ANMELDELSE: Stellaris

[neutral22]

"Stellaris er enhver sci-fi-nerds våte drøm."

 

Meh. ...var ingen av de spillbare faksjonene jeg likte

Likte gameplayet og presentasjonen (pent, fin musikk)

Et godt spill, men ikke et som klarte å gripe meg med bakgrunnshistorien og faksjonene (som for meg er 2 viktige faktorer)

[Andreas Bjørnbekk @Gamer]

Takk for flott anmeldelse! Høres ut som at dette vil være den sikreste solfaktoren man kan få i sommer

 

Takk for en koselig tilbakemelding!

[Gunfreak]

"Stellaris er enhver sci-fi-nerds våte drøm."

 

Meh. ...var ingen av de spillbare faksjonene jeg likte

Likte gameplayet og presentasjonen (pent, fin musikk)

Et godt spill, men ikke et som klarte å gripe meg med bakgrunnshistorien og faksjonene (som for meg er 2 viktige faktorer)

 

Vent på mods!

[Kron]

"Stellaris er enhver sci-fi-nerds våte drøm."

 

Meh. ...var ingen av de spillbare faksjonene jeg likte

Likte gameplayet og presentasjonen (pent, fin musikk)

Et godt spill, men ikke et som klarte å gripe meg med bakgrunnshistorien og faksjonene (som for meg er 2 viktige faktorer)

 

Kan du ikke bare lage din egen faksjon i Stellaris?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

 

Stellaris er ikke 4X i tradisjonell forstand så direkte sammeligning mot andre spill i den genren blir litt feil.

Hvorfor blir det feil? Stellaris møter enhver definisjon av 4X. Og selvfølgelig er det naturlig å sammenligne med andre 4X titler.

 

Nah... Mange gameplay designvalg i Stellaris gjør at det vanskelig kan "maksimeres", noe omtrent samtlige andre 4X spill kan.

 

(Maksimering vil si å beregne den beste ruta til suksess, f.eks. mest mulig effektiv gjennomgang av tekno-treet, matematisk beste ship design kombo/taktikk, etc)

 

Starten i Stellaris er noe tilnærmet maksimerbar, men ting som bl.a. tilfeldige kort ved tekno, store avstander og sparsomt med battle tactics ser ut til å gjøre mid/late game til en litt annen greie i Stellaris:

Fu**ing politics- aka. "grand strategy".

...Meeen, det kan jo hende en finner en måte å maksimere denslags på også etterhvert.

Endret 10. mai 2016 av Slettet-Pqy3rC

[Andreas Bjørnbekk @Gamer]

 

 

Stellaris er ikke 4X i tradisjonell forstand så direkte sammeligning mot andre spill i den genren blir litt feil.

Hvorfor blir det feil? Stellaris møter enhver definisjon av 4X. Og selvfølgelig er det naturlig å sammenligne med andre 4X titler.

Nah... Mange gameplay designvalg i Stellaris gjør at det vanskelig kan "maksimeres", noe omtrent samtlige andre 4X spill kan.

 

(Maksimering vil si å beregne den beste ruta til suksess, f.eks. mest mulig effektiv gjennomgang av tekno-treet, matematisk beste ship design kombo/taktikk, etc)

 

Starten i Stellaris er noe tilnærmet maksimerbar, men ting som bl.a. tilfeldige kort ved tekno, store avstander og sparsomt med battle tactics ser ut til å gjøre mid/late game til en litt annen greie i Stellaris:

Fu**ing politics- aka. "grand strategy".

...Meeen, det kan jo hende en finner en måte å maksimere denslags på også etterhvert.

Jeg nevnte vel aldri at det var et 4X-spill rett ut, bare at det tok et stort steg nærmere, noe jeg absolutt mener det gjør.

[Gunfreak]

 

 

Stellaris er ikke 4X i tradisjonell forstand så direkte sammeligning mot andre spill i den genren blir litt feil.

Hvorfor blir det feil? Stellaris møter enhver definisjon av 4X. Og selvfølgelig er det naturlig å sammenligne med andre 4X titler.

 

Nah... Mange gameplay designvalg i Stellaris gjør at det vanskelig kan "maksimeres", noe omtrent samtlige andre 4X spill kan.

 

(Maksimering vil si å beregne den beste ruta til suksess, f.eks. mest mulig effektiv gjennomgang av tekno-treet, matematisk beste ship design kombo/taktikk, etc)

 

Starten i Stellaris er noe tilnærmet maksimerbar, men ting som bl.a. tilfeldige kort ved tekno, store avstander og sparsomt med battle tactics ser ut til å gjøre mid/late game til en litt annen greie i Stellaris:

Fu**ing politics- aka. "grand strategy".

...Meeen, det kan jo hende en finner en måte å maksimere denslags på også etterhvert.

 

 

Maksimering er ikke med i definisjonen av 4x... At en del eller mange 4x gjør det betyr ikke at det er med i definisjonen. 

[Lakus]

For min del er det bare et godt tegn at dere sier det er mindre maksimering i Stellaris. Jeg vil ikke sitte å tenke "ånei, kanskje jeg skulle gjort dette".

[Kron]

 

 

Stellaris er ikke 4X i tradisjonell forstand så direkte sammeligning mot andre spill i den genren blir litt feil.

Hvorfor blir det feil? Stellaris møter enhver definisjon av 4X. Og selvfølgelig er det naturlig å sammenligne med andre 4X titler.

 

Nah... Mange gameplay designvalg i Stellaris gjør at det vanskelig kan "maksimeres", noe omtrent samtlige andre 4X spill kan.

 

(Maksimering vil si å beregne den beste ruta til suksess, f.eks. mest mulig effektiv gjennomgang av tekno-treet, matematisk beste ship design kombo/taktikk, etc)

 

Starten i Stellaris er noe tilnærmet maksimerbar, men ting som bl.a. tilfeldige kort ved tekno, store avstander og sparsomt med battle tactics ser ut til å gjøre mid/late game til en litt annen greie i Stellaris:

Fu**ing politics- aka. "grand strategy".

...Meeen, det kan jo hende en finner en måte å maksimere denslags på også etterhvert.

 

 

Som Gunfreak vil jeg poengtere at maksimering ikke er en definisjon av 4X. Jeg tenker også at nettopp dette med maksimering er noe man vil unngå i et 4X. Om det i alle retninger bare er en reel retning å gå, blir spillet langt mer lineært og lite utfordrende enn det ellers ville vært. Når jeg spiller et 4X, ønsker jeg å forme opplevelsen jeg har etter hvordan jeg er som spiller, og hva jeg ønsker å gjøre. Ikke å følge en generisk oppskrift for hvordan det skal gjøres. Hvorfor ønsker noen en lineær 4X tittel? Dette er dog en diskusjon innen sjangeren, og det er ikke tvil om at Stellaris tilhører den.

Endret 10. mai 2016 av Kron

[SirOas]

 

"...er det neimen ikke godt å si hvor langt vi skal tilbake før den første beveger, Gud eller universet selv, startet det hele."

 

Greit nok at dette ikke er en filosofisk artikkel, men å insinuere at universet kan skape seg selv er helt absurd. Om universet skulle ha skapt seg selv måtte det allerede eksistert for å være i stand til å gjøre noe som helst. Det blir litt som å prøve å løfte seg selv etter skolissene.

Tanken om at Universet har skapt seg selv er vel ikke mer absurd enn tanken på at en eller annen Gud må ha hatt en finger med i spillet. På et eller annet tidspunkt må jo også den guden ha blitt til. 

The big bang forklares med en kortslutning i "ingenting", og kan selvfølgelig fremstå som noe urealistisk. Men jeg har mer tro på det enn at enn eller annen form for bevissthet har skapt alt sammen. Den bevisstheten må jo eventuelt også ha kommet fra et sted.

For oss mennesker er det vanskelig å forestille seg at det på et tidspunkt har vært absolutt ingenting. Men jeg tror det henger sammen med at vi innerst inne er inderlig glad i livet vårt, og har en innebygd motstand mot at når vi dør så vil vi aldri mer være bevisst på egen eksistens igjen.

Vil bare presisere at Big Bang teorien ikke forsøker å forklare årsaken til universets opprinnelse, men å forklare det faktum at universet har en begynnelse og ikke er evig som man trodde tidligere. Noen har fått det for seg at Big Bang handler om hvordan universet har skapt seg selv, men dette er ikke tilfellet. At det kan framstå som urealistisk at universet har skapt seg selv er en underdrivelse, når det i realiteten er logisk umulig.

 

Ingenting er fravær av alt. Ingenting har selvsagt ikke potensiale til å bli noe, eller kortslutte. Om det i begynnelsen var ingenting, er det ingen grunn til at det noensinne skulle bli noe, og om man tenker på Gud som i gresk mytologi som en fysisk person er det selvsagt like absurd, da denne guden også må ha hatt en begynnelse som du sier. I kristendommen blir derimot ikke Gud ansett som en fysisk entitet, men som en immateriell substans, som en bevissthet som har eksistert evig og er opphavet til både universet og tiden, siden Gud selv ikke er en del av universet er han heller ikke nødvendigvis bundet av tid. Dette er i det minste logisk mulig og verdt å tenke på, mens ideen om at universet kunne ha skapt seg selv er høyst irrasjonell

 

Mange framstiller det som om det er Gud vs. Big Bang, eller Gud vs. vitenskap og at de to gjensidig utelukker hverandre. Jeg vil påstå at det ikke er noen konflikt mellom de to, men at det derimot er logisk nødvendig at det eksisterer noe/noen som er tidløs (evig), immateriell, personlig (har en vilje til å skape) og umåtelig allmektig (Gud f.eks.) for at Big Bang, universets opprinnelse i det hele tatt kunne finne sted, eller så er det ingen grunn til at det skulle være noe her nå.

[Sonickon]

En god anmeldelse.

 

Jeg skulle også gjerne sett at diplomati var en del mer avansert, men regner med at dette enten kommer i form av en mod eller i form av en DLC. Hadde også vært fint med en mer avansert combat.. men alt i alt så elsker jeg spillet.

[Sonickon]

En god anmeldelse.

 

Jeg skulle også gjerne sett at diplomati var en del mer avansert, men regner med at dette enten kommer i form av en mod eller i form av en DLC. Hadde også vært fint med et mer avansert combat system.. men alt i alt så elsker jeg spillet.

 

[Andreas Bjørnbekk @Gamer]

En god anmeldelse.

 

Jeg skulle også gjerne sett at diplomati var en del mer avansert, men regner med at dette enten kommer i form av en mod eller i form av en DLC. Hadde også vært fint med en mer avansert combat.. men alt i alt så elsker jeg spillet.

 

Tusen takk

[Enceladus]

Hvordan oppgraderer jeg spaceports?

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Du må ha rett tech så dukker muligheten opp under "build" knappen på spaceport'en (...i samme lista som skip & sånn).

Endret 12. mai 2016 av Slettet-Pqy3rC

[HerrNelson]

 

 

"...er det neimen ikke godt å si hvor langt vi skal tilbake før den første beveger, Gud eller universet selv, startet det hele."

 

Greit nok at dette ikke er en filosofisk artikkel, men å insinuere at universet kan skape seg selv er helt absurd. Om universet skulle ha skapt seg selv måtte det allerede eksistert for å være i stand til å gjøre noe som helst. Det blir litt som å prøve å løfte seg selv etter skolissene.

Tanken om at Universet har skapt seg selv er vel ikke mer absurd enn tanken på at en eller annen Gud må ha hatt en finger med i spillet. På et eller annet tidspunkt må jo også den guden ha blitt til. 

The big bang forklares med en kortslutning i "ingenting", og kan selvfølgelig fremstå som noe urealistisk. Men jeg har mer tro på det enn at enn eller annen form for bevissthet har skapt alt sammen. Den bevisstheten må jo eventuelt også ha kommet fra et sted.

For oss mennesker er det vanskelig å forestille seg at det på et tidspunkt har vært absolutt ingenting. Men jeg tror det henger sammen med at vi innerst inne er inderlig glad i livet vårt, og har en innebygd motstand mot at når vi dør så vil vi aldri mer være bevisst på egen eksistens igjen.

Vil bare presisere at Big Bang teorien ikke forsøker å forklare årsaken til universets opprinnelse, men å forklare det faktum at universet har en begynnelse og ikke er evig som man trodde tidligere. Noen har fått det for seg at Big Bang handler om hvordan universet har skapt seg selv, men dette er ikke tilfellet. At det kan framstå som urealistisk at universet har skapt seg selv er en underdrivelse, når det i realiteten er logisk umulig.

 

Ingenting er fravær av alt. Ingenting har selvsagt ikke potensiale til å bli noe, eller kortslutte. Om det i begynnelsen var ingenting, er det ingen grunn til at det noensinne skulle bli noe, og om man tenker på Gud som i gresk mytologi som en fysisk person er det selvsagt like absurd, da denne guden også må ha hatt en begynnelse som du sier. I kristendommen blir derimot ikke Gud ansett som en fysisk entitet, men som en immateriell substans, som en bevissthet som har eksistert evig og er opphavet til både universet og tiden, siden Gud selv ikke er en del av universet er han heller ikke nødvendigvis bundet av tid. Dette er i det minste logisk mulig og verdt å tenke på, mens ideen om at universet kunne ha skapt seg selv er høyst irrasjonell

 

Mange framstiller det som om det er Gud vs. Big Bang, eller Gud vs. vitenskap og at de to gjensidig utelukker hverandre. Jeg vil påstå at det ikke er noen konflikt mellom de to, men at det derimot er logisk nødvendig at det eksisterer noe/noen som er tidløs (evig), immateriell, personlig (har en vilje til å skape) og umåtelig allmektig (Gud f.eks.) for at Big Bang, universets opprinnelse i det hele tatt kunne finne sted, eller så er det ingen grunn til at det skulle være noe her nå.

Men du gjør jo samme feilen når du snakker om Gud og universet som to separate entiteter. Universet inneholder alt, ergo kan ikke Gud være utenfor universet.

[SirOas]

Men du gjør jo samme feilen når du snakker om Gud og universet som to separate entiteter. Universet inneholder alt, ergo kan ikke Gud være utenfor universet.

 

 

Universet inneholder alt som består av tid, rom og materie. Gud består ikke av noe av dette og kan derfor ikke være en del av universet.

 

Om det ikke finnes en årsak utenfor universet er det umulig at universet skulle begynne å eksistere.

[Lakus]

Du gir Gud egenskaper du samtidig sier det er umulig at universet kan ha eller eksistere i. Selvmotsigende much?

[Gunfreak]

Gud eksisterer utenfor tid og rom, det en av aspektene når man ikke er virkelig.

Endret 19. mai 2016 av Gunfreak

[SirOas]

Du gir Gud egenskaper du samtidig sier det er umulig at universet kan ha eller eksistere i. Selvmotsigende much?

 

Det du sier er ikke en selvmotsigelse, og det representerer heller ikke noe jeg har sagt. Du får gå tilbake å lese en gang til.