Gå til innhold

Nå skjer det: Europas største vindkraftanlegg bygges på Fosen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"– Dette viser samspillet mellom industriutvikling i Norge og utviklingen av fornybare energiressurser, utdyper Brandtzæg."

 

Samspillet til denne tid har vel ikke vært noe å skryte av, men kanskje innser politikerne våre at bare olje og gass blir for usikkert.

Artikkelen handler egentlig om en nasjon som har fått dårlig tid, og skal vi få vår del av "El-sertifikatene" må det handling til.

Vi må bygge ut 12,3 TWh før 2020, og da må noe skje.

Litt trist for naturen at vi har stelt oss slik at ordtaket "Hastverk er lastverk" kommer til sin rett.

Med noe mer innsats tidligere kunne utbyggingene vært langt til havs, og utenom både synsvidde og fugletrekk.

Når det er sagt er dette viktig på flere måter, og ikke minst handler det om arbeidsplasser.

Aluminiumsverket på Karmøy må ha energi, og slik sett burde utbyggingen vært i Norskerenna.

Jeg liker artikler med konkret informasjon, som denne.

Ved å sette tallene inn i et regneark finner vi en produksjonspris på 30 øre/kWh, som er svært billig, selv om utnyttelsesgraden settes relativt høyt på 38%.

Litt trist at Norge ikke ser verdien i å utvikle arbeidsplasser innen fornybar energi, slik som Danmark.

Vestas hadde en omsetning på 85 mrd i 2015, så det er danskene som får både arbeidsplassene og de store inntektene på satsingen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er interessant at NTE ikke er med i finansiering og eierskap av monsterviftene på Fosen. Deres tap på 17 havarerte vindmøller på Hundhammerfjellet og nedlagte fabrikant Scanwind tvang dem til å oppta et lån på to milliarder kroner til 7,5% rente av sin eier Nord-Trøndelag fylkeskommune (skattebetalerne) i 2009, avdragsfritt til 2075. En eneste stor dampturbin tilkoblet en konvensjonell topolet synkrongenerator har mindre dimensjoner enn en stor vindmølle og har en årsproduksjon mange ganger så stor som alle vindmøllene i Norge tilsammen, inklusive de på Fosen. Denne turbinen og generatoren ligger horisontalt på bakkenivå ute av syne inne i en bygning og ødelegger ikke naturen slik vindmøllene gjør.

Lenke til kommentar

Hydro skal bruke en tredjedel av strømmen fra Fosen.

Tipper at mye av resten av strømmen kan komme til å bli brukt av Ormen Lange. Anlegget på Fosen ligger ikke så veldig langt unna Ormen Lange. Det er kanskje på tide å definere hele kontinental sokkelen som en egen strømpris sone? Oljebransjen tåler høye strømpriser når oljeprisen er høy. Oljebransjen trenger økt strøm til kunstig trykkstøtte og til pumping i årene fremover hvis norske gassleveranser (og oljeleveranser) skal opprettholdes på dagens nivå i årene fremover. Det er viktig å forhindre at dyr vinkraft presser opp strømprisen for karftkrevende industri i Norge. Iflg Enova må strømproduksjon i Norge fordobles fremover for at Norge skal kunne dekke sitt strømbehov til det næringsliv som på sikt skal erstatte oljevirksomheten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fanatastisk flott. Norge er en sinke på moderne energiproduksjon. Vi har en av verdens lengste kystlinjer med mye vind og bølger. Vi burde være ledende på vind og bølgeteknologi.

 

Norge har faktisk mulighet til å bruke og eksportere/selge ren og fornybar energi til hele Europa. Etterspørsel etter ren og fornybar energi er og vil bli langt høyere enn etterspørsel etter olje.Selger vi ren og fornybar energi til Tyskland kan vi få meget god pris. Land som England, Italia og en del øst Europeiske land, ligger langt bak sine energimål, og er nok spesielt ivrige kjøpere.

 

Så, hmm. Dette er en bra start. Men Norge burde ha klart mest vindkraftproduksjon i Europa, med vår kystlinje og vår kjennskap til offshore teknologi og bygging av skip og på hav.

 

Storbrittania er nå hvor det bygges mest vindenergi i Europa hvert år, og selv statoil er med på et av de prosjektene. Vindmølleparkene i UK er rundt 600mw store, men det er nok til å gjøre de til de største offshoreannleggene. De største onshore windanleggene er i USA og Kina, med mellom 1000mw-2000mw per stykk. Kina planlegger å utvide en av sine største fra rundt 1500mw til 10.000 mw de neste ti årene.

 

Europa er størst på installert kapasitet, men Kina øker nå kapasiteten raskest. De fleste vindmøller leveres av Danske Vestas og Tyske Siemens. I tillegg leverer Kinesiske selskap til Kina, og et indisk selskap er også relevant i industrien. India har faktisk 2 store vindanlegg som er over 1000mw.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En eneste stor dampturbin tilkoblet en konvensjonell topolet synkrongenerator har mindre dimensjoner enn en stor vindmølle og har en årsproduksjon mange ganger så stor som alle vindmøllene i Norge tilsammen, inklusive de på Fosen. Denne turbinen og generatoren ligger horisontalt på bakkenivå ute av syne inne i en bygning og ødelegger ikke naturen slik vindmøllene gjør.

 

Kvar kjem dampen til turbinen frå? Forureining frå fossile kraftverk drep hundretusenar kvart år, og øydelegg naturen både nær og langt vekke. Vindturbinar produserer lite NOx, svovel og sur nedbør, og er berre visuelt skjemmande i naturen. Problemet er ikkje den forureininga du ser, for den kan du lett unngå. Der den du ikkje ser, men berre ser resultata av, som er problemet.

 

"Forsuring av vann og vassdrag er et av de mest alvorlige miljøproblemene i Norge, og sur nedbør truer naturmangfoldet i norske ferskvann. Over 15 000 bestander av fisk har dødd ut eller er påvirket av forsuringen." – http://miljodirektoratet.no/no/Tema/Vannforvaltning/Kalking-av-vann-og-vassdrag/

 

I 2015 gjekk 93 millionar skattebetalarkroner til kalking av norske vassdrag. Det er ein bitteliten del av alle subsidiane som går med på å bøte på dei synlege fylgjene av den usynlege forureininga frå fossil kraftproduksjon, transport og industri.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"En eneste stor dampturbin tilkoblet en konvensjonell topolet synkrongenerator har mindre dimensjoner enn en stor vindmølle og har en årsproduksjon mange ganger så stor som alle vindmøllene i Norge tilsammen, inklusive de på Fosen. Denne turbinen og generatoren ligger horisontalt på bakkenivå ute av syne inne i en bygning og ødelegger ikke naturen slik vindmøllene gjør."

 

Kan du utdype det litt mer! Hvor kommer krafta fra? Jeg har en beskrevet oppfinnelse med skisser som kunne passe til din utalelse. Trodde ikke det var en allment kjent løsning.

Lenke til kommentar

Er det noen som vet hvor mange millarder det koster å bygge ut nettet for å ta i mot denne strømmen? Jeg antar at utbygger slipper unna den regningen? Hadde det vært en grunneier med en vindmølle måtte vedkommende tatt anleggsbidraget, noe sier meg at det ikke er tilfelle her...?

Lenke til kommentar

Er det noen som vet hvor mange millarder det koster å bygge ut nettet for å ta i mot denne strømmen? Jeg antar at utbygger slipper unna den regningen? Hadde det vært en grunneier med en vindmølle måtte vedkommende tatt anleggsbidraget, noe sier meg at det ikke er tilfelle her...?

 

Massor och därav så höjs fasta avgifter och överföringsavgifterna i Sverige regelbundet. Sedan så varna Svenska Kraftnät om att svängmassan i elnäten minskar i förhållande till installerad effekt så hela nordens elnät blir mer och mer instabilt.

 

SVK räknar på 10 miljarder i investeringar för stamnätet pga vindkraften och utöver det kommer normala reinvesteringar.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En hver kommune som måtte godta slik massiv og permanent natur ødeleggelse mister all sin legitimitet i alle andre utbyggingssaker, hytter og hus i strandsone osv. Det vil bare være å bygge i vei, hus og hytter viser ikke igjen sammenlignet med disse monstrene.

Tanken om at samfunnet kan være villig til å ofre hele kystlandskapet fra Svenskegrensen til Kirkenes i noe så utdatert gammeldags er ikke til å begripe. Anlegg og bygging, råmaterialer er avhengig av mengder av fossil energi, fossilt råstoff. Såpass mye at noe positivt miljøregnskap er tvilsomt. Ikke et eneste vindmølleblad kan lages ute olje, epoxy, PVC mm. Hvert møllepunkt beslaglegger med all ferdsel forbudt innen en radius på 600-1000 meter, ca 0,2 til 0,5 km2. ref Vestas manual for servicepersonell. De har ikke lov å gå nærmere en vindmølle før den er stanset og sikret.

Det ender vel med vindmøller som med dieselbiler, det blir snakk om å forby de etter hvert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Trist dag for folk som verdsetter norsk natur. Trist dag for norsk turisme. Store industrianlegg, 10-40 m brede sprengte anleggsveier. 400-1000 tonn betong og armering i hver fot. Hundrvis av tonn stål. Spesialavallskilde av noen blader. Sjeldne metaller i generatorn. Strømledninger og trafoer for mer ødeleggelse. Dette anlegget kommer ikke til å levere 3.4 TWh. Det blir ca. 25% av installert effekt 250MW. Det er meget overoptimistisk. CO2 regnskapet er alt i alt tvilsomt med produksjon og når levetiden er kanskje bare 12 år. Vi har nok vannkraft i Norge, og norsk vindkraft går og kommer til å gå med underskudd for operatøren. En regning som veltes over på eiere, banker og til slutt folk flest.

Lenke til kommentar

Titusenvis av tonn med stål, armering, betong. Ødelegging av myrer, 10-40m veiskjæringer over titalls mil. Gir ikke det kolossal forurensning? Bladene er dessuten spesielavfall. Generatorene inneholder sjeldne metaller. I tillegg trengs 100% backupstrøm for uforutsigbare vindfrie dager. Enda verre ikk en vindpark går med overskudd i driftsfasen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fanatastisk flott. Norge er en sinke på moderne energiproduksjon.

Så det er ikke relevant om det er BRA måter å produsere energi på, så lenge den er moderne? Hva som helst moderne men ulønnsome påfunn skal bygges ut, koste hva det koste vil?

 

At norge er stor på verdens eldste form for ren energiproduksjon - vannkraft - er ikke relevant i hele tatt?

Endret av likferd
Lenke til kommentar

 

Fanatastisk flott. Norge er en sinke på moderne energiproduksjon.

Så det er ikke relevant om det er BRA måter å produsere energi på, så lenge den er moderne? Hva som helst moderne men ulønnsome påfunn skal bygges ut, koste hva det koste vil?

 

At norge er stor på verdens eldste form for ren energiproduksjon - vannkraft - er ikke relevant i hele tatt?

 

 

Selvsagt er det relevant at Norge er bra på vannkraft. Norge er et av de beste energilandene i verden. Alikevel er vi langt fra der vi bør være, og fornybar energi langs den Norske kysten og salg av denne energien til Europa, er en fornuftig investering.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har nok vannkraft i Norge, og norsk vindkraft går og kommer til å gå med underskudd for operatøren. En regning som veltes over på eiere, banker og til slutt folk flest.

 

For det første: Noreg har vore netto-importør av straum i 8 av dei siste 20 åra. Vi har nok kraft no, fordi det har vore unormalt mykje nedbør dei siste åra, men marginen er veldig liten. I gjennomsnitt er overskotet berre 4% (siste 20 år), og årsnedbøren varierer meir enn det. Dette vindkraftverket vil stå for ca 2,3% av straumproduksjonen i landet når det er ferdig. I 2015 auka straumforbruket med 2,9% samanlikna med året før. Folketalet aukar, industriproduksjonen aukar, og vi treng meir kraft. Om du vil dekkje alt med vasskraft lurer eg på kva vassdrag du vil av-verne? Eller vil du heller leggje ned industri?

 

Frå artikkelen over: "Statkraft [...] sier betingelsene i den nye utbyggingsplanen gjør den til et av Statkrafts mest lønnsomme prosjekter." Dvs meir lønsamt enn dei fleste vasskraftprosjekta deira. Dersom vasskraft er so lite lønsamt som du latar til å tru, kvifor driv vi med det då?

 

Vindkraft er eit perfekt supplement til norsk kraftforsyning. Vindkraftproduksjonen høgast frå september til mars, når forbruket er høgast. Dermed kan dei tappe magasina mindre ned om vinteren, og halde jamt høgare total produksjon gjennom heile året. Tomme vassmagasin om våren er vel heller ikkje det vakraste du ser i norsk natur? Høgare vasstand i magasina gjev høgare fallhøgd, slik at vasskraftverka vert meir effektive.

 

Nei, CO2-rekneskapen er langt frå tvilsam. Desse turbinane har produsert nok straum til å dekkje opp CO2-utsleppet ved produksjon på nokre få månader. Det er ikkje heilt utsleppsfritt å byggje vasskraftverk heller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Vi har nok vannkraft i Norge, og norsk vindkraft går og kommer til å gå med underskudd for operatøren. En regning som veltes over på eiere, banker og til slutt folk flest.

For det første: Noreg har vore netto-importør av straum i 8 av dei siste 20 åra. Vi har nok kraft no, fordi det har vore unormalt mykje nedbør dei siste åra, men marginen er veldig liten. I gjennomsnitt er overskotet berre 4% (siste 20 år), og årsnedbøren varierer meir enn det. Dette vindkraftverket vil stå for ca 2,3% av straumproduksjonen i landet når det er ferdig. I 2015 auka straumforbruket med 2,9% samanlikna med året før. Folketalet aukar, industriproduksjonen aukar, og vi treng meir kraft. Om du vil dekkje alt med vasskraft lurer eg på kva vassdrag du vil av-verne? Eller vil du heller leggje ned industri?

 

Frå artikkelen over: "Statkraft [...] sier betingelsene i den nye utbyggingsplanen gjør den til et av Statkrafts mest lønnsomme prosjekter." Dvs meir lønsamt enn dei fleste vasskraftprosjekta deira. Dersom vasskraft er so lite lønsamt som du latar til å tru, kvifor driv vi med det då?

 

Vindkraft er eit perfekt supplement til norsk kraftforsyning. Vindkraftproduksjonen høgast frå september til mars, når forbruket er høgast. Dermed kan dei tappe magasina mindre ned om vinteren, og halde jamt høgare total produksjon gjennom heile året. Tomme vassmagasin om våren er vel heller ikkje det vakraste du ser i norsk natur? Høgare vasstand i magasina gjev høgare fallhøgd, slik at vasskraftverka vert meir effektive.

 

Nei, CO2-rekneskapen er langt frå tvilsam. Desse turbinane har produsert nok straum til å dekkje opp CO2-utsleppet ved produksjon på nokre få månader. Det er ikkje heilt utsleppsfritt å byggje vasskraftverk heller.

 

Sturle har helt rett. Med en utbyggnigspris på 3,20 kr/kwt, er dette noe av det laveste man kan ha for ny kraft.

Og byggetiden er også meget kort (jevnfør O3) .

Noen jamrer over at det må bygges nye kraftledninger, men det blir stor grad en del av samkjøringsnettet i området og må bygges under alle omstendigheter. Det fører også til at krafttapet bir mindre, samt tryggere forsyning.

Bedret krafttilgang vil også generelt sett gi lavere pris  til forbruker.

Og da har vi ikke nevnt alle arbeisplassene.....

Lenke til kommentar

Frå artikkelen over: "Statkraft [...] sier betingelsene i den nye utbyggingsplanen gjør den til et av Statkrafts mest lønnsomme prosjekter." Dvs meir lønsamt enn dei fleste vasskraftprosjekta deira. Dersom vasskraft er so lite lønsamt som du latar til å tru, kvifor driv vi med det då?

 

Vi driver med vannkraft, fordi alle de store og svært lønnsomme utbyggingene allerede er utført, og vi kan fortsette å tjene på dem inn i evigheten :-)

 

Men, det du må sammenlikne vindkraftutbygging med er *ny* utbygging av vannkraft. Da er det typisk små magasiner med lav fallhøyde - eventuelt elvekraftverk i mindre elver og vassdrag, og med mer variabel vannføring enn i allerede utbygde vassdrag.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...