Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Hvilken type diabetes?


Anbefalte innlegg

Jeg er klar over at dette er et nettforum, og ingen her kan gi en diagnose. Men det vil ta flere måneder før jeg får en endelig diagnose, så jeg spør her i mellomtiden av nysgjerrighets skyld.

 

Det finnes mange typer diabetes. Type 1, type 2, LADA, svangerskapsdiabetes og en rekke former for MODY.

 

Å finne riktig diagnose er viktig for å finne optimal behandling (noen trenger ikke behandling, andre trenger tabletter og/eller insulininjeksjoner) og fordi noen typer er mer arvelige enn andre, fra type 1 som er 8% arvelig, til MODY som er 50% arvelig.

 

Hvis du er helsepersonell eller har peiling på diabetes av andre grunner, hvilken av disse høres det ut som det er snakk om når du leser punktene under?

  • Var og er slank og aktiv
  • Ingen tidligere sykdommer (bruker ingen medisiner)
  • Ingen familiehistorie med diabetes
  • Var i diabetisk ketoacidose ved diagnosetidspunkt, hba1c >10.5%
  • Lav C-peptid ved diagnosetidspunkt

Av punktene over fikk jeg følgelig diagnosen type 1.

Men punktene under er det som får diabetesteamet til å vurdere andre diagnoser:

  • Negativ for antistoffer ved diagnosetidspunkt og 10 måneder senere (anti-GAD, anti-IA2 og anti-ZnT8).
  • Insulinbehovet har gått gradvis ned etter diagnosetidspunktet
  • Trenger i dag svært lite insulin

 

Når jeg ikke setter insulin er blodsukkeret

 

-Rundt 7mmol/L om morgenen

-Lavere etter enn før måltider

-Ofte nedi 4-5 mmol/L etter trening

 

Det som er litt spesielt er at blodsukkeret er lavest i timene etter at å ha spist. Når jeg faster (f.eks. om natten), går blodsukkeret gradvis oppover av seg selv, men holder seg nesten alltid bare "litt" for høyt, akkurat nok til å gi diagnosen diabetes. Men når jeg spiser frokost om morgenen igjen, uten å sette insulin, går blodsukkeret litt opp, og så enda lavere enn var før frokost. Tar personen seg så en joggetur er blodsukkeret nedi 4-5 mmol/L. Som om jeg ikke har diabetes.

Endret av Vulpes Vulpes
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg synes dette er en veldig interessant sak. For ordens skjyld har jeg ingen hensikt i å stille noe diagnose, jeg ønsker kun å diskutere saken siden jeg synes den er interessant.

 

Siden blodsukkeret normaliserer seg etter trening, vil det på et vis være naturlig ettersom du øker forbrenningen av glukose. Hvordan er blodsukkeret gjennom dagen hvis du ikke trener?

 

Siden blodsukkeret er høyet på morgenen, slo det meg en tanke om at det kan ha noe med glukokortikoider å gjøre. ACTH utskillelse er høyest på morgenen og synker utover dagen. Glukokortikoider øker blodsukkeret.

 

C-peptidet er normalt, og har tydelighvis blitt litt bedre, så da vil jo tanken om autoimmun sykdom falle litt vekk, dog det kan ta lenger tid før man ser vesentlig forskjell på C-peptid nivået.

 

Men, du var i ketoacidose, hadde du da høyt eller lavt blodsukker? Stort sett får man dette ved lav insulinutskillelse, men så er C-peptidet normalt...

 

Bruker du medisiner?

Lenke til kommentar

Diabetes kan sikkert deles inn i tusenvis mulige typer, men jeg deler dem inn i to. At kroppen sliter med å regulere blodsukker stigning pga at kroppen hovedsaklig ikke greier å frigi nok insulin  eller hovedsaklig pga insulinresistens. Begge sett i forhold hva som er 'normal' evne til å frigi insulin.

 

Din tilstand er at kroppen din hovedsaklig ikke greier å frigi nok insulin til å regulere blodsukkerstigning. Kroppen produser nok litt insulin noe som forklarer alt du har skrevet ovenfor.

Lenke til kommentar

Hei, og takk for svar.

 

Trening har en helt klar effekt på blodsukkeret. Når jeg ikke trener har blodsukkeret lettere for å holde seg oppe lengre enn vanlig, og det er bare når jeg trener at blodsukkeret kommer seg helt nedi 4-5 uten insulin. Mens jeg trener intensivt, går blodsukkeret høyt, oftest til 9-13. Etter økten faller blodsukkeret rett ned til 4-5 igjen. Jo mer intensivt, jo høyere og brattere kurve.

 

Interessant det du skriver om ACTH og glukokortikoider. Jeg har lurt på om det kan være noe galt med glukosesensorene til de pankreatiske betacellene, at de ikke "aktiveres" før blodsukkeret er høyere enn normalt? I så fall kan det være glukokinase MODY. Men hvorfor havnet jeg da i ketoacidose? Denne formen for MODY skal ikke kreve behandling.

Endret av Samzara
Lenke til kommentar

Diabetes kan sikkert deles inn i tusenvis mulige typer, men jeg deler dem inn i to. At kroppen sliter med å regulere blodsukker stigning pga at kroppen hovedsaklig ikke greier å frigi nok insulin  eller hovedsaklig pga insulinresistens. Begge sett i forhold hva som er 'normal' evne til å frigi insulin.

 

Din tilstand er at kroppen din hovedsaklig ikke greier å frigi nok insulin til å regulere blodsukkerstigning. Kroppen produser nok litt insulin noe som forklarer alt du har skrevet ovenfor.

Takk for svar.

 

Det blir feil å kategorisere alle diabetikere som enten type 1 eller 2, når det finnes mange andre typer. Selv om disse er de mest kjente, er det for eksempel flere med LADA enn type 1 diabetes, og alle MODY-tilfeller sammenlagt utgjør 2-3 prosent av diabetestilfeller, så uten å ta hensyn til andre faktorer enn at jeg har en diabetestype, er det er en mulighet for det også.

 

Jeg tror fremdeles sannsynligheten er høy for at du har rett i at type 1 er rett diagnose. Men da burde jeg hatt antistoffer mot de insulinproduserende cellene. Er det ikke litt rart at jeg ikke har de, når andre blir positive på disse antistoffene årevis før de får diabetes?

Lenke til kommentar

 

Diabetes kan sikkert deles inn i tusenvis mulige typer, men jeg deler dem inn i to. At kroppen sliter med å regulere blodsukker stigning pga at kroppen hovedsaklig ikke greier å frigi nok insulin  eller hovedsaklig pga insulinresistens. Begge sett i forhold hva som er 'normal' evne til å frigi insulin.

 

Din tilstand er at kroppen din hovedsaklig ikke greier å frigi nok insulin til å regulere blodsukkerstigning. Kroppen produser nok litt insulin noe som forklarer alt du har skrevet ovenfor.

Takk for svar.

 

Det blir feil å kategorisere alle diabetikere som enten type 1 eller 2, når det finnes mange andre typer. Selv om disse er de mest kjente, er det for eksempel flere med LADA enn type 1 diabetes, og alle MODY-tilfeller sammenlagt utgjør 2-3 prosent av diabetestilfeller, så uten å ta hensyn til andre faktorer enn at jeg har en diabetestype, er det er en mulighet for det også.

 

Jeg tror fremdeles sannsynligheten er høy for at du har rett i at type 1 er rett diagnose. Men da burde jeg hatt antistoffer mot de insulinproduserende cellene. Er det ikke litt rart at jeg ikke har de, når andre blir positive på disse antistoffene årevis før de får diabetes?

 

Som sagt så kan du dele diabetes inn i så mange typer mann gidder. At det blir feil å dele det inn i kun 2 grupper er jeg uenig i.

Diabetes er nemlig en tilstand og årsakssammenheng endrer ikke tilstanden. Det at du ikke har antistoffer tyder bare på at det ikke er autoimmunt.

Lenke til kommentar

Som sagt så kan du dele diabetes inn i så mange typer mann gidder. At det blir feil å dele det inn i kun 2 grupper er jeg uenig i.

Diabetes er nemlig en tilstand og årsakssammenheng endrer ikke tilstanden. Det at du ikke har antistoffer tyder bare på at det ikke er autoimmunt.

 

Det du skriver hjelper ikke meg på noen måte. Du skriver det jeg allerede vet, og har skrevet selv. Å finne riktig diagnose er viktig for min videre behandling, og da må man være mer presis enn det du er. Akkurat nå bruker jeg insulin, men det kan være at jeg slipper dette avhengig av årsakssammenheng. Dersom immunsystemet mitt har gått løs på bukspyttkjertelen min (årsakssammenheng) så må jeg bruke insulin. Dersom dette ikke er tilfellet, noe blodprøvene tyder på, åpner det seg muligheter for annen behandling.

 

Fint at du svarer i tråden, men du stadfester bare det åpenbare. Ikke frekt ment.

Lenke til kommentar

Trådstarter, det du har er LADA (latent autoimmune diabetes adult), det er voksen versjonen av type 1. Den har samme utspring som type 1, og vil i likhet over tid føre til at man blir totalt avhengig av insulin.

Forskjellen fra type 1 er at LADA har et prognoseforløp som tar langt mer tid enn hos type 1 diabetikere, en type 1 diabetiker går fra friskt til totalt insulinavhengig på kort tid, 1 måned, og toppen 6 måneder.

Har du LADA derimot kan kroppen bruke flere år på bryte ned beta cellene, så behoved for insulin er ikke like stort i starten.

De som roter borti andre former for diabetes her har tydligvis lite peiling, dette er LADA, type 1.5, ferdig diskutert. Å begynne å rote med all verdens nyanserte svar er bevis nok at man ikke har helt peiling, og er man ikke helt sikker, ja da bør man holde seg fra å svare er nå min mening.

At C-peptid tar seg opp igjen avfeier ikke autoimmun diabetes, tvert om. Det er riktig som du er inne på trådstarter at C-peptid tar seg opp igjen før man blir totalt insulin avhengig, dette fordi kroppen pga. mangel på insulinproduserende celler (beta-celler) kompenserer med å overprodusere C-peptid.

Du skriver at alle tester for antistoffer var negative, hvilke fikk du testet. En viktig forskjell mellom type 1 og lada er at type 1 vanligvis tester positiv for et fasett med antistoffer, mens lada kun trenger postiv utslag på ett antistoff. I tillegg så kan lada være et resultat av hyperinsulinemi, svulst i bukspyttkjertel, annen autoimmunsykdom, med andre ord så er lada vanskeligere og oppdage på prøve og blir ofte feildiagnosert for type 2. Når det er sagt så har alle antistoffer i kroppen, og om når man tester for antistoffer så er det kun snakk om grenseverdier. Så kan godt være mulig at verdiene dine var på grensen, men fortsatt ikke høye nok for å teste positivt. Nå er det jo en stund siden du testet, så ville ikke blankt avfeid autoimmunitet.

Jeg tror tross alt dette at tilstanden din er med høy sannsynlighet kan være lada.

Som du sikkert vet kan man utsette behovet for et fult bolus/basal regime med et lav glykemisk kosthold, men man kan ikke stoppe type 1 / lada.

Endret av 93MiChr
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, 93MiChr, og takk for innlegget.

 

Dette trodde også min diabetessykepleier da jeg beskrev situasjonen min. Men da hun sjekket prøven for antistoffer som ble tatt dagen jeg fikk diabetesdiagnosen, var den negativ. Derfor fikk jeg en ny test for både C-peptid og 3 antistoffer. Jo flere antistoffer, jo mer sannsynlighet for autoimmun diabetes (type 1 diabetes/LADA). Som jeg har skrevet tidligere, viste altså denne testen at jeg ikke hadde noen av antistoffene denne gangen heller, og C-peptid var flere ganger høyere enn ved sykdomsdebut. Dette er grunnen til at jeg er i tvil om det kan være LADA.

 

Jeg ble testet for anti-GAD, anti-IA2, og anti-ZnT8.

Endret av _Perra
Lenke til kommentar

Hei, 93MiChr, og takk for innlegget.

 

Dette trodde også min diabetessykepleier da jeg beskrev situasjonen min. Men da hun sjekket prøven for antistoffer som ble tatt dagen jeg fikk diabetesdiagnosen, var den negativ. Derfor fikk jeg en ny test for både C-peptid og 3 antistoffer. Jo flere antistoffer, jo mer sannsynlighet for autoimmun diabetes (type 1 diabetes). Som jeg har skrevet tidligere, viste altså denne testen at jeg ikke hadde noen av antistoffene denne gangen heller, og C-peptid var flere ganger høyere enn ved sykdomsdebut. Dette er grunnen til at jeg er i tvil om det kan være LADA.

Har selv en mor med lada, hun tester også negativt på alle antistoff tester, fordi tilstanden skyldes en kronisk sykdom, CF, som et resultat av sykdommen

Så har betacellene hennes over tid mister funksjonen. Siden prognoseforløpet er likt som ved en lada pasient, så er det denne behandlingsformen hun følger.

Det er derfor lada er vanskelig å diagnosere, nettopp fordi årsakssammenheng kan være så varierende fra pasient til pasient.

Tok du noen tester av antistoffer før diagnose tidspunkt?

Endret av 93MiChr
Lenke til kommentar

Tok siste test for to måneder siden. Jeg har ingen andre sykdommer enn denne.

Var litt sen med å redigere kommentaren min, så du svarte før jeg rakk å redigere. Men tok du noen test av antistoffer før diagnose? Og vet du om grenseverdiene ved sist test var lavere enn den du hadde ved diagnose?

Endret av 93MiChr
Lenke til kommentar

Har ingen i familien med diabetes, så var ingen grunn til å teste for antistoffer før diagnosen.

 

Vet ingenting om grenseverdiene. Fikk bare beskjed om at alle tre tester var negative. Går ut ifra at det er en grunn til at grenseverdiene er satt der de er.

 

Ja grenseverdiene er der av en grunn, men grenseverdiene er veldig lave. Dette er fordi at det må være over en viss konsentrasjon for at man med sikkerhet skal kunne bekrefte at man har antistoffer i kroppen, hvis jeg forsto legen min rett (har selv vært testet for anti-IA2 antistoff pga. ustabilt og svingende blodsukker). 

221 pmol/l er veldig lavt, så bare det peker jo på lav insulinproduksjon. Om antistoffene kun er i kroppen før diagnose, og ikke er en del av selve nedbrytingen av beta-celler aner jeg ikke, alt jeg vet er at antistoffer ikke er i kroppen etter man har utviklet type 1 / lada, dvs. mistet alle beta-cellene, men syns jo det er rart at du ikke var over grensen på noen av testene for antistoffer ved diagnose. 

 

Finnes også tester mot IAA-antistoffer, men uansett så er det vanskelig å si noe mer uten å vite hvordan blodsukkeret ditt blir påvirket av kosthold. Spiser du lavglykemisk, diett, normalt, spisevaner; det har jo selvsagt en del å si for de blodsukkermålingene du oppgir. Uansett ville ikke avfeid lada riktig enda, med mindre du tidligere har gått på hydrokortison eller nylig vært gravid. 

Lenke til kommentar

Takknemlig for at du viser interesse for min situasjon. :)

 

Ifølge det jeg har lest er det vanligst at antistoffer er til stede flere år før, ved, og i alle fall en stund etter diagnosetidspunktet. Slik jeg forstår det så er det alltid antistoffer tilstede når immunforsvaret agerer.

 

Nå spiser jeg akkurat hva jeg vil. En typisk dag spiser jeg:

 

Frokost/Lunch/Kvelds

 

fire brødskiver, et glass melk

 

Middag

 

Alt mulig. Typisk 70-120g karbohydrater per middag.

 

Jeg spiser jevnt over sunt og variert.

 

Test mot IAA er meningsløst for meg, siden man kan utvikle disse antistoffene simpelthen av å sette insulin. En frisk person kan få antistoffer av å sette insulin. Det vil si, antistoffene er ikke mot eget insulin, men det syntetiske. Problemet er at testene ikke skiller mellom antistoffer mot syntetisk insulin og "ekte" insulin.

 

Jeg er mann. Ikke vært gravid. :)

Endret av Samzara
Lenke til kommentar

Trådstarter, det du har er LADA (latent autoimmune diabetes adult)

Har lett litt rundt på nettet, og viser seg at bare rundt 80% av type 1 / LADA tilfeller er positive på antistoffer, så jeg kan være blant de 20% som er negative.

 

Når jeg har ganske høy C-peptid ett år etter diagnosen, så regner jeg også med at det er LADA selv om ett av kriteriene for LADA-diagnosen er at man er "over 25 år ved diagnosetidspunktet".

 

Til folk som kanskje syns det er meningsløst å finne et fint navn på "akkurat" den fraksjonen av diabetes som hver enkel diabetiker har, så er det fordi det har mye å si for prognosen. De med LADA klarer seg uten insulin i mange år. Enkelte med MODY forveksles med type 1'ere, og bruker dermed insulin selv om det ikke er nødvendig. Det hadde vært jækla deilig å slippe insulin, om enn bare for en periode.

 

Jeg kommer til å poste den nye C-peptid verdien når den kommer, og om jeg eventuelt får en ny diagnose. Takk for kommentarer. :)

Endret av _Perra
Lenke til kommentar

 

Trådstarter, det du har er LADA (latent autoimmune diabetes adult)

Har lett litt rundt på nettet, og viser seg at bare rundt 80% av type 1 / LADA tilfeller er positive på antistoffer, så jeg kan være blant de 20% som er negative.

 

Når jeg har ganske høy C-peptid ett år etter diagnosen, så regner jeg også med at det er LADA selv om ett av kriteriene for LADA-diagnosen er at man er "over 25 år ved diagnosetidspunktet".

 

Til folk som kanskje syns det er meningsløst å finne et fint navn på "akkurat" den fraksjonen av diabetes som hver enkel diabetiker har, så er det fordi det har mye å si for prognosen. De med LADA klarer seg uten insulin i mange år. Enkelte med MODY forveksles med type 1'ere, og bruker dermed insulin selv om det ikke er nødvendig. Det hadde vært jækla deilig å slippe insulin, om enn bare for en periode.

 

Jeg kommer til å poste den nye C-peptid verdien når den kommer, og om jeg eventuelt får en ny diagnose. Takk for kommentarer. :)

Det må du :)

Vel skjønner at det hadde vært deilig å slippe insulin, er nok mye jobb og holde styr på :/

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Update:

 

Fikk oppgitt at C-peptid verdier...

 

Under 200-300 pmol/L = alvorlig insulinmangel (type 1/LADA)

Mellom 1000-1400 pmol/L = Ideelt

Over 1400 pmol/L = overproduksjon pga. insulinresistens (type 2 diabetes)

 

Min verdi var 850 pmol/L. I de siste månedene har jeg nesten ikke brukt insulin, og målte nylig hba1c på 6,5%.

De tror det er LADA, men kan ikke forklare hvorfor jeg er negativ på alle antistoffer. De vurderer fortsatt om det kan være MODY.

Lenke til kommentar

850 pmol/L var relativt høye verdier for å bruke insulin behandling. Nå vet jeg ikke så mye om MODY, men du er iværtfall ikke LADA per dags dato. Men nå er det jo slik at både type 1 og LADA kan opprettholde helt vanlige glukose verdier frem til det kun er 10-20% beta celler igjen.

 

Det merkelige er at du hadde veldig lav C-peptid ved diagnose, og at denne har stiget veldig. Mistenker at det enten skyldes annen medisin (hvis fu har gått på noe), eller at du har en honeymoon periode.

 

Uansett hva det er, interessant å følge med på, hold oss oppdatert :)

Endret av 93MiChr
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...