Er det dataspill sin skyld at barn blir voldlige?

[Gjest Slettet-80wCWpIM]

er det komediene som er skyld i at jeg er morsom ?

[Jonki]

er det komediene som er skyld i at jeg er morsom ?

bra sagt!

 

at spill gjør barn voldelige er vel så godt som minimalt etter min mening

[Åsmund]

vell...jeg har blitt påvirka av jackie chan da men ikke den voldelige biten.

har lært meg salto og slikt og har lyst til å lage jackie chan wannebe film.

[slash]

Men hvis noen her har sett Kill Bill trur jeg neppe de vil se den igjen den er for sterk.

så den 3 ganger på kino og X antall ganger på DivX. Den er utrolig bra. synes ikke den er noe spesielt støtende. Den eneste voldsfilmen jeg har sett som jeg har syntes er støtende (Selv om jeg elsker den) er den japanske filmen BATTLE ROYALE.

 

 

En morsom liten historie: En venn av meg som dro til militære for en stund siden er CS-fantast, og våpenentusiast. Når han skulle prøve å skyte for første gang med et ekte våpen så var sjokket fra lyden og rekylen så overvelmende at, jeg siterer: "jeg kastet fra meg våpenet, reiv av meg hørselvernet og sank i kne. jeg hadde puls på 1203010 slag i minuttet."

 

han var vant med å klikke på musa og høre en liten behagelig smell fra alle våpnene i CS. Lurer på hvor mange fjortiser som spiller cs som vet hvordan det er å skyte med en ekte gunner.

[Jonki]

hahahahah! ser det virkelig for meg!

[MrLee]

ROFL

[tjalla]

Sarte mennesker kan kanskje ta skade av å spille voldelige spill, men det får være deres ansvar om vedkommende gjør no galt.

[MrLee]

btw, ikke se Kill Bill omigjen??? den filmen er jo genial!

[Indrazor]

Vel det er en grunn til at det står 18 års grense på spill. Om en 14-15-16 åring spiller Vice City eller et annen voldsspill tar han/hun ikke no skade av det lell om det er 18 års grense på spillet. Derimot de som er yngre, 12/13 år og nedover skal ikke spille disse spillene. Noen vil nok ikke ta skade av det men det vil påvirke dem, andre vil bli påvirka i større grad å desto yngre de er desto mer påvirka blir de.

 

Dama mi er et slikt tilfelle. Men i den andre rettningen. Foreldrene hennes har bevist holdt henne unna alt fra voldsfilmer/spill helt til hun var 13-14 år gammel.

Hadde en ganske lang diskusjon med henne i går å jeg skjønte et par ting som jeg ikke har tenkt over. Når jeg ser på filmer sånn som Bravehart, Saving Private Ryan og andre virkelighetstro voldlige filmer tenker jeg ikke nå spessielt over det. For meg er det bare en film og underholdning. Dama mi derimot vil ikke se slike filmer. Hun synes ikke de er underholdning. Hun skjønner ikke at jeg kan mene at der et inntresangt/underholdene å se på slike filmer fordi mye av de vi ser i de filmene hender rundt om i verden i dag. Like ille og kansje værre visse steder. Hvordan kan jeg da synes at det er underholdende når jeg vet at det er noen i andre land på dette tidspunktet som faktisk opplever slike lidelser?

 

Vel jeg er oppvokst med slike filmer/spill og det har nok kansje påvirket meg litt? Eller var jeg sånn fra jeg ble født? Er det sammfunnet vi lever i som har skapt meg sånn at jeg ikke tar det inn på meg at folk andre steder i verden blir drept på værre måter en de som netopp ble drept på TV skjermen min? Eller har jeg alltid vært sånn?

 

Uansett så burde foreldre være strengere på hva ungene deres får se og spille. Man kan ikke beskytte dem 24 timer i døgnet 7 dager i uken men man kan passe på dem. Noen foreldre sier jo faktisk at de ikke viste at det spillet de kjøpte var så voldelig. Men det sto jo tross alt en stor sirkel utapå pakka med tallet 18 inni. Å det var aldersgrensa det ja.. hmm kansje ikke min 11 åring skulle fått det spillet da.

Man kan ikke fjærne spill og filmer fra sammfunnet men man må lære seg til å holde aldersgrensa i alle fall bedre en det man gjør i dag.

[Thulian]

Vel mye kan bli sagt om dette.

Og strengt tatt må vel foreldre være litt mer årvåkne på hva barna deres spiller (Både online og på deres egen PC).

Det vil uansett være personer som blir påvirket av vold og andre ting i dataspill... akkurat som det vil finnes personer som blir påvirket av nyheter(!), filmer, hverdagen, andre mennesker...

Det ligger jo tross alt dypt i menneskenaturen at vi tar etter de som gjør andre ting enn oss...Det er jo det som kalles å lære...både på godt og vondt.

Men ansvaret ligger uansett hvordan du ser det.. på foreldrene! De bør innvolvere seg litt og vise interesse for hva barna deres holder på med på datamaskinen.

Det blir alt for enkelt å bare legge all skyld på spill/filmer og slikt.

 

Vel det er nå det jeg mener i alle fall...

[Thsan]

Jeg tror det varierer mye fra person til person. Noen så jo The ring og sov med søskna en hel månede mens andre skjønte ingen ting. Jeg tror det har my med oppveksten og gjøre og foreledra.

[rivaldo]

Jeg syns da selvsagt ikke at 6 åringer skal spille Manhunt feks. Og jeg syns det er greit med aldersgrenser. Da slipper man (håper jeg da virkelig for man vet jo aldri men de derre tullingene som styrer) at spill blir sensurert eller i værste fall nektet solgt i landet.

[Tjohei]

Jeg hakke lest hele tråden, men jeg slenger meg på likevel.

 

Jeg har spilt dataspill siden jeg var seks (begynte med "Rat Race" på Vic20 ), og har bare fortsatt. Jeg har kasta meg over alt voldelig ("Moon Stone", "Doom") og koser meg med kvasi realistiske voldsspill som CS, og alt annet som er gøy. Men er jeg voldelig fordet? Nope. Jeg tok siviltjeneste, for f**n. Jeg er en fredelig tobarns pappa idag. Ta den, Laila Dåvøy!

 

Men jeg er enig i at ikke barn skal få spille alt. Jeg synes at reglene om aldersgrenser skulle strammes inn. Ikke at spill skal forbys, men at butikker som selger spill med 18-årsgrense skal være pliktig til å be om legitimasjon, på lik linje med sigaretter. Eller som på kino. Ja, selvfølgelig vil barn klare å få tak i spilla, men f**n heller, de får jo tak i røyk, alkohol og ecstacy hvis de vil også, og er det noe bedre?

 

En ting som slår meg litt ang. situasjonen i dag, er jo at teknologien er kommet mye lenger enn Amiga500'n som jeg satt på i sin tid. Min eldste sønn på 4 spør meg stadig vekk når han ser på tv som det er ekte eller ikke, for han vet man kan lage hva som helst med datagrafikk. Jeg vokste opp med pixler på størrelse med neglene mine, mens han vokser opp med fotorealistisk grafikk. Det trengs en ekstra innsats for å få barna til å forstå forskjellen mellom spill og virkelighet som det ikke var behov for før.

 

Det som påvirker barn mest, er det de passivt sitter og ser på. Det får de et behov for å ta ut. Det skal ikke mange episodene med Pokemon til før min sønn på 4 tar tak i noe og roper: "Pikatlu, lei velgel deg!" og så springer han rundt og sender lynangrep på alt og alle. Det er bare hans måte å få det ut på. Hva hvis han kunne gjort det i et dataspill?

[Format71]

Alle som selv har unger vet at unger blir påvirket av det de ser. Selvfølgelig blir vi påvirket av ting rundt oss. Hvorfor skulle det vært annerledes? Det finnes rett og slett ikke argumenter i mot det faktum - om det er snakk om film, musikk, spill, venner, eller ha man ellers har rundt seg.

 

Spørsmålet er hvordan man blir påvirket og hvor mye det har og si.

 

Som Tjohei nettopp har sagt tar det ikke lange stunda for en liten gutt og plukke opp ting han ser på tv, og slik er det også med dataspill. I generasjonene før data/tv fløy også guttunger rundt med pinner og annet og lekte 'skyte deg' osv, men man kan ikke stikke under en stol at ting har endret seg fordet.

 

F.eks. har type blind vold som utøves forandret seg veldig. Mens det før i tiden holdt å slå ned en person skal man nå sparke ham litt ekstra mens han ligger nede. Måten man slår ned folk på er også annerledes. Før var det litt mer vinnmølle boksing mens i dag er det høye slag og spark - slik vi har sett det på tv.

 

Fordi jeg er pasifist har også jeg tatt siviltjeneste. Jeg kunne ikke finne på å skutt etter en annen person uansett hvilken situasjon jeg kom opp i, og i alle fall ikke på kommando. Enda viktigere er det at jeg vet det ikke er aktuelt fordi jeg aldri vil ha skytevåpen tilgjengelig.

 

De aller aller fleste personer har en slik sperre. Historikere mener at under borgekrigen i usa ble de fleste døde funnet med ladd gevær - man fikk seg simpel ten ikke til å trekke av. Dette er et problem forsvaret i usa tar alvorlig, og de jobber aktivt for å klare å fjerne disse spærrene hos rekruttene. Ett av virkemidlene er voldsfilm og dataspilling. Voldsfilm fordi man blir vant med det, dataspill fordi det øver opp refleksene - legg alt annet til sides; rører det seg så skyt!

 

Mitt syn på saken er at jeg er enig i at 'friske folk' ikke går berserk med uzi i storefri, men syke fok har en gang vært frisk, og film/spill er så absolutt med på å syke folk ned samt å gi syke folk ideer de ikke burde hatt.

 

Spiller jeg voldsspill? Veldig skjeldent, men jeg må inrømme at ingen ting er gøyere enn å snike seg innpå en kammerat som lurer på et hjørne og plaffe ham ned med en kald og rå latter. Men en ting kan du være sikker på. Slike spill finnes ikke på min maskin så lenge min sønn (som nå er 2-3 år og utemmet datafreak) våken/i nærheten. Da kjører vi heller bil eller lignende.

 

-Vegar

 

Btw: Indrazor - veldig bra innlegg. Er helt enig med jenta di i at voldsfilm ikke er underholdende. Når man tenker over det - hva er egentlig underholdningsverdien i at en fyr blir drept?

Endret 28. november 2003 av Format71

[Tjohei]

Jeg lar heller aldri mine sønner se noe som er beregnet for eldre. Eldstemann så et Hugo spill hvor Hugo løper rundt med pisk og pisker monstre, og det tok ikke lang tid før han gikk rundt med tråder og ting og skulle piske oss når han var sint. Han trodde det var måten man løste problemer på. Men hva hvis han hadde spilt spillet selv? Ville han da ha fått det ut av systemet?

 

Min lille teori er at film bygger opp aggresjon mens dataspill gir utløp for aggresjon. Slik virker det ihvertfall for meg. Jeg har lyst til å gjøre det jeg ser på film, kjøre bil i vill hastighet, være kampsport ekspert, skyte ned masse mennesker. Men jeg vet jo at jeg ikke kan gjøre det i virkeligheten, så derfor kan jeg få tatt det ut i spill. Problemet her kommer når barn og ungdom ser ting i film som de ikke har fått den forståelsen for at de ikke kan gjøre på ordentlig, f.eks. kjøre fort og sparke folk i hue. Men disse ønskene får de av å passivt se på ting, som film, eller som sønnen min som bare så på Hugo spillet...

Endret 28. november 2003 av Tjohei

[santaclaw]

Nei. At folk er voldelig er ikke for at de har spilt men får at de ikke er rett i hode.

[Milky Wimpshake]

>Min lille teori er at film bygger opp aggresjon mens dataspill gir utløp for >aggresjon. Slik virker det ihvertfall for meg. Jeg har lyst til å gjøre det jeg ser >på film, kjøre bil i vill hastighet, være kampsport ekspert, skyte ned masse >mennesker. Men jeg vet jo at jeg ikke kan gjøre det i virkeligheten, så derfor >kan jeg få tatt det ut i spill.

 

 

"Det finnes noen forskningsresultater som tyder på at eksponering for vold reduserer egen voldelig aktivitet, og det er mulig å tenke seg at det å se vold i massemediene (i moderate mengder) kan gi utløsning for eventuelle voldelige tendenser, og at vedkommende som blir eksponert for vold, derfor blir mindre voldelig. Denne teorien kalles katarsis-teorien, og her blir det pekt på at eksponering for medievold kan være en ”rensing” for egne voldelige tendenser."

 

[schwebs, Ture & Østbye, Helge: ”Media i samfunnet” – Oslo: Det Norske Samlaget 2001]

 

Det har blitt forsket mye på vold og påvirkning fra media (film, tv, spill). Jeg tror nok at det er ingen fare for de aller fleste av oss. Det skal ganske mye til å passere terskelen til det å begå voldelige handlinger ovenfor andre mennesker. Men det finnes jo enkelte personer som har en lavere terskel enn andre. Men som det er sagt i denne tråden her; folk er forskjellige og har ulikt sinnelag. Å forby enkelte spill og filmer synes jeg er feil fokus. Tenk på de hundretusener i dette land som ser filmer, spiller alle mulige spill og lever normale liv. Da blir det ganske søkt om f. eks. en psyko fra Hadeland plaffer ned ei hel bygd med UZI'en sin fordi han har spillt Max Payne 2 90 timer i strekk og et samlet hylekor av Stortingsrepresentanter i Oslo vil forby alle voldelige spill.

 

Du hogger da ikke ned hele frukttreet ditt i hagen hvis du skulle finne 4 råtne plommer på en grein.

 

Istedet for å skremme med forbud på voldelige spill og filmer kan heller politikerne ruste opp psykiatrien, slik at potensielle psykoer i eksempelet ovenfor kan bli plukket opp før noe helskrudd skulle skje.

 

[Tjohei]

Nei. At folk er voldelig er ikke for at de har spilt men får at de ikke er rett i hode.

Den blir for enkel. Hva er det som har gjort dem voldelige? KrF mener dataspill, jeg mener dårlige oppvekst vilkår som dårlige foreldre, ingen fritidsaktiviteter, osv. kombinert med at løsningen som presenteres i all media ser ut til å være vold, og da tyr de til det, for de har aldri lært noen annen måte å takle problemene sine på.

[Tjohei]

Istedet for å skremme med forbud på voldelige spill og filmer kan heller politikerne ruste opp psykiatrien, slik at potensielle psykoer i eksempelet ovenfor kan bli plukket opp før noe helskrudd skulle skje.

Enig. I noen tilfeller er det kanskje et voldelig dataspill som får begeret til å renne over, men det er ikke det som fyller det. Og hvis de ikke hadde et dataspill som fikk dem til å begå en "act og lunacy", så ville det nok snart dukke opp noe som fikk dem til å gjøre det.

 

Ellers er det jo kult å lese at jeg faktisk er ganske fornuftig da... Dvs. hvis katarsis teorien stemmer, vel å merke...

Endret 28. november 2003 av Tjohei

[Milky Wimpshake]

Ellers er det jo kult å lese at jeg faktisk er ganske fornuftig da... Dvs. hvis katarsis teorien stemmer, vel å merke...

Hehe.

 

Katarsis-teorien er vel ganske omdiskutert blant medieforskere, men det kan jo godt være noe i det.

 

Leste forresten i en avis her om dagen (tror det var Dagbladet) som skrev at forskere i Danmark hadde oppdaget at voldelige spill førte til en økning av dopamin i hjernen, et slags vanedannende naturlig amfetamin-aktig stoff.

 

Vice City er mye billigere enn amfetamin