette pågikk, gikk det fra "et par ganger" til "rundt en mnd" veldig fort. Dette skjer nesten med alle aspekt og jeg føler sannheten ikke kommer frem før jeg graver ekstra, og det kommer plutselig ny informasjon som ikke stemmer overens med det hun har sagt tidligere. Jeg forstår at hun ikke vil prate om det. Jeg forstår også at dette skjedde i en krevende tid for henne. Situasjonen i seg selv ser jeg ikke på som alvorlig, men det som plager meg mest er at hun ikke har sagt noe. Hun har faktisk fremstilt det på stikk motsatt måte. At det skal så mye til for henne å være intim, at hun ikke stoler på noen og har dårlig selvbilde blablabla. Grunnen til at jeg er så irritert på situasjonen er at hun har innbilt seg at jeg har vært en utagerende player, når det viser seg at det faktisk er henne som har oppført seg på en dårlig måte. Jeg har naturligvis blitt lei meg av denne fremstillingen, da det er basert på nada niks som kan backe opp det hun sier. Overreagerer jeg? Burde jeg i det hele tatt bry meg? Forholdet (som jeg ikke visste om) var over for lenge siden, så det er mest det faktum at hun har anklaget meg for å holde på slik hun har holdt på. Burde jeg bare la det gå? Anonymous poster hash: c9861...f01
  6. Bak dette apparatet vi beskriver i innlegget skjuler Jesuittene seg. Den katolske kirke er den reelle spilleren de fleste ikke klarer se fordi de skjuler seg godt bak sin “kristne tro”. Videre kan man merke seg at katolikkene hevder Jesus døde for deres kirke, som ble dannet nesten 300 år etter Hans død og ikke baserer seg på hans lære i det hele tatt… Vi hadde planlagt legge ut den direkte linken i mellom katolikkene og det okkulte. Ettersom det er viktig at man kjenner hvilket propagandamaskineri Jesuittene har til disposisjon, er det sentralt at man lærer den nyere historien ordentlig først. Innleder med John F. Kennedy sine berømte ord: “For we are opposed around the world by a monolithic and ruthless conspiracy that relies primarily on covert means for expanding its sphere of influence…” stadfestet Kennedy. “It is a system which has conscripted vast human and material resources into the building of a tightly-knit, highly-efficient machine that combines military, diplomatic, intelligence, economic, scientific and political operations. “Its preparations are concealed not published. It’s mistakes are buried not headlined. Its dissenters are silenced not praised. No expenditure is questioned, no rumor is printed, no secret is revealed.” Det later til at katolikkene tok hevd på “konspirasjonsteori” og inverterte dette i tillegg… DIALEKTIKKEN Konspirasjonen er ikke kommunistisk eller fascistisk, det er synarchist. Den synarchistiske konspirasjonen manipulerer begge endene av det politiske spekteret, dyrker frykt for trusselen om “kommunisme” for å fremme årsaken til en fascistisk økonomisk filosofi kjent som neoliberalisme. Ved den fordømte “Statlige regjeringen”, arbeider de for overføring av offentlig eiendom til private selskaper, og slaveri av verden til deres banksystem, under Verdensbankens og IMFs visdom. Forskere i konspirasjonens historie vil ha en tendens til å isolere den beryktede bayerske Illuminati, grunnlagt av Johann Adam Weishaupt (utdannet av Jesuittene) i 1776, som det prinsipielle subversive samfunnet bak verdens hendelser. Imidlertid hadde selv Illuminatien sin opprinnelse i et langt kraftigere og innflytelsesrike hemmelige samfunn, kjent som Martinisme, som overlevde Illuminati, langt utover den ordens død i 1885. Martinisme er det ultimate djevelske plottet, grunnlagt på en kabbalistisk agenda som ser historiens problemer løses gjennom oppløsning av motsetninger. Men disse motsetningene er ikke lovlige å skje spontant, men i stedet blir bevisst oppmuntret, og gir disse utrolige plotterne muligheten til å presentere verden deres opprettede løsning, slik at de ser ut til at de har kommet til sine egne konklusjoner. Det er mange dialektikk på spill. I utgangspunktet er de forankret i dualisme mellom Gud og ateisme, eller sannhet mot falskhet. Som Martinistens side mot djevelen, er alt vendt, hvor sannheten blir løgn og falskheten sannhet. For Martinistene er historien fortellingen om Guds undergang, som ble styrtet av menneskeheten. Det er historien om sekularisme, menneskehetens utvikling vekk fra tilbedelsen av Gud til feiringen av seg selv som det øverste vesen, Nietzsches supermann. Historiens slutt er kulminasjonen av århundrer av menneskelig intellektuell fremgang, av triumfen av “grunner” over “åpenbaringen”. Imidlertid, hemmende for utviklingen av denne nye verdensordenen er religion. Det nåværende mest truende manifestasjon er islam. Derfor, for å forberede slagmarken til et endelig angrep, vil det være nødvendig å dele verden i en endelig dialektikk: et sammenstøt av sivilisasjoner, sette “Vesten” opp mot “Islam”. MARTINISME Konspirasjons forskere har vært besatt av de samme gamle trette temaene, som involverer vanlige syndere, som Illuminati, Bildbergers, Federal Reserve og jøder. Man vil skylde “kommunisme”, den andre “fascismen”, helt uten å fastslå den sanne fienden bak disse falske fronter og betyr: Synarkisme. Synarchism var en Martinistbevegelse som stammer fra Napoleons Bonaparte umiddelbare sirkler. Martinism startet med den franske mystiker Martinez Pasquales som grunnla Ordre des Chevalier Maçons Elus-Coën de L’Univers (Ordre fra Knight Masons, utvalgte prester av universet) i 1754. En Martinist ved navn Baron de Gleichen skrev at “Pasqualis var opprinnelig Spansk, kanskje av den jødiske rase, siden disiplene hans arvet et stort antall jødiske manuskripter av han. »[1] Ifølge JM Roberts ble Elus-Coën-filosofien” uttrykt i en rekke ritualer som hadde til hensikt å gjøre det mulig for åndelige vesener å ta fysisk form og formidle budskap fra den andre verden. “[2] Martinisme ble senere propagert i forskjellige former av Pasquales’ to studenter, Louis Claude de Saint-Martin og Jean-Baptiste Willermoz. Willermoz var formulatoren til den korrigerende skotske riten, eller Chevaliers Bienfaisants de la Cité-Sainte (CBCS), som en variant av Rite of Strict Observance, inkludert noen elementer som kommer fra Elect Cohen Order av hans lærer Pasquales. [3] Alle disse ordrene kom under myndighet av en enslig grunnleggende avdeling, Willermozs Chevaliers Bienfaisants de la Cité-Sainte i Lyon. Chevalier Bienfaisant overvåket mange avdelinger, inkludert en streng observanse og Lodge Theodore of Good Counsel i München. I 1777 var det inn i denne avdelingen som ble startet Adam Weishaupt, og som han forente seg med sin egen avdeling, Illuminati, som han opprettet året før. Et viktig medlem av Chevaliers Bienfaisants var Joseph de Maistre (1753-1821), som ifølge Isaiah Berlin var en tenker, hvem sine verk inneholder røttene av fascistisk tanke, som han skisserte i «Joseph de Maistre og opprinnelsen til fascismen». Til tross for å bli anerkjent som en hengiven katolsk, var de Maistre også en Martinist. Som forklart av Jerry Muller, var “Maists kristne yrke absolutt oppriktig. Men i hans skrifter er det samfunnets nytte som et element av politisk sammenhold han er opptatt av. “[4] De Maistre anså overskuddene av den franske revolusjonen som de dårlige resultatene å gripe til grunn. Hvis de skal vare, må alle myndighetsinstitusjoner nødvendigvis være irrasjonelle. Bare en absolutt autoritet kan holde mannen i sjakk. Til de Maistre var Napoleon modelltyrannen. Som en tilsynelatende katolsk, var fiaskoen i den franske revolusjonen, ifølge de Maistre, at den vendte seg mot Guds ord og den katolske kirke og ble derfor straffet av Terror-regjeringen og deretter Napoleon. Ifølge Maistre er all kraft fra Gud, og Napoleon hadde makt, så han så Napoleon som et instrument av Guds vrede. SYNARCHISM (Den tredje posisjon) Kilden til filosofien om synarchism var en av de mest beryktede intrigerne av moderne tid, en britisk agent med navnet Jamal Ud-Din al Afghani. Selv om han var grunnleggeren av Salafi-doktrinen for islam, hvorfra hele det 20. århundre terrorisme har kommet, fra det muslimske brorskapet til ISIS, var Afghani samtidig stormesteren for frimureriet i Egypt, samt lærer til H.P. Blavatsky, grunnlegger av det teosofiske samfunn, gudmoren til New Age bevegelsen, sin bok som anses som “skrifter” av frimureriet. Går under navnet Haji Sharif, kommuniserte Afghani hans avvikende idealer til Alexandre Saint-Yves d’Alveydre. Saint-Yves sine bøker ble mye lest av Martinistene, forklarte teorien om synarchisme som et påstått svar på ondskapene som ble produsert av anarkismen og å gi et alternativ gjennom kombinasjonen av fascisme og okkultisme. Synarki kom til å bety “styre via hemmelige samfunn”, som tjener som en prestelig klasse i direkte kommunikasjon med “gudene”, som betyr de opphøyde mesterne av Agartha, en ekte eksisterende i en visstnok hul jord. Der styrte “verdens konge”, likestilt i okkult litteratur med Satan, som leder et skjult hierarki som har styrt menneskeheten i hemmelighet i århundrer. Opprettelsen av et forente Europa, en ide som er sentral for synarchismen, var en del av visjonen til Saint-Yves, et kall som vises på første side av sin første bok om synarchy, Keys to the East. Behovet for at Europa skal forene seg under en enkelt, synarchistisk stat, ifølge Saint Yves, er forårsaket av islam’s fremmarsj som verdensmakt og truer et svakt, fragmentert og materialistisk Vest. Saint-Yves hevder at det absolutt må være en ny allianse mellom de kristne nasjonene i Europa og Israel mot islam. Saint-Yves forestilte seg et føderalt Europa med en korporatistisk regjering som består av tre råd som representerer økonomisk makt, rettsmakt og vitenskapelig samfunn, hvorav det metafysiske kammeret binder hele strukturen sammen. Som en del av dette regjeringskonseptet, tilskrev Saint-Yves en viktig rolle for de okkulte hemmelige samfunnene, som består av orakler og som beskytter regjeringen bak scenene. Saint-Yves tilhengere hadde endelig bestemt seg for å bruke mer skjulte midler, ved å infiltrere medlemmene i nøkkelstillinger i politiske og økonomiske institusjoner som har til hensikt å skape, med ordene fra Richard F. Kuisel, en spesialist i den franske politiske historien fra 1900-tallet, ” en verdensregering av en initiert elite. “[5] Ifølge Gérard Galtier, påvirket synarchismen alle Martinistene og okkultisterne fra begynnelsen av århundret, og” uten tvil hadde de Martinistiske regissørene som Papus … ambisjonen til å hemmeligholde løpet av politiske hendelser, særlig diffusjonen av synarchiske idealer. “[6] Papus’ død i 1916 resulterte imidlertid i et skisma i Martinistbekjennelsen om sitt engasjement i politikken. Aktivisterne, under Victor Blanchard, som var leder av sekretariatet for det franske parlamentets kammer av varamedlemmer, dannet en utbryter-gruppe, den Martinistiske og Synarchic Order, som etablerte den Synarchist sentralkomitéen i 1922, designet for å trekke inn lovende unge embetsmenn og “yngre medlemmer av store familiebedrifter.” [7] Komiteen ble snart det synarkiske riksrøret (MSE) i 1930, med sikte på å avskaffe parlamentarisme og erstatte den med synarchy. MSE ble ledet av Vivien Postel du Mas og Jeanne Canudo, husket som en energisk aktør for en europeisk enhet. Postel du Mas var et medlem av Watchers, grunnlagt av en fransk okkultist René Adolphe Schwaller de Lubicz. Til tross for at han var født av en jødisk mor, brøt de Lubicz sammen med andre medlemmer ut av Theosophical Society for å danne en okkult høyre- og antisemitisk organisasjon, som han kalte Les Veilleurs, «The Watchers», som den unge Rudolf Hess også tilhørte. [8] Både Postel du Mas og Canudo forfulgte målene til Saint-Yves for Frankrike og et forent Europa. Postel du Mas skrev også den synarkistiske pakten, som argumenterte for, basert på “fire ordrer som samsvarer med det hinduistiske kaste systemet”, at en “oppdeling av folk i orden er naturlig og samsvarer med tradisjon”, og utarbeidet et program for ” usynlig revolusjon “eller” revolusjon ovenfra “, noe som betyr å ta over en stat fra innsiden ved å infiltrere viktige embeter. Det første skrittet var å ta kontroll over Frankrike, før man opprettet “EU”. [9] Et viktig vitne til deres synarchism var den parisiske utgiveren Maurice Girodias, grunnleggeren av Olympia Press, som publiserte erotikk, samt verk av Henry Miller, Samuel Beckett, John Glassco og Christopher Logue. Søkte Postel du Mas og Canudo som ledet en gruppe kledd som Templar-riddere med røde kapp og ridestøvler. Girodias ble fortalt at de var “karakteriserte teosofer med politisk design, og de er knyttet til Count Coudenhove-Kalergi … som er en forkjemper for de forente stater av Europa … Deres mål er å lansere et pan-europeisk politisk parti og å etablere seg i hele verden, begynne med Europa, et samfunn som er lydig mot en åndelig ide. “[10] Grev Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi var østerriksk politiker og filosof, en pioner for europeisk integrasjon, og også medlem av de Lubicz ‘Les Veilleurs. Coudenhove-Kalergis far var også en nær venn av Theordor Herzl, grunnleggeren av zionismen. Coudenhove-Kalergi skriver i sine memoarer: I begynnelsen av 1924 mottok vi en telefon fra Baron Louis de Rothschild; En av vennene hans, Max Warburg fra Hamburg, hadde lest boken min og ønsket å bli kjent med oss. Til min store overraskelse tilbød Warburg spontant oss 60.000 gull marks, for å finansiere bevegelsen over de første tre årene … Max Warburg, som var en av de mest fremtredende og klokeste mennene jeg noen gang har kommet i kontakt med, hadde en prinsipp om å finansiere slike bevegelser. Han var oppriktig interessert i Pan-Europe hele sitt liv. Max Warburg arrangerte sin 1925 tur til USA for å introdusere meg til Paul Warburg og finansminister Bernard Baruch. [11] Coudenhove-Kalergi forsøkte å erstatte det nasjonalistiske tyske idealet for rasemessige samfunn med målet om en etnisk heterogen og inkluderende europeisk nasjon basert på en felles kultur, en nasjon hvis genier var, i Nietzschean-termer, de “store europeerne”, som Abbe de Saint-Pierre, Kant, Napoleon, Giuseppe Mazzini, Victor Hugo og Nietzsche selv, som også ofte nevnte Napoleon som et eksempel på Supermannen. “[12] Det var gjennom Coudenhove-Kalergi at Saint-Yves visjon om en synarchistisk europeisk union oppnådde alvorlig politisk makt, da han medgrunnla den paneuropeiske unionen (PEU) med arkeprinsen Otto von Habsburg. Aristokratisk i sin opprinnelse og elitist i sine ideer, identifiserte Coudenhove-Kalergi og samarbeidet også med slike politikere som Engelbert Dollfuss, Kurt Schuschnigg, Winston Churchill og Charles de Gaulle. Coudenhove-Kalergis bevegelse holdt sin første kongress i Wien i 1926. I 1927 ble Aristide Briand, som tjente elleve perioder som statsminister i Frankrike i den tredje franske republikk, valgt som ærespresident. Andre personer som også deltok: Albert Einstein, Thomas Mann, Sigmund Freud, Konrad Adenauer og Georges Pompidou. [13] DEN EUROPEISKE UNION Den Europeiske Union begynte med etableringen av den Europeiske bevegelsen av Joseph Retinger, som også var en av grunnleggerne av Bilderberg-gruppen. De superhemmelige Bilderberg-konferansene ble finansiert av CIA, og hit ble verdens ledende forretningsmenn, politikere og etterretningsansatte invitert, for det som ble kalt “et uformelt nettverk av innflytelsesrike mennesker som kunne konsultere hverandre privat og konfidensielt.” [17] De årlige Bilderberg møtene begynte først i mai 1954, med en gruppe som inkluderte George Ball, David Rockefeller, etterkommer av Rockefeller olje-dynastiet, Dr. Joseph Retinger, Hollands prins Bernhard, en tidligere SS-offiser og IG Farben-ansatt, og George C. McGhee, deretter av den amerikanske statsdepartementet og senere en av de øverste lederne for Mobil Oil. [18] Retinger var også en grunnlegger av den Europeiske bevegelsen som ville føre til etableringen av Europarådet og EU. Guidet av Winston Churchill, Averell Harriman og Paul-Henri Spaak, den Europeiske bevegelsen, forklarer Frances Stonor Saunders i “Who Paid the Piper”: CIA og den kulturelle kalde krigen, ble nøye overvåket og finansiert av CIA gjennom en frontorganisasjon kalt Den Amerikanske komiteen for United Europe, hvor Tom Braden var første generalsekretær. Under krigen hadde Coudenhove-Kalergi fortsatt sitt kall for forening av Europa langs Paris-London-aksen, aktiviteter som fungerte som det virkelige grunnlaget for den fiktive motstandshelt Victor Laszlo i filmen Casablanca. Hans appell for enighet i Europa hadde støtte fra Allen Dulles, “Wild Bill” Donovan, tidligere leder av OSS, og Winston Churchill, som begynte å fremme europeisk enhet fra 1930 og presidert over Europakongressen. Churchill skrev et forord til grevens bok, “An Idea Conquers the World”. I 1947 hadde Coudenhove-Kalergi opprettet Den Europeiske parlamentariske unionen (EPU), som spilte en fremtredende rolle i Europakongressen i Haag. EPU fusjonert senere med den Europeiske bevegelsen og Coudenhove-Kalergi ble valgt som ærespresident i 1952. I 1949 dannet Retinger den Amerikanske kommisjonen for United Europe (ACUE) sammen med den fremtidige CIA-direktør Allen Dulles, deretter CFR-direktør George Franklin, Tom Braden og William Donovan. “Senere” sa Retinger, “når vi trengte hjelp til den Europeiske bevegelsen, var Dulles blant de i Amerika som hjalp oss mest.” [19] Ifølge Ambrose Evans-Pritchard, og rapportering fra avklassifiserte amerikanske regjeringsdokumenter, “The leders of the European Movement-Retinger, den visjonære Robert Schuman og den tidligere belgiske statsministeren Henri Spaak – ble alle behandlet som innleide ansatte av sine amerikanske sponsorer. Den amerikanske rollen ble håndtert som en skjult operasjon. ACUEs finansiering kom fra Ford og Rockefeller stiftelser, så vel som næringsgrupper nært knyttet til den amerikanske regjeringen. “[20] Det Europeiske prosjektet i seg selv begynte i 1950 med den franske utenriksminister Robert Schumans kunngjøring at Frankrike og Vest-Tyskland hadde gått med på å samordne sine kull- og stålindustrier. Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg tok sitt tilbud om å bli med, som førte syv år senere til Roma-traktaten, som etablerte Det Europeiske økonomiske fellesskap (EØF), hvorfra den Europeiske Union sporer sin opprinnelse. Robert Shuman ble Europa parlamentets første president i 1958. Men det var Jean Monnet som ble president for den nye enheten, kalt “High Authority” og som var den primære innflytelsen bak bevegelsen. Monnet var på den tiden den mest innflytelsesrike forretningsmannen og økonomen i etterkrigstiden i Europa. I 1936, Vivien Postel du Mas, fortalte Girodias at sammen med Coudenhove-Kalergi var Monnet en innflytelsesrik promotor av synarchistagendaen. En annen av Ulmann og Azeaus MSE-informanter beskrev Monnet som en “sann synarch … hvis medlemskap i bevegelsen aldri var i tvil for de sanne innviede”. [21] DEN NØDVENDIGE FIENDEN Det var på grunn av Alexandre Kojèves og Jean Monnets innsats at EU, som var et synarchist-prosjekt, tok sin nåværende form. [22] Kojève (1902 – 1968) var en russisk født fransk filosof og statsmann, og nevø til abstrakt kunstner Wassily Kandinsky. Kojève, som var éminence grise på det franske departementet Economic Affairs, var en av de tidligste arkitekter av EU og General Agreement on Tariffs and Trade (GATT). Han utøvde stor innflytelse over Olivier Wormser, som spilte en nøkkelrolle i forhandlinger om Roma-traktaten, og Valéry Giscard d’Estaing som ble president i Frankrike i 1974, og som gjennom hele sin politiske karriere konsekvent hadde vært en fortaler for en større Europeiske Union. Ifølge Barbara Boyd var Kojève “ikke bare en ideolog av universell fascisme, men han var også en ledende figur i de mest kraftfulle fascistiske kretsene fra det 20. århundre Frankrike, synarchists.” [23] Disse kretsene inkluderte Carl Schmitt (1888 – 1985), beskrevet som “Tredje Rikets kronjurist.” [24] Gjennom sin karriere var Schmitt under beskyttelse av Hermann Göring, Hitlers Reichsmarschall under krigen og den ledende synarchistiske figuren i nazistiske Tyskland. [25] I 1933 ble han utnevnt til statsrådsmann ved Hermann Göring og ble president for Unionen av nasjonalsosialistiske jurister. Som professor ved Universitetet i Berlin presenterte han sine teorier som et ideologisk grunnlag for nazistdiktaturet, og en rettferdighetsgjørelse for “Führer”-staten når det gjelder juridisk filosofi. Schmitt støttet fremveksten av totalitære maktstrukturer i sitt dokument ““The developed the concept of the seizure of power by a powerful determined leader through the pretext of a state of emergency” Schmitt foretrukket en “suveren diktator” som ville kunne ta avgjørende tiltak for å møte statens trusler. Et nødstilfelle presiserer effektivt trusselen om en bestemt offentlig fiende, mot hvem, en legitim karismatisk leder må utøve en suveren beslutning. Schmitt utviklet også læren om en nødvendig fiende. Schmitt foreslo at det er et domene som er forskjellig fra alle de andre, som han kalte den “politiske”. Ifølge Schmitt har hvert område av menneskelig eksistens sin egen spesielle form for dualisme: i moral er det godt og ondt i økonomi fortjeneste og forpliktelser, i estetikk skjønnhet og stygghet og så videre. Det “politiske” for Schmitt var basert på skillet mellom “venn” og “fiende.” Den politiske eksisterer hvor det eksisterer en fiende, en gruppe som er forskjellig og har forskjellige interesser, og med hvem det er en mulighet for konflikt . En befolkning kan forenes og mobiliseres gjennom den politiske handlingen der en fiende blir identifisert og konfrontert. [26] Som Bryan Turner oppsummerer in “Sovereignty and Emergency Political Theology, Islam and American Conservatism”: Schmitt argued that the political was defined in terms of the decisive struggle between friend and enemy, and without such a struggle authentic values could not be protected or sustained. More precisely, power involved a struggle between civilizations to define the content of a vibrant ethical life… Politisk liv kan ikke overleve uten statens suverenitet, og statens suverenitet utgjøres av en leders evne til å ta effektive beslutninger i krisesituasjoner. Demokratisk debatt og overveielse kan bare undergrave kapasiteten til riksregeringen til å handle med vilje og klarhet i synet. [27] Et medlem av nazistpartiet, Schmitt, var part i å brenne bøker av jødiske forfattere, og krevde en mye mer omfattende rensing, som å inkludere verk av forfattere påvirket av jødiske ideer. [28] I 1934 rettferdiggjorde han de politiske mordene på “the Night of the Long Knives”, en rensing av nazistregimet som utførte mord på flere venstre- og anti-nazistiske ledere, som den “høyeste form for administrativ rettferdighet” og i myndighet av Hitler i et arbeid med tittelen “The leader defends the law.” [29] Da Schmitt falt ut av favør med SS, reiste han til Spania, Portugal og Italia under sponsing av synarchists, og ga foredrag om hvordan man kontinuerlig legitimerer de fascistiske regjeringer av disse nasjonene. [30] Etter at han ble fanget i 1945 av de amerikanske styrkene, og etter å ha brukt mer enn et år i en interneringsleir, ​​nektet Schmitt ethvert forsøk på av-Nazifisering, som effektivt hindret ham fra stillinger i akademia. Til tross for at han ble isolert fra det mainstream akademiske og politiske samfunn, fortsatte han studier, særlig internasjonal lov. Fra 1950-tallet mottok Schmitt en jevn strøm av besøkende, inkludert Kojève, og han redigerte Kojèves introduksjon til en “Reading of Hegel”. [31] Kojèves filosofiske seminarer på Hegel antas å ha “dramatisk formet det franske intellektuelle landskapet i dette århundret.” [32] For Kojève skapte etableringen av EØF en konkret form for den hegelske drømmen om å forfalske Europa til et eksempel på en verdensstat som, trodde han, alene kunne klare “alle motsetninger fra tidligere stadier av historien” og å tilfredsstille “alle menneskelige behov”. [33] Kojèves visjon om en verdensstat ble utviklet fra sin tolkning av Hegel som var basert på en kombinasjon av både Karl Marx og Martin Heideggers tanke. Kort tid etter at Hitler kom til makten, kom Heidegger til nasjonalpartiet i 1933, og ble medlem av partiet til det ble demontert i slutten av andre verdenskrig, selv om forholdet mellom hans filosofi og nazismen fortsatt er svært kontroversielt, spesielt fordi han aldri syntes å uttrykke noe klar anger. Som Marx trodde Kojève at mannen er historiens bevegelige kraft. I motsetning til de rette hegelierne, hvem identifiserer Hegels Ånd med Gud, følger Kojève venstrehegelerne som følger tradisjonen med Marx versjon av hegelianismen, som i stedet ser historien som formet av mennesket. I Alexander Kojève: “The Roots of Postmodern Politics”, historikeren Shadia Drury beskriver Kojèves historikk, som forråder det kabbalistiske grunnlaget for den hegelske dialektikken: In contrast to the Right Hegelian interpretation, Kojève followed Feurerbach and Marx in considering God a mere projection of man’s own idealized conception of himself. In this view, the dualism between man and himself (projected as God) is transcended in the course of the historical process. At the “end of history,” man recognizes God as his own creation, and is no longer alienated from himself because he has become one with himself, or his own idealized view of himself. So understood, history is man’s own self-making project. This is the reason that Kojève’s interpretation is often characterized as “Marxist humanism.”[34] Til Kojève, er revolusjonens alder over. Historienes slutt har lenge blitt avgjort, siden Napoleons kamp i Jena i 1806. Fra den tiden fremover har nasjonene rundt om i verden delt de samme prinsippene, håpene og ambisjonene. Alt siden slaget ved Jena, som ellers feiler som historie, har bare vært et spørsmål om å løse de “anakronistiske oppfølgerne” av Europas prerevolusjonære fortid. Likevel anerkjenner Kojève at det vil fortsette å være motstand av den “syke” som ikke kan gjenkjenne den nye universelle tilstand som selve naturens konklusjon. Kojève hevder derfor at sluttstaten eller universell tilstand vil kreve en universell tyrann. Som Shadia Drury forklarer, “ved å lese Hegel gjennom linsene til Heidegger, så vel som Marx, fødte Kojève det nysgjerrige fenomenet kjent som eksistensiell marxisme, som er manifestet av Sartre-verkene.” [35] Kojève inspirerte Jean-Paul Sartre ved å legge særlig vekt på terror som en nødvendig revolusjonskomponent. Oppfyllelsen av historiens slutt er “ikke mulig uten kamp”, sa han. [36] På bakgrunn av Hegels dialektikk oppfattet Kojève at “slaven” for å overvinne sin “mester” må “introdusere seg i elementet av døden” ved å risikere livet mens han er fullt bevisst på sin dødelighet. Som et resultat, beskriver forskere Kojève som en “terroristisk oppfatning av historien.” [37] Som Kojève forklarer, er filosofer mindre begrenset av konvensjoner og mer i stand til å gripe til terror og andre tiltak som kan anses som kriminelle, hvis slike tiltak er effektive for å oppnå ønsket ende. [38] NEOKONSERVATIV Kojève’s forestilling om Hegels slutt på historien ble senere avansert av Francis Fukuyama, hvor den ble grunnlaget for den fanatiske sionistiske ambisjonen til den amerikanske neokonservative bevegelsen, og deres formulering av et “Clash of Civilizations”, ellers kjent som krigen mot terror, eller mer presist krigen mot islam. Neokonservative’s verdenssyn ble inspirert av den tysk-jødiske politiske filosofen Leo Strauss, som opprettholde et livslangt vennskap med Alexandre Kojève. Som ungdom ble Strauss omvendt til politisk zionisme og deltok også på ulike kurs ved Universitetet i Freiburg undervist av Martin Heidegger. På grunn av nazistenes oppgang til makten valgte Strauss ikke å gå tilbake til USA, der han tilbrakte mesteparten av sin karriere som professor i statsvitenskap ved Rockefeller-finansierte University of Chicago. Det samme universitetet ble kjent for Chicago School, bastionen av neoliberal økonomisk teori, ledet av Milton Friedman. En betydelig innflytelse på Leo Strauss var Carl Schmitt, til tross for sin nazistiske fortid. [39] Schmitt’s svært positive referanse var medvirkende til å vinne Strauss et stipend som tillot ham å forlate Tyskland. Til gjengjeld har Strauss kritikk og avklaring av Concept of the Political ledet Schmitt til å gjøre en betydelige prosess for å ta en revidering før sin andre utgave. Strauss skrev til Schmitt i 1932, og oppsummerte konsekvensene av hans politiske teologi som følger: ecause man is by nature evil, he therefore needs dominion. But dominion can be established, that is, men can be unified only in a unity against—against other men. Every association of men is necessarily a separation from other men… the political thus understood is not the constitutive principle of the state, of order, but a condition of the state.[40] Kojève og Strauss spilte begge en stor rolle i Schmitt’s etterkrigsrehabilitering. I 1955 adresserte Kojève en gruppe forretningsmenn i Düsseldorf på Schmitt’s invitasjon, og Schmitt forsøkte å arrangere et privat møte mellom Kojève og Hjalmar Schacht. [41] Og gjennom sin karriere i USA sendte Strauss regelmessig sine ledende disipler til å studere under Kojève i Paris. For eksempel reiste Strauss øverste protégé Allan Bloom til Paris årlig, fra 1953 til Kojèves død i 1968, for å studere Kojève’s Nietzschean-fascistiske tro. Bloom vil vurdere Kojève å være en av hans største lærere. [42] For Strauss er Kojève’s slutt på historien resultatet av alle feilene i modernitet og dens verdier av liberalisme. Liberalismenes feil er at den har gått fra de gamle menneskers visdom, som anerkjente uunngåelighet av et naturlig hierarki blant menn. Dette førte til at Strauss-etterfølgere, som alle hadde vært ledende eksponenter av Leon Trosky, til å flip floppe til motsatt ekstreme av det politiske spekteret, for å bli “neokonservative”, og tiltalte neoliberal økonomi i kombinasjon med pro-zionisme. Til slutt ble de sosiale opprøringene fra sekstitallet forårsaket av liberalisme oppfattet av neokonservative som “råtnet” gjennom Amerikas mangel på selvtillit og tro på seg selv. Derfor, for å gjenopplive Amerikas identitetsfølelse, tok de neokonservative tak i Strauss’ oppfatning av behovet for å ty til edle løgner. De ville fremstille mytene at Amerika var den eneste kilden for “god” i verden, og bør støttes, ellers ville “ondskap” herske. Etter at Nixon ble tvunget til å trekke seg tilbake i 1974, allierte de neokonservative seg med to på høyrefløyen i administrasjonen av hans etterfølger Gerald Ford, som brukte eskalering av terrorisme som påskudd for å vedta en hard linje mot Sovjetkommunismen. De var Donald Rumsfeld, den nye forsvarssekretæren, og Dick Cheney, Fords stabsjef. Mens Nixon hadde startet en periode med avspenning med Sovjetunionen, gjenopplivet Rumsfeld den gamle paranoiaen ved å gi taler om Sovjetens “hensiktsmessighet” i å bygge opp sine militære forsvar i forhold til USAs. CIA nektet påstandene, bekrefter at de var en komplett fiksjon. Men Rumsfeld brukte sin posisjon til å overtale Ford til å sette opp en uavhengig utredningl, som han insisterte på, ville bevise at det var en skjult trussel mot Amerika. Den henvendelsen ville bli drevet av en gruppe neokonservative, hvorav en var Paul Wolfowitz, en personlig protégé av Kojève-student Allan Bloom. Neokonservative’s nye strategi begynte å oppnå farlige proporsjoner da Wolfowitz, som Dick Cheneys undersekretær for forsvarspolitikk, skrev et “Defense Planning Guidance Paper”, som skisserte USAs strategiske prioriteringer i etterkrigstidens epoke. Lekket til New York Times, foreskrev dokumentet å sikre global overherredømme for USA gjennom militær konfrontasjon med ulike regimer, og ba Amerika hevde sine interesser hvor de eksisterte, med særlig vekt på oljeforsyning og Israels sikkerhet. Ifølge forfatterne var det på tide for USA å oppnå uovertruffen militær overlegenhet gjennom en massiv oppbygging av landets militære evner. Dette samme verdenssyn ble videreført med etableringen av en spesielt utviklet tenketank, kjent som “the Project for a New American Century” (PNAC). Undertegnene til prosjektet inkluderte Dick Cheney, Donald Rumsfeld, og ledende neokonservative, som Wolfowitz, Douglas Feith, Richard Perle og Elliot Abrams, som ble funnet skyldig i å lyve om hans rolle i Iran-Kontra-operasjonen, men ble senere benådet av George HW Bush. Spesielt var PNAC opptatt av den politiske situasjonen i Midt-østen, hovedsakelig dannet av det nye paradigmet formulert av Samuel Huntington og Francis Fukuyama, som spilte opp vestlig sekulært demokrati mot islamsk fundamentalisme. Det vestlige liberale demokrati, blir vi fortalt, er “End of History” i hegelsken, som representerer triumf av århundrer av intellektuelle fremskritt. Fukuyama ble sterkt påvirket av Kojève, som allerede i 1948 trodde at USA var modellen for økonomisk liv i slutten av historien. Langt før den kalde krigen kom til slutt, ventet Kojève Amerikas triumf over Sovjetunionen, forutsatt at det ikke ville være en militær triumf, men en økonomisk en. [43] Til slutt er Fukuyma’s krav et fremskritt for den samme synarchistiske dialektikken. Med andre ord, i kombinasjon med ankomsten til det sekulære demokratiet, er det den øverste delen av den vestlige sivilisasjonen som markerer kulminasjonen av menneskelig intellektuell evolusjon. I Fukuyama’s egne ord: What we may be witnessing is not just the end of the Cold War, or the passing of a particular period of post-war history, but the end of history as such: that is, the end point of mankind’s ideological evolution and the universalization of Western liberal democracy as the final form of human government.[44] Det var som svar på Fukuyama’s påstand om at Samuel Huntington utviklet begrepet “Clash of Civilizations.” Huntington mente at mens ideologiens alder var avsluttet, hadde verden bare gått tilbake til en normal tilstand som preget av konflikt mellom kulturblokker. I sin avhandling hevdet han at den primære aksen for konflikt i fremtiden vil være langs kulturelle og religiøse linjer. Han foreslår at det er forskjellige sivilisasjoner, som den høyeste rangen av kulturell identitet, som blir stadig mer nyttig for å analysere potensialet for konflikt. Som Fukuyama skrev i et Washington Washington-opinionsstykke for 2008, er demokratiets eneste virkelige konkurrent i ideen om ideer i dag radikalt islamisme. [45] Fremstillingen av den fabrikkerte trusselen om islam åpenbart avkledde flere falske politiske mål. Som Gilles Keppel forklarte: Huntington’s clash of civilization theory facilitated the transfer to the Muslim world of a strategic hostility the West had inherited from decades of Cold War. The parallel drawn between the dangers of communism and those of Islam gave Washington’s strategic planners the illusion that they could dispense with analyzing the nature of the Islamic “menace” and could simply transpose the conceptual tools designed to apprehend one threat to the very different realities of the other. The neoconservative movement played a crucial role in bringing about this rhetorical permutation. It placed a facile way of thinking in the service of a precise political agenda, aimed at expanding the American democratic model into the Middle East – the only part of the world that it had not penetrated at the end of the twentieth century – and at modifying U.S. policy in the region to give Israel’s security precedence over an alliance with the Saudi petro-monarchy.[46] Sannheten er at det heller ikke er noe ekte “demokrati” i Vesten. Skammen av de serie diktaturene, der folket blir fortalt hvem som skal stemme hvert fjerde år, er utformet for å skjule at Vesten er sammensatt av oligarkier. Industrielle interesser bruker sin innflytelse over regjeringen, media og utdanningssystemet, for å forfølge sine felles globale ambisjoner. Som oppsummert av Bryan Turner, “har den populære debatten om Huntington-avhandlingen skjult sin intellektuelle avhengighet av en akademisk tradisjon for politisk filosofi som forsøkte å definere suverenitet i form av sivilisasjonskamp mellom venn og fiende, nemlig arven til Carl Schmitt og Leo Strauss .”[47] EDIT: By David Livingstone [1] Souvenirs du Baron de Gleichen, p. 151, cited from Nesta Webster, Secret Societies and Subversive Movements, (Brooklyn: A&B Books, 1994), p. 169. [2] J. M. Roberts. The Mythology of Secret Societies (London: Secker and Warburg, 1972) p. 104. [3] Jean-Pierre Bayard, Les Rose-Croix, (M. A. Éditions, Paris, 1986). [4] Jerry Z. Muller, Conservatism: An Anthology of Social and Political Thought from David Hume to the Present. (Princeton University Press, 1997) p. 135. [5] Richard F. Kuisel, ‘The Legend of the Vichy Synarchy’, in French Historical Studies, (spring 1970), p. 378. [6] Maçonnerie egyptienne Rose-Croix et néo-chevalerie, Edition du Rocher, Monaco, 1994; cited in Picknett and Prince, Stargate Conspiracy, (New York: Berkley, 1999) p. 265. [7] André Ulmann and Henri Azeau, Synarchie et pouvoir (Julliard, 1968), p. 63. [8] Joscelyn Godwin, “Schwaller de Lubicz: les Veilleurs et la connexion Nazie,” Politica Hermetica, number 5, pp. 101-108 (Éditions L’Âge d’Homme, 1991). [9] Gary Lachman, Politics and the Occult, p. 193. [10] Ibid., p. 149. [11] Eustace Mullins, The World Order: A Study in the Hegemony of Parasitism The history and practices of the parasitic financial elite (1984). [12] Beyond Good and Evil, 256. [13] “Richard Coudenhove-Kalergi.” Spartacus Educational. [14] Lyndon H. LaRouche, Jr., Dope, Inc., (New York: New Benjamin Franklin House Publishing Co., 1978). [15] Charles Higham, Trading with the Enemy: The Nazi – American Money Plot 1933-1949. (Delacorte Press, 1983) p. 1 [16] Anton Chaitkin, “British psychiatry: from eugenics to assassination” Executive Intelligence Review, V21 #40, (30 July 2002). [17] Stephen Gill, American Hegemony and the Trilateral Commission (Cambridge University Press: New York, 1990), p. 129; CBC, “Informal forum or global conspiracy?” CBC News Online (June 13, 2006). [18] William Engdahl, A Century of War: Anglo-American Oil Politics and the New World Order, (Dr. Bottiger Verlags-GmbH, 1992) p. 149. [19] Holly Sklar, Trilateralism: The Trilateral Commission and Elite Planning for World Management, (Cambridge, MA: South End Press, 1980) p. 162. [20] Ambrose Evans-Pritchard. “Euro-federalists financed by US spy chiefs.” The Telegraph. September 19, 2000 [21] Ulmann and Azeau, 63. [22] “Synarchy: The Hidden Hand Behind the European Union,” New Dawn, (March 15, 2012). [23] Barbara Boyd, “Profile: Carl Schmitt, Dick Cheney’s Éminence Grise.” Executive Intelligence Review, (January 6, 2006). [24] Waldemar Gurian. [25] Jeffrey Steinberg, “Synarchism: The Fascist Roots Of the Wolfowitz Cabal.” [26] Carl Schmitt, The Concept of the Political, expanded edition, trans. G. Schwab (Chicago: University of Chicago Press, 2007) [27] Bryan S. Turner. “Sovereignty and Emergency Political Theology, Islam and American Conservatism,” Theory, Culture & Society 2002 (SAGE, London, Thousand Oaks and New Delhi), Vol. 19(4): 103–119. [28] Claudia Koonz, The Nazi Conscience, p. 59. [29] Deutsche Juristen-Zeitung, 38, 1934. [30] Barbara Boyd, “Profile: Carl Schmitt, Dick Cheney’s Éminence Grise,” [31] Allan Bloom, Giants and Dwarfs: Essays 1960-1990 (New York: Simon and Schuster, 1990) pp. 235-273. [32] Mark Lilla, “The End of Philosophy: How a Russian émigré brought Hegel to the French.” Times Literary Supplement, (April 5, 1991) p. 3. [33] Roger Griffin, Professor in History, Oxford Brookes University, “Europe For The Europeans:Fascist Myths Of The New Order 1922 – 1992,” [34] Shadia Drury. Alexandre Kojève: The Roots of Postmodern Politics. (New York: St. Martin’s Press, 1994), p. 14 [35] Ibid, p. 65. [36] Alexandre Kojève, Introduction to a Reading of Hegel. (New York: Basic Books, 1969), p. 69. [37] Drury, Alexandre Kojève, p. 37. [38] Ibid., p. 147. [39] Bryan S. Turner. “Sovereignty and Emergency Political Theology, Islam and American Conservatism.” Theory, Culture & Society 2002 (SAGE, London, Thousand Oaks and New Delhi), Vol. 19(4): 103–119. [40] Heinrich Meier, Carl Schmitt and Leo Strauss: the hidden dialogue, (University of Chicago Press 1995), p. 125. [41] Jeffrey Steinberg, Tony Papert & Barbara Boyd. “Dick Cheney Has a French Connection—To Fascism.” Executive Intelligence Review (May 9, 2003). [42] Alan Bloom, “Preface,” Alexandre Kojève, Introduction to the Reading of Hegel, p i. [43] Shadia Drury, Alexandre Kojève, p. 43. [44] The End of History and the Last Man. (Fukuyama, 1992) [45] Francis Fukuyama, “They Can Only Go So Far,” The Washington Post (August 24, 2008). [46] Gilles Keppel, The War for Muslim Minds, p. 62. [47] Bryan S. Turner. “Sovereignty and Emergency Political Theology, Islam and American Conservatism.” Theory, Culture & Society 2002 (SAGE, London, Thousand Oaks and New Delhi), Vol. 19(4): 103–119.
  7. Media har i senere tid vært meget aktive i sin promotering av barn opp imot klimaspørsmålet. Et spørsmål som ikke eksiterer siden det er dokumentert at CO2-utslipp og klimaendringer har ingen korrelasjon. Likevel er det fullt ut en reell situasjon at barn blir benyttet som propaganda rekvisitter og dette uten grunn. Barn har ingen filter og de sier rett ut hva de tror til hvem som helst. Hvem er bedre til å promotere din sak enn de som virkelig tror... Her vil disse barna ha sitt avtrykk for lang tid som vil påvirke deres yrkeskarriere senere, da de aller fleste vet at ting ikke forsvinner like lett fra internett. Som Corbett sier veldig godt her; "Jeg er glad jeg ikke hadde en megafon som hadde verdensomspennende effekt da jeg var 13 år, slik at jeg kunne ytre mine meninger. Da ville jeg sannsynligvis vært ganske flau i dag". Disse barna har blitt indoktrinert om skremselen for at vi kun har kort tid igjen på denne planeten. Hvor mange ganger er den deadline'en flyttet de siste tiårene? Her er det på tide at voksne tar ansvar og setter seg ned med barna sine, hvor de forklarer hvorfor man ikke skal tro på hva massemediene og politikere forsøker skremme dem med. De har ingen forankring i virkeligheten og er ikke annet enn et eventyr, noe i alle fall de litt eldre barna forstår sammenligningen av. Har vi virkelig ikke lært av historien? Dette pågikk i perioden 1920-årene til 2. verdenskrigs slutt fra fascistenes side. Her har marxist-kommunistene lært og bruker barna for alt det er verdt, uten tanke for hvilke konsekvenser dette vil ha for de senere. Skal man lytte til et barn eller en ungdom som ikke har kapasitet til å skjønne konsekvensen av slike beslutninger de nå blir pushet foran for å promotere? Noen voksne mennesker har ingen begrensning for sine handlinger. Her misbruker de barna og det er deres ansvar at man setter en stopper for dette! Corbett er en glimrende journalist og en kanal dere bør følge:
  8. Jeg har en prøve muntlig eksamen neste uke hvor jeg trenger hjelp til problemstilling og hva som kan trekkes inn i oppgaven. Oppgaven dreier seg om den kalde krigen og det er viktig å drøfte. Du skal ta utgangspunkt i ei av konfliktene der den kalde krigen blei konkret. Lag ei problemstilling til denne konflikten. Hugs på dei sentrale omgrepa i faget: Årsak, verknad, SPØK. Drøft/svar på problemstillinga. Hugs å understreke korleis konflikta du vel er ein del av den kalde krigen. Du skal presentere temaet på ein måte som gjør at du får trekt inn relevante historiefaglige omgrep - som for eksempel SPØK og årsak/konsekvensar. Du skal balansere breidde og djupn, og vise forståing for det store biletet og detaljkunnskap på nokon område.
  9. mat er vitkig uansett når man lever, men hvordan spiste de på 1960 tallet? hva var dagsmenyen for det tiåret og hadde de et bra kosthold på denne tiden? hva slags typer mat var populært her?
  10. Jeg skal skrive om Norges historie til oljen, er det noen som kan hjelpe meg med dette? vet at olje historien vår startet i rundt 1960 men kan noen gi meg noe mer? hvordan var det for Norges befolkning å oppdage olje feks?
  11. Kommet opp i muntlig eksamen Historie med problemstilling: Hva kjennetegner fascismen og nazismen og hvordan kunne disse bevegelsene få så sterkt fotfeste i Europa? Jeg lurer egentlig på om noen her har ideer om hva man burde gå inn på, evt linker jeg burde sjekke ut og generelt ideer til presangstasjonen i seg selv
  12. Hei Jeg er på utkikk etter spennende, unormale og ekstraordinære historier å skrive om. Det kan være alt fra noe unormalt du har opplevd, conspiracy theories, noe du har holdt hemmelig og ønsker å fortelle, "rare" hobbyer eller fetisjer, eller andre ting du har på hjertet. Hva som helst! Du må gjerne stille til intervju for å få bedre innblikk i din historie. Dette kan selvfølgelig være anonymt. Ta kontakt hvis du er interessert.
  13. Hei, jeg skriver til en skoleoppgave om likestilling, læreren sier at vi må publisere dette på en diskusjonsforum for å få positive og negative tilbakemeldinger og kanskje til å med få hjelp av andre lesere. Problemstillingen min er: Hvorfor er det ikke likestilling i Saudi Arabia? OLJE OG LIKESTILLING HENGER IKKE SAMMEN. Hvorfor er det ikke likestilling i Saudi Arabia? Det er et spørsmål som mange nok har stilt seg, men hvorfor er det så vanskelig å få et svar? Likestilling er at alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, seksuell orientering, etnisitet og religion. Ordet likestilling blir som oftest brukt mellom kvinner og menn. For ca 70 år siden i Sør Afrika bestemte hudfargen din hvor du bodde, jobbene du kunne gjøre og om du hadde eller ikke stemmerett. Nasjonene i hele verden kjempet i mot det vi kaller Apartheid og gjorde at Sør Afrika ble en pariastat. Pariastat er enkelt og kort forklart når et land blir utestengt av det internasjonale samfunnet. En pariastat kan ofte møte internasjonal isolasjon eller sanksjoner. Som konsekvens av Apartheid ble Sør Afrika utelukket fra OL og andre verdensarrangementer. Bedrifter og universiteter boikottet dem. I dag, i Saudi-Arabia, blir kvinner like dårlig behandlet som Sør Afrikanerne ble under Apartheid. Men vi, samfunnet observerer det i stillhet, vi gjør ingenting. Den Saudi arabiske kvinnen kan ikke stemme eller kjøre bil. De kan ikke motta medisinsk hjelp på sykehus eller reise uten skriftlig fullmakt fra en mannlig verge. Kan ikke ta de samme studiene som er tillatt for mannen og er utelukket fra bestemte yrker. De blir nektet mange av rettighetene som apartheid i Sør-Afrika benektet de "svarte" og "fargede" innbyggerne Det er bare et par uker siden det ble kjent at kvinner i Saudi Arabia skal få lov til å kjøre. Noe så vanlig som å kjøre bil har ikke vært aktuelt for kvinner før nå, dette får oss til å skjønne at likestilling er fortsatt noe vi ikke kan ta for gitt. Kvinnerettighetene ignoreres eller eksisterer ikke fordi de gjør en tolkning av Islam som er helt foreldede. Det er sant at situasjonen i Saudi-Arabia er unik. Men på globalt nivå er kjønnsforskjeller fortsatt tilstede. De siste tiårene har kjønnsforskjellene blitt redusert, det vil si at kvinner har større tilgang til utdanning, større deltakelse i det politiske livet og i økende grad deltar i det økonomiske livet. Saudi Arabia er et islamsk teokratisk monarki, der islam er den offisielle religionen (spesifisert Wahhabisme som er en politisk-religiøs retning innen Sunniislam). Loven krever at alle saudiske borgere skal være muslimer. Religiøs frihet er ikke eksisterende. Regjeringen gir ikke lovlig anerkjennelse eller beskyttelse av religionsfrihet, og er svært begrenset i praksis. Offentlig praktisering for ikke-muslimske religioner er forbudt. Saudi Arabia har stor økonomisk og religiøs styrke og som vokter av islams helligste steder, Mekka og Medina, gis det betydelig innflytelse i Midtøsten og den islamske verden. Saudi Arabia har som sagt en islamsk teokratisk monarki som vil si at kongen har all makt og det finnes ikke noen politiske partier. En viktig ting å få frem om Saudi Arabia er at det eneste arabiske land som aldri har blir invadert eller kolonisert, dette viser at de har en sterk styrke og makt. Det FN vil oppnå er likestilling mellom kjønnene og styrke jenter og kvinner stilling. Likestilling er en menneskerett, det vil si at både kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter til å bestemme over sitt eget liv. Men hvordan skal de få til dette når verdens ledende promotør av kjønnsforskjeller blir valgt til å sitte i likestillingskomiteen. Å velge Saudi Arabia som ansvarlig for å fremme og bevare kvinners rettigheter er det samme som å velge en pyroman som brannmester i byen. Dette var noe Hillel Neuer sa til avisen The Independent. Da jeg leste dette tenkte jeg hva vil bli neste? At FN vil forby kvinner i verden å kjøre bil fordi Saudi Arabia mener at dette er en måte å skape trygghet for kvinner på. Etter å ha lest dette i avisa ble jeg rett og slett skuffet av alle de landene som er for likestilling, hvordan er det mulig at dette skjer? Et land der diskriminering av kvinner er både grov og lov. Jo, dette er ikke så vanskelig, det eneste mulig alternativ er økonomisk interesse eller at de skyller dem en tjeneste. Mange europeiske land er for likestilling og vil kjempe så hardt mot likestilling, men virkeligheten er at ingen land tørr å stå i mot Saudi Arabia pga avtaler og økonomisk interesse. Norge har nær forbindelse med Saudi Arabia innenfor oljesektoren. Landet er en førende makt i organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC). Norge har i flere anledninger samarbeidet med OPEC og Saudi Arabia om stabilisering av oljeprisen. Jeg tenker, hvordan kan et land som ikke gjenkjenner kvinners rettigheter være medlem av en kommisjon som er utnevnt av FN? Eller hvordan kan alle FN’s land godta at et land som Saudi Arabia, blir valgt til å sitte i både kvinnekommisjonen og menneskerettighetsråd. Jeg mener at grunnen for at 47 av 54 medlemsland stemte på Saudi Arabia er fordi det kanskje er økonomisk lønnsomt og politisk sikkert å være “venn“ med et land med så stor makt. Dette er nok også grunnen for at vi tillater oss å samarbeidet med slike land, vi er ikke interessert i å ha en fiende med så mye makt og vi er interesser i å samarbeidet økonomisk med tanke på oljeindustrien. For å avslutte dette er min konklusjon at så lenge verden er avhengig av olje, vil det ikke være likestilling i de arabiske landene. Ingen vil stå i mot Saudi Arabia og miste samarbeidet med en såpass sterk land.
  14. Jeg har fått en oppgave hvor jeg skal presentere en person fra nyimperialismen og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personen. Jeg har da valgt Cecil Rhodes, men er usikker på hvordan de samtidige samfunnsrammene påvirket han. Har dere noen forslag å komme med? Tusentakk!
  15. Hei! Jeg skal ta historie muntlig eksamen som privatist, før nyttår. Er det noen andre som har gjort det og kan skrive hvike spørsmål dere fikk?
  16. Heisann! Jeg fikk en litt vrien skoleoppgave idag. Jeg skal sammenligne det politiske system i Sparta, Athen og Roma i tidsrommet 500 - 700 år f.kr (ca). Noen som har peiling på dette og kan komme med noen hjelpsomme fakta? Jeg hadde satt utrolig stor pris på det. Takk på forhånd!
  17. Hei! Jeg går nå på sonans og tar opp historie. Jeg skal ha eksamen til våren, men av gode grunner vil jeg søke om tilrettelagt eksamen. Jeg har forstått det sånn at i historiefaget kan man søke om å få ta skriftlig eksamen i stedet for muntlig (kan noen bekrefte at det går an?) Jeg lurer på om noen vet hvordan det foregår? Får man i oppgave å skrive om et emne, eller får man mange forskjellige spørsmål man må besvare? Setter utrolig stor pris på svar!
  18. Hei, skal ha muntlig eksamen i hisfil 1 i morgen, og jeg vet ikke om jeg skal stresse eller ikke. Føler at jeg kan noe av pensum men ikke alt (Det er jo en gigantisk bok!). Er det noen her som har vært borti denne eksamenen før? Hvis ja, hadde det vært bra med noen tips, og å få høre deres egen opplevelse den muntlige eksamenen i dette faget.
  19. Hei! Jeg trenger litt hjelp ettersom jeg forbereder en gruppepresentasjon i historie sammen med noen andre. Presentasjonen handler om Leonardo Da Vinci som person og alt han oppfant/gjorde. Alle blir vurdert individuelt, så jeg ønsker å framføre min del på best mulig måte, men har bare 2 min 30 sek å fremføre min del på. Det jeg må svare på er: "Hvordan lever hans arbeid, oppfinnelser, verker og malerier i dag? Hva har han å si for dagens samfunn? Ser vi noen av hans oppfinnelser, oppdagelser, verker eller annet i dag?" Kan noen hjelpe meg med hvordan jeg kan svare på denne problemstillingen best mulig uten å overstige 2 min og 30 sek noe særlig? Ønsker som sagt høy måloppnåelse, og jeg er den siste som skal snakke så ønsker å avslutte på en bra måte som etterlater et godt inntrykk:)
  20. Jeg graver dypt når det gjelder Israel-Palestina konflikten. Jeg synes det er en såpass komplisert konflikt, og jeg føler at jeg drukner i mengden av informasjon rundt dette temaet. Kan noen hjelpe meg? Var UNSCOP påvirket av USA's maktposisjon etter andre verdenskrig? Fordi flere kilder nevner at UNSCOP samarbeidet tettere med de sionistiske gruppene enn de gjorde med palestinske. Så kunne kanskje et mer upartisk samarbeid ført til at en fredsprosess kunne gått i gang lettere? Gjorde Sovjet noen tiltak/handlinger som var viktige for Israel-Palestina konflikten? USA skapte jo store fortjenester med Israel gjennom olje osv, men gjorde Sovjet det samme med sine allierte i nabolandene rundt? Hva gjorde Russland og USA for å skape fred i området? Var det generelt sett noen andre fredsavtaler eller intervensjoner som har hatt mye å si for utfallet av konflikten? For min del er dette veldig vanskelige spørsmål, og jeg tenker meg at det kan være i overkant mye å svare på. Så jeg setter utrolig stor pris på hjelp fra dere som faktisk kan en del om dette. Dere redder virkelig historieforståelsen og -karakteren min.
  21. Den offisielle historien om andre verdenskrig i Norge handler om en fredselskende liten nasjon som ble tatt fullstendig på sengen av et helt uprovosert angrep fra Nazi-Tyskland. Kongefamilien og regjeringen klarte med fienden like bak å unnslippe til England, og derfra inspirerte de sitt folk til krig mot okkupasjonsmakten. Til tross for en meget aktiv og heroisk motstand blant befolkningen forble landet vårt okkupert av en overlegen militærmakt i fem lange år. Gode nordmenn kjempet tappert for sitt fedreland, mens et lite mindretall med Vidkun Quisling i spissen svek sitt land. Da Norge vant krigen ble alle landssvikerne konfrontert med sine forbrytelser og fikk sin rettferdige straff. Denne historien om andre verdenskrig er en del av våre kollektive norske bevissthet og identitet. Et overveldende flertall av det norske folk har likt syn på hvordan den andre verdenskrig foregikk. Ondskapen fra nazistene er innprentet fra barnsben av. Det er fremdeles et stort hull mellom den nasjonalromantiske forestillingen nordmenn flest forbinder med andre verdenskrig, og det som egentlig skjedde. Mye skjedde blant gode nordmenn, og de som lot som de var det. Det er her forskjellen mellom myter og virkelighet er størst. Hvor mange vet at Nasjonal Samling (NS) hadde flere medlemmer enn det hjemmefronten kunne oppgi som sine? Det slåss flere nordmenn i uniform sammen med tyskerne enn mot dem. Dette er ikke hemmeligholdt informasjon. Vi går bare ut fra at det umulig kan være tilfelle. Det er ukjent for folk flest, og det passer ikke inn i den versjonen av andre verdenskrig som vi har gjort til den offisielle historien. Norge var vanskelig å angripe fra naturens side. Den norske skjærgården var som skapt for å bli en kirkegård for en fremmed flåte. De få og små flyplassene kunne gjøres ubrukelige på kort tid. De små skrøpelige veiene kunne sperres av momentant, jernbanen likeså. Som en ung nasjon nylig ute av en union med Sverige burde vi kjent verdien av et kraftig forsvar. Vi unngikk så vidt krig med svenskene, selv om det var nære på noen ganger. Opprustningen som fant sted i Norge i forkant med unionsoppløsningen med Sverige forsvant snart. Frem mot utbruddet av første verdenskrig ble det tydelig at Europa var en krutt-tønne som kunne eksplodere når som helst. Merkelig nok falt dette sammen med en langvarig svekkelse av det norske forsvaret. Gjentatte forespørsler fra militæret om mer penger for å øke antall mannskap, øvelser og utstyr fikk ikke gjennomslag blant politikerne. Troen på at Norge ville klare å holde seg ute av eventuelle kriger var bunnsolid, spesielt i det marxistiske Arbeiderpartiet. De store krigers tid var definitivt forbi. Norge etablerte nøytralitetsvakt, og ved brudd på denne skulle dette dokumenteres og vi skulle protestere. Uten noe effektivt forsvar måtte det bli opp til folkeforbundets øvrige medlemmer å ta seg av konflikter på Norges vegne. Norge hadde svært lite å bidra med dersom andre land havnet i problemer. Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, nesten umiddelbart satte han igang en kraftig opprustning av det tyske militæret. I Norge fortsatte vi å trappe ned hele militæret. Ved stortingsvalget i 1936, vant Arbeiderpartiet. Johan Nygaardsvold ble innsatt til statsminister, Trygve Lie ble justisminister, Halvdan Koht ble utenriksminister og Christian Fredrik Monsen ble valgt til forsvarsminister. Ved dette valget hadde Hitler sittet ved makten i Tyskland i tre år, og nazismen hadde fått fotfeste i det tyske folk. I Norge visse vi hva tyskerne sto for og den massive tyske opprustningen. Allmenn verneplikt ble innført i Tyskland i 1935. Både verneplikten og den massive opprustningen var klare brudd på Versailles-traktaten som var blitt inngått av seiersherrene fra første verdenskrig. I 1935 tok tyskerne kontroll over Rhinland, i tillegg til at de tok kontroll over Østerrike og deler av Tsjekkoslovakia i 1938. De tyske traktat-bruddene var mange og åpenbare. Lenge før den tyske tyske invasjonen av Polen ble det tydelig at Tyskland var aggressiv og uberegnelig med en stadig sterkere militærmakt. Flere land i Europa begynte å få øynene opp for den alvorlige utviklingen og styrket militæret. England somlet masse, men innførte allmenn verneplikt i 1939. Samtidig tok vi alt med ro i Norge. Alle forslag om mer penger til forsvaret ble nedstemt i regjeringen. Norge var helt elendig utstyrt og med soldater uten trening. Befalet hadde knapt sett soldatene de skulle lede i krig. Det var ikke mye å slå i bordet med når Europa sto i flammer. Bruk av loddtrekning og strengere helsekrav førte til at cirka en tredjedel av årskullene gjennomførte militærtjenesten. <a name="firstHeading1"> Frem til 9. april 1940 hadde 400 norske sjøfolk mistet livet, og over 500 norske skip var senket. England og Frankrike forberedte en større militær operasjon i Norden. Planen var å landsette tropper i Narvik, ta over de svenske malm-gruvene i Kiruna, og deretter hjelpe Finland med vinterkrigen mot Sovjetunionen. Denne planen ble avlyst da Finland og Sovjetunionen undertegnet en fredsavtale. Om kvelden den 8. april 1940 var den norske vaktbåten POL III på patrulje i Ytre Oslofjord. Kaptein Leif Welding-Olsen varsler norske myndigheter om at fremmede krigsskip på vei inn i Oslofjorden. Tyskerne krevde at vaktbåten skulle overgi seg til dem. Svaret var nei. Tyskerne åpnet ild, og kaptein Leif Welding-Olsen ble drept mens POL III ble satt i brann. Det tyske overfallet på Norge hadde krevd sitt første norske offer. Norske politikere hadde i mange år ført en lettsindig og blåøyd politikk i forkant av andre verdenskrig. Men vi kan ikke fullstendig frikjenne det norske folk som var godt kjent med poltikernes standpunkt. Det kunne blitt en annen politikk hvis folket hadde valgt andre poltikere. Kanskje politikerne tenkte at det egentlig var veldig lite å forsvare. I 1940 var Norge en fattig tynt befolket utpost på toppen av Europa og bestod hovedsakelig av fisk og tømmer, med dårlige vekstvilkår både for folk og poteter. Norge var et kulturelt ødeland med en så liten militærmakt at vi ville hatt store problemer med å bekjempe Skåne. Det eneste de europeiske stormaktene fattet interesse for var den lange kystlinje mot Atlanterhavet. Denne kystlinjen ble viktig for å verne om eller hindre skip som reiser over Atlanterhavet. Noe annet stormaktene tidlig fattet interesse for var den svenskje jernmalmen fra malm-gruvene i Kiruna som ble skipet ut i Narvik. Dette var viktig for industri og krigføring. I henhold til den offisielle norske krigshistorien foretok Nazi-Tyskland et høyst overrasskende og fullstendig uprovosert angrep mot lille Norge til tross for vår nøytralitet. Krig forutsetter regler, ellers hadde det blitt toalt anarki. Forbrytelser forekommer i alle kriger. For å fastslå brudd på krigens regler trengs det lover og regler å forbryte seg mot. Derfor har vi blant annet Haag-konvensjonen fra 1907, som Norge skrev under på i 1910. Konvensjonen blir dermed gjeldene på lik linje som det norske lovverket. Også Tyskland og England skrev under på denne avtalen før den andre verdenskrig brøt ut i 1939. Ved krigsutbruddet i 1939 erklærte Norge seg nøytralt. Dette innebærer både rettigheter og plikter. Et nøytralt land plikter å forsvare sin nøytralitet, med de midler de rår over. Norge hadde ikke særlig mange virkemidler å forsvare sin nøytralitet med etter den kraftige nedrustningen av det norske forsvaret. Å unnlate å forsvare sin nøytralitet er et nøytralitetsbrudd. De krigførende parter plikter å overholde nøytraliteten så lenge de befinner seg innenfor Norges grenser og territorialfarvann. Hvis de ikke gjør det, så krenker de nøytraliteten. Nøytrale Norge kunne ikke godta nøytralitetskrenkelser fra en av de krigførende partene, og samtidig kreve at den andre krigførende parten skal forholde seg til nøytraliteten. Den skadelidende parten kan da se bort fra Norges krav om nøytralitet, fordi denne ikke har blitt overholdt. Samt at de kan sette igang tiltak som de anser som nødvendige. Dette har relevans den 16. februar 1940. Tyske Altmark seiler langs norskekysten under nøytralt flagg. Å seile gjennom nøytralt flagg er ingen nøytralitetskrenkelse i seg selv. Altmark ble eskortert av norsk nøytralitetsvakt i form av to torpedobåter. Altmark ble flere ganger inspisert av nordmenn før skipet ble avskåret av britiske krigsskip og tvunget inn i Jøssingfjorden. Norske torpedobåter følger etter og deres befal protesterer ovenfor britene, ellers gjorde nordmenne ingenting for å hindre det som skjedde. I Jøssingfjorden blir Altmark bordet av britiske soldater, med passive nordmenn som vitner. Syv tyske soldater blir drept, og flere tyske soldater blir skadet i operasjonen. Det var ingen tap på britisk side. Men 300 britiske krigsfanger ble frigitt, og dette var en stor seier for britene. Altmark-episoden var en britisk nøytralitetskrenkelse av norsk nøytralitet. Britene visste at de tok seg godt til rette. Bare det å avskjære en norsk eskorte i norsk farvann var en alvorlig krenkelse av den norske nøytraliteten. Det var en stor bekymring blant britene om Norge ville bli med i krigen på tysk side. Aggressjonen mot nordmennene måtte derfor holdes på et absolutt minimum. Lettere beskytning fra norsk side skulle ikke en gang besvares, fordi det var Norges rett og plikt å forsvare sin nøytralitet og dette kunne derfor ikke tolkes som noen krigshandling mot britene. Norge begikk dermed nøytralitetsbrudd, fordi et nøytralt land har plikt til å håndheve sin nøytralitet. Å protestere ovenfor den krigførende parten som begår nøytralitetskrenkelser er langt fra nok. Det var ingen god unnskyldning at britene var militært overlegne. Dette ville vist seg i kamp, og var ingen gyldig grunn til å gi opp før en eventuell kamp begynte. Norske liv kunne kanskje gått tapt, men den som ikke godtar tap av menneskeliv når landet skal forsvares vil aldri kunne oppfylle sin funksjon. Det var nødvendig å bevise for de krigførende parter at Norge tok sin nøytralitet på alvor. Det var ikke nødvendig å vinne slaget, bare de krigførende parters respekt for et hederlig forsøk. Til nordmennenes forsvar, var britene en overveldende overmakt. Utfallet var kanskje gitt på forhånd. Den norske nøytraliteten kunne ikke lenger forsvares. Å kreve at mannskap på to ineffektive torpedobåter skulle ofre livet var derfor meningsløst. Det var allerede stor sannsynlighet for at Norge risikerte å komme med i krigen. Men å ta hensyn til noen få mennesker på to torpedobåter kunne ikke gå foran de tusenvis av døde hvis Norge kom med i krigen. I Norge var nøytralitet blitt forvekslet med passivitet, og dette var blitt Norges offisielle forsvarslinje. Dette kom ikke som noen overasskelse på Storbritannia. Norge hadde tidlig latt det skinne igjennom at britiske nøytralitetskrenkelser av den norske nøytraliteten ville bli møtt med protester og ingenting annet. Akkurat som i Jøssingfjorden. I praksis kunne britene gjøre som de ville i norske territorialfarvann. Norges nøytralitetsvern var egentlig bare tomme ord. Det var ikke verdt noen ting. Nazi-Tyskland kunne ikke sitte stille og se på at Norge lot Storbritannia gjøre gjentatte krenkelser på den norske nøytraliteten som direkte rammet dem. Dette hadde de advart Norge om flere ganger. Britiske nøytralitetskrenkelser mot Norge ville bli møtt med de tiltak som tyskerne mente var nødvendige. Med tanke på det som tidligere hadde skjedd med Tsjekkoslovakia og Polen må norske myndigheter ha vært klar over hva de risikerte ved å føre denne politikken. Tyskland var klar over hva de risikerte ved de britiske nøytralitetskrenkelsene, nemlig å miste den svenske jernmalmen fra Kiruna som ble skipet ut i Narvik. Dette var noe som potensielt kunne koste dem krigen. Den 8. april 1940 blir norskekysten minelagt av britene. Kanskje et bra tiltak ettersom våre egne miner etter ønske fra vår blåøyde regjering fremdeles lå ubrukte på land. Men det var ikke britenes jobb å forsvare den norske nøytraliteten. Dette var nok en alvorlig nøytralitetskrenkelse, men den norske regjeringen gjorde ikke annet enn å protestere ovenfor britene. Både Storbritannia og Nazi-Tyskland hadde på dette tidspunktet konkrete planer om invasjon av Norge. Det ble stadig lokket, lurt og truet for å få Norge med, på den ene eller andre måten. Men regjeringen Nygaardsvold holdt fremdeles fast på nøytraliteten, selv om de ikke var villig til å verne om den. Sympatien lå nok helst hos britene, og Norges spede protester på gjentatte britiske nøytralitetskrenkelsene var i høyeste grad berettiget. Norge hadde egentlig valgt side i krigen, men ville helst ikke ta konsekvensene av dette valget. På dette tidspunktet i krigen var det alt for sannsynlig med tysk seier. Med Norge på britisk side i krigen ville våre byer bombes sønder og sammen, men dette var neppe britenes største bekymring. De opplevde stadige bomberegn over deres egne byer. Hvis Norge ikke kom med på britisk side i krigen var det bedre med tysk okkupasjon av Norge. Nøytralt farvann ville dermed bli fiendltig, og britene ville ikke lenger være rettslig forhindret fra å stoppe svensk jernmalm som ble sendt til Tyskland fra Narvik, eller fra å stoppe annen fiendtlig trafikk gjennom norske farvann. Britene mente at det var en fordel om Norge ble okkupert av Tyskland. Enhver tysk soldat som var utstasjonert i Norge, Frankrike eller Nord-Afrika var en tysk soldat mindre til en mulig invasjon av Storbritannia. I 1940 var cirka hver 10. norske mann mobilisert. Det norske forsvaret lå med brukket rygg. Det var fullstendig tatt knekken på gjennom gjentatte kraftige nedskjæringer, til tross for advarsler fra flere hold og flere tydelige tegn på at krigen snart banket på døren. Norges svært skrøpelige forsvar kunne kanskje gjort en bedre innsats om det hadde vært politisk vilje og mot til det, men regjering Nygaardsvold foretrakk å lukke øynene for det som var i ferd med å skje. Da tyskerne angrep Norge hadde britene detaljerte planer angående en militær operasjon mot den svenske malm-trafikken til tysk krigsproduksjon. Dette var en direkte trussel mot Norge. Den 5. april 1940 foreslår generalstaben mobilisering for andre gang på kort tid, men forslaget fikk også denne gangen nei fra regjeringen til tross for advarsler om et nært forestående angrep mot Norge, og Vestmaktene truer med at de ikke kan godta videre utskipning av svensk jernnmalm fra Norge. Den 7. april hindrer det norske utenriksdepartementet offentliggjøring av alle rapporter om tysk rekognosering over Norge. 8. april sender norske myndigheter en offentlig skriftlig protest til britiske myndigheter etter den britiske mineleggingen av norske territorialfarvann. Samme dag kommer det rapporter om at tyske krigsskip passerer Danmark. Rundt midnatt den 8. april lyder kanondrønn, mens den norske regjeringen sover søtt. Cirka halv ett om natten går flyalarmen i Oslo, og regjeringen samles klokken 01.00. Regjeringen får meldinger om tyske angrep mot flere steder i Norge utover natten, blant annet mot Bergen klokken 03.00. Generalstaben foreslo en militær mobilisering gjentatte ganger i dagene før det tyske angrepet på Norge. Selv om kvelden den 8. april presterer regjeringen å avslå denne forespørselen. En liten mobilisering skjer først mange timer etter at de tyske soldatene hadde satt foten på norsk jord og tyske krigsskip er på god vei mot flere norske byer. I tillegg skulle denne delvise mobiliseringen først finne sted tre dager senere. I ettertid påsto enkelte regjeringsmedlemmer at de hadde gitt ordre om en full mobilisering som ettersigende skulle finne sted med en gang. De hevder også at generalstaben hadde omgjort denne ordren om øyeblikkelig mobilisering på eget iniativ. Ingenting står skrevet i regjeringsprotokollen, og det fins intet referat fra møtet der ordren om øyeblikkelig mobilisering skal ha blitt gitt. Denne påstanden blir derfor stående uavklart. Men disse påstandene strander på sin egen urimelighet. Militæret hadde gjort gjentatte forespørsler om full mobilisering, og uttrykt frustrasjon over regjeringens uthaling av en helt nødvendig beslutning, og når denne beslutningen endelig kom skulle militæret utsette den i tid og omfang når de visste at det kun sto om noen få timer før krigen var et faktum? Hvis flere militære ledere virkelig hadde nektet å gjennomføre en full mobilisering etter regjeringens ordre. Hvorfor ble ikke disse straffet for dette når krigen var over? Nordmenn flest tror at Norge ble utsatt for et fullstendig uprovosert og overasskende angrep i april 1940. Egentlig var provokasjonen åpenbar, og signalene så tydelige at det var umulig å overse. Det var handling fra norsk side som manglet fullstendig. Mest kjent fra 9. april 1940 er kanskje oberst Birger Eriksen og hans menn ved Oscarsborg festning som i morgentimene senket den tyske krysseren Blucher i Drøbaksundet og ga cirka 1000 tyske soldater en våt grav. De var ikke en gang sikre på at det var tyske skip de skjøt mot. Som oberst Birger Eriksen sa: «Nå blir det krigshelt eller krigsrett». Det er lite annen norsk motstand fra denne dagen som er verdt å huske. De fleste nordmenn tror fremdeles den dag i dag at tyskerne representerte en så stor overmakt at motstand mot dem var nærmest nytteløst. På mange bilder fra 9. april 1940 kan vi se tyske militærorkester som marsjerer gatelangs i Oslo. Det var mange tyske soldater som ikke gikk med våpen i hendene under angrepet på vårt land. De gikk rundt med fløyter og trommer. Forbipasserende sivile kunne med den største letthet ha kastet orkesteret og den håndfullen tropper i Oslofjorden, men det er ikke den riktige måten å forsvare sitt land på. Det falt ingen sivile inn å slå til en soldat i uniform med en paraply eller spaserstokk, selv om disse soldatene kun tilhører et orkester. Det må først en mobilisering til, utdeling av militære uniformer, og deretter må de bli gitt ordre om å forsvare sitt land mot inntrengere. Toppen av vanvidd var kanskje da norsk politi i ridende tropp eskorterte okkupasjonsmakten rundt i byen. Tyskerne tvang ikke Oslo i kne med bomber, granater og skytevåpen. De tok over Oslo med militærorkester og norsk politi ridende i front. Få timer senere gikk kongens garde vakt for tyskerne. Noen måtte de jo gjøre tjeneste for når kongen selv hadde flyktet. Luftvernet i Oslo gjorde avtale med tyskerne om å fortsatt vokte byen, nå mot allierte fly. I historiebøkene fremstilles det ofte som hele andre verdenskrig kun handler om lille Norge mot verdens da mektigste militærmakt. Men Nazi-Tyskland var i krig mot Storbritannia og hadde store styrker stående i Frankrike, Polen og Benelux-landene. Flere millioner tyske soldater og enorme mengder krigsmateriell var bundet opp i dette. Det var ingen stor overmakt som tok over Norge. En allmenn mobilisering slik regjeringen flere ganger ble anbefalt ville sette godt over 100 000 norske menn under våpen. Tyskerne angrep med 15 000 soldater som var fordelt over flere norske byer. De hadde bare satt av noen tusen soldater til å ta hovedstaden. Det var ingen knusende overmakt som tok over Norge. Kut tre promille av den. Tyskerne hadde fordel av bedre fly, skip og våpen, samt bedre trente soldater. Angrepet ble ansett som en risikabel operasjon, og var avhengig av god etteretning og rekognosering, samt at vi sov på post. Vi skuffet dem ikke. Dersom Norge hadde vært mobilisert og godt forberedt med vår lange kyst og mange fjorder minelagt ville det vært lite sannsynlig at noe angrep på Norge ville blitt gjennomført. Hitlers mål var å sikre seg jernmalm fra Kiruna og Norges lange kystlinje mot Atlanterhavet så billig som overhodet mulig. Å ofre noen mindre ressurser for å okkupere hele Norge var nødvendig for å nå dette målet. Tyskerne ville aller helst tvinge frem et samarbeid med kongehuset og myndighetene, og deretter nazifisere resten av landet gjennom disse. Tyskerne ville ta kongefamilien og regjeringen som gissel, men de forregnet seg. Regjeringen Nygaardsvold satte endelig foten ned og nektet å gå med på de tyske kravene. Selv med en krig som uungåelig resultat. Det er velkjent krigshistorie at norske myndigheter reiste til Elverum. Men hvorfor reiste de fra Oslo i utganspunktet? Oslo er Norges hovedstad. Norges politiske, kulturelle og militære sentrum. Byen var knapt bombet og ikke hærtatt. Slik situasjonen var skulle myndighetene satt mye på spill for å beholde kontrollen over byen. Uten kontroll over Oslo ville forsvaret av resten landet blitt veldig vanskelig. Britiske styresmakter flyktet ikke fra London da krigen raste som verst og bombene regnet over byen. I England nøyde de seg med å sende barna på landsbygda under de verste flykampene over London. I Norge derimot rømte regjeringen fra landet før bomberegnet og fienden kom. Tyske soldater kunne spasere nærmest uhindret inn på storting, slottet og Skaugum. Samtidig som våre styresmakter gjemte seg i skogene ved Elverum. Å gjøre myndighetenes raske flukt fra hovedstaden til patrioisme fungerer ikke. Først nedprioriterte de forsvaret av Norge i mange år. De sov på vakt og rømte landet før tyske soldater og deres militærorkester hadde inntatt Oslo. Om kvelden den 9. april 1940 dukket Vidkun Quisling opp i radio. Han fikk lov til å komme på lufta hos NRK fordi han hevdet at han hadde en viktig beskjed til det norske folk. Quisling gjennomførte statskupp på direkte-sendt radio. Han klarte dette fordi norske styresmakter hadde flyktet hals over hode og lagt landet åpent. På dette tidspunktet var det forhandlinger mellom norske og tyske styresmakter. Quisling og hans tale forhindret videre forhandlinger. Cirka 2000 medlemmer i Nasjonal Samling (NS) vokste raskt. Partiet hadde 50 000 medlemmer på det meste. De færreste av disse var glødende nazister som trodde blidt på det Quisling sa. Noen måtte meldte seg inn i partiet for å beholder jobbene sine, fordi det ble forventet av dem og på grunn av press av venner, familie og kollegaer. En del meldte seg inn fordi de følte at de måtte gjøre det, og meldte seg ut av partiet så snart de kunne. Noen var enige i litt av det Nasjonal Samling sto for, men fullstendig likegyldig til andre ting som partiet sto for. Dette er likt for samtlige politiske partier og grupperinger Hvor lenge deltok Norge egentlig i krigen ? Tyskerne kom til Norge 9. april 1940, og Norge kapitulerte betingelsesløst 10. juni 1940. Landet vårt var fullstendig overgitt til tyskerne. Noen formell krigserklæring kom aldri, hverken fra norsk eller tysk side. Det norske militæret forpliktet seg til å ikke gripe til våpen mot nazistene eller mot noen av nazistenes allierte. En forutsetning for at dette kan skje er at det ikke fantes noen krig mellom Norge og Tyskland. Alle eksemplarer av kapitulasjonsavtaler mellom Norge og Tyskland forsvant, og dukket ikke opp igjen før i god tid etter at rettsoppgjøret i 1945 var over. . Nygaardsvold og hele hans eksil-regjering nektet for å ha sett noen slike avtaler. Helt til det viste seg at alle sammen hadde undertegnet den. Myndighetene ville ha den norske befolkning til å tro at eksil-regjeringen slåss tappert for landet sitt fra skrivepultene sine i London. Men for å slåss trengs ett militære med soldater og våpen som ikke er overgitt til fienden. Ledet av offiserer som ikke har lovet å avstå fra å slåss. Den norske regjeringen kapitulerte og overlot alt dette til tyskerne etter knappe to måneders kamphandlinger. Det et lettere å fortrenge denne sannheten, og heller late som Norge slåss tappert i fem lange år. Formelt ble krigen mot Tyskland opphevet fra norsk side ved kongelig resolusjon den 13. juli 1953. Papir-krigen varte altså i åtte år etter tyskernes kapitulasjon, og den varte langt inn i den kalde krigen. Istedet for krig var det egentlig okkupasjon i Norge. Det fremdeles en god del nordmenn som ikke helt har fått med seg at det var slik det faktisk var. I en krig kjempes det mot en fiende med det formål å påføre motparten mest mulig tap og nederlag. Okkupasjonen av Norge gikk i all hovedsak ut på samarbeid med okkupasjonsmakten slik at den okkuperte befolkningen kommer best mulig ut av det. Det var ingen aktiv krigføring i Norge, slik det var i mange andre europeiske land. Det er stor forskjell mellom samarbeidet med tyskerne som fant sted i Norge, og det å faktisk slåss med våpen i hånd. Det er en utbredt misforståelse at Norge var en av de allierte. Storbritannia og Frankrike ga begrenset støtte i de to månedene som krigen i Norge varte. Den norske kapitulasjonen fant sted da de allierte styrkene trakk seg ut av Norge. Da hadde de bedre bruk for soldatene sine andre steder. Mot okkupasjonsmakten pliktet Norge som stat å ikke utvise noen fiendtlig handling. Hvis noen enkeltpersoner valgte å gå til krig mot Tyskland var dette frivillig, og Norge som stat bindes ikke. Kompani Linge sto under britisk kommando og Special Operations Executive (SOE) var en britisk militærenhet. Oslo-gjengen som blant annet ble ledet av Gunnar Sønsteby bestod riktignok av nordmenn, men sto under britisk kommando. Den norske eksil-regjeringen i London opprettet Forsvarets Overkommando som hadde kontor i London. Dette var et kontor som verken rådde over soldater eller våpen. Men navnet høres sikkert imponerende ut. Norge overlot jo som kjent det meste av sitt lille krigsmateriell til tyskerne ved kapitulasjonen i juni 1940. Regjering Nygaardsvold var villig til å strekke seg langt for å gi ett skinn av norsk krigføring. De valgte å glemme at de faktisk hadde kapitulert. De opprettet en overkommando som sto uten materiell eller soldater. Ved årsskiftet 1944/45 ble «Den Norske Brigade» ilandsatt i Finnmark. En brigade høres kanskje imponerende ut når en brigade vanligvis består av flere bataljoner med minst tre kompanier hver. En brigade skal egentlig bestå av tusenvis av soldater. Den Norske Brigade bestod av et enkelt kompani bestående av cirka 200 mann som hovedsakelig skulle drive rekognosering under sovjetisk kommando og opplevde svært få trefninger med tyske soldater. Sovjet fritok det norske kompaniet fra sin kommando i februar 1945. da hadde tyskerne trukket seg ut av området fordi det var bedre bruk for dem andre steder og det var ikke lenger noen fiender i området å slåss mot. Sovjet hadde ikke lenger bruk for noen soldater i Finnmark. Frem til frigjøringsdagen 8. mai 1945 ga Den Norske Brigade humanitær hjelp til Finnmarks nødsstilte, samt vokte en liten flik av Finnmarksvidda mot eventuelle inntrengere. Det kom aldri noen slike.Ved krigens slutt mottok ikke Norge noe krigsutbytte, med den begrunnelse at Norge ikke hadde vært noen krigførende part som ikke hadde erklært krig mot Nazi-Tyskland. Ifølge Haag-konvensjonen har okkupanten vide fullmakter i det okkuperte området. Okkupanten skal så godt det lar seg gjøre styre det okkuperte området i tråd med de lover og relger som gjaldt før okkupasjonen fant sted, med de endringer de finner nødvendige. Det okkuperte området har som plikt å samarbeide med okkupasjonsmakten til det beste for den okkuperte befolkningen. Norge hadde kapitulert, og krigen var over for Norges del. Fienden var ikke lenge fiende i rettslig forstand. I Norge ble det i aller høyeste grad samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. Det var ikke bare de som ble dømt for landssvik etter krigen som samarbeidet med tyskerne. En stor del av næringslivet. Presse, politikere og rettsvesen. Den hemmelige motstandskampen strakk seg fra kommunister til høyreekstreme. Det dreide seg om et vidt spekter av motstand. Alt fra etteretning, spionasje, drap og gerilja-virksomhet. Det var XU og Milorg, sivile og militære organisasjoner, både små og store grupper. Historiebøkene gir ofte inntrykk av at minst annenhver nordmann var aktivt innvolvert i væpnet kamp mot nazistene. Det stemmer overhodet ikke.de få heltemodige aksjonene gir helt feil inntrykk, og skjedde sjelden. De få store aksjonene som fant sted i Norge var som myggstikk mot en godt befestet okkupasjonsmakt. Det var til og med forbud mot sabotasje i Milorg frem til sommeren 1944. Sabotasje-aksjoner ble ansett som en krigsforbrytelse, og det førte til kraftige represalier. Milorg hatet motstandsgrupper som utførte sabotasje-aksjoner mot nazistene, og slike aksjoner var kraftig i strid med Milorgs retningslinjer. Norske kommunister som slåss mot nazistene ble angitt av «gode nordmenn» uten at disse ble ansett som angivere eller fikk noen form for straff. Kommunistene var nesten like hatet og fryktet som nazistene. Da det ble åpenbart for alle at Nazi-Tyskland ville tape krigen, og at det kun var et spørsmål om tid, økte hjemmefronten sitt aktivitetsnivå betraktelig. Men gutta på skauen fikk nok betraktelig mer frisk luft enn faktisk kamp-erfaring. Det ble likvidert 82 nazister i Norge, i Danmark var dette tallet 350. I det okkuperte Frankrike ble det likvidert over 10 000 nazister under den andre verdenskrig. Sjefen for statspolitiet, Karl A. Martinsen ble likvidert den 8. februar 1945, og 28 nordmenn ble drept som represalier. Frykten for represalier mot den norske befolkningen kan være en av årsakene til at det var så få attentat mot nazister i Norge, men represalier mot befolkningen hemmet ikke slike attentat i andre okkuperte land. Nordmenn vil helst tro at det kun var nazistene som Nasjonal Samling som arresterte norske jøder og sendte disse til konsentrasjonsleirer. Det norske folk var fullstendig uvitende om det som skjedde, og politiet og hjemmefronten gjorde alt som sto i deres mak for å advare jøder, samt sabotere nazistenes aksjoner. Men det er ikke til å feie under teppet at den grunnloven som vi er så stolte over og feirer så høylydt, egentlig ble skrevet av jøde-hatere. Det var så viktig å holde jødene ute av landet at det kom inn i den andre paragrafen i grunnloven, rett etter paragrafen om at Norge er et fritt selvstendig land. Paragrafen om jødene ble strengt håndhevet, og jødene ble ofte sparket ut av landet umiddelbart etter ankomst, med en kraftig bot. I tillegg var det sterke anti-semittiske holdninger i norske aviser og litteratur. Den andre verdenskrig nærmet seg med stormskritt, og i Norge var det stor grobunn for nazistenes anti-jødiske meninger. Mange nordmenn var ikke brennende nazister eller NS-medlemmer, men de hatet jødene like fullt. Det var ikke bare politifolk, men også dommere, jurister, funksjonærer og byråkrater rapporterte om jøder fra sine respektive distrikter. Mange av disse dommerne, juristene, funksjonærene og byråkratene fikk beholde jobbene også etter at krigen var over, og de gjorde tjeneste under landssvik-oppgjøret etter den andre verdenskrig. Det var nesten ingen nordmenn som forhindret eller utførte sabotasje-aksjoner under innrapporteringen av norske jøder. Sabotasje skjedde først da tyskerne og Nasjonal Samling ville registrere helnorsk ungdom for å pålegge dem arbeidstjeneste for tyskerne. Da sprengte hjemmefronten arkivene. Men når det gjaldt de norske jødene var det fullt samarbeid som gjaldt. Den 26. november 1942, forlot to båter Oslo med kurs mot Nazi-Tyskland. Ombord disse to båtene var det 548 norske jøder, 522 var ombord på DS Donau, og 26 stykker var ombord på MS Monte Rosa. Disse jødene var blitt arrestert av norsk politi på ordre fra statspolitiet som la beslag på jødenes forume og eiendommer. Det var få eksempler på at politifolk advarte jøder på forhånd, men det er jo en fin historie å fortelle etter krigen når ofrene var døde og det ikke var noen som kunne ta til motmæle mot løgnene. Få land var like flinke enn Norge til å registrere og arrestere jøder slik at tyskerne lett og raskt kunne rydde dem av veien. Noen jøder slapp riktignok unna, og rømte blant annet til Sverige. Det var flere grenseloser som tok stor personlig risiko, og fortjener ros for dette. Men blant disse grenselosene finnes en av de mer grelle historiene på at «gode nordmenn» ikke alltid hadde det synet på jødene som for ettertid er blitt tillagt dem. Rachel og Jakob Feldman var et velstående jødisk ektepar fra Oslo. De hadde merket at jorden hadde begynt å brenne under føttene på dem. De hadde en del eiendeler med seg, blant annet smykker og cirka 12 000 kroner i kontanter som utgjorde rundt to årslønner på denne tiden. Hjemmefrontens grenseloser Håkon Løvestad og Peder Pedersen skulle lede ekteparet over grensen til Sverige. De to grenselosene ble klar over de store verdiene ekteparet hadde med seg. Ekteparet og grenselosene reiste gjennom Østfold og stoppet ved Trøgstad der ekteparet ble drept og dumpet i et tjern. Grenselosene møtte en jødisk bekjent av Feldmann-paret i Sverige som oppdaget av de gikk rundt med en dyr klokke som hadde tilhørt Jakob Feldmann. De tilsto senere ugjeringene, men hevdet at de var redde for å bli oppdaget av tyske soldater, og påberopte seg nødverge. Saken kom opp for Eidsivating Lagmannsrett etter krigen. Dommeren var tydelig partisk, og la stor vekt på at grenselosene var gode norske gutter og medlemmer av hjemmefronten. Som grenseloser hjalp de mange mennesker, også jøder, til sikkerhet i Sverige. Flere vitner fra hjemmefronten gikk god for dem, og det ble mer enn anntydet at ekteparet var noen alkoholiserte og plagsomme folk. Hvis det fantes noen som hadde et godt ord å si om ekteparet fikk ikke disse vitne mot morderne deres. Håkon Løvestad og Peder Pedersen ble frikjent for å ha drept, ranet og dumpet et forsvarsløst ektepar som stolte på dem og hadde lagt sine liv i deres hender.
  22. Studerer lektor med nordisk som hovedfag og historie som fag 2. Er snart ferdig med 3 semester, og vurderer å bytte til historie som hovedfag, og heller ha nordisk som fag 2. Noen som har tanker om dette? Lurt eller ikke?
  23. Jeg har studert på nyheter om MH370 og Livetracker, som nå har slettet Live-aktiviteten. Det er 2 fly som skilte seg mest ut på Livetracker, KAL672 og CCA970: - Mange har fulgt KAL672 på YouTube, som lander i Sør Korea 10:10 pm UTC. - CCA970 lander et sted, den tok en rar U-sving før den landet. - Flyet skulle lande her: https://www.flightradar24.com/40.08,116.61/13. - Tidspunkter: FlightAware: 06:09 CST. FlightRadar link: 08:13 UTC. - Link: http://www.flightradar24.com/2014-03-07/20:13/12x/CCA970/2d85ad1, virker ikke nå. Lagret linken etter å ha fulgt den til landingplassen. ***. - Vanlig rute for CCA970: http://flightaware.com/live/flight/CCA970. - Radaren til FlightAware, hadde ikke fått signal over Hong Kong siden 31.01.14. Bildebevis: Signalen fra ADS-B-senderen på begge flyene blir borte fra Flightradar24.com, men de kom tilbake på radaren senere. https://youtu.be/B5zOtLWkuxc KAL672 og CCA970.bmp
  24. Hvordan så egentlig de som ble invadert og angrepet på det? Deres synspunkter satt opp mot angriperne? De som utførte korstogene har jo sin egen begrunnelse for hvorfor de gjorde det og deres opplevelse.
  25. hei, jeg skal ha en prestentasjon om kald krig, og har da fått temaet kuppet i tsjekkoslovakia. på de fleste nettstedene står det veldig lite og veldig avangsert. jeg trenger litt hjelp på dette temat. vær så snill å skriv litt om dette.
×
×
  • Create New...